Stakkars postbud

I det niende nummeret av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment øker kaoset for Jennifer.



Guttungen har funnet våpenlageret hennes og skremmer vannet av postbudet. Hun bøller gutten så han sier til politiet at han fant den på gaten, men hvor lenge er det til han sier sannheten til noen? Dette kommer jo også på tv. En guttunge som finner et digert maskingevær på gaten kommer selvsagt på tv. Og skurkene som er ute etter Jennifer ser også på tv. Ai ai ai. Hvordan skal dette gå? Klarer hun å holde familien sin utenfor fare?

Fra Dynamite sine hjemmesider:

SKU: C725130182142
Rating: Mature
Covers: Tim Bradstreet (main), Ale Garza (1-in-15)
Writer: Al Ewing
Artist: Eman Casallos
Awards: N/A
Publication Date: Nov 2011
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Rights: WW
Age range: 16+
UPC: 725130182142
Jen's enemies get a little too close, Jack gets a little too crazy and it's all fun and games until someone loses an eye. How far is Jen really prepared to go to keep her revenge from wrecking her life, and what happens when the people she loves get in the way?
Also: Meet Nathan Lazarr. He can smell the fear in your face at the thought of his ultra Warriors.

To omslag denne gangen også. Tim Bradstreet:



Og Ale Garza:



Tror jeg foretrekker Garza sitt.

#tegneserie #dynamite #jenniferblood #alewing #husmor

Nancy går over streken

Nummer 15 av tegneserien Girls fra Image Comics er lest. Nok en gang får vi et lekkert omslag med masser av fin natur.



Det virker som det er nå at ting virkelig tilspisser seg. De militære styrkene utenfor kuppelen prøver å sprenge hull på den. Stakkars Kenny, den stakkars kuede mannen som har i årevis blitt verbalt mishandlet av sin mannevonde kone Nancy, har stukket av og får skylden for mye ugang. Politimannen Wes drar etter ham med pistol. Selv om jeg vet det vil gjøre hele situasjonen mye verre hvis det blir lagt flere egg, så håper jeg faktisk at Kenny støter på noen av de paringssyke nakne damene. Er det noen som fortjener litt glede så er det ham.

Men for den mannshatende kona hans, Nancy, så tilter det helt. Hun får de overlevende kvinnfolkene til å bevæpne seg. Nå skal mennene sperres inne.

Dette her kommer umulig til å ende bra. Kan nesten ikke vente med å lese videre.

#tegneserie #Girls #image #luna

Julekalender

Det er første søndag i advent i dag, og julen nærmer seg med stormskritt. Tiden for panikkshopping av julegaver, julebord og kaotiske handledager på matvarebutikkene har begynt. Og tiden for adventskalender, eller julekalender som de fleste sier. De fleste av oss vil hver morgen i de neste 24 dagene åpne en julekalender, tygge litt på den lille sjokoladebiten inni, svelge, og så gå på skole/jobb. Egentlig en veldig kortvarig glede, men det triste er at for noen så er dette dagens høydepunkt.



I løpet av dagen vil innboksen fylles med oppfordringer om å være med på en julekalenderkonkurranse. Det virker som samtlige nettbutikker, pluss noen til, er med på dette. Premier kan være alt fra sjokolade, dataspill, sydenturer, julefargede dildoer og penisringer, filmer, bøker, kjøkkenmaskiner og så videre og så videre. Nær sagt alt man kan få kjøpt vi nettet har vi nå sjansen til å vinne. Bare vi svarer på enkle spørsmål, eller forteller hvorfor vi skal vinne akkurat den tingen. Og selvsagt samtidig gi dem alle våre kontaktopplysninger så de kan bombardere oss med spam-mail hele neste år. Jeg går på hvert år, sender inn på massevis av kalenderkonkurranser, men vinner aldri noe. Bare mer spam i innboksen til neste år.



Og når kvelden kommer er det tid for julekalender på tv. Som oftest veldig korte episoder av noe barnslige greier. Nesten alt er laget for unger, og som oftest er det bare repriser fra tidligere år. Hvorfor er det ingen som tør å lage en skikkelig juleserie for voksne. Ville det ikke vært fantastisk om HBO lagde 24 timelange episoder av en voksen julehistorie? Jeg ser ikke på tv-kalenderne lenger. Den eneste jeg noen gang virkelig har likt var Travellin Strawberries sin The Julekalender.



Til tross for alle disse julekalenderne, så kommer jeg med enda en her på bloggen. Her er det ingenting å vinne, ingen kontaktopplysninger å oppgi, og det er helt frivillig å være med. Hver morgen klokken 7.00 fremover åpner jeg en "luke" og kommer med et tips til noe man kan lese eller se på for å gjøre den ulidelige ventingen på julaften og pakkeåpning litt lettere. Alt har selvsagt en kobling til julen, og det kommer til å bli både kjente selvfølgeligheter og noen smalere og kanskje ukjente julehistorier. Jeg har prøvd å dempe nerdingen litt. Men bare litt!

Vil dere være med er det bare å ta en titt innom bloggen hver dag frem til jul for å se hva for noe rart jeg har funnet frem. Har du lest/sett det fra før, eller drister deg til å prøve noe blir jeg veldig takknemlig hvis dere legger igjen en liten kommentar. Del gjerne på facebook også.

Håper alle får en fin adventstid og ikke stresser alt for mye i førjulstida.

#julekalender

Vakre mennesker

Blad nummer 8 av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment. Den forsvunne naboen dukker opp igjen.



Han får litt trøbbel med å forklare kona hva han har holdt på med.

Politiet kommer stadig nærmere, særlig da naboen la igjen buksene sine på det siste drapsstedet, der han fant ut hva Jennifer faktisk holdt på med om nettene. Det viser seg også at alle de tre ninjettenes foreldre er mektige og ute etter å drepe Jennifer: En skummel yakuza-dude, en leder for en privat militærstyrke og en senator.

Tempoet i serien har roet seg betraktelig siden Al Ewing tok over for Garth Ennis, men det gjør ikke noe. Det føles som en lunte som sakte brenner med humor og uhygge, og man vet at når som helst vil det si bang. Det kommer til å bli skikkelig heftig når det smeller.

Dynamite ser ut til å ha roet seg ned til på alternative omslag. Dette bladet har bare to, et av Tim Bradstreet:



og et av Ale Garza:



Jeg foretrekker Garza sitt omslag. Er ikke det en nydelig solnedgang?

Fra Dynamite sine nettsider:

SKU: C725130176639
Rating: Mature
Covers: Tim Bradstreet (main), Ale Garza (1-in-15)
Writer: Al Ewing
Artist: Kewber Baal
Awards: N/A
Publication Date: Sept 2011
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Rights: WW
Age range: 16+
UPC: 725130176639
Jen finds out exactly what happened to Jack, and decides it's time for a neighborly chat. Meanwhile, the cops find a new lead, the conspiracy to avenge the Ninjettes grows, and the worst person in the world discovers Jen's dark secret. And Kusu. Please, try some.

#tegneserie #dynamite #jenniferblood #Ewing #kewber #baal #husmor

Hvem har vært i skuret?

Har nå kommet til nummer 14 av tegneserien Girls fra Image Comics.



Det viser seg at en eller annen pervo har sneket seg inn i skuret og foflet litt med en av fangene. Så nå har de et eggproblem og stemningen blant de overlevende i Pennystown, særlig hos kvinnfolkene, er ganske så fiendtlig.

Denne serien slutter aldri å overraske, og hele tiden skjer det et eller annet som snur situasjonen eller forståelsen av hva som foregår på hodet.

Man trenger en liten dose galskap iblant for å holde seg frisk. Disse tegneseriebladene er definitivt kvalifisert til å være det. En fantastisk serie.

#tegneserie #Girls #image #luna

To Sail a Darkling Sea

John Ringo er en forfatter jeg har fått veldig sansen for. Jeg kjøpte Under A Graveyard Sky ved en tilfeldighet og simpelthen elsket den. Og mens jeg ventet på oppfølgeren har jeg også lest Ghost og Kildar som også har vært veldig bra. I Ghost møter vi en fyr som må redde 50 nakne college-studiner fra terrorister. I Kildar bygger samme fyr seg et lite krigersamfunn i de georgiske fjellene, inklusive et harem. Nå har jeg endelig fått lest oppfølgeren til Under A Graveyard Sky og den skuffet ikke. Herlig bok.



To Sail a Darkling Sea fortsetter historien om zombieapokalypsen. Selv om det egentlig ikke er snakk om zombier her, men et virus som får folk til å oppføre seg zombier.

Ja, dette har vi riktignok hørt tidligere, men Ringo har sin egen vri på sakene og får det hele til å virke friskt og nytenkende. Og veldig veldig bra.

I sentrum står familien Smith. Far Steve er en tidligere para fra Australia og veldig kompetent. Han er den typen gærning som ikke bare har forberedt seg på en zombieapokalypse (eller noe lignende) men har også trent opp sine to døtre. Den yngste, Faith, stjeler showet totalt. Hvis du har sett Kick-Ass så skjønner du hva jeg mener når jeg sier at hun er Hit Girl på steroider. Hun er tretten år og en sinnssyk zombie-drepende maskin. Selv digre, ultrakompetente og krigerske marinesoldater måper i sjokkert forbløffelse når hun viser dem hvordan det skal gjøres. Jeg klarer ikke å komme på noe sterkere ord enn badass, men om noen fortjener et sterkere uttrykk for å være tøff er det henne.

Og det er litt av kjennetegnet på bøkene til Ringo. Masser med humor og overdreven, usannsynlig action. Det er ikke uvanlig å flire høyt når noe morsomt skjer eller rope ut "D e itj muli!" når noe skikkelig tøft skjer. Wow, sier jeg bare. Jeg har hørt anmeldere kalle dette for den tenkende lesers zombie-roman, og må si meg enig. Selv om action og personligheter er veldig overdådig og overdrevet så er rammeverket rundt veldig gjennomtenkt og godt konstruert. Jeg klarte ikke å fange opp noen logiske brister.

I den første boken så kommer familien Smith seg ut på havet, etter en del spennende hendelser jeg ikke skal gå inn på hvis noen vil lese boken. Nå kjemper de mot zombier og redder overlevende fra båter og cruiseskip. Gjennom radiokontakt med en liten del av den overlevende militære kommandoen i USA (de er fanget i en bunker) er de nå offisielt The Wolf Squadron, den eneste gjenlevende styrken/samfunnet igjen på jorden.

To Sail a Darkling Sea er en samfunnsbyggingsroman, i tillegg til å være en nydelig postapokalyptisk action-grøsser-komedie. De samler til seg alle de overlevende de kan finne og sakte men sikkert bygger de opp sin flytende hær, i håp om å etter hvert ta tilbake noe av landjorda. Steve har en plan sier han, og jeg gleder meg til å finne ut hva det er.

Jeg vil påstå at dette er egentlig en feel-good-roman. Verden har gått i dass, det er mørkt og dystert, og det virker som undergangen er nær. Men Smith-familien og de overlevende de samler sammen er et lys i mørket som sakte sprer seg. Overlevelsesinnstinktet til menneskearten er imponerende. Det er selvsagt litt "hurra for Amerika" da John Ringo er amerikansk og har vært i det amerikanske luftforsvaret før han ble forfatter. Steve er helt klar på at han er amerikaner, selv om han opprinnelig kommer fra Australia. De redder folk fra over alt i verden, og mange av dem gjør en god jobb, men hele tiden er det amerikanerne som er sjefen.

Til syvende og sist er dette den beste zombie-serien jeg har lest. Den er helt fantastisk. Vil du ha deg en skikkelig god leseopplevelse så anbefaler jeg sterkt at du skaffer både Under a Graveyard Sky og To Sail a Darkling Sea med en gang. For når du har lest den første, vil du lese videre. Jeg gleder meg til å kunne kaste meg over bok tre Islands of Rage and Hope.

#bok #bokanmeldelse #ringo #johnringo #apokalypse #zombie #action #militær

Nydelige vafler

Blad nummer 7 i tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment.

Det er med stor sorg jeg observerer at Garth Ennis ikke er skribent i bladet lenger. Al Ewing har overtatt. Jeg kjenner ikke noe særlig til ham så er litt bekymret for at serien kan tape seg. Foreløpig ser det ikke slik ut, men det er for tidlig å kunne si helt sikkert enda.

Fra Dynamite sine hjemmesider:

Rating: Mature
Covers: Tim Bradstreet (main), Ale Garza (1-in-15), Jonathan Lau (1-in-10)
Writer: Al Ewing
Artist: Kewber Baal
Awards: N/A
Publication Date: August 2011
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Rights: WW
Age range: 16+
UPC: 725130175458
Jen's bloody war against the Blutes is over and it's time for the cleanup phase of the operation. All's well that ends well? In a word... no. This issue: what a woman who kills six men during the week does on a Sunday, what you think about when the only witness to your mass murder vanishes and you didn't do it, and what happens when you short-change a powerful man with a rotten temper. And waffles. Delicious waffles.

Det er på langt nær over enda. Den trøtte Jennifer prøver nå å gå tilbake til å bare være den perfekte husmor, med kirkebesøk og alt. Men hun er veldig trøtt. Har hun husket å rydde bort alle våpnene? Har hun husket å skjule det hemmelige våpenlageret skikkelig? Er hun helt sikker? Bombesikker? Ja, da er det vel ikke noe farlig at guttungen går ned i kjelleren for å finne seg litt cola. Eller?

Persongalleriet øker også litt. To politifolk som etterforsker mordene til Jennifer Blood, en dame som er svært grov i munnen og en mann som er svak for bestikkelser. Den nye store skurken viser seg å være faren til en av ninjettene Jennifer drepte. Ninjette! For et herlig påfunn. Jeg gliser enda.

Uansett er far til bimboninjajenta litt av en type. Du må lese bladet og se hva han gjør med en stakkar som gir ham 11 cent for lite i vekslepenger.

Tror det blir mye spenning fremover og forhåpentligvis klarer Ewing å fylle de enorme skoene til Ennis.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Ale Garza:



Ale Garza har også en "risque" versjon av omslaget sitt. Va va voom!



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Du tror vel jeg kommer til å velge Garzas "risque" omslag som det beste. Jeg vurderte det, må innrømme det, men faktisk synes jeg Bradstreet sitt omslag fungerer best her. De gir meg litt den følelsen jeg fikk av Max Payne (ikke det nye spillet, men de to første). Skillet mellom svart-hvitt og farge synes jeg illustrerer litt at hun har lyst til å legge fra seg pistolen (volden) men at hun innerst inne skjønner at hun ikke kan.

Hvilket omslag liker du best?

#tegneserie #dynamite #Ewing #husmor #kewber #baal

Nummer 13

Tegneserien Girls nummer 13, fra Image Comics.



Nå får vi endelig vite hva som skjedde med liket av mor Pickett, og hvorfor de nakne damene drar med seg lik inn i kornåkeren.

Jeg skal gi et lite hint: soylent green.

Ellers så kommer politimannen Wes endelig tilbake til huset og de andre overlevende. Han gjør sitt beste, men jeg synes allikevel at han er en drittsekk. Det er egentlig litt pussig hvordan førsteinntrykk henger igjen.

Det viser seg også at det kanskje ikke var noen god ide å ta de tre nakne damene til fange...

#tegneserie #Girls #image #luna

Namor og flammemannen

I juni 1940 hadde Timely Publications, de som i dag heter Marvel, tre utgivelser. Den første var Marvel Mystery Comics nummer 8, og den var litt spesiell. Der møtes to serier og for første gang får man forståelse for at Marvel-universet henger sammen. Omslaget er jeg litt skuffet over. Når de to største Marvel-kjendisene (på den tiden) Namor og The Human Torch møtes, så velger man da ikke den fjollete Angel som forsidepike. Og ikke får vi se de firearmede skapningene noe sted heller. Misvisende reklame!



Bill Everett får starte for første gang. Namor the Sub-Mariner angriper New York og lager masse kaos, helt til The Human Torch dukker opp og de har en (litt for kortvarig) duell. Det er ingen klar vinner selv om flammene til Torch tvinger Namor til å rømme.

Carl Burgos forteller så hele den samme historien fra The Human Torch sitt synspunkt. Han følger etter kaoset til Namor og til slutt møtes de på ei bru og slåss. Dette er nok ikke over, og vi får vel se mer duellering mellom disse to.

Resten av historiene er skuffende etter denne første "rysaren". Ray Gill og Carl Gustavson gir oss en historie om The Angel (er det bare meg eller ligner han litt på Supermann på forsiden?) der han må redde en kidnappet jente.

Al Anders sin The Masked Raider slår seg sammen med Mexican Pete (skikkelig dårlig aksent og hele stereotyperiet) for å fange noen bankranere.

Jack D'Arcy har skrevet en kort krimnovelle om togranere, med tittelen Dynamite's Doom.

Steve Dahlmans Electro Marvel of the Age fortsetter der den forrige historien sluttet. Gangsterbossen Sarpo holder ord. Han kidnapper Zog og får dermed kontroll over roboten Electro. Romvesner får øye på den nå kriminelle roboten og vil ha den til å bekjempe sine egne fiender. Dermed er det Jago og dragemennene fra Ligra som kidnapper professor Zog fra kidnapperne.

Stockbridge Winslow og Irvin Hasen lar sin detektiv Ferret møte på et bankran når han skal et ærend i banken.

Til slutt får vi et jungeleventyr av Ben Thompson. De innfødte ber Ka-Zar om hjelp når en korrupt høvding og en gruveeier (som myrdet den egentlig gruveeieren) bruker slaver til å finne gull.

Den andre juniutgivelsen var Mystic Comics nummer 3.



Denne har jeg ikke lest da den ikke er tilgjengelig på Marvel Unlimited, men tror ikke jeg går glipp av noe. Igjen ser jeg at Angel er på omslaget. Jeg kan bare ikke fatte at han var populær nok til å være forsidepike hele tiden.

Ifølge onkel Internett så er det her to historier om Angel, en om Tommy Tyne (science fiction) og en om Destroyer (skal visstnok være en slags superhelt).

Den tredje og siste juniutgivelsen var Daring Mystery Comics nummer 5.



Denne har jeg heller ikke lest, da bare de fire første utgavene var tilgjengelige på Marvel Unlimited. Og godt var det, for kvaliteten på de første var så dårlige at det er usikkert om jeg hadde orket enda en.

Ifølge tante Internett møter vi i bladet The Fiery Mask, Trojak the Tiger-Man, K4 and his Sky Devils, Monako Prince of Magic, Marvex, Whirlwind Carter, Little Hercules (en ny en) og The Falcon.

#tegneserie #marvel #namor #humantorch #ka-zar #jungel #krim #western

Den siste onkelen

Nummer 6 av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment avslutter hevntoktet mot onklene som drepte foreldrene hennes.

Det føles veldig Kill Bill aktig, for nesten hele bladet går ut på at hun snakker med sin siste fiende. Hun forteller den siste og døende onkelen om seg selv, hvordan og hvorfor hun gjør som hun gjør.

Det er mye alvor, men vi får et lite humoristisk avbrekk når pervoen hun har til nabo dukker opp. Han har fulgt etter henne i den forvillede troen på at hun har dratt på en sexfest for å få litt s&m. Hun skremmer vannet av ham, noe vi ser helt tydelig i og med at han løper rundt med snurrebassen på vift. Stakkars Kewber Baal som må tegne det der så mange ganger.

Dette kunne ha vært en avslutning på serien, men det er mange blader igjen. Vi vil nok snart få se at den ukelange drapsorgien til Jennifer vil vise seg å få uante konsekvenser. Blir spennende å se om det er onkel Politi eller onklenes samarbeidspartnere som dukker opp.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Johnny Desjardins:



Alternativt omslag av Ale Garza:



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Denne gangen synes jeg det var litt vanskeligere å velge hvilket omslag jeg liker best, men til slutt går jeg for Garza sitt. Mest fordi det får meg til å tenke på hva det neste blir. Er det Jennifer som snart blir den jagede?

Hvilket omslag synes du er best?

Script: Garth EnnisPencils: Kewber BaalInks: Kewber BaalColors: Inlight StudioLetters: Rob Steen
#tegneserie #dynamite #garthennis #ennis #kewber #baal #jenniferblood #husmor #hevn

Nudister i kornåkeren

Nå har jeg kommet til nummer 12 av tegneserien Girls fra Image Comics. Halvveis, for serien består av 24 blader.



Politimannen Wes og hans gruppe ser en diger flokk av de gale nakne damene dra med seg byens døde kvinner inn i kornåkeren. Hva i all verden skal de nå?

Tilbake i huset sliter folk fortsatt med etterdønningene etter det siste angrepet. De har tatt tre av de nakne damene til fange. For en gangs skyld er det kvinnfolkene som er mest krigerske og forlanger at fangene drepes momentant, særlig den rødhårede megga er ful. Mannfolkene derimot, oppfører seg siviliserte og låser fangene i et skur.

Ingen tenker forresten på å gi de nakne damene klær. Er ikke det interessant?

#tegneserie #Girls #image #luna

Verdens ende

Sjette og siste kapittel i Ildahl-serien fra Eirik Ildahl har tittelen Verdens Ende og er i salg fra 28. november. Dr. Spruce har vært så snill å la meg få lese den på forhånd.



Ildahls jungeleventyr avsluttes med skikkelig kamp i jungelen. Magiske pygmeer, dopede barnesoldater og den korrupte Marc Duvall gjennomfører en blodig krig i Kongo-jungelen. Midt i det hele står den norske forfatteren Ildahl som må prøve å finne en løsning på floken.

Jeg synes alle trådene nøstes pent sammen og serien får en fin avslutning til slutt. Det har vært en særdeles underholdende opplevelse å være med herr Ildahl på ferie i Afrika. Det er litt synd at det er over. Heldigvis står det på hjemmesiden til Dr. Spruce Books at Ildahl jobber med en ny serie de skal gi ut. Om det er en oppfølger eller noe helt nytt vet jeg ikke, men etter det han har prestert med disse seks episodene er jeg helt sikker på at hans neste prosjekt også kommer til å bli knallbra. Gleder meg.

Ildahl-serien er kun utgitt digitalt og kan kjøpes enten via kindle eller iTunes. Hver episode er på i overkant av 40 sider noe som passer perfekt for litt avslapning i sofakroken etter en lang arbeidsdag. Har du ikke lest de foregående episodene, er det bare å begynne.

Link til Verdens ende:

ibookstore_uback Kindle_logo

#ildahl #drspruce #afrika #serie

Hundekamp

Har nå kommet til femte nummer av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment.

Nå får vi endelig høre bakgrunnshistorien. Hva som skjedde med faren og moren til Jennifer. Hvorfor hun dreper onklene sine. Det var ikke noen overraskelse akkurat. Utifra noen av utsagnene i tidligere nummer og ved å lese mellom linjene hadde jeg allerede skjønt hva som hadde hendt.

Det er bare to onkler i live nå. Den ene er gal etter hundekamper. Sånne hvor man hiver to hunder nedi en grop og får dem til å drepe hverandre mens en haug med hoiende folk vedder om hvem som overlever. Jeg liker ikke slikt. Når Jennifer kommer med flammekasteren sin, så har jeg null sympati for ofrene hennes.

Og naboen, han er en syk, syk mann som er overbevist om at Jennifer sniker seg ut for å dra på sexklubber. Det er tydelig at han har planer om noe ufyselig snusk. Men var det virkelig nødvendig å avslutte med en helside hvor han naboslasken vifter med lillemann? Det hadde jeg ikke trengt å se.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Ale Garza:



Alternativt omslag av Johnny Desjardins:



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Er det bare meg, eller er det noe bittelitt obskønt i måten Jennifer holder det lange geværet på i omslaget til Desjardins? Jeg tror han vinner omslagskonkurransen igjen. Vi mannfolk er litt lettpåvirkelige sånn.

Hvilket omslag synes du er best?

Script: Garth EnnisPencils: Kewber BaalInks: Kewber BaalColors: Inlight StudioLetters: Rob Steen
#tegneserie #dynamite #garthennis #ennis #kewber #baal #jenniferblood #husmor

Chick fight

Har kommet til blad nummer 11 av tegneserien Girls fra Image Comics. Etter noen litt roligere omslagsbilder, er vi nå tilbake til heftige blikkfang.



En horde med gale nakne damer går til angrep på innbyggerne i Pennystown. Mennene blir bare puffet unna, men de kvinnelige byboerne prøver de å drepe. Selv om det er veldig så dramatisk, må man nesten bare le litt av hele galskapen. Etter elleve blader vet jeg enda ikke hva som faktisk foregår. Glimrende! Akkurat slik Lost var i begynnelsen, så får man hele tiden små avsløringer som bare leder til flere spørsmål. Gleder meg virkelig til å lese videre,

#tegneserie #image #Girls #luna

Marvel Mystery Comics 7

Marvel Mystery Comics nummer 7 ble utgitt i mai i 1940 av Timely Publications, de som i dag heter Marvel. Omslaget er tegnet av Alex Schomburg.



Vi starter som alltid med The Human Torch av Carl Burgos. Torch har lyst til å bli politimann, så selvsagt får han det. Det er bare ett problem: Når han slåt på flammene, brenner han opp uniformen sin (men de røde klærne han har hunder brenne ikke opp. Sikkert fordi de er røde). Hans først oppdrag som politimann er å få har på en korrupt politiker. Og på slutten kommer det en telefon om at Sub-Mariner går amok. I neste nummer får vi visst den første crossoveren der heltene fra to serie møtes. Spennende.

Ray Gill og Paul Gustavson gir oss en historie om The Angel, der han må stoppe tanta til Betty som har tenkt å forgifte hennes far.

Bill Everett har igjen gjort Namor the Sub-Mariner interessant. Sint og skuffet over at overflatemenneskene prøvde å straffe ham for mord går han nå til angre på New York. Han skal nemlig bli keiser av Amerika. Betty (en annen Betty enn hun som Angel møter) prøver å snakke Namor til fornuft, og da det ikke går advarer hun ham om at The Human Torch nå er politimann og kommer til å ta ham. Tror neste nummer blir interessant.

William Allison har tegnet The Masked Raider, som nok en gang må redde en rancher. Kjedelig historie som er veldig lik de foregående.

Så en kort krigsnovelle med tittelen Blasting Bombers av David C. Cooke.

Steve Dahlman er tilbake med roboten Electro. Nok en gang synes jeg alt går for fort og alt er for urealistisk. Det hintes om at en skurk planlegger å drepe professor Zog og ta kontrollen over Electro. Det kunne ha blitt interessant, men etter det jeg har sett av denne tegneserien hittil, tviler jeg på at de får til noe bra.

Stockbridge Winslow (staselig navn forresten) og Irwin Hasen er tilbake med detektiven Ferret. Han blir kidnappet og må betale femti tusen dollar (og dette er skrevet på 40-tallet) for å bli sluppet fri. Heldigvis er ilderen hans der og kan gnage over tauene.

Til slutt har Ben Thompson nok et jungeleventyr med Ka-Zar. Et fly forstyrrer jungelfreden. Der er det en botanist og datteren hans som vil studere jungelplanter. Dessverre er piloten de har leid en skurk som vil presse dem for penger og tvinge datteren til å gifte seg med ham. Da må Ka-Zar ordne opp. Spørs om det ikke blir noe romantikk nå når Ka-Zar for første gang møter en kvinne.

#tegneserie #marvel #humantorch #namor #ka-zar #jungel #krim #western

3 Bimbo-Ninjaer

Ninjettes! Jeg må bare le. Garth Ennis er helt superb til å komme med sprø påfunn.

Det fjerde nummeret av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment føles veldig tarantinoesque. Nydelig.

Advokatene til de gjenlevende onklene har hyret inn leiemordere, nemlig Ninjettes. Tre bimboer i skolepikeuniform og ninjamaske. Med sverd! Selv advokaten blir satt ut.

Men Jennifer er jo en husmor med skikkelig badassitude (Borderlands-språk er visst litt smittsomt). Så en husmor vs tre bimbo-ninjaer. Hvem vinner?

Og ja, naboen. Han driver jo nå og spionerer på Jennifer når hun sniker seg ut om kveldene. Hva tror så denne glupe mannsgrisen når han ser henne i kampdrakten sin? Jo, han tror hun sniker seg ut for å dra på s&m-klubber. Jeg må bare le.

Jennifer Blood er en kjempebra tegneserie, gjennomsyret av den sprø humoren til Garth Ennis, men klarer samtidig å få med seg den mørke hevn-historien som ligger i bunn.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Alternativt omslag av Ale Garza:



Alternativt omslag av Johnny Desjardins:



Denne gangen synes jeg at det var Desjardins som har det beste omslaget. Fremhever skikkelig den krigerske husmoren. Det er flammekaster hun har, er det ikke? Ser slik ut. Klar til å både flambere middag og innbruddstyver.

Hvilket omslag liker du best?

Script: Garth EnnisPencils: Marcos MarzInks: Kewber BaalColors: Romulo Fajardo Jr.Letters: Rob Steen
#tegneserie #dynamite #garthennis #ennis #marz #jenniferblood #husmor #ninjettes #ninja

Tom grav

Nummer ti av tegneserien Girls fra Image Comics. Graven til mor Pickett er plutselig tom. Jeg tenker selvsagt med en gang på zombier, men håper nesten det ikke er det for nå begynner det å bli ganske mye i denne tegneserien. Men Luna-brødrene haler ut mysteriene, så vi får ikke noe svar på det enda.



De overlevende ser ut til å bruke mer tid på å krangle og klandre hverandre enn på å overleve. Ikke en god overlevelsestaktikk, spør du meg. Det er ingen som hører på Ethan heller. Han prøver å advare dem mot eggleggingen til de nakne damene.

Det er ingen som passer på ungene. I et forsøk på å skåne dem, har barna blitt fortalt at alt bare er en lek, at de løper vekk fra de nakne damene fordi alle sammen leker sisten. Dermed går ungene glade og fornøyde ut i skogen for å leke.

Og mens letemannskapet er ute for å finne ungene, streiker generatoren.

Eggene har selvsagt klekket, så nå er det ikke fem morderiske nakne damer på ferde, men mange, mange flere. Jeg lurer virkelig på hvordan alt dette kommer til å ende.

#tegneserie #Girls #image #luna

DW 27: Ondskapens tempel



Den tjuesyvende episoden av Doctor Who, The Temple of Evil, gikk på BBC lørdag 24. mai i 1964.

OBS: Spoilervarsel.

Våre tidsreisende helter har havnet i Mexico, en gang på 1400-tallet. Tardis har landet inne i en Azteker-grav. Historielærerinne Barbara (Jaqueline Hill) er helt ekstatisk og må prøve ut smykkene som ligger i graven. Så går det surrete kvinnfolket ut alene for å utforske. Selvsagt støter hun på Aztekerne.

Doktoren (William Hartnell), Ian (William Russell) og Susan (Carole Ann Ford) drar for å lete etter henne, men oppdager snart at døren til graven har smekket igjen. Tardis er nå innelåst, og de får ikke opp døren.



De støter så på aztekerpresten Autloc (Keith Pyott) som tror at de er tjenere til Yataxa, hvis grav de kom ut av. De er veldig bekymret for Barbara, men aztekerne tror at hun er ånden til den døde ypperstepresten Yataxa og tilber henne som en gudinne. De har også pyntet henne opp tilsvarende.



Episoden er i svart-hvitt, men under innspillingen ble det tatt stillbilder som er fargelagt. Disse er lånt fra BBC sine hjemmesider.

Våre helter blir heldigvis tatt godt i mot. Susan blir Barbaras tjenestepike mens Doktoren og Ian utforsker aztekerbyen for å finne en måte å komme seg inn i graven på.

Ian er ung og sterk, så han blir tatt med til krigerne.



Den sleske Tlotoxl (John Ringham) skaper litt uro ved å tvinge Ian til å være rivalen til Ixta (Ian Cullen) som ønsker å være leder for krigerne. Siden Ian er tjeneren til Yataxa så stiller han sterkt, noe Tlotoxl gnir inn hos Ixta for å skape fiendskap. Den fyren er slesk.



Her er forresten Ian i sitt snasne krigerkostyme.

Doktoren blir i mellomtiden ganske så betatt av Cameca (Margot Van Der Burgh) som lover å sette opp et møte mellom ham og sønnen til tempelets arkitekt. Et steg videre i å komme seg tilbake til Tardis.



Gleden er kortvarig, for under en regnseremoni skal det være menneskeofring. Barbara, som ånden til Yataxa, er nødt til å overvære dette, mens Ian er beordret til å holde offeret nede mens Tloxotl bruker kniven.

Dette liker våre venner svært dårlig, men Doktoren prøver desperat i å få dem til å gå med på det. De kan ikke endre historiens gang, og hvis de gjør disse folkene til fiender vil de aldri klare å komme seg tilbake til Tardis igjen.



Men Barbara har fått smaken på makt etter å ha blitt behandlet som gudinne. Når tiden kommer forlanger hun at menneskeofringen skal stoppes. Det blir ikke populært. Offeret selv velger å hoppe i døden ned fra tempelet i skuffelse over å ha mistet denne æren. Susan hadde også skreket ut da hun skjønte hva som foregikk. Det blir forlanget at hun skal straffes for å forstyrre det hellige ritualet, men Barbara klarer å snakke dem bort ifra korporal avstraffelse til å sende henne til presteopplæring i stedet.

Til nød og neppe er Barbara fortsatt betraktet som en gudinne av de fleste, men Tloxotl, som er veldig glad i å bruke kniven, har innsett at hun ikke er noen gudinne. Han sverger at han skal knuse henne...



#doctorwho #hartnell #tv #sciencefiction #tardis #aztek #mexico

Born to Run

Har nå kommet til tredje nummer av Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment.

Det viser seg at Jennifer hadde rett om den nye naboen. Han er trøbbel. På nabolagets grillfest vifter han med snoppen sin og tror han skal få seg noe. Jennifer kunne med letthet ha drept ham, men det ville jo røpe for familien hvor hardcore den snille husfruen virkelig er, så det er utelukket. Løsningen er uhyre morsom, men jeg skal ikke røpe den i tilfelle noen ikke har lest bladet. Men det blir nok mer trøbbel med naboen. For tror dere ikke klysa sitter og surfer porno sent på kvelden og dermed oppdager at Jennifer sniker seg ut i kampdrakten sin.

Samtidig har de gjenlevende onklene fått tak i bilder av Jennifer fra marinaen i forrige nummer. De hyrer inn leiemordere. Med bilde er det vel bare et tidsspørsmål før de finner henne. Har på følelsen at dette kommer til å eskalere veldig kjapt fra nå av. Det er jo Garth Ennis som er forfatteren, så her kan alt skje. Gleder meg til å finne ut hvordan dette går. Tror ikke det går så bra. For noen av partene.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Alternativt omslag av Ale Garza:



Alternativt omslag av Johnny Desjardins:



Nok en gang synes jeg det er Bradstreet som har det beste omslaget. Det bare oser sexy femme fatale og synes det passer veldig godt til Jennifer.

Hva synes du? Hvilket omslag er best?

Script: Garth EnnisPencils: Adriano Batista; Marcos MarzInks: Adriano Batista; Marcos MarzColors: Romulo Fajardo Jr.Letters: Rob Steen
#tegneserie #dynamite #garthennis #ennis #jenniferblood #husmor #batista #marz

Knall idè å sparke en bjørn i bjellene

Nummer ni av tegneserien Girls fra Image Comics. Man må bare le.



Politimannen Wes og en liten gruppe overlevende utforsker barrieren da de kommer over en bjørn. Det går ikke bra, for å si det sånn.

Resten av de overlevende viser også ekstremt dårlig dømmekraft. De spiser opp maten og bruker strøm som bare det uten å tenke på at generatoren snart er tom for bensin. Ethan og Lester, som alle nå vet har hatt nærkontakt med de nakne damene, er svært så upopulære.

Men jeg forstår ikke damene fra denne landsbyen. Jeg... jeg forstår dem bare ikke. Hvordan i all verden er det mulig å være så selvopptatt og sneversynt når de er i så stor fare? Jeg forstår dem ikke.

Og ja, det har skjedd noe med graven til mor Pickett. Er det hva jeg tror det er?

#tegneserie #Girls #image #luna

Daring Mystery Comics 4

Daring Mystery Comics nummer 4 kom ut i mai i 1940 fra det som da het Timely Publications og som vi i dag kjenner som Marvel.



Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt har sansen for denne serien, men i og med at det bare er fire tilgjengelige utgaver på Marvel Unlimited så måtte jeg jo bare lese dem når jeg først hadde begynt. Som med de tre første bladene er det også her omslaget av Alex Schomburg som er det mest spennende med hele publikasjonen.

Will Harr og Maurice Gutwirth kommer med det som (heldigvis) er den siste historien av The Purple Mask. Statsadvokaten Dennis Burton er på jakt etter bankranere og det viser seg at det er bankdirektøren selv som står bak. Da tar han på seg sin lilla maske og gir dem litt bank.

K-4 og hans Sky Devils har ukjent forfatter. De er på jakt etter et luftskip laget av metall (så det kan ikke skytes ned) som slipper miner i fallskjerm i både Themsen og Seinen.

Larry Antonette er tilbake med trollmannen Monako som kjemper mot Mr. Muro. Dette er bare rot. Monako kan få fjell til å gro, men klarer ikke å stoppe en bil. Latterlig.

Fletcher Hanks gir oss Whirlwind Carter of the Interplanetary Secret Service. En dame krasjlander på Venus der Whirlwind bor. Hun forteller at marsboerne har tenkt å angripe jorden. Da er det bare Whirlwind Carter som kan redde oss.

Hal Sharp er tilbake med roboten Marvex. En uskyldig mann skal henrettes, så Marvex må finne den skyldige før det er for sent. På siste rute dukker det forresten opp et blondt kvinnfolk som titter bedåret opp på Marvex (han er grå og av metall) og sier han er den mest fantastiske mann hun vet om. Hvorpå Marvex gliser tilbake og sier at han ikke er en mann men en robot. Herregud! Noen som har en god blondinevits?

Onkel Internett forteller meg at den neste historien G-man Don Gorman kanskje er tegnet av Alex Schomburg. Men hvis jeg ser på kvaliteten på omslaget og kvaliteten på denne serien så tviler jeg sterkt på det. Uansett Don er leder i et digert flyselskap, oppfinner av en super supercharger og agent for regjeringen. Nazistene vil ha oppfinnelsen hans og kidnapper en masse folk og fly og så videre. Dette er bare en forvirrende røre som jeg hadde vansker for å engasjere meg i.

Jack Binders historie om Breeze Barton er kanskje den mest interessante her. Etter å ha rømt fra Miracle City i forrige nummer, er han nå tilbake på jorda, men i år 1995 (husk når dette bladet var laget). Sivilasjonen har gått tapt etter 2. verdenskrig og folk har blitt til hårete barbarer. Bare noen få veteraner fra krigen (snodig unge er deg og til å ha kriget for femti år siden) holder stand. Breeze tar ledelsen og begynner å bringe sivilisasjonen tilbake igjen. En god tanke, synes jeg, men alt for dårlig gjennomført.

Så kommer en kort western-novelle, Outlaw-buster av Rex Evans.

Til slutt får vi den bleke Tarzan-kopien: Trojak the Tiger-Man. Her er det visst en del usikkerhet rundt hvem som tegnet, men de har landet på Arnold Hicks. Her får vi en tiger som detonerer sprengstoff (bruker poten til å trykke ned "plungeren" som en erfaren rivningsarbeider) og knerter masse nazister. Mer trenger man vel egentlig ikke å vite om denne historien.

#tegneserie #marvel #jungel #western #krim #sciencefiction

Mysterietegneserier 6

Den tredje utgivelsen til Timely Publications i april 1940 var Marvel Mystery Comics nummer 6.



Som alltid starter det med Carl Burgos og hans The Human Torch. Det slår meg at det er veldig mange som finner opp nye sprengstoff og bomber, og alle er dårlige til å holde slike ting skjult for kriminelle elementer. Denne gangen er det en nyoppfunnet brannbombe som blir stjålet under en skogbrann. Jeg begynner også å lure på om forfatteren allerede (vi er bare på nummer 6 her altså) har glemt at Torch er en robot. Han blir jo slått i svime av en stein. Det er vel ikke lenge før han løper etter damene også.

Ray Gill og Paul Gustavson røper her navnet til The Angel (han på omslaget). Det er Tom Hallaway. Denne gangen må han hjelpe en kidnappet dame med et digert og dyrt diamanthalskjede.

Bill Everetts Namor the Sub-Mariner har skuffet meg mye i det siste, men nå, kanskje, snur ting seg igjen. Selv om han hjalp politiet i forrige blad så blir an allikevel arrestert og tiltalt for alle mordene han har gjort. Og dømt til døden. Men Namor er jo supersterk, og selv om de prøver å dope ham ned, rømmer han fra henrettelsen sin og sverger hevn over overflatemenneskene igjen. Kanskje får vi tilbake skurken Namor nå. Han er jo mye mer interessant å lese om.

Al Anders putrer videre med sin westernhelt The Masked Raider. Nok en gang er det noen slemme som prøver å lure til seg eiendommen til noen snille. Kjedelig!

Steve Dahlmans Electro er også tilbake. I turbofart suser roboten rundt å hamler opp med skurker. Han er så overlegen at det er absolutt null spenning i historien. Kjedelig!

Stockbridge Winslow og Irwin Hasens detektivhistorie med Ferret er mye bedre. Ilderen hans er bort, og nå er det mer et skikkelig detektivmysterium med et mord og masse mistenkte. Fortsetter de slik blir denne serien ganske så bra.

Sisteetappen tas av den alltid solide Ben Thompson med sitt jungeleventyr om Ka-Zar. Når han redder en døende blind mann fra jaguaren N'jaga får Ka-Zar nyss om den slemme elefantjegeren Fenton.

Bladene i Mystery Comics-serien er mye bedre enn Daring Mystery Comics. Selv om også de har noen litt kjedelige serier, så liker jeg The Human Torch og Ka-Zar, og nå når det ser ut som om Namor the Sub-Mariner går litt tilbake til den gode begynnelsen, og når Ferret ser ut til å bedre seg, blir dette en ganske all right utgivelse.

#tegneserie #marvel #namor #ka-zar #humantorch #jungel #krim #western

Vågale mysterier 3

I april 1940 ga Timely Publications ut hele tre utgivelser. Det var første gangen de ga ut tre blader i løpet av en måned. Det første var Daring Mystery Comics nummer 3 med omslag tegnet av Alex Schomburg.



Phil Sturm og Gus Ricca starter showet med en fortelling om FBI-agenten Dale som prøver å fange skurken Red Corker. Fint å ha noen som ikke har superkrefter, men  syntes historien ble litt i kjedeligste laget. Så vidt jeg vet er dette den eneste historien som ble laget om Dale.

Jack Binder og E. C. Stoner forteller om piloten Breeze Barton. Etter å ha observert japanske tropper, prøver han å nå London, men krasjer og havner i en annen dimensjon hvor folk og skapninger fra alle tidsaldre lever. Der er det trøbbel med demoner. Bra fantasi i denne, men jeg syntes det ble alt for urealistisk at denne bråkjekke pilot-fyren blir satt inn som leder med en gang.

Will Harr og Maurice Gutwirth er tilbake med statsadvokaten Dennis Burton. I forrige nummer var Dennis superhelten The Laughing Mask, men han fant tydeligvis ut at den figuren var for dum, så nå har han endret seg til The Purple Mask (han på omslaget).

Robert O. Erisman og Sam Cooper har neste historie, der vi møter den slaskete reporteren Dick Jones. Når klokken slår midnatt tar han på seg maske og hatt og denger skurker under navnet The Phantom Reporter. Det er korrupte politifolk og slikt som får gjennomgå her.

Novellen Powdersmoke Showdown av James P. Olsen orket jeg rett og slett ikke å lese. Nesten alle av disse små novellene i disse tegneseriebladene er så dårlige at jeg bare hopper over dem.

Joe Simon fortsetter så med tigermannen Trojak, som er en blek Tarzan-kopi som slåss med nazister. Til tross for å ha vokst opp i ville jungelen, så lærer han seg moderne våpen og skyter i stykker ubåter på null komma niks.

Hal Sharp har en ny helt: Marvex the Super-Robot. Marvex ble bygget i den femte dimensjonen, men han dreper de som bygde ham, havner i en eksplosjon som sender han inn i vår dimensjon. Og da begynner han som helt.

Den siste historien har en ukjent forfatter, og er den mest interessante da den skiller seg litt ut. Vi møter her kaptein Bob Strong i den franske fremmedlegionen som kjemper mot arabiske røvere.

Alle historiene i dette bladet kunne ha vært ganske gode utifra grunnideen, men alt ble for barnslig og usannsynlig fremført at jeg ble lite imponert. Ingen av tegningene var heller noe særlig å skryte av.

Det andre bladet som ble utgitt i april 1940 var Mystic Comics nummer 2.



Dette er heller ikke tilgjengelig på Marvel Unlimited, og nok en gang er det egentlig bare historien om The Human Torch jeg kunne ha tenkt meg å lest. Onkel Internett forteller meg at historien hadde tittelen The Laughing Cadaver. Andre helter i bladet er The Angel, Destroyer, Tommy Tyme og Terry Vance. Angel har jeg ikke sansen for og de andre kjenner jeg ikke til.

Den tredje april-utgivelsen tar jeg for meg i neste post.

#tegneserie #marvel #jungel #krig #krim

Ka-Zars hevn

I mars 1940 hadde Timely Publications to utgivelser. Den første var Marvel Mystery Comics nummer 5 med omslag tegnet av Alex Schomburg.



Denne gangen har Carl Burgos overgått seg selv med historien om Jim Hammond, bedre kjent som The Human Torch. Torch og hans venn Johnson leker med kortbølgeradio når de hører om en by, lokalisert mellom USA og Canada, som er avskåret av en snøstorm og trenger desperat et medisinsk serum. De flyr ned med serumet, men det blir selvsagt stjålet av rømte fanger. Dette var den beste Torch-historien frem til nå. Spennende og underholdende uten tonnevis av logiske feil.

Ray Gill og Paul Gustavsen er også fortsatt med. Denne gangen må The Angel ta seg av bankranere. Jeg har ikke helt sansen for denne helten.

Bill Everett har også en ny historie om Namor the Sub-Mariner. Ikke bare ikler han seg kostyme med kappe, men han begynner å hjelpe politiet også. Jeg gremmes.

Al Anders sin western-serie om The Masked Raider er selvsagt med. Denne gangen må vår maskerte helt finne en morder som dreper folk med giftige piler. For en gangs skyld en litt oppfinnsom historie, men dessverre med en litt kjedelig fremføring. Tegningene er heller ikke noe å skryte av.

Som alltid er det også en novelle med: It's In the Cards av Ray Gill. Denne handler om en skurk og knivkaster, men jeg må innrømme at halvveis inni så bestemte jeg meg for å hoppe over denne historien.

Steve Dahlman har fått lov til å lage enda en historie om roboten Electro. Denne serien liker jeg ikke i det hele tatt, den føles veldig infantil. Republikken Molovia blir invadert av diktatoren Kalph Belgri, og selvsagt klarer en enslig robot å knuse en diger hær.

Stockbridge Winslog og Irwin Hasen har forbedret Ferret the Mystery Detective. Nå har han en ilder som kjæledyr. Denne ilderen gnager seg både vegger og tau når herren hans er i fare under jakten på en falskmynterliga.

Til slutt får Ben Thompsons Ka-Zar endelig hevn over Paul De Kraft som drepte faren hans.

I dette bladet var det for første gang The Human Torch jeg likte best, med jungelmannen Ka-Zar på andreplass. Namor har tapt seg veldig og de andre historiene kunne jeg egentlig ha vært foruten, hvis jeg skal være helt ærlig.

Det andre bladet som ble utgitt denne måneden var et nytt ett: Mystic Comics nummer 1.



Som du ser på omslaget så er The Angel med også her.

Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg leser disse bladene på Marvel Unlimited-appen, med et abbonement som lar meg lese alt av marvel-tegneserier (som er eldre enn 6 måneder). Mystic Comics er ikke med der, så jeg får ikke lest den.

Et lite internettsøk forteller meg at bladet inneholder historier om The Angel, The Human Torch, Destroyer (ukjent for meg men skal være en superhelt av et eller annet slag), Tommy Tyme (aner ikke hvem eller hva det er, men historien er merket som science fiction) og Terry Vance (som skal være en detektiv).

Det kunne ha vært greit å få med seg historien om The Human Torch, men med de andre får jeg følelsen av at jeg ikke går glipp av noe.

#tegneserie #marvel #namor #humantorch #ka-zar #jungel #krim #western

Steadfast

Jack Campbell, som er et pseudonym for John G. Hemry, er en av mine favoritter når det kommer til militær science fiction. Jeg har hørt at noen synes han er litt for langdryg og at det er lite action i bøkene hans, men akkurat det ser jeg ikke. Det er riktignok en del prating og diskusjoner og spekulasjoner av hovedpersonene, men jeg synes det er akkurat passe nok mengde av slikt for å fortelle om dette fremtids-samfunnet. Og diskusjonene lar jo leseren få ta del i tankegangen til hovedpersonene.

Campbell har jo også et litt mer realistisk syn på romkamp og tar til og med hensyn til tidsforskjell når det kommer til meldinger fra lange avstander. Når de ser hva et skip gjør, så kan det hende at de ser hva det skipet gjorde for fire timer siden på grunn av avstanden og lysets hastighet. Derfor må man hele tide gjette hva fienden finner på og det er bare når de er helt nærme at man følger med i realtid. Romkamper kan planlegges i flere dager, og selve skytingen foregår i løpet av et lite sekund der skipene er nærme nok til å kunne treffe. Romkampene i Campbells bøker er som et spektakulært sjakkspill på Magnus Carlsen-nivå.

Steadfast er den tolvte boken i serien. Selv om jeg kjenner igjen et visst mønster i hvordan bøkene er bygget opp nå, så holder serien seg fortsatt frisk ved at Campbell stadig vekk kommer med nye fiender og mysterier.



Ja, det er Stonehenge du ser på omslaget. I den tolvte boken er Black Jack Geary på jorden. Sightseeingen blir forstyrret når to av hans mannskapsmedlemmer blir tatt som gisler. De blir holdt fanget på Europa (månen rundt Jupiter) som er under karantene da det finnes meget skumle biologiske våpen der. I tillegg dukker det opp en ny fiende helt på slutten på boken. Skal ikke røpe noe om den, men det blir skikkelig spennende å se hvordan dette går.

For de som ikke kjenner til The Lost Fleet kan jeg si kort om hva det hele handler om.

Det finnes to stormakter: Alliansen og Syndics. Da Syndics plutselig gikk til angrep ofret kaptein Jack Geary skipet sitt slik at Alliansen rakk å sette opp forsvarsverkene. Like før skipet ble sprengt, forlot den tapre kapteinen skipet i en Escape pod som også inneholdt kryoteknikk.

Hundre år senere blir redningskapselen funnet og Jack Geary blir vekket til live igjen. Krigen har rast i hundre år og propagandamaskineriet til Alliansen har gjort Geary til en helt. For folket er han Black Jack, den heroiske kapteinen som reddet dem i krigens begynnelse og som skal komme tilbake (som en slags messias) og redde dem igjen når tiden er inne. Men Jack er bare en vanlig mann. Han ble riktignok trent i taktikk, noe dagens krigstrette kapteiner kjenner lite til. De bare skyter på hverandre til en dør og lider selvsagt enorme tap i enhver trefning.

I begynnelsen av første bok er Allianse-flåten fanget bak fiendens linjer, langt inne i Syndics territorium. Ledelsen er alle drept eller fanget, og siden Jack teknisk sett har vært en kaptein i over hundre år har han senioritet. Dermed blir det Jaks jobb å redde flåten. Han må krige med Syndics men også takle både heltedyrkelse og misunnelse fra de andre kapteinene. Han må bli Black Jack. Etter hvert dukker det også opp romvesener så alt blir enda mer komplisert og spennende.

Forfatteren har vært i den amerikanske marinen, så han kjenner godt til militære rutiner og taktikk, noe som gjennomsyrer hans forfatterskap og får det hele til å føles virkelig. Har du sansen for militære historier og store slag vil jeg virkelig anbefale denne serien. De første seks bøkene handler om flåten bak fiendens linjer. Beyond the Frontier handler om hva som skjer etterpå. The Lost Stars handler om solsystemet Midway som har løsrevet seg fra Syndics. Disse foregår samtidig som Beyond the Frontier og det er litt overlapp noen steder.

Bøkene så langt er:

The Lost Fleet
1. Dauntless (2006)
2. Fearless (2007)
3. Courageous (2007)
4. Valiant (2008)
5. Relentless (2009)
6. Victorious (2010)

The Lost Fleet : Beyond the Frontier
1. Dreadnaught (2011)
2. Invincible (2012)
3. Guardian (2013)
4. Steadfast (2014)

The Lost Stars
1. Tarnished Knight (2012)
2. Perilous Shield (2013)

#bok #bokanmeldelse #sciencefiction #blackjack #Campbell #hemry #militær

My Heart Will Go On

I andre del av tegneserien Jennifer Blood fra Dynamite Entertainment, får vi vite litt mer om familielivet til Jennifer. Hennes nerdete mann lurer på om sønnen deres er autistisk, mens hun er mer pragmatisk. Fra hennes synspunkt er gutten bare litt dum og burde få en fotball i stedet for et sjakkbrett.

De får nye naboer og Jennifer værer fare. Vi får se.

Vi finner også ut at det er fire onkler igjen som hun planlegger å drepe. Nok en gang blir mann og unger dopet ned, så hun kan bevæpne seg (denne gangen med snikskytterrifle og lyddempede pistoler) og dra på onkeljakt.

Fortsatt vet vi ikke hvorfor denne tilsynelatende perfekte husmoren har en slik morderisk side, men det aner meg mer og mer at hun tidligere var del av en kriminell familie som ble forrådt av disse onklene.

Tegneserien er forresten ment for voksne (suggested for mature readers står det på omslaget). Og ikke bare på grunn av volden. Allerede på første side ser vi en av de feite og motbydelige onklene leke "king of the world" (fra den derre båt-filmen vet du) med en naken pornostjerne.

Omslaget er tegnet av Tim Bradstreet:



Alternativt omslag av Jonathan Lau:



Alternativt omslag av Eric Basaldua:



Alternativt omslag av Ale Garza:

Denne gangen liker jeg omslaget til Lau best. Synes det bare fremhever helt perfekt hvor badass Jennifer er. Og hvilket enormt feilsteg det ville ha vært å bryte seg inn i hennes hus. Den dama er bare skikkelig rå.

Hvilket omslag synes du er tøffest?


Script: Garth EnnisPencils: Adriano BatistaInks: Adriano BatistaColors: Romulo Fajardo Jr.Letters: Rob Steen
#tegneserie #jenniferblood #dynamite #garthennis #ennis #batista #husmor

Ikke la idioten bruke øksa!

Nummer 8 av tegneserien Girls fra Imaga Comics, og nå eskalerer det her.



Omverdenen har oppdaget barrieren. Far og sønn Pickett finner på å bruke øks for å komme ut av håndjernene.

Og Lesters fire hyggestunder i forrige nummer viser seg å få store, store konsekvenser. Jeg synes også at det er ganske snodig at byens kvinnelige innbyggere ikke skjønner at mannfolk er meget lettpåvirkelige av nakne damer.

Denne serien er bare helt rå. Gleder meg til å hive meg over neste nummer. Det blir interessant når eggene klekkes.

#tegneserie #image #Girls #luna

Mer mystiske tegneserier

Den andre utgivelsen til Timely Publications i februar 1940 er selvsagt Marvel Mystery Comics nummer 4, med nok et stilig omslagsbilde (denne gangen av Namor i kamp med nazister) tegnet av Alex Schomburg.



Som vanlig starter det med en historie om The Human Torch av Carl Burgos. Nå tar den menneskelig lignende roboten Torch navnet Jim Hammond. Johnson, politispaneren han ble venn med i fengsel, tilkaller ham til New York for å kjempe mot de grønne flammemennene. Den slemme doktor Manyac (et lite ordspill der) har oppfunnet grønne og kalde flammer som han dekker skurker kledd i asbest-drakter i. Hvem vinner, grønn og varm flamme eller grønn og kald flamme? Jeg tror du klarer å gjette.

Ray Gill og Paul Gustavson kommer så med nok en historie om The Angel. Den digre (og skuddsikre) kjempen Butch slår seg sammen med kriminelle og må stoppes. Butch er supersterk og skuddsikker så selv ikke en flokk politifolk med maskingevær (tommy guns tror jeg) klarer å overvinne han. Men selvsagt klarer en sullik i tights og kappe uten definerbare superkrefter å nedkjempe han bare ved å være litt kjapp.

Bill Everetts historie om Namor the Sub-Mariner fortsetter å skuffe meg. Fra å hate overflatemennesker i begynnelsen, til nå å hjelpe dem bare fordi han snakket med en pen dame. Og ikke bare det, han drar ned under havet og havfolkets keiser blir også overbevist, så nå angriper en hær av havmennesker alle som forstyrrer havtransport med mat og medisiner. Det vil si nazistene.

Al Anders presenterer nok en kjedelig westernhistorie der The Masked Raider hjelper to gamle gullgravere som er i ferd med å bli frastjålet gullfunnet sitt.

Så kommer en kort novelle av David G. Cooke som omhandler en fyr som plukker opp en haiker som viser seg å være en rømt fange og morder. Jeg prøvde, men klarte ikke helt å interessere meg for historien. I tegneserieblader forventer jeg ikke noveller, og da blir jeg ekstra skuffet hvis de ikke er veldig gode.

Steve Dahlman er nykommer i bladet og forteller om Electro, the Marvel of the Age. Professor Philo Zog har laget roboten Elektro. Han leier inn 12 unge menn til å bekjempe kriminalitet, og til hjelp kan de tilkalle roboten Elektro for å denge skurkene. Er det flere som ser problemer med den planen? Ingen av de 12 ser ut til å jobbe sammen og de går etter hardbarkede forbrytere. Han ene vi fulgte, klarte jo på mystisk vis å ringe roboten selv om han var banket opp og fanget av skurker. Det gikk bra, men etter min mening burde det egentlig ikke ha gjort det.

Stockbridge Winslow og Irwin Hasen er også nykommere i bladet. De har skrevet/tegnet om Ferret, the Mystery Detective.  Vår helt er på jakt etter juveltyver og fanger dem til slutt.  Både helten og historien var litt for generisk. Jeg klarer nesten ikke å huske hva som skjedde, selv om jeg akkurat har lest den. Ingen av disse historiene har noe særlig personutvikling, når Ferret ikke engang har en særegen drakt eller utseende, blir det bare forglemmelig og kjedelig.

Til slutt er Ben Thompson tilbake med Ka-Zar (bladets høyedepunkt). Paul De Kraft (som myrdet faren) og slubberten Ed Kivlin er tilbake i Kongo for å finne smaragder. De skyter og dreper og jungelens dyr begynner å bli sinte på Ka-zar for at hans art skader dem. Historien blir ikke avsluttes, men fortsettes i neste nummer. Smart trekk med føljetong her.

#tegneserie #marvel #jungel #humantorch #ka-zar #namor #krig #krim

DW 26: Nøklene til Marinus

The Keys of Marinus er den siste på dvd-en med tittelen The Keys of Marinus. Episoden gikk første gang på BBC lørdag 16. mai i 1964.

OBS Spoilervarsel.




Forrige episode sluttet med at Ian (William Russel) ble dømt til døden for et mord han selvsagt ikke hadde gjort. Samtidig fikk Barbara (Jaqueline Hill) en telefon om at Susan (Carole Ann Ford) var blitt tatt som gissel.



Sammen med Altos (Robin Phillips) og Sabetha (Katharine Schofield) drar Barbara ut på leting. De velger å ikke fortelle doktoren (William Hartnell) dette, men lar ham fokusere på å finne en måte å redde Ian på.



De drar til Kala (Fiona Walker) som er enken etter den døde vaktmannen. De håper at hun kan gi dem en pekepinn. Hun kommer nesten unna med det, men en liten forsnakkelse røper at hun er en av skurkene og har Susan innelåst i naborommet. Altos og Sabetha overmanner henne og ringer straks til politimannen Tarron (Henley Thomas) for å få henne arrestert.



Men selv ikke hennes arrest er nok til å frikjenne Ian, for hun påstår hardnakket at Ian er hennes medsammensvorne. Heldigvis vet doktoren råd. Han har skjønt hvor nøkkelen er gjemt og sammen med Tarron gjemmer de seg for å ta skurken i bakhold.



Det funker som smurt, men det er vel bare heltene selv som blir overrasket over at det er aktoren Eyesen (Donald Pickering) som er skurken.

Endelig frikjent, og nå med alle nøkelene, drar Ian og de andre tilbake til øya i syresjøen for å gi nøklene til Arbitan. Men det de ikke vet er at Arbitan ble drept i miniseriens første episode.

Altos og Sabetha er nå fanget av storskurken, og dykkerdraktfetisjisten Yartek (Stephen Dartnell). Det blir ikke forklart, men vi må bare anta at de dro før de andre.



Ian og Susan møter Yartek i sin superfine Arbitan-forkledning. Det at Arbitan er tynnere, har en diger gummimaske på hodet, har en helt annen stemme og ser ikke ut til å kjenne alle de folkene han burde, overtales Ian til å overlevere den siste nøkkelen.

For en dust!

Men, nei, han er ikke en dust! Ian er en dreven naturfaglærer og gjennomskuer selvsagt slike simple skolestreker. Han har gitt Yartek den falske nøkkelen de fant i den skrikende jungelen. Muhahaha!



De frigjør Altos og Sabetha og rømmer fra bygningen, mens den triumferende Yartek setter i den falske nøkkelen og starter maskinen. Boom! Der eksploderte hele greie, og Yartek og hans slemme dykker-dudes også.

Dagen er reddet. Etter litt klemming og farvel-taking, drar doktoren, Ian, Barbara og Susan videre i sin Tardis, på vei til nye eventyr. Hvor går ferden nå?

#doctorwho #tv #sciencefiction #hartnell #tardis

Mer vågale mysterier

I februar 1940 utga Timely Publications også to blader. Det første var Daring Mystery Comics 2, og også her var det omslaget av Alex Schomburg som jeg synes var det beste med dette tegneseriebladet.



Joe Cal Cagno og Fred Schwarz gir oss historien om Zephyr Jones og hans venn Corgy Grogan som drar av sted i et rakettskip for å komme til Mars. Men de havner på en annen ukjent planet hvor fuglemennesker og papegøyemennesker er i krig. Og de ser ut som mennesker, bare med vinger.

Joe Simon forteller om The Phantom Bullet, Scourge of the Underworld som også må kjempe mot fuglemenn. Reporteren Allen Lewis etterforsker flere merkelig mord, da han får tak i en pistol som skyter iskuler. Da får han ideen om å ikle seg kostyme og dra ut for å ordne opp med kriminelle. Når iskulene smelter er det ingen spor igjen, så da er det jo ikke så farlig å skyte skurker. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til denne.

Joe Simon kommer så med en dårlig Tarzan-kopi med Trojak, the Tiger Man.

Novellen Six-Gun Dynamite av Russel A. Bankson er faktisk ikke så verst. En liten western-historie med en fin twist på slutten. Jeg ville ha foretrukket om de lagde en tegneserie av den enn alt det andre rælet her.

Så kommer en historie med ukjent forfatter hvor kaptein K-9 (det er jo navnet til robothunden fra Doctor Who) forkler seg som en gestapo-agent for å infiltrere og ødelegge et ammunisjonsdepot i Kurtzberg (tror det er en fiktiv by).

Joe Cal Cagno og Al Carreno gir oss så en historie om den mystiske mr. E som må kjempe mot sin erkefiende Vampyren (ikke en vampyr, bare en bajas med et tåpelig svart slør).

Til slutt gir Will Harr og Maurice Gutwurth oss en fortelling om The Laughing Mask, en stadsadvokat som bekjemper kriminalitet ved å ta på seg en leende karnevalsmaske.

Jeg begynner å vurdere om jeg bare skal hoppe frem til Fantastic Four nummer 1, hvor Marvel sitt univers virkelig begynte, for mye av disse tidlige historiene er bare rett og slett tåpelig. Men jeg tror jeg holder ut litt til, kanskje frem til første Captain America så jeg får lest den.

#tegneserie #marvel #jungel #krig

Barnekorstoget

Den femte episoden av Ildahl-serien til Eirik Ildahl ligger nå ut for salg på kindle og iTunes. Ildahl-serien består av seks episoder der hver av dem er litt over 40 sider på min iPad. Tanken bak er at en føljetong med kortere historier er letter å få med seg enn en hel bok i dagens travle hverdag. Jeg har vært så heldig å få lov til å lese den femte episoden på forhånd.

Fra nettsiden til Dr. Spruce:

Ildahl klarer å trenge inn i den uutforskede sumpjungelens hemmelige hjerte assistert av et kompani barnesoldater, for lengst utdødde øgler og spøkelseshundene Gog og Magog. Men har han noe å stille opp med mot det hemmelige maktsenterets nådeløse herskere?



De som har fulgt serien fra begynnelsen av vet at forfatteren Eirik Ildahl dro til Afrika, rotet seg borti diamantsmugling og via en spirituell opplevelse med jungeldopet Iboga fikk han mentale krefter og kontakt med ånderiket. Nå prøver han og hans følgesvenner å få tatt genprøver av pygmeene i håp om å gi alle mennesker disse kreftene.

Nå er han like ved målet, men vil pygmeene med sine magiske krefter tillate dette?

Dette er en skikkelig morsom og helsprø historie som jeg lett kan anbefale. Ildahl skriver veldig godt og utifra det mange referansene virker han ganske belest og oppegående. Bortsett fra alle de gale tingene han finner på i denne serien da. Mitt nerdehjerte vil forresten påpeke at Magog henviser til Gene Roddenberrys Andromeda, men i realiteten peker det nok til Bibelen. Først som forfader til skyterne. I Johannes Åpenbaring var vel Gog og Magog de nasjonene som Satan skulle få til å angripe Kristus og hans tilhengere i den siste kampen ved verdens undergang. Kule hundenavn altså.

Har du ikke hørt om serien fra før, er det bare å hive seg på denne, litt surrealistiske, berg-og-dal-banen. Ellers har du vel som meg gledet deg til hver fredag og en ny dose med Ildahls galskap. Det er både spennende og litt synd at vi nå nærmer oss slutten på sagaen.

PS: Du så det stod utdødde øgler øverst, ikke sant? Dinosaurer!

#drspruce #ildahl #afrika #pygme #jungel

Jennifers krigsjournal

Garth Ennis er en av mine favoritt-skribenter når det kommer til tegneserier. Preacher er kanskje hans mest kjente, men han har også skrevet veldig mange serier om Marvels Punisher og selvsagt masse annet snacks. Har hørt mye bra om The Boys, men har ikke fått lest den enda. Hans historier er alltid proppfulle av sprø påfunn med en solid dose gladvold, men han får også til å være skikkelig mørk noen ganger. Har nå begynt på en av hans serier utgitt av Dynamite Entertainment: Jennifer Blood.

Her er omslaget tegnet av Tim Bradstreet:

Jennifer er den perfekte hjemmeværende husmor. Hun har to barn og er gift med en nerdete fyr som liker fuglekikking. Hun vasker, lager mat og steller huset. Tilsynelatende er dette en perfekt forstadsfamilie. Men når kvelden kommer, lurer hun valium i drikken til mann og unger slik at de skal sove tungt gjennom hele natten. Så kler hun seg ut som om hun skulle ha vært med i The Matrix, bevæpner seg med automatvåpen og granater, og sniker seg ut.

Hun drar ned til havna hvor en gjeng biltyver styrer med sitt. Og massakrerer dem. Skikkelig massakrerer dem. Jeg skjønner godt hvorfor det står "suggested for mature Readers" på omslaget.

Vi får ikke noen forklaring på hvorfor, og dette mysteriet gjør jo alt enda mer spennende. Hun kaller jo en av mennene for onkel, så det aner meg at det er noe hevngreier på gang. Blir spennende å finne ut.

Kontrasten mellom den perfekte husmor og en kvinnelig Punisher er ganske spesiell og fanger oppmerksomheten med en gang. Jeg lurer på om ikke dette kan vise seg å være nok et mesterverk fra den legendariske Ennis. Denne dama er skikkelig rå.

Alternativt omslag tegnet av Jonathan Lau:



Alternativt omslag tegnet av Johnny Desjardins:



Alternativt omslag tegnet av Ale Garza:



Hvilket omslag liker du best? Selv sliter jeg litt med å velge mellom Bradstreet og Desjardin, men siden ansiktsformen på Desjardins omslag ble litt rar så tror jeg at jeg må gå for Bradstreet som det stiligste omslaget.

Script: Garth EnnisPencils: Adriano BatistaInks: Adriano BatistaColors: Romulo Fajardo Jr.Letters: Rob Steen

#tegneserie #garthennis #ennis #dynamite #adrianobatista #husmor #jenniferblood

Se opp for elgen

Syvende nummer av tegneserien Girls fra Image Comics og dramaet fortsetter.



Hele byen er omringet av en usynlig barriere så ingen kan komme seg unna. Ei bru kollapser med medfølgende dødsfall og de nakne damene går til angrep igjen.

Nå må de overlevende landsbyboerne summe seg og finne en måte å overvinne panikken på. Her er gode råd dyre.

Og så stakkars Lester da. Han var så uheldig å løpe på en elg da de flyktet fra de nakne damene. Vi vet fra før av at de nakne damene slår i hjel andre kvinner, men hva gjør de med menn de får tak i? Det finner Lester ut. Nå, hva tror du? Tør du gjette?

#tegneserie #Girls #image #luna

Marvel Mystery Comics 3

Den andre januarutgivelsen i 1940 fra Timely Publications var Marvel Mystery Comics nummer 3. Igjen er det The Angel som pryder omslaget. Han forstår jeg meg ikke helt på. Vi har ikke fått vite hvor han kommer fra eller hvilke krefter han har. Han bare dukker opp for å redde dagen. Noen ganger virker det nesten som om han kan fly, andre ganger kjører han bil.



Carl Burgos leverer først en historie om The Human Torch, den brennende roboten. Og det slår meg at Burgos umulig kan vite noe særlig mye om ild og hete. Hvis man smelter en stålbjelke hvor noen ligger fanget under, så kan de jo umulig overleve. Men det gjør han jo! Og en brennende mann kan ikke redde en baby og tro at et vått håndkle tillater at babyen overlever. Uansett, historien denne gangen er at en professor har laget et nytt sprengstoff (høres ikke det kjent ut?) og agenter fra Mars (jøss) prøver å stjele formelen.

Ray Gill og Paul Gustavson kommer så med en historie om The Angel, hvor han må redde en ung dame som har blitt kidnappet av en voodoo-kult som har tenkt å ofre henne til ild-guden.

Bill Everett synes jeg har tapt seg litt med sin historie om Namor the Sub-Mariner. Namor hater jo menneskeheten, men plutselig skal han redde britiske sjøfolk som blir angrepet av tyskere. Og merkelig nok så er merkelig godt kjent med ubåter, skip og moderne våpen til å ha vokset opp under vann uten kontakt med mennesker. Og når han så begynner å huske at han hater mennesker igjen, forteller den vakre Betty Dean ham at amerikanere er ikke slemme. Og han ser ut til å tro henne!! Er det virkelig mulig å være så lettpåvirkelig av damer?

Al Anders lar hans Masked Raider nok en gang slåss med skurker som vil tvinge ranchere til å selge gården sin. Jeg får følelsen av at denne serien kommer til å bli veldig kjedelig og repetitiv i lengden.

Paul Laretta fortsetter historien om American Ace og forteller om hvordan den unge piloten Perry Wade, som bare vil gjøre ting bedre for menneskeheten, prøver å fly ei jente han møtte hjem og unna bombeflyene.

David C. Cooke kommer så med en liten novelle fra skyttergravene hvor en amerikaner snur kampen i britenes favør. Kvalmende propaganda for å fremme at amerikanere er best.

Ben Thompson har dette bladets beste historie der Ka-Zar blir kontaktet av elefanten Trajah som trenger hjelp. En hvit jeger har kommet og fanger masse jungeldyr for å ta dem med til dyrehager. Det vil ikke vår jungelhelt ha noe av.

Jeg kan ikke si jeg var noe særlig imponert over dette bladet. Historier fulle av dumme feil og logiske brister. Bill Everett, som jeg syntes hadde mye bedre tegnestil tidligere, har tydeligvis fått beskjed om å tegne mer likt de andre. Også i dette bladet er det omslaget til Alex Schomburg som er det beste med hele utgivelsen.

#tegneserie #marvel #krig #jungel #namor #humantorch #ka-zar #western

DW 25: Dødsdom

I episoden Sentence of Death, som gikk på BBC lørdag 9. mai i 1964, får vi et skikkelig mordmysterium.

OBS Spoilervarsel.



Forrige episode endte med at Ian (William Russel) fant en død vakt, for så å bli knallet i bakhodet. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at han nå kommer til å få skylda. Når han våkner blir han forhørt av Tarron (Henley Thomas) og får vite at han er skyldig i mord. Loven i byen Millennius er litt annerledes. Der er man skyldig på forhånd og har selv all bevisbyrde for å kunne bli frikjent. Ikke bra.



Heldigvis er det håp, for William Hartnell er endelig tilbake fra ferie. Dermed blir gjengen gjenforent med doktoren. Og det er så gledelig at vi tilgir ham litt replikkrot. Det tar jo litt tid å komme seg etter en ferie. Som jeg tror jeg har nevnt tidligere, var film veldig dyrt på den tiden. Hele episoden ble øvd inn på forhånd og så fremført som et skuespill mens alt filmes. Gjorde man en feil var det ikke råd til å filme på nytt, så alle feil ble med i det endelige resultatet.

Doktoren tar på seg jobben som forsvarer. Altos (Robin Phillips) og Sabetha (Katharine Schofield) researcher lovverket mens Susan (Carole Ann Ford) og Barbara (Jaqueline Hill) driver detektivarbeid.



Doktoren gjør en god jobb, og med en liten løgn lurer han vaktmannen Aydan (Martin Cort) til å tilstå sine synder. Dessverre blir han skutt ned midt i rettsalen før han forteller alt. Og selvfølgelig var det ingen som så hvem som skjøt.



Vi som ser på har jo lenge forstått at den sleske aktoren Eyesen (Donald Pickering) står bak det hele.



Det vet ikke våre helter, og heller ikke dommerne (Alan James, Peter Stenson og Raf de la Torre) som er klare til å dømme Ian til døden, dette til tross for at vaktmannen har tilstått.

Og oppå det hele får Barbara en telefon: Susan har blitt tatt som gissel. Ai ai ai. Hvordan skal dette gå?

#doctorwho #hartnell #tv #sciencefiction

Daring Mystery Comics

I januar 1940 utvidet Timely Publications sine publikasjoner til to blader. Det nye het Daring Mystery Comics. Og utifra omslaget så ser det jo skikkelig vågalt ut:



I den første historien (av Joe Simon) møter vi legen Jack Castle som etterforsker forsvinninger og oppdagelsen av levende døde. Han støter snart på den gale vitenskapsmannen som står bak, og i basketaket blir han utsatt for stråler som gir ham superkrefter. Og med superkrefter kommer trangen til å kle seg i tights, kappe og maske. The Fiery Mask er født.

Så går vi over til litt krigshistorie (av Larry Antonette) når vi møter John Steele - Soldier of Fortune. Han må hjelpe den vakre spionen og sykesøsteren Marie mot en hær av nazister. Her er det full action hele veien.

Så fra krig til western (av Ben Thompson) når Texas Kid med sin skrikende gule skjorte nedkjemper en røverbande som stjeler og brenner ned husene til folk.

Monako the Master Magician (av Larry Antonette) er nestemann ut. Monaka er en real fyr. Når den onde Mister Muro vil kidnappe broren til søte Josette, stepper han inn for å ordne opp. Broren til Josette har nemlig oppfunnet en ny type sprengstoff, og mister Muro har tenkt å bruke den formelen til å oppnå verdensherredømme.

Ray Gill gir oss så den lille novellen The Thundering Terror of Gold Creek, hvor en flokk løpske hester ødelegger byen. Jeg liker sjelden disse novellene i tegneserieblader, men denne var i det minste litt oppfinnsom når det kom til hvorfor hestene løp løpsk.

Flas Foster at Midwestern (av Bob Wood) er en historie om amerikansk fotball. Super-quarterback Flash er selvsagt den eneste på laget som er god nok til å skape seier. Skumle kampfiksere kidnapper kjæresten hans for å få laget til å tape, men det vil selvsagt Flash ikke ha noe av...

Phantom of the Underworld (av Maurice Gutwurth) gir oss Doc Denton som er både politimann og kirurg. Er ikke det en herlig kombinasjon. For å få has på gangsteren Perrone, blir han Perrones lege og lurer seg inn i banden.

Barney Mullen, Sea Rover (av Charles Pearson) tar på seg det farlige oppdraget å frakt gull til Rotterdam. På veien må han takle ubåter med sine torpedoer, mytteri og korrupte havneoffiserer.

Her må jeg innrømme at jeg ikke var særlig begeistret for noen av seriene. Ingen av tegningene var særlig gode, og selve historiene var kjedelige og forutsigbare. Men omslaget var litt tøft, det skal de ha. Tror det var Alex Schomburg som tegnet det.

#tegneserie #marvel #krig #zombie #western #magi

Marvel Mystery Comics

Timely Publications syntes vel at tittelen Marvel Comics ikke var bra nok, for fra og med blad nummer 2, som kom ut i desember 1939, het serien Marvel Mystery Comics.



The Human Torch (tegnet av Carl Burgos) er tilbake. Mens han er på racerbilbanen tar plutselig mange av bilene fyr og den brennende roboten får selvsagt skylden. I fengsel møter han Johnson (som etter hvert viser seg å være en undercover politimann) og får høre at Blackie Ross bruker å ha et fly som skyter konkurrentene i brann når han kjører racerbilløp. Dette er ikke bra, så den menneskelige brannfakkelen (noen som har en bedre oversettelse?) rømmer fra fengselet for å hamle opp med skurken. I løpet av kampen lærer han noe nytt om seg selv. Han kan rope til flammer og få dem til å slokne. Snedig.

The Angel (forfatter Ray Gil og tegner Paul Gustavson) må redde Jane Framan fra den slemme Lelong som vil ha skattekartet hennes. Det er forresten engelen vi ser på bladomslaget denne gangen.

Sub-Mariner (tegnet av Bill Everett) er også tilbake. Denne gangen angriper han New York, knuser et kraftverk, slåss med væpnet politi i Central Park, blir lysten på et håpløst kvinnfolk som klarer å sette sin egen kjole i brann med en sigarett og kidnapper henne (uvitende om at hun vil drukne under havet). Personlig synes jeg denne historien om prins Namor er best, både historiemessig og tegnemessig. Alle heltene er veldig platte og overfladiske, mens skurken Namor er mer interessant fordi han er veldig uvitende om oss mennesker, men angriper oss allikevel fordi hans mor har fortalt han at vi er slemme.

The Masked Raider (tegnet av Al Anders) infiltrerer skurkebanden til "Hook" Tebbs, en westernskurk med sjørøverkrok på den ene hånden.

American Ace (tegnet av Paul J. Laretta) er et nytt tilskudd til bladet. Den amerikanske piloten Perry Wade drar til Attainia, men der er det full krig. Dronning Ursula av Castile D'or ønsker hevn etter nederlaget under det jeg tror skal være første verdenskrig. Hun får sin egen ambassadør til Attainia snikmyrdet og skylder på dem så hun kan erklære krig. Perry blir sjokkert vitne til at en gruppe barn blir drept av bombefly...

Så følger en kort novelle (David C. Cooke) der The Angel slåss mot nazister i den polske byen Grybow. I motsetning til Attainia og Castile D'or er Grybow faktisk en ekte by.



Ka-Zar the Great (tegnet av Ben Thompson) bor nå sammen med løven Zar. Han stjeler et speil fra De Kraft (mannen som drepte hans far) men må sloss med apen Bardak som også synes speilet er pent.

#tegneserie #marvel #namor #humantorch #western #superhelt #krig #jungel #ka-zar

Dødelig sperm

Har nå kommet til det sjette nummeret av tegneserien Girls fra Image Comics og galskapen fortsetter for full pupp. Omslaget er også det drøyeste hittil.



I kornåkeren finner mennene fra Pennystown en diger ting som ser ut som en sædcelle. Selvsagt pirker de borti den og den slår i hjel tre stykker med halen.

Jeg husker fra skoletiden min at under seksualundervisningen måtte vi se en film med daværende barneombud Trond Viggo Torgersen som løp rundt med noe som skulle forestille sædceller i hendene for å vise hvordan hele befruktningsgreia fungerte. Det har egentlig ingenting med denne tegneserien å gjøre, jeg bare kom til å tenke på det.

Politimannen Wes samler så hele byen i kirka og begynner evakueringsplanene. Jeg skjønner godt at han synes dette er for mye å takle alene. Ingen av telefonene virker så det er ikke bare å ringe etter hjelp heller.

Og problemene er selvsagt ikke over. Mot slutten får jeg skikkelig Stephen King-følelse. Hva blir det neste?

Vi ser forresten ikke noe mer til de mystiske nakne damene, bortsett fra på omslaget da.

#tegneserie #image #Girls #luna

Marvel Comics

Jeg liker ikke bare bøker, men også tegneserier. Marvel er en av de største tegneserie-utgiverne. Dere har sikkert lest noen av seriene, eller i hvert fall sett noen av filmene.

Var litt nysgjerrig på hvordan det hele begynte, så har lest det som jeg tror er den første utgivelsen deres: Marvel Comics nummer 1, utgitt i oktober 1939 da selskapet enda het Timely Publications. Det kostet 10 cent og var på hele 68 sider. Siden jeg tviler på at det er så mange som er sære nok til å hive seg over tegneserier fra 30-tallet, skriver et kort referat under bildene for de som er interessert.

Omslag:



Bladet ble også gjenutgitt på 70-årsdagen i 2009, da med disse to omslagene:





De første 16 sidene er dedikert til The Human Torch (han vi ser på omslaget) av Carl Burgos.

Professor Phineas T. Horton har bygget en androide, men har rotet det litt til. Hvis androiden er i kontakt med luft, begynner den å brenne. Han kaller den The Human Torch. Forskerlauget overbeviser professoren om at skapningen er farlig, så de putter ham i et lufttett stålrør og begraver hele sulamitten i betong. Men røret var ikke helt lufttett, så plutselig eksploderer det og The Human Torch er løs. Og her kommer det litt realisme også: en brennende mann som går rundt setter jo fyr på alt og alle i hans vei. Det er kaos og skriking og baluba. Helt til den menneskelige brannfakkelen havner i bassenget til gangsterne Sardo og Red. Han tror de hjelper ham, men i virkeligheten truer de forretninger til å betale brannforsikring, ellers så slipper de løs Torch på dem. Selvfølgelig skjønner han at de er skurker og går etter dem. Av en eller annen merkelig grunn har Sardo et digert laboratorium i kjelleren sin. Der blir det skikkelig showdown og Sardo stryker med mens han prøver å knerte Torch med svovelsyre. Torch brenner ned hele huset hans, men i samme slengen lærer han å kontrollere flammekreftene sine ved å klemme litt på en beholder med nitro-gass. Jeg tror de mener flytende nitrogen. Torch er jo selvsagt en helt, så han overgir seg til politiet. I stedet for å bli holdt ansvarlig for de enorme skadene han har forårsaket, overlater politikapteinen (ikke noen dommer, men en politimann) ham til professor Hortons varetekt. Da professor Horton skjønner at Torch nå kan kontrollere flammene sine, begynner han å tenke på hvordan han kan tjene penger på dette, men Torch vil aldri igjen bli brukt av selviske grunner, så han brenner seg gjennom taket og stikker av. Avslutningsvis blir vi lovet nye eventyr med den menneskelige brannfakkel neste måned.

De neste 8 sidene forteller om The Angel, trolig skrevet av Ray Gil og tegnet av Paul Gustavson.

Engelen er en mann i blå tights, rød kappe og hvite englevinger tegnet på brystet. Når en forbryterbande kalt The Six Big Men terroriserer byen, blir The Angel leid inn til å ta seg av dem. Rått og brutalt dreper han dem alle, med litt hjelp fra en dame i rødt. Mysteriet om hvem som er The Big Boss er ikke noe særlig mysterium da det blir røpet for leseren helt i begynnelsen. Skurken er doktor Lang, mannen som leide engelen. Det skulle han ikke ha gjort, for nå råtner han i fengsel og engelen er klar for nye eventyr i neste nummer.

De påfølgende 12 sidene er dedikert til en historie om Sub-Mariner, bedre kjent som Prins Namor som etter hvert skaper mye bryderi for Fantastic Four når de kommer på banen. Denne historien er både skrevet og tegnet av Bill Everett.

 Først må jeg bare si at jeg syntes tegningene på denne historien var mye bedre enn de andre historiene. En gruppe dykkere plyndrer gamle skipsvrak da de støter på en svømmende ung mann med små vinger på føttene. Han dreper dem brutalt og hiver skipet deres på grunn (han har jo tross alt styrken til tusen menn). Så drar han ned på havets bunn, hvor hans mor, prinsesse Fen, forteller ham at han er halvt menneskelig. Hun forteller også hvordan deres forrige rike ble ødelagt av menneskene på overflaten og at han som er så sterk må hevne dem. Dermed tar han med seg sitt vakre søskenbarn Dorma og drar til overflaten for å gjøre mest mulig skade. Namor bestemmer seg for å rasere et fyrtårn, for da vil jo mange skip krasje. Så får vi litt action når Namor angriper vaktene og knuser ting i fyrtårnet, men menn med våpen strømmer til, så Namor og Dorma må kapre et fly for å komme seg unna. Avslutningsvis får vi beskjed om at neste gang vil han angripe oss mer.

Så får vi servert en 8 sider lang western-historie om The Masked Raider, tegnet av Al Anders.

I Cactusville tvinger den slemme Cal Brunder rancherne til å selge gårdene sine billig til ham. Men Jim Gardley kjemper tilbake, og som belønning blir han falskt anklaget for kvegtjuveri og satt i fengsel. Etter den klassiske late-som-jeg-er-syk, denger han ned sheriffen og flykter ut i villmarken. Der temmer han den hvite villhesten Lightning og tar på seg en svart maske. Med knyttnever og dreven lassobruk tar The Masked Raider rotta på Brunder og banden hans.

De neste 6 sidene består av historien Jungle Terror, tegnet av Art Pinajian under pseudonymet Tomm Dixon.

Ken Masters og hans unge venn Tim Roberts drar til jungelen i Amazonas for å finne Tims onkel som er der for å finne diamanter. Og selvsagt er det en slem plantasjeeier ved navn Crafton etter dem for å stjele diamantene. De krasjer flyet i jungelen, blir fanget av innfødte indianere og møter Tims onkel som også er fanget. De rømmer gjennom et meget velplassert hull i fangehytten og havner i en hule hvor de innfødte gjemmer diamantene sine. Crafton dukker opp, men det gjør også de innfødte. Etter litt skyting og pilkasting, dør skurkene og våre helter klarer akkurat å komme seg til Craftons fly før de innfødte tar dem. En diamant fikk de da med seg også.

Så følger en kort novelle av Ray Gill. Burning Rubber handler om racerbiler, men jeg syntes ikke den var så veldig interessant. Heldigvis var den bare på to sider.

Til slutt får vi 12 sider om Ka-Zar the Great, tegnet av Thompson og basert på King of Fang and Claw skrevet av Bob Byrd og utgitt i diverse pulp magasiner.

Et fly krasjer i belgiske Kongo med unge David Rand og hans foreldre. Der må han se sin mor dø av jungelfeber. Faren trener ham opp og han lærer seg å snakke med jungelens dyr. Men en dag blir hans far bli myrdet av den slemme Paul De Kraft, som er ute etter smaragder i jungelen. Alene nå, blir unge David venn med løven Zar og endrer navn til Ka-Zar.

#tegneserie #marvel #superhelt #western #jungel #namor #humantorch #ka-zar

Tales from deep space

Kom over denne gratis-tegneserien på comixology:



Tales from Deep Space er laget av IDW for Amazon Game Studios. Det er egentlig en reklame for spillet med samme navn som Amazon har laget og utgir på sine egne Fire Tablets. Men gratis tegneserie er gratis tegneserie :-).

Bladet forteller om oppdraget til selgeren E (han som er nederst i høyre hjørne på omslaget) hadde før han begynner med oppdraget i spillet. Han er sendt til asteroidebeltet Eisenwall for å kreve betaling fra selskapet Lox and Load Limited. Og den firearmede lederen deres er ikke interessert i å betale. Historiens tittel er forresten "Lox of Luck". E sier ikke et ord i løpet av hele hendelsesforløpet, han bare rusler inn og i ekte inspektør Cluseau-stil forserer han robothunder og bevæpnede sikkerhetsvakter uten å merke noe til dem.

Dette kan nesten beskrives som en litt barnlig og sjarmerende versjon av Pink Panther-filmene i verdensrommet. Synes skribent Tom Waltz og kunstner Ciro Cangialosi har gjort en god og imponerende jobb med denne tegneserien.

Måtte jo sjekke ut traileren for spillet etter å ha lest tegneserien:

Spillet ser jo også ganske morsomt ut det også. Nesten så man begynner å ønske seg en Fire Tablet.

#tegneserie #spill #sciencefiction #humor

Circling the drain

Har lest en novelle av Peter Crowther og Tracy Knight med tittelen Circling the Drain. Den ble først trykket i novellesamlingen Taps and Sighs i år 2000.



Crowthers historier bruker som oftest å skifte retning, noe som jeg synes gjør dem veldig spennende og interessante. Her starter det dystert og trist, skifter gir til absurd og sprøtt, for så å gire ned til gladtrist mot slutten.

Dette handler om en mann som er døende av kreft, men han dør ikke når han er ment å dø. Den andre siden sender spøkelset av vaktmesteren på jobben for å finne ut hva det er som holder ham igjen på jorden. Det at han ikke dør er egentlig en ganske stor krise, for han blir som en propp i den naturlige orden. Inntil han dør som han skal, kan ingen andre dø. Snart fylles rommet med åndene til de nylig avdøde som ikke kan dra videre, og flere hjelper til med å finne ut hva det er i mannens liv som gjør at han ikke vil krysse over.

En ganske så spesiell historie. Liker du varme, men litt snodige fortellinger vil jeg anbefale deg å prøve noe av Crowther. Du vet aldri helt hvor historien havner hen.

#novelle #petercrowther #spøkelse #døden

Dama fra kornåkeren

Har kommet til det femte nummeret av tegneserien Girls fra Image Comics, og dette blir bare mer og mer spennende.



Hele nabolaget prøver nå å finne ut hva greia med alle de farlige, og nakne (må ikke glemme det), damene. Far og sønn Pickett blir forhørt i all offentlighet av politimannen Wes. De forteller at de så noe røyk ute i kornåkeren og det var der de fant den første nakne dama. Og hun slo i hjel mor Pickett. Far og sønn prøvde å ta hevn, men ble forhindret av at Ethan tok med seg dama (i første nummer).

Dette må selvsagt undersøkes og i kornåkeren finner de... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Dette blir bare sprøere og sprøere. Åh, hvor jeg gleder meg til å lese videre.

#tegneserie #Girls #image #luna

Julie, den eneste åpent lesbiske bush taxi-sjåføren sør for Sahara

er en av de nye bekjentskapene vi får i den fjerde episoden av Ildahl-serien. Forfatteren Eirik Ildahl forteller om da han dro til Afrika, rotet seg borti diamantsmugling, eksperimenterte med jungeldop og nå har fått en slags superkrefter.

I Dødehavets Neptun drar han og hans følgesvenner svindleren Oumar, sjamanen Nzarbarimb og partikkelfysikeren med D-cup Tabitha Malkinski (o la la) oppover Kongoelven på jakt etter pygmeenes magiske kraft.



Dette er en helsprø røverhistorie som passer utmerket for alle som ønsker litt spenning i hverdagen. Jeg liker også veldig godt smådetaljene. Mokele mbembe synes jeg det er morsomt han tar opp da, særlig i min omgangskrets, det er svært få som kjenner til Nessies afrikanske slektning.

Og hvis noen liker kung fu-filmer vil dere akkurat som meg, elske sekvensen mot slutten. Nydelig. Dette burde bli filmatisert.

Hvis du ikke har lest Ildahl-serien: hva somler du med? Du rekker å ta igjen før episode fem kommer ut fredag 21.

#drspruce #ildahl #kongo #kungfu #jungel

DW 24: Snøterror

The Snows of Terror gikk på BBC lørdag 2. mai i 1964.

OBS: Spoilervarsel.



Forrige episode endte med at Ian (William Russel) og Barbara (Jaqueline Hill) holdt på å fryse i hjel i den iskalde snøen.



De blir reddet av denne Hagrid-lignende fyren. Vasor (Francis de Wolff) er en ensom pelsjeger.



Ian og Barbara våkner opp i hytta til Vasor, og får høre at en fremmedkar hjalp ham med å bære dem. Fremmedkaren kan ikke være noen andre enn Altos (Robin Phillips). Vasor forteller at fremmedkaren dro ut igjen for å finne Susan (Carole Ann Ford) og Sabetha (Katharine Schofield). Ian vil dra etter dem, men Vasor forlanger betaling for å gi ham klær som passer til kulden utenfor. Ian ser seg nødt til å gi ham reiseklokken sin.



Ian finner til slutt Altos, men han er bundet og etterlatt for å dø. Og da Ian finner rått kjøtt i veska han fikk av Vasor skjønner han tegninga. Skjegg-duden er slem.

Barbara skjønner også dette da hun finner sakene til Susan og Sabetha i en skuff. Hun slåss lenge nok med tjukkasen til at Ian og Altos kommer tilbake for å hamle opp med ham. Han tilstår at han har etterlatt de to jentene i en hule ikke langt unna. De tvinger ham til å vise vei, selv om han er vettskremt for hulene og påstår det er demoner der.



De klarer til slutt å finne Susan og Sabetha. Det blir et gledelig gjensyn. Faktisk så gledelig at de glemmer å følge med på skjegg-duden. Han utnytter sjansen og ødelegger taubruen så de er fanget i hulene.



Men våre helter gir ikke opp. Litt lenger inne finner de demonene Vasor var så redd for. Fire døde krigere rundt en isblokk med nøkkelen i. Etter å ha rotet litt rundt i rommet finner de et rør, og når de skrur på ventilen kommer det varme ut av røret. Barbara, og ikke naturfaglærer Ian, skjønner at røret er tilkoblet en vulkansk kilde, slike som de har på Island. (Der har jeg vært forresten. Et spennende sted. Eyjafjallajökull hadde faktisk utbrudd da jeg var der.)

Mens de venter på at isblokken skal smelte, lager Ian og Altos en provisorisk bru av noen isoporlignende istapper. Bruen holder akkurat vekten til Susan som klarer å kravle over med den ene enden av taubrua.



Og selvsagt våkner iskrigerne til live igjen når de har smeltet. Våre helter rekker akkurat å knabbe til seg nøkkelen før de må løpe.



Med sverdsvingende iskrigere hakk i hæl, kommer de seg over taubrua og ødelegger den igjen. Deretter må de dra tilbake til hytta til Vasor for å hente reiseklokkene og de andre nøklene som han har stjålet. Hvorfor de ikke tok dem med seg da de overmannet ham første gang, vet jeg ikke. De var vel så stresset at de glemte.



Selvsagt vil ikke Vasor gi fra seg tyvegodset. Og når iskrigerne også dukker opp blir det svært så dramatisk. I siste liten rekker de å aktivere reiseklokkene sine.

Nå er Ian i et slags museum og finner en bevisstløs, eller muligens død, mann på gulvet. Hvorfor Ian er alene uten de andre vet jeg ikke. Han blir så knallet i bakhodet og noen putter en klubbe i hånden hans, før de stjeler den siste nøkkelen fra en glassmonter og utløser en alarm. Dette lover ikke godt.

Og hvis noen lurer på hvor doktoren er hen, så hadde William Hartnell ferie denne uken også. Forhåpentligvis er han tilbake igjen til neste episode.

#doctorwho #tv #sciencefiction #hartnell

Manualen av Shane Kuhn

Jeg var på Obs for å handle litt da jeg i øyekroken skuet dette bokomslaget:


"Oooh! Hodeskalle!" hvinte hjernen min i fryd og dro meg bort til blad/bokhyllene. Da jeg kom nærmere så jeg på omslaget at denne skulle visstnok få Pulp Fiction til å ligne en Disney-film. Dermed gikk boken rett i handlekurven, til tross for at jeg sikkert har over hundre bøker i min evig-voksende skal-lese-haug. Jeg trengte jo faktisk litt flylektyre til min neste jobbreise, og nå slapp jeg den vanskelige oppgaven med å velge bok fra haugen.

Så, får denne boken Pulp Fiction til å minne om en Disney-film? Nei. Men den er skikkelig tøff.

Manualen er en veldig historiedrevet bruksanvisning for leiemordere skrevet av John Lago. Dette er hans siste oppdrag for Human Resources Inc. og gjennom dette får vi via en del tilbakeblikk innsikt i hans oppvekst. Hvordan han dro fra fosterhjem til fosterhjem, det ene verre enn det andre. Og hvordan han ble rekruttert fra ungdomsfengsel og trenet opp til å bli en snikmorder av ypperste klasse.

Tempoet i fortellingen er høyt, språket enkelt og lettforståelig, vi får servert et komplisert kjærlighetsforhold som kan risikere oppdraget, og det er såpass brutalt og voldelig til tider at jeg skjønner sammenligningen med Pulp Fiction. Dette er pur underholdning. En actionfilm i bokform. Den perfekte boken til når du bare vil slappe av med en spennende historie som ikke krever så alt for mye tenking.

I en eventuell filmatisering, hva med Bruce Willis (eller kanskje Michael Madsen) som Bob og Jennifer Lawrence som FBI-dama? Lago selv er jeg litt mer usikker på. Alle jeg tenker på er egentlig for gamle til rollen. Noen ideer?

#bokanmeldelse #action #snikmord #leiemord #shanekuhn

Skikkelig dame-kaos

Fjerde nummer av tegneserien Girls fra Image Comics og det fortsetter bare å ta av. Denne serien er helt spinn-vill.



Huset til Ethan brenner nå ned, men hva gjør vel det når det er masser med nakne damer som løper rundt. Bortsett fra at damene er voldelige og angriper naboene. De to mennene som jaget den første nakne dama dukker opp og skyter i vei. Ethan prøver å beskytte den første dama da hun ikke har vist seg voldelig (enda), men det viser seg at grunnen til at Pickett-ene jager henne er fordi hun drepte kona/mora deres.

Hva er det egentlig som foregår i denne lille byen? Det å ha masse nakne damer løpende rundt burde jo egentlig bare være hyggelig, burde det ikke? Gleder meg til å finne ut hva som foregår.

#tegneserie #Girls #image #luna

Ectors siste dager

The Last Days of Ector av Guy Haley er en bok fra Warhammer 40,000 universet, Apocalypse-serien.



Planeten Ector blir invadert av tyranider. Tyranidene er noen fæle skapninger som kommer i hordevis og spiser opp alt levende på en planet, for så å dra videre til neste. De kan minne litt om zerg, hvis du kjenner til StarCraft. Den eneste måten å beseire disse på er å skyte dem ned i verdensrommet før de lander på planeten. Ector har på langt nær nok skip til det, så de avholder et lotteri og fyller skipene de har med flyktninger. 700 000 heldige blir sendt på flukt, mens de resterende førti milliardene som bor på planeten ruster seg med våpen og planlegger å selge seg dyrt.

Med seg har de en liten gruppe Crimson Castellans. Crimson Castellans er en avdeling Space Marines som er helt ukjent for meg, og jeg lurer nesten på om dette er den eneste boken (hittil) hvor de er med. De er eksperter på forsvar, noe som kommer godt med, men de er ikke mange nok til å redde planeten.

Warhammer-bøker er ofte ganske pompøse og bombastiske, og når dette er en slags futuristisk Alamo, er det ikke måte på hvor heroiske og selvoppofrende de fleste er. Jeg synes allikevel at Guy Haley finner den hårfine balansen som gjør dette lesbart til tross for at man veldig tidlig (og utifra tittelen) skjønner at milliarder vil dø i løpet av boken. Det er ganske dyster lesning, men kampviljen til forsvarerne lysner opp litt. Boken er ikke så alt for lang, så kampene hales ikke ut så lenge at det blir kjedelig (noe mange Warhammer-bøker sliter litt med). Det er også et lite mysterium her med noen eldar (en romvesenrase som mennesker ofte kriger med). Eldarene hjelper tilsynelatende litt til, men man vet aldri helt hvor man har dem. Dette skaper også litt distraksjon så dysterheten og håpløsheten i bokens situasjon blir bittelitt lettere.

Jeg tror ikke man må kjenne til Warhamer fra før av for å kunne lese denne, men det hjelper nok litt til å forstå alle nyansene. Dette er i alle fall en av de bedre Warhammer-bøkene i det å jevne ut all krigingen med personutvikling. Hvis man føler for å lese noe skikkelig mørkt og dystert, så er denne et godt valg.

DW 23: Den skrikende jungelen

The Screaming Jungle gikk på BBC lørdag 25. april i 1964. Den kvelden var jeg nøyaktig -18 år ung, så hadde dessverre ikke mulighet til å se den på direkten.

OBS: Spoilervarsel.



Forrige episode sluttet med at Susan (Carole Ann Ford) friket ut av lydene til jungelen. Ian (William Russel) og Barbara (Jaqueline Hill) ankommer snart og gir henne litt trøst.

Doktoren (William Hartnell) er ikke med i denne episoden da de i forrige episode delte seg og dro til hvert sitt sted. Den egentlige grunnen til det var at William Hartnell hadde ferie. Med en episode i uken, hele året rundt, måtte de skrive ut en av skuespillerne midlertidig hver gang en av dem skulle ha ferie.

Våre tidsreisende venner, sammen med sine nye kompanjonger Altos (Robin Phillips) og Sabetha (Katharine Schofield), finner en bygning omgitt av tett, tett jungel. Ian og de andre prøver å gå rundt for å finne en inngang, mens Susan og Barbara venter. En liane er borti beina til Susan, og hun friker ut igjen. Barbara tror henne ikke når hun sier at den bevegde seg av seg selv. Etter alt de har vært igjennom, skulle man tro at historielærerinnen nå var mer åpen for merkelige ting.



Så får Barbara øye på denne vakre statuen inni noe buskas ved veggen. Og i pannen har den nøkkelen de leter etter. Men når hun prøver å ta nøkkelen, griper statuen om henne og drar henne inn i veggen. Ian og de andre kommer løpende, men for sent. De finner nøkkelen på gulvet, men den viser seg å være falsk. Susan, Altos og Sabetha hopper videre i tilfelle Barbara også har aktivert reiseklokken sin, mens Ian lar seg også trekke inn i veggen.

På den andre siden møter han Barbara igjen, men rommet er fullt av feller, blant annet en øksefelle som nesten tar livet av vår heroiske naturfaglærer.



Barbara blir så fanget i et nett, og må stirre skrekkslagen på taket med spisse pinner som kommer ned mot henne.



Ian er også fanget bak et gitter, og kan ikke hjelpe henne.



I siste liten dukker denne gamlingen opp og redder dem. Darrius (Edmund Warwick) er nøkkelens vokter og det er hans feller. Men før de får snakket skikkelig med ham, blir gamlingen kvalt av en liane. Døende advarer han dem om at når mørket faller på begynner jungelen å hviske. Og når de spør om nøkkelen forteller han dem DE3O2, og så dør han.

De finner en safe, men bokstavene og tallene gir ingen mening og fungerer ikke som kode.



De titter rundt i gamlingens rot. Ian finner en dagbok og lærer at gamlingen har forsket på botanikk, og det å fremskynde vekst. Så snart mørket faller på, kommer det skumle lyder fra jungelen, og plantene vokser raskt innover i rommet.

Barbara får øye på en kjemisk formel på et knust glass, og skjønner nå koden. De leter febrilsk rundt og finner til slutt nøkkelen i et glass merket DE3O2. Woohoo!

De vrir om på reiseklokkene og havner...



... på et meget kaldt sted. Har de gått fra vondt til verre?

 

#doctorwho #tv #sciencefiction #jungel #hartnell

Ulthar-kattene

Jeg fortsetter min lesning av Necronomicon, samlingen med historier fra H.P. Lovecraft.



The Cats of Ulthar er en kort liten historie, som også var en av Lovecrafts favoritter (han var et kattemenneske). Den ble utgitt første gang i bladet The Tryout i november 1920.

Dette er historien om hvorfor det er ulovlig å drepe katter i byen Ulthar. Det var et gammelt ektepar som hadde stor glede i å fange og drepe naboenes katter. Naboene var redde for dem, og turte ikke å si ifra. Helt til et reisefølge med den lille foreldreløse gutten Menes ankom byen. Menes hadde en svart liten kattunge som han var så glad i, men i løpet av natten forsvant den. Gutten var helt fortvilet og noen byboere fortalte ham om det gamle ekteparet. Da ble han skikkelig vred og påkalte mørke makter for å straffe dem.

Hva som skjedde så røper jeg ikke i tilfelle noen ikke har lest dette, men det var såpass skremmende at borgemesteren i ettertid kunngjorde at det nå var ulovlig å drepe katter i byen.

Jeg vokste opp med katt selv, og skjønner godt hvorfor Lovecraft hadde denne historien som sin favoritt.

#novelle #lovecraft #katt

Girls Girls Girls

Tredje nummer av Girls fra Image Comics, og nå blir det mye jenter her.



Ethan, politimannen Wes og Ethans eks har nå fått sett hva som er på badet hans. Den nakne dama har lagt egg og de har klekket ut masse identiske nakne damer. Og de går til angrep.

Dette er både morsomt og skremmende på samme tid.

Og utenfor står alle naboene og tror at Ethan får velfortjent bank av politimannen for de stygge tingene han sa til dem på baren.

Herlig galskap med eksplosiv slutt. Gleder meg til å finne ut hva det neste blir. Bare synd at det hele tiden er en arm eller fot eller noe annet som kommer i veien så man ikke får se de mest spennende bitene.

#tegneserie #Girls #image #luna

Det tapte testamentet

Det tapte testamentet av Willy Ustad er den tredje boken i sagaen om Eyvind Bolt.



Mens Svartedauden herjet i Norge, utnyttet den slemme biskop Armand seg av det og stjal og tvang til seg masse gårder og eiendommer. Deriblant Bolt-slektens store rikdom. Eyvind Bolt er eneste arving og gjør alt han kan for å ta tilbake sine rettmessige eiendommer.

Først er det en bygd i Verran hvor han eier ni gårder, hvor alle hadde dødd av pesten. Han har avtalt med folket i Jarnadalen om å flytte dit og bosette seg på disse gårdene som hans leiefolk. Du har kanskje hørt det amerikanske uttrykket: "Possession is nine tenths of the law"? Da nesten alle lovkyndige i Norge strøk med under Svartedauden, er det nå makta som rår. Det vil bli en lang og farefull ferd gjennom Trøndelags villmark, men Eyvind har klart å overbevise jarnadalingene om at reisen er verdt det.

Men så enkelt er det selvsagt ikke. Biskopens leiemorder, Skarphedin, har tatt gisler i Jarnadalen og truer med å brenne dem levende. Blant gislene er også den sexy bueskytterjenta Kolrun, som Eyvind har et godt øye til.

Hvordan skal det gå når Eyvind må ta opp kampen med hardbarkede drapsmenn?

Jeg liker virkelig disse bøkene. Historien suger meg bare inn og jeg føler faktisk urettferdigheten og motbøren på kroppen. Og gleder meg stort for hver lille seier Eyvind har mot den korrupte biskopen.

Tok med meg denne på reise til Oslo, og har aldri hatt en mer behagelig flytur. Ubehaget med trange seter hvor jeg ikke har plass til beina glemte jeg raskt. Og enset knapt at flyvertinner og tullinger som ikke har nok planleggingsevne til å gå på do før den en-og-en-halvtimes-lange flyturen dultet borti skulderen min der jeg satt mot midtgangen. Så oppslukt ble jeg av boken.

Derfor ble jeg litt trist da jeg tittet innom nettsidene til Cappelen Damm og fikk se at bok fire ikke kommer før i januar. Det blir lenge å vente.

#bok #bokanmeldelse #action #Trøndelag #eyvindbolt #biskop #kirke #cappelendamm #willyustad

Blod på fjellet

Da var det tid for litt sci-fi action fra Warhammer-universet igjen. Denne gangen en historie fra Sanctus Reach. Sanctus Reach er en region i verdensrommet som ble utsatt for The Red Waagh!. En Waagh! kan enklest forklares med at det er orkenes ord for Jihad, eller hellig krig om du vil. Altså er The Red Waagh! en av de virkelig store invasjonene av orker. Disse orkene minner kanskje litt om de vi kjenner fra Ringenes Herre, men bare litt, for disse orkene er fullstendig krigsgale og kommer i romskip.



I Blood on the Mountain av Ben Counter er vi på planeten Alaric Prime som har fått hard medfart i krigen mot orkene. Vi følger runepresten Ulli Iceclaw og en liten flokk romulver (Space Wolves) som er sendt for å ødelegge en av orkenes flyfabrikker.

Space Wolves er en type Space Marine, genmodifiserte supersoldater som bekjemper kjetteri og romvesener for keiseren.

Denne historien er full av krig og action, men det er også litt plass for personlig vekst for Ulli, som er litt annerledes enn de andre romulvene. Han har nemlig en liten hemmelighet som først blir avslørt helt på slutten. Ben Counter skriver greit nok, boken var ikke kjedelig, men den var heller ikke så veldig spennende.

For å være helt ærlig er jeg rimelig sikker på at jeg kommer til å glemme hva den handlet om ganske raskt. Den er fin som litt midlertidig underholdning (om man da liker romkrig og/eller Warhammer), men ikke noe spesielt utover det.



#warhammer #spacewolves #sanctusreach #sciencefiction #bok #bokanmeldelse #bencounter #waagh

Du slår som en vegetarianer!

Det er nok bare Arnold som kan si dette til Rambo med et snev av troverdighet.

Jeg har sett Escape Plan og koste meg gløgg i hjel.



Escape Plan er en skikkelig actionfilm av den gode gamle sorten, med one-linere, masse usannsynligheter og Arnold med en svær gønner. Denne geriatriske versjonen av Prison Break viser nok en gang at de gamle er eldst.

Sylvester Stallone jobber med å rømme fra fengsler, men når han blir forrådt og sendt til verdens sikreste fengsel, designet etter hans egne erfaringer, er gode råd dyre. Heldigvis sitter Arnold også fanget der. Terminator og Rambo slår seg sammen og da blir det skikkelig festlig.

Den fåmælte tøffingen fra Person of Interest spiller dem slemme fengselsdirektøre, fotballspilleren Vinnie Jones jobber nå som psykopatisk fengselsvakt og arkeologen fra Jurassic Park har tatt seg jobb som fengselslege. HR-dama som Michael ble forelsket i i The Office er også med, hun spiller dama til Rocky. Det er noen andre med også, men jeg kommer ikke på kule referanser for dem.

Dette er filmen for alle som liker action.

 

#film #Arnold #scwarzenegger #stallone #rambo #rocky #fengsel #fengselrømning #action

Spis apekatten din mens den er varm

Mange liker å reise for å oppleve eventyr, men de fleste nøyer seg med å ta en safari eller smake på snodig utenlandsk mat. Forfatteren Eirik Iladahl tar steget videre når han besøker Afrika: Smugling av bloddiamanter og eksperimentering med afrikansk jungeldop er bare noe av det han finner på.



Den tredje episoden av Ildahl-serien fra Dr. Spruce Books heter Marc Duvalls lange arm. Ildahl fikk en spirituell opplevelse da han ruset seg på Iboga-planten og sjamanen Nzarbarimb mener at Ildahl besitter mektige krefter. Nå skal han, sammen med svindleren Oumar, investere sine stjålne diamanter i et prosjekt som skal redde verden, men Marc Duvall og hans korrupte tjenestemenn gjør alt de kan for å ta fra ham pengene. Og så er det de magiske pygmeene da. Ja, du hørte riktig. Vi er i Afrika, selvsagt må vi ha med Bandarenes slemme tremenninger.

Med bravur og et humoristisk glimt i øyet serverer herr Ildahl en meget fornøyelig røverhistorie. Det kommer en ny episode hver uke. Jeg gleder meg til fredag når Dødehavets Neptun kommer i salg.

Har du ikke lest serien, så er det bare å hive seg uti. Du kommer ikke til å angre.

God lesning :-)

#ildahl #drspruce #afrika #iboga #bloddiamanter #smugling

Hva er viktigere enn å sprenge gresskar? Jenter.

Det andre bladet i tegneserien Girls har faktisk et enda mer suspekt omslag.



Ethan har tatt med seg den merkelige nakne dama hjem. Hvem ville vel ikke det? Hun sier ikke stort, bare gjentar noe av det Ethan sier, men en ting hun sier er at noen har drept "ma". Ethan vil da med en gang dra til politiet ,men dama tar av seg slåbroken. Hvorfor skjer aldri slikt med meg?

Neste morgen banker den kristne naboen Bernard på døra. Han vil fortelle om et mirakel, noe han tror Ethan gjorde som resulterte i masse knuste bilvinduer. Men Ethan vil ikke høre, og det ville ikke Bernards dophue av en sønn heller.

Det er to menn som jakter på den nakne dama også. Og gjennom dem får vi vite hva drepte "ma" betyr. Det er ikke det jeg trodde.

Ethan drar så til politistasjonen for å få hjelp fra Wes, som han egentlig ikke liker. Og det skjønner jeg egentlig også. De drar tilbake til Ethans hus og får seg litt av et sjokk da de titter inn på badet.

Dette begynner virkelig å bli interessant.

Også denne har et par alternative omslag:





#tegneserie #Girls #image #luna

Sarnath

Har nå fått lest nok en novelle fra Necronomicon, en bok som samler historier fra H. P. Lovecraft. Denne heter The Doom that Came to Sarnath og ble første gang utgitt i 1920, i det 44. nummeret av et skotsk amatørblad som het The Scot.



Sarnath er egentlig en by India. Den ligger ikke langt unna Varanesi, like ved der elvene Ganges og Gomati konfluerer. Byen er kanskje mest kjent for at Buddha holdt sin første preken der.

Lovecrafts Sarnath er ikke basert på denne byen. Han trodde selv at han hadde funnet på navnet.

Novellen har form som en litt skummelt og moraliserende historietekst. For ti tusen år siden dannet noen gjeter landet Mnar og etter hvert byen Sarnath. Like ved var steinbyen Ib, hvor det bodde noen merkelige skapninger som visstnok skal ha kommet fra månen. Siden beboerne i Ib var annerledes, drepte innbyggerne i Sarnath dem og ødela hele byen deres. Det eneste de tok vare på var statuen av øgleguden Bokrug som de brakte med seg hjem som et trofe. Men statuen forsvant på mystisk vis og deres yppersteprest ble funnet død, men han hadde klart å skravle ned en advarsel.

En god del år senere gikk byen til grunne under skremmende og mystiske omstendigheter, og blant ruinene dukket statuen opp igjen.

Akkurat denne historien likte jeg ikke så veldig godt. Selv om alt var fiksjon, var det presentert som en tørr historietekst og minnet meg litt om de kjedeligste bitene fra historietimen på skolen. Selve historien er bra, men presentasjonen ble for kjedelig for min del.

#novelle #lovecraft

DW 22: Fløyelsnettet

Jakten på nøklene fortsetter i The Velvet Web, den tjueandre episoden av Doctor Who som gikk på BBC lørdag 18. april i 1964.

OBS: Spoilervarsel!



Forrige episode sluttet med at Barbara (Jaqueline Hill), den vimsete historielærerinnen, hoppet før de andre. Og da de kom etter, var hun borte, bare det blodige transportørarmbåndet lå tilbake. De må finne henne. Og det gjør de.



De finner Barbara som nyter luksuslivet i byen Morphoton. Der får man servert alt hva man måtte ønske. Naturfaglærer Ian (William Russel) er svært skeptisk og vil se regningen før han forsyner seg av noe, mens doktoren (William Hartnell) slafser i seg trøfler som bare det.



Nå kommer husets herre, Altos (Robin Phillips). Han forteller dem at samfunnet deres er veldig gavmildt. Det er bare å ønske seg noe, så vil det bli oppfylt. Susan (Carole Ann Ford) ønsker seg en kjole og det skal hun få lover Altos. Doktoren prøver seg på å ønske et fullt utstyrt laboratorium. Det skal være klart til neste morgen, lover Altos.



Når så alle legger seg for å sove, skjønner vi at dette er for godt til å være sant. Tjenestepiken Sabetha (Katharine Schofield) sniker seg inn og legger noe mystisk på pannene til våre sovende tidsreisende. Heldigvis sover Barbara urolig, og når hun snur seg, så faller gjenstanden av. Hun sover lenge mens de andre spiser frokost.



Når Barbara våkner, ser hun virkeligheten. Der de andre ser en nydelig hage med vakre statuer, ser hun en ruin. Der de ser en nydelig frokost og krystallglass, ser hun skitne kopper og råtten mat. Susans nye kjole som hun synes er nydelig, er bare noen skitne filler. Barbara prøver å forklare, men de andre tror ikke henne. Når Altos så prøver å ta henne med til en lege, rømmer hun og gjemmer seg.



Vi får så vite sannheten. Denne byen blir styrt av disse hjerneskapningene (stemmelagt av Heron Carvic) og alle er hypnotiserte slaver.



I mellomtiden blir Ian og doktoren vist til laboratoriet de ble lovet. Det er et tomt rom med et bord, men de ser flotte vitenskapelige instrumenter. Ian er overveldet av å se en cyclotron, mens doktoren avfeier det som bare en fornøyelig leke. Så plukker han opp denne skitne koppen og tror det er et fantastisk vitenskapelig måleinstrument som kan hjelpe ham med å få Tardis på rett kurs neste gang de skal reise.

En ny natt, kommer og mens de sover blir hypnosen ferdigstilt.



Barbara oppdager at Sabetha er datteren til Arbitan, og hun var også sendt for å finne nøklene. Det var også Altos, får vi vite senere. Hun klarer å påvirke Sabetha litt, får henne til å huske faren, og da skjønner hun at det er håp. Da hun så møter på Ian prøver hun å snakke til ham, men han tar henne til fange og bringer henne til hjerneskapningene.

"Hell hath no fury like a history teacher in a room full of brains in glass jars" kunne ha vært en uttrykk. Barbara river seg løs, griper tak i... noe. Jeg fikk ikke helt med meg hva. La oss bare si et jernrør. Hun denger løs på utstyret i rommet og hjernene. Slår dem i hjel. Noe som er veldig imponerende da hun bare knuser en av glasskuplene men allikevel dør de andre hjernene også. Dermed slutter hypnosen å virke.

Mens de frie slavene brenner byen i raseri så... Vel. Egentlig er jo det ganske dumt, for hvor skal de så bo? Altos og Sabetha vil nå bli med våre helter for å finne nøklene, og nå når de er så mange bestemmer doktoren at de burde dele seg.

Nok en gang har en av kvinnfolkene det for travelt. Susan reiser før de andre og havner i en jungel hvor lydene får henne til å skrike og holde for ørene. Det er mer trøbbel i vente...

#doctorwho #tv #sciencefiction #hartnell #tardis #hypnose

Kallenavnet

The Callsign av Brad Taylor er en novelle som forteller om begynnelsen for Taskforce, den superhemmelige organisasjonen som Pike Logan jobber for i bøkene til Taylor.



Har du lest noe av Brad Taylor tidligere, så vet du hva du får her: en underholdende historie i raskt tempo.

Jeg syntes den var litt i korteste laget, nesten halvparten av e-boken består av et utdrag fra boken Enemy of Mine (den tredje i serien), men siden The Callsign omhandler starten på Pikes karriere i Taskforce så kan den være et bra sted å starte.

Det begynner med et treningsoppdrag, og så kommer det første ordentlige oppdraget, som er i Yemen. Pike, og også de fleste i teamet, er frustrerte over et team-medlem som de har blitt prakket på. Det er ille nok at de ikke fikk velge ut agentene selv, men når en problematisk CIA-dude ikke kan sparkes på grunn av politikk, da føler til og meg jeg som leser dette frustrasjonen.

Slutten er imidlertid ganske deilig.

#novelle #pikelogan #bradtaylor #action #yemen

Jenter

Har startet på en ny tegneserie, noe nølende da omslaget virket bittelitt suspekt, men jeg prøver. Serien heter Girls, er utgitt av Image Comics og lages av Luna-brødrene, Jonathan og Joshua.



Handlingen foregår i den lille byen Pennystown. Vi møter Ethan som jobber i den lokale butikken. En pen dame spør ham om å klemme på melonene hennes. Ja, det samme tenkte jeg, men hun ville sjekke om cantaloupene var modne. Har selv jobbet i butikk og man må virkelig passe på å ikke misforstå ting.

Det oser litt sex av tegneserien, men det meste er bare i Ethans (og leserens) hode. Frustrert, drikker stakkars Ethan seg full på byens bar og skjeller ut alle kvinnfolk der. Men jeg er ikke så sikker på at dette er den hverdagskomedien det til å begynne med kanskje virker som. For det er mysterier her, som f.eks. den nakne dama som virrer rundt midt på motorveien. Hun på omslaget. Blir spennende å se hva det er som egentlig foregår i den lille byen.

Det første nummeret er også utgitt med flere omslag:








#tegneserie #image #Girls #luna

Randolph Carter

Jeg fortsetter min lesning av Necronomicon, en samling av historier fra H.P. Lovecraft.



Neste historie er The Statement of Randolph Carter. Den ble først utgitt i The Vagrant #13 i 1920. Dette nummeret er tydeligvis billigere enn det jeg skrev om tidligere, for internett forteller meg at det koster "bare" 1250 dollar akkurat nå.



Novellen er i form av en uttalelse som Randolph Carter gir til politiet. Historien skal visstnok være en del av Lovecrafts "drømmesyklus", en rekke historier basert på drømmene hans. Randolph skal også være en gjengangsfigur i flere historier.

Carter forteller at han og vennen Harley Warren, som er en okkultist med mange skumle og spennende bøker, drar til en gammel kirkegård hvor en av kryptene visstnok skal lede til en annen dimensjon. Warren går ned alene (med en telefonledning) og Carter må høre på at vennen opplever noe særdeles grusomt nedi der.

Hva politiet sier til denne historien, og om Carter blir innlagt på et galehus etter å ha servert dette vet jeg ikke.

En kort og litt skummel historie, men språket er litt gammeldags så den vil kanskje ikke appellere til alle. Vi får aldri se hva det er nedi krypten, noe som jeg også synes er litt bra. De monstrene man aldri ser er alltid mye skumlere enn de man ser.

#novelle #grøss #lovecraft

DW 21: Dødssjøen

Som jeg skrev på fredag så ble jeg nødt til å hoppe over de manglende episodene hvor all ståheien med Marco Polo og Kublai Khan foregikk. Skikkelig trist at de ikke eksisterer lenger. Så nå har jeg kommet til episode 21, The Sea of Death, som gikk på BBC lørdag 11. april i 1966. Klokka 17.30 denne gangen, så de har tydeligvis endret sendeskjemaet med et kvarter. Denne episoden var ganske begivenhetsrik.

OBS! Spoilervarsel.



Våre tidsreisende venner har nå ankommet et sted med sand og vann. Det ser jo hyggelig ut så de drar ut for å utforske. Susan (Carole Ann Ford) vil bade, men doktoren (William Hartnell) er en fornuftig gamling og ber henne vente i tilfelle det finnes skapninger i vannet. Doktoren finner også glass i sanden, noe han synes er veldig fascinerende.

Susan finner en liten dam og vil plaske litt med beina. Hun tar av seg skoene og skal til å dyppe tærne uti da naturfaglærer Ian (William Russel) roper ut. En av skoene hennes har falt uti dammen og smelter. Det er syre! Susan friker ut selvsagt og må ha litt trøst fra historielærerinne Barbara (Jaqueline Hill). Ian er gentleman gir henne støvlene sine og ber henne dra tilbake til tardis for å hente nye sko. Litt senere, når doktoren får høre om uhellet med dammen, så kjefter han på Ian fordi han går barføtt. Hadde han hatt litt vett i skolten kunne han da ha gitt Susan sine sko. Morsomt. Dammen er forresten en tidevannsdam, så hele sjøen er faktisk syre.



Mens våre helter utforsker, kommer disse spennende sakene opp av vannet. Doktoren, Ian og Barbara finner dem litt senere. De ser ut som glasstorpedoer, eller muligens enmannsubåter av glass. Inne i en av dem finner de en merkelig dykkerdrakt. En sprekk i glasset og en rift i drakten forteller hva som skjedde med eieren på turen gjennom syresjøen.

I mellomtiden har Susan fått seg nye sko, men håpløs og surrete som hun er, drar hun ikke tilbake til de andre. Neida, hun bare slenger fra seg støvlene til Ian og drar opp til den store bygningen som er på øya uten å si ifra til noen. Kvinnfolk asså!



Nå blir det spennende, for den intetanende Susan nærmer seg hjørnet hvor denne skumle karen står klar med en kniv. Akkurat i siste liten snurrer veggen og bygningen svelger syredykkeren, så Susan bare tusler videre, uvitende om faren. Litt senere blir også hun dratt inn i bygningen og finner denne karen med kniven sin i ryggen. Pluss en gammel munk.



Da Susan ikke kom tilbake, dro de andre til tardis og fant støvlene til Ian bare liggende der. De følger sporene til Susan frem til bygningen, hvor de deler seg for å lete etter henne. Som dere ser har Ian beholdt klærne fra eventyret i Kina. Skikkelig dumt at de episodene mangler.

Uansett, så blir våre helter separert og dratt inn i bygningen en etter en. Snart sitter doktoren, Susan og Barbara i den gamle munkens fangehull.



Ian har på et eller annet mystisk vis kommet seg inn i bygningen uten at munken tok ham. Han kommer over munken i slåsskamp med en av syredykkerne og går til gamlingens forsvar. Munken trykker på en knapp og syredykkeren faller ned i en fallem. Når munken skjønner at de tidsreisende ikke er fiender, slipper han alle løs og kommer med en forklaring på hva som foregår.



Munken heter Arbitan (George Coulouris) og de er på planeten Marinus. Arbitan vokter en maskin som gjør alle på planeten snille, helt til voordene (skumlingene i svarte dykkerdrakter) fant en måte å ikke bli påvirket på. For at voordene ikke skulle få tak i maskinen ble de fem kontrollnøklene tatt ut. Arbitan har den ene, og de fire andre er skjult andre steder på planeten. Arbitan har nå tuklet nok med maskinen slik at om de slår den på igjen vil den nå også gjøre voordene snille.

Arbitan har sendt alle medhjelperne sine, inkludert datteren, ut for å hente nøklene, men ingen har kommet tilbake. Nå vil han at doktoren og de andre henter nøklene til ham.

Selvsagt vil de ikke det. Det høres jo farlig ut.

Men når de kommer tilbake til tardis må de mimeleke litt, for Arbitan har satt et kraftfelt rundt tidsmaskinen, og vil kun slå det av hvis de henter nøklene.

Og dermed må de ut på nøkkeljakt. Det faller dem ikke inn å overmanne den gamle munken og la doktoren tukle med maskineriet slik at kraftfeltet slås av.

Arbitan gir dem alle klokker som vil transportere dem dit nøklene skal være gjemt. Transortering to og et halvt år før Star Trek dukket opp. Jeg bare nevner det.

Barbara er ivrig og trykker på knappen for tidlig. Kvinnfolk asså? Når de andre trykker på sine klokker blir de transportert til et helt nytt sted. Men hvor er Barbara? De finner klokken hennes på bakken. Med blod på! Oi oi oi!

#doctorwho #hartnell #tardis #tv #sciencefiction

All nødvendig makt

All Necessary Force er Brad Taylors andre bok. Vi møter igjen spesialsoldaten Pike Logan og Jennifer, som nå har blitt trenet opp. Denne gangen må de hanskes med en korrupt senator og selvsagt skumle muslimske terrorister. Boken er veldig pro-Amerika og gir inntrykk av at det er amerikanerne som hele tiden må ordne opp, men det må gjøre det diskre, noe som gjør alt mye vanskeligere for Pike og gjengen.

De besøker mange steder i løpet av boken; Kambodsja, Egypt, Indonesia og USA, men jeg syntes ikke forfatteren var så veldig flink til å vise frem særpreget til alle stedene som ble besøkt. De føltes alle egentlig ganske like, bortsett fra USA da.

Boken er spennende og underholdende. Det er høyt tempo og masser med action og intriger, så det er jo ikke så veldig mye tid til å stoppe for å se på utsikten heller. Jennifer bringer også litt moral og samvittighet inn i macho-festen, noe som jeg synes løfter boken enda et hakk da Pike blir tvunget til å tenke litt over hva han gjør.

Jeg likte denne. Det er spennende og lett underholdning man kan slappe av med. Første bok i serien heter One Rough Man, og selv om du sannsynligvis ikke må ha lest den for å kunne lese denne, vil jeg anbefale det.

Har lest boken på engelsk, men mener jeg har sett noe av Brad Taylor på norsk blant pocket-bøkene på Rema en gang i tiden. Om det er denne eller en av de andre bøkene hans aner jeg ikke.



#bradtaylor #action #bok #bokanmeldelse #terrorist

Manglende episoder

Her skulle jeg ha skrevet om episode 14 av Doctor Who (begynnelsen på den fjerde miniserien), men den finnes ikke. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet ble veldig mye film slettet fra arkivene. De syntes ikke det var noe å spare på. Dessuten var det litt styr med skuespiller-foreninger da tv først kom. De mente at dersom et tv-selskap ville sende et program om igjen, måtte de leie inn skuespillerne på nytt så de kunne fremføre programmet en gang til. Kompromisset ble at en innspilt episode kunne sendes i reprise x antall ganger. Og avtalene var da slik at hvis tv-selskapet ville vise programmet flere ganger, så måtte de betale enorme summer. Dermed ble det vanlig å bare kaste filmene når de ikke kunne vise dem lenger. Dessuten, når farge-tv kom, tenkte de at folk ikke ville se svart-hvitt lenger, så da ble enda mer kastet.

De neste syv episodene forteller historien om da doktoren, Susan, Ian og Barbara havnet i Kina på 1200-tallet og møtte Marco Polo og Kublai Khan. Alle syv episoder mangler. Vanligvis finnes det noen fra en historie, men dette er en av tre hele miniserier som mangler totalt. Jeg synes dette er ganske tragisk. Akkurat denne historien var veldig populær da den kom ut, og den ble sendt i 18 land. Men dessverre får ingen sett dem igjen.

Jeg har lest bok-versjonen, en gang for lenge, lenge siden. Lydopptaket fra innspillingen finnes, så det er også mulig å høre historien, men altså uten selve filmen.

Men det er et lite håp. I de mørkeste avkroker av internett, på forum der nerder kan nerde ut så mye de vil uten frykt for forfølgelse, finnes det rykter. Spennende rykter. For ikke så lenge siden ble det funnet et parti med gamle filmruller i Nigeria. Der var det blant annet noen episoder av Patrick Troughton (han som tok over etter William Hartnell). Disse ble pusset opp og gitt ut på dvd (og itunes tror jeg) av BBC. Men ryktet vil ha det til at det også var flere episoder av Doctor Who i det partiet, blant annet Marco Polo. Teoriene om hvorfor BBC ikke har annonsert dette er mange. Noen tror de vil vente til filmene er ferdig oppusset og klar til utgivelse. Andre tror at den som fant filmene i Nigeria sitter på dem og prøver å presse mer penger ut av BBC. Andre igjen tror at de venter og arrangerer det slik at den nåværende doktoren besøker Kina og kan gi ut Marco Polo samtidig for å få mest mulig blest rundt utgivelsen.

Hva som er sant vet jeg ikke. Kanskje har de ikke funnet episodene og vi vil aldri få se dem. Kanskje blir de, lik dødehavsrullene, funnet i en hule et sted om noen år. Hvem vet? I skrivende stund tror jeg det er 97 episoder totalt som mangler. I det siste har en del manglende episoder blitt funnet, og forhåpentligvis blir det flere etter hvert. De fleste gjenfunne episodene har kommet fra utenlandske tv-selskaper som kjøpte inn serien for sending, eller fans som filmet tv-apparatet da episoden ble sendt på tv.

Jeg hopper over disse og neste post i Doctor Who-gjennomgangen min blir episode 21. Hvis Marco Polo dukker opp, så vil jeg selvsagt se dem så snart som mulig. Det finnes rekonstruksjoner på youtube der de har brukt lydsporet og gamle bilder fra produksjonen. Jeg har sett slike en gang tidligere, men orker ikke å se dem igjen. Vil heller vente til de faktiske episodene blir funnet (krysser fingrene.

Etter Marco Polo er det ingen hull før vi kommer til The Reign of Terror (den 8. miniserien), hvor det mangler to episoder. Disse fantes en gang på Kypros, men de ble ødelagt under den tyrkiske invasjonen i 1974. Nok et bevis på at krig er dumt.


De manglende episodene fra Marco Polo historien er:

The Roof of the World - 22/02/1964 17:15

The Singing Sands - 29/02/1964 17:15

Five Hundred Eyes - 07/03/1964 17:15

The Wall of Lies - 14/03/1964 17:15

Rider from Shang Tu - 21/03/1964 17:15

Mighty Kublai Khan - 28/03/1964 17:30

Assassin at Peking - 04/04/1964 17:30

#doctorwho #hartnell #tv #sciencefiction #kina #marcopolo

 

Dagon

På Halloween-kvelden begynte jeg å lese i Necronomicon, en samling med noveller av H.P. Lovecraft og kommer til å skrive litt om den fremover.



Lovecraft er et stort navn innenfor grøss og fantasy sjangerene. Han skrev stort sett for pulp-magasiner og var en god brevvenn med Robert E. Howard (han som skrev Conan). Svært mange av mine favorittforfattere sier at de var sterkt inspirert av Lovecraft (deriblant Stephen King). Det er litt trist at han døde fattig og i smerter av kreft. Ofte kunne han gå en dag uten mat, bare for å ha råd til porto så han kunne skrive til sine mange brevvenner. Det var først etter hans død at verkene hans ble virkelig populære. Jeg har ikke lest så mye av ham, bare noen noveller her og der i diverse samlinger, men har alltid hatt lyst til å lese mer.

Samlingen starter med et lite dikt, Night-Gaunts, som ble utgitt i The Phantagraph i 1936. Dikt er ikke helt min greie, så jeg sier ikke mer om det.



Den første novellen har tittelen Dagon, og ble først utgitt i The Vagrant #11, november i 1919. The Vagrant var egentlig en amatørpublikasjon, men det var der Lovecraft startet sin litterære karriere. Ser forresten at det er mulig å kjøpe dette nummeret til den nette sum av 2250 dollar hos et antikvariat i New York..



Dagon er navnet på en fruktbarhetsgud fra oldtidens Midtøsten (Mesopotamia). Han ble tilbedt av amorittene og var en av de store gudene i filisternes panteon. Novellen handler kanskje ikke helt om denne guden, men Lovecraft var tydelig inspirert av den.

Novellen er egentlig selvmordsbrevet til en narkoman. Jeg-personen forteller om at skipet hans ble kapret i kamp under første verdenskrig, og hvordan han rømte i en liten båt. Så steg et nytt land opp av havet, hvor han fikk se et grusomt syn: En stor fiskemann. Dette skremte ham slik at han søkte tilflukt hos morfinen, men ikke engang det kunne stoppe drømmene.

Språket er litt gammeldags, men det inneholder nydelige uttrykk som "gibbeous moon" og "stygian depths". Slike uttrykk ser man bare ikke lenger.

Historien er ikke så veldig lang, og jeg må innrømme at jeg ikke var så veldig imponert, men dette er jo tross alt den første (eller var det den andre?) novellen han fikk på trykk. Og det i ung alder og i et blad som ikke var så veldig proft.

#lovecraft #novelle #grøsser #dagon

Gjensyn med Ivanova

Ah, denne boken brakte tilbake mange gode minner. Babylon 5 var og er en av mine favoritt-serier. De skumle skyggene. Intrigene med Earthforce. Minbariene med sitt bein-hår. Centauriene med sine latterlige frisyrer. Vorlonene. Narnene. Mars-problematikken. En fantastisk tv-serie.

Accusations av Lois Tilton er den andre boken som ble skrevet fra Babylon 5 universet. Handlingen er satt mellom episodene The Coming of Shadows og All Alone in the Night. Jeg synes Tilton skriver veldig bra, og har klart å fange mye av atmosfæren til tv-serien. Og hovedpersonene portretteres akkurat slik jeg husker at de var på det tidspunktet i serien.

Susan Ivanova blir kontaktet av en gammel venn, men da han blir funnet drept og skal ha vært knyttet til terrorister fra Mars, blir Ivanova mistenkt for å stå i med terrorister. En svært så forutinntatt spesialetterforsker blir sendt fra Jorda og karrieren hennes står i fare. Heldigvis har hun Sheridan og Garibaldi som tror på henne, men de har strenge ordre fra høyeste hold på Jorda og det er begrenset hva de kan gjøre.

Denne boken kunne ha vært en episode i serien og den bygger mye på gnisningene mellom Mars-kolonien og Earthforce. Har du sett tv-serien så vet du hva det handler om. Har du ikke sett tv-serien, så gjør det. Nå!

Selv om boken er ment for fans av serien, så tror jeg andre også kan lese dem, men de vil sannsynligvis miste mange av nyansene da de ikke kjenner til forhistorien.


 

Jeg synes forresten det er litt rart at G'kar er på forsiden sammen med Susan Ivanova og Michael Garibaldi. Utifra handlingen burde det ha vært kaptein Sheridan der. G'kar var jo ikke med. Er faktisk usikker på om han ble nevnt i det hele tatt.

#bok #bokanmeldelse #sciencefiction #straczynski #babylon5 #loistilton

Episode 6: Mudd's Women

Da har jeg endelig tatt meg tid til å se den sjette episoden av Star Trek som omhandler damer.

OBS: Denne posten inneholder trolig spoilere for de som ikke har sett episoden. Les videre på eget ansvar.


Enterprise plukker opp Harry Mudd og hans last, tre sexy damer. Det er mye ved denne episoden som jeg ikke helt forstår, blant annet hvorfor Harry Mudd ikke øyeblikkelig ble arrestert for slaveri med en gang han sa at damene var lasten hans. Det er først når han tiltales for å føre skip uten sertifikat og være en fare for trafikksikkerheten at han sier at damene skal giftes bort. En annen ting er at når Kirk og de andre skjønner at damene har en magnetisk effekt på menn, hvorfor i all verden låser de dem ikke inne med kvinnelige vakter??!

Det er mange merkelige saker i denne episoden. Hvorfor er det bare tre lithium-gruvearbeidere på hele planeten? Og hvorfor vil damene giftes bort til gruvearbeiderne? Uansett hvor rike de er, så er de kledd som sjuskete arbeidere og de bor i steinhuler på en øde planet. Hvem vil bo der? Og hvorfor i all verden tillater Kirk alt rotet når skipet desperat trenger lithiumkrystaller? Er ikke planeten en del av Føderasjonen og gruvearbeiderne forpliktet til å gi skipet krystallene det trenger? Man skulle jo tro det siden Kirk hadde myndighet til å arrestere Mudd like ved planeten.

Til tross for mye snodig, er det veldig tøft av Roddenberry å ta opp prostitusjon som var et veldig tabubelagt område i tv-verdenen på den tiden.

Uansett er det en morsom episode, til tross for sine mangler, og Harry Mudd er jo bare en vidunderlig figur som stjeler hele showet. Enterprise blir skadet under forsøket på å fange/redde Harry Mudd og de trenger nye lithium-krystaller fra gruvekolonien Rigel 12. Dette skulle egentlig bare være et enkelt kjøp, men Harry Mudd blander seg inn og skaper problemer.

Dramatis personae:

Harcourt Fenton "Harry" Mudd spilles av Roger C. Carmel. Harry Mudd er en herlig figur, han ser ut som en miks av en homofil trønder og en sirkusdirektør, men er en storsvindler med stil og bruker sitt venusdop for å selge damer. Roger C. Carmel var en eksentrisk karakterskuespiller som hadde veldig mange roller, som oftest som skurk, i mange serier og filmer på 60 og 70-tallet. På 80- tallet var han stort sett stemmeskuespiller og hadde store roller i My Little Pony, Transformers, Smurfene og Bompibjørnene.



Captain James Tiberius Kirk spilles av William Shatner.



Spock spilles av Leonard Nimoy



Lt. Hikaru Sulu spilles av George Takei



Lt. Nyota Uhura spilles av Nichelle Nichols



Lt. Cmdr. Montgomery "Scotty" Scott spilles av James Doohan



Dr. Leonard Horatio "Bones" McCoy spilles av DeForest Kelley

 

Stemmen til datamaskinen tilhører Majel Barrett



Eve McHuron spilles av Karen Steele. Hun er en av damene til Harry Mudd. Karen Steele hadde mange gjesteroller i tv-serier påp 50 og 60-tallet, og var faktisk nylig med i en episode av CSI.



Ruth Bonaventure spilles av Maggie Thrett. Maggie hadde kun noen få gjesteroller på slutten av 60-tallet.



Magda Kovas spilles av Susan Denberg. Det ser ut som om dette er hennes eneste rolle som tv-skuespiller.



Ben Childress spilles av Gene Dynarski. Childress er sjefen for de tre gruvearbeiderne. Dynarski har hatt mange mindre tv-roller, sist i en episode av X-files i 2000.



Herm Gossett spilles av Jon Kowal. Gossett er en av de tre gruvearbeiderne som til slutt gifter seg med damene. Kowal hadde noen gjesteroller i tv-serier på 60 og begynnelsen av 70-tallet, for det meste i western-serier.



Benton spilles av Seamon Glass. Han er den tredje gruvearbeideren. Han har også kun hatt mindre gjesteroller i tv-serier mellom 60-80 tallene.



Lt. John Farrell spilles av Jim Goodwin.




Og til slutt litt musikk:


#startrek #tv #sciencefiction #roddenberry #kirk #spock #McCoy #harrymudd #sulu #uhura

Iboga

Svart klaseormdrue (tabernanthe iboga) er en busk som vokser i regnskogen i Vest-Afrika. Den inneholder det hallusinatoriske stoffet ibogain (C20H26N2O) som visstnok skal kunne bryte avhengighet av opiater. Det finnes klinikker rundt om kring i verden som bruker dette til å behandle rusavhengighet men det finnes lite forskning på det. Det lille som finnes antyder at stoffet kan gi hjertarytmi og hjerneskade ved for høy dose.

Dette er det stoffet som Eirik Ildahl roter seg borti da han befinner seg i Gabon med 70 millioner i ulovlige bloddiamanter i sin besittelse. Korrupte tollere er etter ham, og hans barndomsvenn Simon er død. Han funderer på hva han skal bruke pengene på (noe som gagner menneskeheten) da han får tilbud om å investere i planten iboga.

At han tør!

Men det må jeg si, jeg trodde først at dette var en fiktiv plante, men litt internettresearch etterpå fortalte at planten faktisk eksisterer og er en sentral del i bwiti-religionen.

Ikke bare er andre episode av Ildahl-serien veldig underholdende, men man lærer faktisk interessante ting av den også. Herlig. Er spent på hva neste episode bringer med seg i neste uke.

Denne serien er å få tak i både på iTunes og kindle. Det er bare å søke på ildahl.

#novelle #ildahl #drsprucebooks #Gabon #iboga #afrika #bloddiamanter #smugling

Instagram

hits