Jack Vance: The Gift of Gab

The Gift of Gab er en novelle som handler om språk, ekstrem kapitalisme og hva definisjonen på intelligens er.

Denne novellen ble skrevet av Jack Vance og utgitt først i Astounding Science Fiction i september 1955, men jeg har lest den i novellesamlingen The Jack Vance Treasury. Vance skriver selv at han synes denne er naiv og amatørmessig, men jeg syntes den var helt fin. Jeg fortærte denne på et fly mellom Oslo og Bodø, og det var en meget behagelig flytur.



Historien er satt på en planet med digre hav. Digre selskaper har studert livet i havet og driver med storstilt hav-farming der de høster dyreliv som inneholder mineraler de trenger.

En dag blir en gruppe arbeidere angrepet av havskapninger som frem til da har vært fredelige. Det mistenkes etter hvert at disse undersjøiske skapningene kan være intelligente, men hvordan skal man kunne bevise dette når det ikke finnes noen måte å kommunisere med dem på? Det å ta livet av intelligent liv er meget ulovlig. Men det er mye penger involvert, og ikke alle er like lovlydige...

Tematikken i historien er ganske vanlig innenfor science fiction-sjangeren. Har lest flere bøker og noveller som handler om en eller flere tapre sjeler som desperat prøver å bevise at stakkars skapninger som blir jaktet på/brukt som slaver etc. faktisk er intelligente. Og det er alltid noen ikke fullt så tapre sjeler som helst ser at dette ikke blir bevist.

Jeg likte historien.  Skikkelig god gammeldags science fiction :)

#novelle #sciencefiction #hav #språk #intelligens

Doktor Doom er tilbake



En ny morgen og en ny Marvel-historie :)

Persongalleriet er denne gangen:

  • Reed Richards (Mister Fantastisk)
  • Susan Storm (Den Usynlige Jenta)
  • Ben Grimm (Tingen)
  • Johnny Storm (Den Menneskelige Brannfakkel)
  • Alicia Masters (kjæresten til Ben)
  • Victor von Doom (Doktor Doom)
  • Stan Lee
  • Jack Kirby

Sist vi så Doktor Doom ble han sendt ut i verdensrommet på en meteoritt. Alle hadde vel håpet at det var siste gang Doom-dusten lagde kvalm, men de virkelig store superskurkene finner alltid en måte å komme tilbake på.

Doktor Doom møtte på noen romvesener som kaller seg Ovoidene. De var godtroende og lærte Doktor Doom noen triks før de sendte ham tilbake til jorden igjen. Og nå er han klar for hevn.

Han bryter seg inn i tegneseriestudioet og tar Stan Lee og Jack Kirby som gissel. Han tvinger dem til å ringe opp Reed Richards og be ham komme innom for å snakke om neste tegneserieblad. Det viser seg at Stan og Jack er gode kompiser med Reed og lager tegneserier av opplevelsene til De Fantastiske Fire.

Når så Reed kommer inn på kontoret, blir han gasset av Doktor Doom. Og da er det på tide å bruke trikset han lærte av Ovoidene: Kroppsbytte. Han bytter hjerne med Reed slik at nå er det Doktor Doom i Mister Fantastisk sin kropp. Og omvendt. Like etterpå får den nå falske Mister Fantastisk hjelp av resten av De Fantastiske Fire til å fange Doktor Doom (som egentlig er Reed) og sperre ham inne.

Da er den slemme doktoren i perfekt posisjon til å ta seg av de andre tre også.



Ved hjelp av laboratoriet til Reed, konstruerer han en insidiøs krympestråle. Men han forteller de andre at det er en stråle som kan forsterke kreftene deres. Johnny skal kunne flamme opp lenger. Susan skal kunne velge å gjøre bare deler av seg usynlig av gangen. Og Ben skal kunne være seg selv igjen, og kun forandre seg til Tingen når han selv vil.

Det høres jo for godt ut til å være sant. Noe det er. Egentlig vil strålen krympe dem til de er så små at de forsvinner. Hadde Doktor Doom bare strålet dem med strålen med en gang, ville jo sagaen om De Fantastiske Fire vært over nå, men han koser seg slik og føler seg så smart at han haler ut litt.

Noe han ikke burde ha gjort, for Reed, i Doktor Dooms skikkelse, klarer å rømme fra fangehullet sitt. Han oppsøker Alicia Masters som er blind og dermed klarer å føle at det finnes godt i den metalliske skurken som står foran henne. (Ikke spør hvordan).

Igjen prøver de Fantastiske Fire å fange ham, men han hevder hardnakket at han er Reed og at han har byttet kropp med Doktor Doom. Noe den falske Reed selvsagt nekter for. I et øyeblikk av genialitet arrangerer de en liten test for å finne ut hvem som snakker sant.



Når så erkefienden Doktor Doom stuper mot dynamitten for å hindre folk i å bli skadet, og helten Mister Fantastisk rømmer unna, skjønner alle at de virkelig har byttet kropp.

Når så skurkestreken blir oppdaget, mister Doktor Doom konsentrasjonene sin og de bytter tilbake til riktig kropp igjen. I tumultene som følger ender Doktor Doom opp med å skyte seg selv med krympestrålen sin.



Han krymper ned til ingenting og er borte. Men siden han overlevde rodeoseansen på en meteoritt i det ytre rom, så finner han nok en måte å komme tilbake fra dette på også.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge. Dette var Fantastic Four nummer 10 fra januar 1963.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek



De Fantastiske Fire er tilbake igjen i Fantastic Four nummer 11.

Johnny Storm møter vi litt tidligere, i Strange Tales nummer 104.

Doktor Doom møter vi igjen i Fantastic Four nummer 16.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere Marvel-historier. Neste gang blir det sprutet lim.

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #humantorch #thing #doctordoom

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Kid Colt Outlaw nummer 108.



Linda Carter, Student Nurse nummer 9. Det aller siste bladet i denne serien.



Millie the Model nummer 112.



 

Emily Goodwin: Contagious



Contagious er en solid zombie-fortelling.

Det er ikke noe nytt i henhold til sjangeren, men Emily Goodwin har et språk som er lett å lese og forteller historien sin med et glimt i øyet. Jeg har lest mange lignende historier tidligere, men det trenger ikke alltid å være noe problem. Moroa ligger i detaljene som skiller historiene fra hverandre.

Hovedpersonen i denne boken er Orissa Penwell. Ei ung dame med bein i nesa. Hennes bestefar var eks-militær og led av PTSD. Noe som førte til at han lærte henne skikkelig opp i jakt og våpenbruk. Dette gir jo Orissa en hjelp når det kommer til hvordan man overlever når verden drukner i zombier.

Noen ganger blir det bittelitt såpeopera-aktig når det kommer til kjærligheten. Først er det den kjekke og irske doktoren. Så er den den unge og kjekke militærmannen. Men alt som skjer er på Orissa sine premisser. Hun er som Xena i at det er hun som er helten.

Boken leverer spenning, sorg, dramatikk og masse masse actionscener med kampen mot de udøde. Akkurat det jeg leter etter i en zombie-bok. Det hele slutter med en skikkelig kliffhænger også, så jeg kommer definitivt til å lese bok nummer 2.

Liker du The Walking Dead og/eller apokalypse/postapokalypse-historier, så er dette boken for deg.

#bok #bokanmeldelse #emilygoodwin #zombie #apokalypse

Den skarlagensrøde billen



God morgen kjære lesere. Det er tid igjen for å se på litt Marvel-tegneserier.

Dagens historie har et ganske lite persongalleri:

  • Henry Pym (Maurmannen)
  • Den Skarlagensrøde Billen
  • Maur
  • Noen politimenn
  • Masse masse masse insekter

 

Vår helt Henry mottar merkelige signaler fra insektsverdenen. Signaler som tilsier at noe merkelig foregår.

Henry krymper seg selv ned og blir Maurmannen, og suser av sted for å etterforske.

Og det han finner er skrekkelig. Skikkelig skrekkelig. En bille, mutert av radioaktiv stråling, har fått menneskelig-lignende intelligens. Og hisser opp insektene til krig mot mennesker. Billen mener at nå er det insektenes tur til å herske over jorden.

Maurmannen prøver å steppe inn, men blir overvunnet av en horde med grønne biller. Den Skarlagensrøde Billen stjeler så Maurmannens vokseserum og gjør seg selv diger. En diger, rød bille på størrelse med en voksen mann. Au da.

Mens Maurmannen sitter fanget i et hull, går insektene til angrep. Termitter spiser ned telefonstolpene for å hindre kommunikasjon. Giftige edderkopper biter samfunnets ledere. Myldrende insekter stjeler dynamitt fra militærlagre. Og så dukker den enorme skarlagensrøde billen selv opp og sprer terror og frykt. Folk roper etter Maurmannen, men han er ikke å se noe sted. Og da deduserer folk at han er en feiging.

Heldigvis er maurene fortsatt trofaste slaver til sin herre og mester Henry. De sporer ham opp der han sitter fanget og redder ham. Dermed er det duket for en skikkelig krig. Maurmannen og hans maur mot alle de andre insektene. Det burde jo ha blitt kort prosess, men Maurmannen har visst masse supermaur med seg. Krigsbiller blir uskadeliggjort av honningmaur som spytter klebrig honning. Ved hjelp av en ispinne klarer Maurmannen å rigge en fontene til å sprute vann på gresshoppene slik at de stikker av.

Det er brutale tilstander i insektskrigen. Helt på nivå med Starship Troopers.

Til slutt blir det et stort showdown i en liten leketøysbutikk mellom den lille Maurmannen og den gigantiske billen. Etter en episk duell klarer Maurmannen å dose billen med krympeserumet sitt. Og når billen er tilbake til sin normale størrelse, blir den bastet og bundet og fanget i en slapp og luftløs ballong.

Henry bruker så sine vitenskaps-skill til å fjerne radioaktiviteten fra billen. Dermed er den ikke lenger smart og kan heller ikke snakke med andre insekter. Den er en helt vanlig liten bille. Henry Pym slipper den løs i hagen sin, og alt er vel i verden. En liten stund i hvert fall.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Tales to Astonish nummer 39 fra januar 1963. (Woohoo! Jeg har begynt på 63-årgangen!)

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek



Henry Pym, Maurmannen, møter vi igjen i Tales to Astonish nummer 40.

Den Skarlagensrøde Billen møter vi igjen i Iron Man nummer 44 (så langt frem som i 1972)

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det referat fra flere klassiske tegneserier fra Marvel. Neste gang er Doom tilbake.

#marvel #tegneserie #antman #scarletbeetle #maur #bille #krig

 

PS: Den neste utgivelsen fra Marvel er Two-Gun Kid nummer 61. Deretter følger det neste bladet jeg kommer til å skrive om.



Drue-gummi



Da har jeg nådd bunnen i oktober måneds Japan Crate. Og siste godis ut er Sakeru drue-gummi.

Tok med meg disse på jobb og fikk litt varierende tilbakemeldinger. Forståelig nok. Dette er slik eksotisk godteri jeg liker å prøve, og å utsette andre for ;)

Når man tar en slik ut av plastikken så både ser og føles den ut som en bitteliten gym-matte. Den lukter ganske sterkt. Ifølge flere av mine kolleger så lukter den tyggis. Det kan godt være, jeg tygger ikke noe særlig tyggis selv..

Konsistensen når man spiser denne er veldig uvanlig. Ifølge heftet som kom med Japan Crate så sammenlignes den med play dough. Og det er en ganske god sammenligning. Denne smelter ikke i munnen, men den er myk og går i stykker når man tygger. Men det blir klumpete, og det føles egentlig litt som jeg kan forestille meg at det vil være å tygge på en gym-matte (om jeg hadde skarpe nok tenner til å rive den i stykker).

Det er også mye smak i denne. Jeg klarer ikke helt å kjenne at det smaker drue, men det er en kraftig og syrlig fruktsmak. Det er noe annet der også. Noe som får smaken til å virke litt kunstig og uvanlig.

Ikke alle liker denne, men personlig synes jeg ikke den var så ille. Den er spiselig, selv om jeg nok ikke kommer til å ha denne som førstevalg når jeg skal handle lørdagsgodt.

Har selvsagt lett frem litt fakta også:

  • Det er syv "matter" i pakken.
  • En "matte" inneholder 20 kalorier.
  • En "matte" inneholder 3 gram karbohydrater.
  • Innholdsfortegnelse:
    • Sukker
    • Vegetabilsk olje (trolig palmeolje)
    • Hirse gele
    • Kollagen
    • Redusert stivelsesirup
    • Konsentrert druesaft
    • Xylooligosakkarider
    • Bifidobakterier
    • Cellulose
    • Acidulant
    • Emulgatorer
    • Smakstilsetning
    • Aspartam
    • L-fenylalanin
    • Fargestoff fra lilla gulrot
    • Soyabønner
    • Melk
    • Gelatin

 

Hvis du befinner deg i Japan og ønsker å prøve denne, så ser posen slik ut:



Det har vært noen spennende dager med masse nye opplevelser, men nå har jeg nådd bunnen på månedens Japan Crate. Gleder meg til midten av november når den neste dukker opp i postkassen.

Jeg har hatt det kjempegøy med å smake på alt dette. Og håper at dere har hatt litt gøy med å lese om alt det rare jeg holder på med. Blir dere inspirert og har lyst til å prøve en Japan Crate, så er det bare å gå til hjemmesiden deres og prøve. Dere velger selv om dere kun vil kjøpe en, eller opp til et helt år av gangen. Selv tok jeg tre måneder for å teste ut. Var litt bekymret for tollen, men det gikk helt smertefritt.

#godis #godteri #gummi #drue #japan #japancrate

Fanget av de røde



I dagens tegneserie fra Marvel blir det et nytt eventyr for Den Mektige Tor.

Persongalleriet er som følger:

  • Tor
  • Doktor Donald Blake
  • Sykesøster Jane Foster
  • Oberst Edward Harrison
  • John Blandings
  • Sylvia Blandings
  • En mengde dumme sovjetiske soldater

 

Doktor Donald Blake sitter og hører på radioen mens hans sykesøster Jane svermer for Tor. På radioen fortelles det at fem vitenskapsmenn har hoppet av til kommunistene i det siste. Donald tenker at dette må han ta tak i.

Han drar til sin venn i etterretningstjenesten (hvordan har en ordinær lege slike venner?). Han foreslår å late som om han har kommet frem til en stor vitenskapelig oppfinnelse, slik at han skal bli truet til å hoppe av han også.

Dette er den dummeste planen jeg har hørt. Ingen vet at Donald er Tor, men de lar en halt og skrøpelig lege sette seg i fare. Og dette uten noen som helst sikkerhet rundt ham. Det er ingen agenter som lusker i buskene for å følge med. Hvorfor i all verden tillater etterretningstjenesten ham å gjøre dette. Hadde han ikke vært Tor ville jo dette ha vært den reneste galskap.

Det går i alle fall ikke lenge før kommunistene får nyss i at Doktor Blake har funnet opp noe vitenskapelig og flytt. En kommunistagent, forkledd som en fotograf fra en lokalavis, hypnotiserer Doktor Blake og tar han med seg bak jernteppet. Til alt hell får doktoren med seg stokken sin. Ellers ville han virkelig ha vært ille ute.

Donald blir kastet i en celle sammen med de andre forsvunne vitenskapsmennene, men hvordan skal han kunne forandre seg til Tor og redde alle uten å røpe sin hemmelige identitet? Og for et sammentreff! Like etterpå finner vaktene ut at det er bedre å separere fangene og plasserer alle i sin egen enecelle.

Dermed dunker Donald stokken sin i bakken og blir til Den Mektige Tordenguden Tor.

Men det blir ikke så mye denging av kommunister, for de truer med å sprenge hele fengselet og drepe alle fangene hvis han ikke overgir seg.

Tor overgir seg.

De lenker ham fast, men av en eller annen uforklarlig grunn løper alle så ut av rommet for å hente sjefen sin. Og de må ha løpt fort, for Tor forvandler seg jo tilbake til Donald Blake hvis det går mer enn 60 sekunder etter at han har sluppet hammeren sin. På seksti sekunder bandt de Tor fast og forlot rommet. Imponerende.

Tor forvandler seg tilbake til lille Donald Blake. Da er jo kjettingene løse nok til at han kan kravle ut av dem. Da er det bare å ta på hammeren igjen. Tor frigjør så alle fangene og smadrer kommunistene og slottet ved å påkalle en skikkelig tordenstorm.

Og dermed var det bare å smugle vitenskapsmennene (inkludert Donald selv) tilbake til USA. Nok en seier for demokratiet.

Og helt til slutt blir det tid til litt kjærlighetsdrama.



Dakkars!

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge. Dette var Journey Into Mystery nummer 87 fra desember 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Art Simek



Tor møter vi igjen i Journey Into Mystery nummer 88.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart vil jeg skrive referat fra flere klassiske tegneserier. Neste gang handler det om en rød bille.

#marvel #tegneserie #thor #gud #kommunist #jernteppe #norrøn

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Kathy nummer 20.



Life With Millie nummer 20. Fra og med neste nummer skifter dette bladet navn til Modeling With Millie.



Patsy Walker nummer 104.



 

Mystiske brusballer



Det neste jeg prøver fra oktober måned sin Japan Crate er brusballer (Soda Balls). Mystiske brusballer.

Det er syv forskjellige smaker: Rosa lemonade, sider, druebrus, ingefærøl, melonbrus, sitronsquash og calpis. Calpis smakte jeg faktisk da jeg var i Japan i sommer. Den er veldig god, men pass på at du tar den med kullsyre. Var uheldig en dag og kjøpte flat Calpis, og den smakte som flau og kjedelig saft.

Disse brusballene var jeg ikke så begeistret for. Først tygg ga en liten tyggegummifølelse. Trodde et sekund at de faktisk var tyggegummikuler. Men det er de ikke. De smuldrer opp og forsvinner mens man tygger. Konsistensen passet ikke helt min gane. Ifølge bladet som kom med Japan Crate så sammenlignes de med Skittles (amerikansk godteri jeg ikke har smakt). Selve smakene på disse brusballene var også veldig forskjellige. Noen var gode, noen var nesten fæle. Lurer på om denne er litt inspirert av Bertie Botts Every Flavoured Beans fra Harry Potter-bøkene.

Som alltid har jeg etterforsket og funnet frem litt fakta om hva det er jeg faktisk har spist:

  • Posen inneholder 43 gram godteri, som er beregnet til to porsjoner.
  • Hvis man spiser hele posen får man i seg 181 kalorier.
  • Posen inneholder 4% av anbefalt daglig inntak av fett.
  • Posen inneholder 12% av daglig anbefalt inntak av karbohydrater.
  • Ingredienser:
    • Sukker
    • Hirse gele
    • Palmeolje
    • Gelatin
    • Modifisert stivelse
    • Gummiarabikum
    • Sitronsyre
    • Lecithin (soya)
    • Smaksforsterkere
    • Karamell
    • Safflower
    • Anthocyanin
    • Karotenoid

 

Selv om jeg ikke likte disse så godt, kan det jo hende at du gjør det. Hvis du befinner deg i Japan og har lyst til å prøve disse, så ser posen slik ut:



#godis #godteri #brus #brusballer #sodaballs #japan #japancrate

Egghodet



Da er det dags for en ny fortelling om Maurmannen. Denne gangen møter han for første gang sin nemesis: Egghodet!

Rollegalleriet i dagens Marvel-historie er ganske kort:

  • Henry Pym (Maurmannen)
  • Elihas Starr (Egghodet)
  • En gruppe generiske gangstere
  • En politimann

De lokale gangsterne er ganske bekymret for Maurmannen. Med en superhelt i nærheten er det ikke lenger så lett å gjøre noen brekk. Særlig ikke når alle byens maur forteller Maurmannen hva de ser. Men i tabloidene leser gangsterne om atomforskeren Elihas Starr. Han har fått sparken av myndighetene for å prøve å selge atomhemmeligheter til høystbydende. Og det som var virkelig ille var jo at det var utenlandske høystbydende.

Gangsterne kontakter Egghodet (Egghead på engelsk), som Elihas ble døpt til av tabloidavisene. For ti tusen dollar går han med på å fange Maurmannen.

Det første han gjør er å lære seg å snakke med maur. Etter masse vitenskapelige greier, stikker han et rør inn i ei maurtue og snakker til maurene. Han prøver å overbevise dem om at de er Maurmannens slaver (noe de faktisk virker å være) og overbeviser dem om å forråde ham.

Maurene skal fortelle Maurmannen om et ran, men det er ikke noe ekte ran, bare en felle for å fange ham.

Og hvordan har den supersmarte smartypantsen Egghode tenkt å ta rotta på Maurmannen? Fluepapir og en blåsebelg. Jepp, fluepapir og en blåsebelg.

Når Maurmannen kommer til åstedet, så bruker Egghodet blåsebelgen til å blåse Maurmannen inn i en boks med fluepapir. Som forventet, så går ikke det så bra. Maurmannen hadde blitt advart av sine maurvenner. På forhånd hadde han badet i kjemikalier som gjorde ham glatt og immun mot lim. Han hopper ut av boksen og denger gangsterne.

Du husker vel at selv om han er liten, så har han beholdt styrken han hadde da han var stor.

Egghodet flykter, mens gangsterne blir arrestert. Egghodet leier seg et rom på et billig motell og furter litt før han trolig begynner å planlegge sin hevn.

 

Dette var Tales to Astonish nummer 38 fra desember 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Jon D'Agostino [under pseudonymet Johnny Dee]



Maurmannen er tilbake igjen i Tales to Astonish nummer 38.

Egghodet ser vi igjen i Tales to Astonish nummer 45.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere historier fra Marvel-universets spede begynnelse. Neste gang får "de røde" kloa i en gud....

#marvel #tegneserie #antman #egghead #gangster #maur

Japansk appelsinsaft



Jeg nærmer meg bunnen i oktober måneds Japan Crate nå, men det er fortsatt litt igjen. Hver måned er det også med en drikke i boksen. Denne gangen er det en boks med Bireley's appelsinjus.

Bireley's var opprinnelig et amerikansk merke som begynte i California i 1920-årene. Det ble nedlagt i USA, men merkevaren ble etter hvert oppkjøpt av Asahi-bryggeriene i Japan. I dag er det kun i Japan man får tak i Bireley's.

Jeg trodde først at dette var en brus, og ble litt skuffet da det ikke var noe kullsyre. Det smaker appelsinjus, men med en litt bitter ettersmak. Det eneste uvanlige med denne er vel at den kommer i en boks og ikke kartong eller plast slik jus selges i her i Norge. Hadde håpet på noe mer spennende, for tro meg, det finne veldig mye rar drikke i Japan. Får krysse fingrene for at neste Japan Crate har noe mer eksotisk på drikkefronten.

Litt fakta:

  • Drikken inneholder ca 160 kalorier.
  • Den gir 12 % av anbefalt daglig inntak av karbohydrater
  • Råstoffene til drikken kommer fra Costa Rica, Brazil, Belize, Mexico
  • Innholdsfortegnelse:
    • Appelsin
    • Sukker
    • Acidulant
    • Aroma
    • Vitamin c

 

Det store spørsmålet er nå: Vil jeg kunne pante denne på Rema?



#godis #godteri #drikke #appelsin #appelsinjus #jus #juice #bireleys #japan #japancrate #asahi

Fanget i den 5. dimensjon



Johnny Storm er en helt vanlig tenåring i byen Glenville. Han forsover seg og er i ferd med å komme for sent til skolen. Heldigvis har Johnny evnen til å flamme opp og fly. For han er Den Menneskelige Brannfakkel.

Persongalleriet i dagens Marvel-historie er som følger:

  • Johnny Storm (Den Menneskelige Brannfakkelen)
  • Reed Richards (Mister Fantastisk)
  • Mr. Harris, skolelærer
  • George Bentley, bygger av hus
  • Zemu, tyrannisk statsminister av den femte dimensjon
  • Valeria
  • Phineas, Valerias far
  • Theos

 

Historien begynner med at Johnny overhører noen av klassekameratene mens de forteller litt sladder. George Bentley driver og bygger hus i sumpen, men sliter med at de synker. Vanligvis ville jo det bare ha vært en morsom historie om en tulling som bygger hus på utrygg grunn, men Bentley er kjent som statens beste husbygger. Her må det være noe muffens. Johnny forvandler seg til Fakkelen og drar for å undersøke.



En gammel mann snakker om sumpdemoner som saboterer husene om natten, så Johnny venter til det blir natt for å følge med. Og der ser han gamlingen sammen med to menn med blågrønn hudfarge. De skyter en stråle på grunnen med husene og dermed begynner de å synke. Johnny konfronterer dem, men blir skutt med en kjemikaliepistol som slukker flammen hans.

Så tar de ham med til den femte dimensjonen, en verden som eksisterer parallelt med vår verden. Den femte dimensjonen hørte vi om for første gang i Darin Mystery Comics tidlig på 40-tallet. Da vitenskapsmannen Bolo bygde roboten Marvex som endte opp som en heroisk robot i vår verden.

Den femte dimensjonen er nå et høyteknologisk samfunn hvor den tyranniske Zemu hersker. Johnny blir satt i fengsel. Et fengsel som faktisk er konstruert for en som ham. Han er lenket under vann slik at han ikke kan flamme opp og smelte seg ut. Smart. Djevelsk smart.

Men som tyranner flest, så har han opprørere. Phineas og hans vakre datter Valeria redder Johnny og ber ham hjelpe dem med å styrte tyrannen. Og når vakre Valeria ber om hjel, så kan ikke Johnny si ned. Han flammer opp og leder opprøret.

Pussig nok så har Zemu et "flame-proof giant tank corps". En tanksbrigade, hvis kuler og raketter er dekket med asbest slik at Fakkelen ikke kan smelte dem. Noe slikt må jo ta veldig lang tid å konstruere og sette opp. Hvordan i all verden visste Zemu at han kunne få bruk for noe slikt? Finnes det folk som kan flamme opp slik som Johnny i den femte dimensjonen? Nei, er ingen indikasjoner på det. Jeg lurer på hvilken spåkone Zemu bruker. Har litt lyst til å snakke med henne om min neste lottokupong.

Siden Johnny ikke kan smelte tanksene eller våpnene deres med flammen sin, flyr han i sirkel over dem og lager en tornado. En tanknado! - Sharknadofilmene er kule. Tenk hvor kul en Tanknado-film vil være! Noen må lage en slik. Og gi meg noen kronasjer for ideen.

Det går som det alltid gjør med despoter. Zemu blir styrtet og fanget i et flammefengsel av Johnny. Hipp hurra for opprørene.



Valeria vil at Johnny skal bli, men Johnny er visst kun hypp på damer med vanlig hudfarge, så han unnskylder seg med at han må tilbake til søsteren og vennene sine i vår dimensjon. Vår dimensjon har forresten navnet Earth-616, men den benevnelsen er det fortsatt en god stund til vi får høre for første gang.

 

Jeg leser Marvel-tegneserer i rekkefølgen de ble utgitt, slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Strange Tales nummer 103 fra desember 1962.



  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Johnny Storm ser vi neste gang i Fantastic Four nummer 10.

Zemu gjør et comeback i Fantastic Four nummer 158.

Phineas og Valeria møter vi også igjen, men ikke før Fantastic Four nummer 159.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart skriver jeg om flere spennende Marvel-tegneserier. Neste gang handler det om forræderske maur.

#marvel #tegneserie #johnnystorm #humantorch #zemu #valeria #phineas #femtedimensjon

 

 

PS: Det neste bladet som blir utgitt er Tales of Suspense nummer 36, deretter kommer det neste bladet jeg vil skrive om.



Japanske halspastiller



Sammen med alt godteriet i oktober måneds Japan Crate, så lå det også en liten eske med halspastiller. Jeg har kun spist en så langt, de resterende skal jeg spare til vinteren og sutte litt på med en gang jeg blir litt snufsete eller kjenner noe grums i halsen. For disse inneholder faktisk 3000 mg C-vitamin. Ja, du hørte riktig. I hver pastill er det 3 gram C-vitamin. Det er ganske mye det. Her i Norge er det vel brustabletter med 1000 mg som er det kraftigste du har lov til å kjøpe.

Smaken er skarp og sitronaktig. Vil ikke si at den er fæl, men den er kraftig. Ikke at smaken er så veldig viktig her, for dette er jo ikke godteri slik jeg ser det. Dette er noe man tar for å hjelpe mot forkjølelse og for å styrke immunforsvaret, så da er ikke smak alfa og omega. Ja, jeg vet at det ikke er vitenskapelig bevist at det hjelper mot forkjølelse, men et lite C-vitamin-sjokk fungerer alltid for meg hvis jeg er litt skranten.  Leser forresten på nettet at hvis man tar mer enn 4 gram vitamin c så får man diare. Dermed er det tydeligvis nok med en slik pastill om dagen.

Innholdsfortegnelse:

  • Vitamin C
  • Vitamin B2
  • Vitamin B1
  • Palatinit
  • Redusert stivelsesirup
  • Urteekstrakter
  • Kvede ekstrakt
  • Smakstilsetning
  • Gurkemeie fargestoff
  • Aspartam
  • L-fenylalalin
  • Stevia

 

Hvis du befinner deg i Japan og trenger litt C-vitamin, så ser pakken slik ut:



 

#godis #godteri #pastill #halspastill #c #vitaminc #cvitamin #japan #japancrate

Morgendagens Mann

Da er det på tide med en ny fortelling fra Marvel-universet.

Persongalleriet er som følger:

  • Tor, Tordenguden
  • Doktor Donald Blake
  • Sykesøster Jane Foster
  • General Thaddeus "Thunderbolt" Ross
  • Zarrko, Morgendagens Mann
  • Odin

Tor bruker tiden sin til å hjelpe militæret med å teste sine nye våpen. I og med at General Ross er sjefen, så er det egentlig litt merkelig at Ross ikke ber Tor om å fange Hulken for ham.

Etter å ha testet litt raketter og slikt, er tiden inne for å teste ut en kobaltbombe. Men før de begynner, så dukker en mystisk og skallet mann opp fra intet og stjeler bomben.



Tor prøver å stoppe ham, men mannen og dem merkelige farkosten hans forsvinner i løse luften. Alt som er igjen er en liten bit metall, som ingen klarer å gjenkjenne. Normale folk ville nå tenke aliens, men en av militærdudene mener at mannen må ha kommet fra fremtiden.

Ja ja, tenker Tor. Hvis fyren er fra fremtiden så får han dra etter ham.

Tor drar opp på en høy fjelltopp og ber sin far, Odin, om hjelp til å bli en tidsreisende.



Odin kan ikke nekte sønnen sin noe, og gir ham kraften.

Snart har Tor hoppet 300 år inn i fremtiden. Etter å ha snakket med folkene der har han bildet klart. Zarrko heter mannen som stjal kobaltbomben. I fremtiden er alle fredelige og ingen har våpen, så nå når Zarrko har en bombe, så har han tvunget alle til å adlyde ham. For en mann med en bombe er det ingen som tør å motsi. Dermed er Zarrko nå den tyranniske lederen av fremtiden.

Det vil ikke Tor ha noe av.

Med litt hjelp fra en av fremtidens innbyggere, kommer Tor seg inn i Zarrkos palass. Og etter å ha nedkjempet hans robothær er det Zarrko sin tur. Skurken prøver å fly opp i lufta for å slippe bomben ned på byen, men er ingen match for en norrøn gud. Tor tar tilbake bomben og krasjer Zarrkos fly. Zarrko overlever, men har nå hukommelsestap.

Tor drar tilbake til nåtiden og leverer tilbake bomben til militæret.

Med dagens eventyr over, forvandler Tor seg tilbake til sitt alter ego Doktor Donald Blake og drar tilbake til legekontoret sitt.



Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologiske rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Journey Into Mystery nummer 86 fra november 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Jon D'Agostino



Tor møter vi igjen i Journey Into Mystery nummer 87.

General Ross møter vi igjen i The Incredible Hulk nummer 5.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere historier fra Marvel-universet. Neste gang drar vi inn i den femte dimensjonen.

#marvel #tegneserie #thor #odin #gud #tidsreise #generalross #thunderbolt

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Love Romances nummer 102.



Patsy and Hedy nummer 85.



Rawhide Kid nummer 31.



Harry Potter Illustrert utgave


 

Harry Potter. Hvem kjenner vel ikke til ham? Det er noe helt spesielt med disse bøkene. Noe magisk. Noe avhengighetsskapende. De er rett og slett fantastiske.

Jeg skal ikke anmelde boken. Du har sikkert lest boken selv. Hvis ikke, så gå og gjør det med en gang. Les!

Jeg har faktisk ikke bøkene i biblioteket mitt. Skammelig, men sant. Jeg lånte dem av søsteren min første gang jeg leste dem. Lenge før filmene kom selvsagt :)

Har alltid tenkt på at jeg burde skaffe meg dem. Noen bøker er jo et must å ha i alle bokhyller. Harry Potter-serien er en av dem.  Jeg har i alle fall fått tak i den første boken nå: Harry Potter and the Philosopher's Stone. Den illustrerte utgaven. Og den er helt nydelig.

Det var faktisk forrige søndag at jeg leste den, har bare ikke fått rotet meg til å skrive om det før nå.

Det var en herlig og magisk søndag. Lå i sofaen omtrent hele dagen med denne digre boken i fanget. På nesten annenhver side kom det nydelige tegninger av Jim Kay som bare dro meg enda dypere inn i Harry Potters verden. Og jeg kom ikke ut før Harry nok en gang ble sendt tilbake til The Dursleys. Det føltes litt som om jeg også hadde blitt sendt tilbake til dem. Verden var gråere og tristere. Det var mørkt og regnete ute. Kjøkkenbenken var fortsatt full av ukens skitne kopper. Badet fullt av klesvask som måtte tas slik at jeg slapp å gå stinkende til jobb neste dag. Det knaste under beina da jeg gikk over gulvet, og jeg måtte innse at det var på tide å streve med støvsugeren. Jeg ville tilbake til Hogwarts igjen. Jeg vil fortsatt tilbake til Hogwarts.

Jeg håper virkelig det kommer illustrerte utgaver av de andre Harry Potter bøkene også. Snart. For hvis jeg kjøper dem i vanlig utgave, vil de ha helt annen fasong enn nummer 1 og det vil se veldig rart ut i bokhyllen.

Denne illustrerte utgaven er faktisk ganske genial hvis man tenker over den. Det finnes jo mange unger (og voksne dessverre) som ikke liker å lese. Tro det eller ei, men jeg hadde selv en slik periode da jeg var liten. Med alle tegningene så føles boken mer som en mellomting mellom en tegneserie og en ordinær bok. Det er nok mye lettere å få en unge til å prøve å lese med alle disse nydelige tegningene å vise til. De kommer garantert til å bli hekta.

Personlig kan jeg ikke fordra den norske oversettelsen av Harry Potter, men for de som liker den kan jeg fortelle at også den har kommet i illustrert utgave. Det er bare gå til innkjøp. Bokhylla di er kjedelig uten Harry Potter.

Harry Potter-bøkene passer til alle. Det er det samme om du er 12, 30, 50 eller 87 år gammel. Vi blir alle glade barn som tror på magi. Helt til det er over og vi blir sendt tilbake til The Dursleys når boken er over. Men det er det som er det mest fantastiske med bøker. Vi kan dra tilbake og bli glade barn som tror på magi igjen. Igjen og igjen.

 

#bok #bokanmeldelse #harrypotter #magi #hogwarts #Rowling #jimkay #illustrert

Gladiatoren fra verdensrommet

God morgen. Da er jeg klar med dagens tegneserie fra Marvel.

Persongalleriet denne gangen er som følger:

  • Hulken (Bruce Banner)
  • Rick Jones
  • General Thaddeus "Thunderbolt" Ross
  • Betty Ross
  • Boris Monguski

I dag er det faktisk to historier.



Som dere sikkert husker så ble Doktor Bruce Banner utsatt for gammastråling under en våpentest. Siden da har han blitt forvandlet til Hulken, en diger grønn, brutal skapning som har forårsaket enorme ødeleggelser. General Ross er fast bestemt på å fange Hulken. Han har til og med bygget seg en jetdrevet Robo-Hulk som han kan teste våpnene sine mot.

Rick Jones, som ble reddet av Bruce Banner da ulykken skjedde, har så langt vært Bruce/Hulkens trofaste følgesvenn. Forrige gang fikk Rick mental kontroll på Hulken, men nå er Bruce permanent fanget i Hulkens skikkelse.

16-årige Rick prøver så godt han kan å rigge til en gammastråle (det er rett og slett utrolig at han i det hele tatt vet hva en gammastråle er for noe, langt mindre å lage en). Heldigvis virker det. Hulken er Bruce igjen, dog en meget svekket Bruce.

Bruce Banner bruker så sin geniale hjerne til å trikse med gammastrålen. Den nye innstillingen burde la ham beholde sitt intellekt selv i Hulkens form. Og det virker, selv om den nye og smarte Hulken fortsatt er ganske brutal og slem, så er han smart.

Hulken tester ut sin nye smarthet og sin styrke, blant annet ved å redde en familie fra en brann. Men folk er redde for Hulken og skyter på ham så snart de ser ham.

Han skjønner at han må være forsiktig og kun forvandle seg til Hulken når det er absolutt nødvendig. Han drar tilbake til hulen hvor det hemmelige laboratoriet hans er, og forvandler seg tilbake til Bruce Banner.



Et romskip lander med brask og bram. Og ut stiger en diger gladiator. Høylytt utfordrer han jorden mektigste skapning til duell. Hvis ingen tør å møte han, vil en romflåte med flere av hans folk angripe og erobre jorden.

De Fantastiske Fire var sikkert opptatte med sine økonomiske problemer på denne tiden, så Bruce Banner innser at bare Hulken er sterk nok til å stoppe denne intergalaktiske gladiatoren som kaller seg Mongu.

Bruce forvandler seg til Hulken. Han har nå tuklet med gammastrålen slik at han kun trenger å steppe opp på en plattform for å aktivere den. Deretter hopper han av sted for å møte gladiatoren.

Med en gang han ankommer skjønner han at noe er galt. Russiske soldater strømmer ut av "romskipet" og omringer Hulken.



Det var ingen romkriger. Det var bare et kommunistplott for å fange Hulken. De ønsker å studere ham for å finne ut hvordan han ble så sterk. Og da planlegger de å bygge en hær av Hulker for å invadere de kapitalistiske landene.

Men dette er jo Hulken. Og de russiske soldatene har ikke annet enn pistoler og gevær. Og granater, men Hulken bare fanger disse i luften og lar dem eksplodere i hånden hans. De gjør ingen skade. Selv når soldatene prøver seg med en sonisk kanon, finner Hulken en måte å ødelegge den på. Han graver seg under jorden og kommer opp under kanonen.

Kommunistene blir beseiret og Hulken drar hjem.

Men når så de amerikanske myndighetene ankommer stedet, så ser de at gladiatoren fra rommet var falsk. Og de konkluderer med at det hele var satt i scene av Hulken selv for å lure folk til å tro at han er en helt.

Nå er folk enda mer oppsatt på å fange Hulken.

Tragisk at den stakkars Hulken blir hundset på det viset. Virkelig tragisk.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Incredible Hulk nummer 4 fra november 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Art Simek



Hulken og Rick Jones møter vi igjen i The Incredible Hulk nummer 5.

General Ross møter vi igjen i Journey Into Mystery nummer 86.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere referat fra klassiske Marvel-tegneserier. Neste gang får vi tidsreising og guder ;)

 

#marvel #tegneserie #hulk #rickjones #bettyross #brucebanner #thunderbolt #generalross #gamma

Influensaen


 

The Flu av Jacqueline Druga er en skikkelig tåreperse av en fortelling. Hvis du er hypokonder, eller hvis du fikk panikk da mediene gikk bananas med både fugle- og svineinfluensa, så hold deg langt unna denne. Lang langt unna. Dette er det store influensamarerittet.

Boken starter ganske rolig, virker faktisk litt kjedelig til å begynne med. Det er masse familiedrama satt i den lille byen Lodi i Ohio. Sheriff Mike har hele livet vært forelsket i Dylan (dame til tross for navnet). Hun er gift med bestekompisen hans Sam og har tre barn. Skal ikke gå i detaljer, men det er full guffe på kjærlighetsdrama. Såpass at jeg først trodde dette var en kioskroman av husmorporno-sjangeren.

Men sakte skjer ting ute i den store verden. En dødelig influensa slipper løs fra et forskningslaboratorium i Alaska. Hele eskimo-landsbyer styrker med. De trodde at utbruddet stoppet der, men en journalist besøkte eskimoene like før de fikk symptomene. Han dro hjem til Anchorage. Og der kom han i kontakt med andre, som fløy videre ut i verden, både innad og ut av USA.

Influensaen, med en dødelighet opp i mot 90% sprer seg utover verden. Pandemien er i gang.

Selv om vi får høre om hvordan det går med resten av verden, så er fokuset på byen Lodi, og særlig på familien til Mike og Dylan.

Denne boken endte opp mye bedre enn jeg først trodde. Den er litt sen med å komme i gang, men når den gjør det, så gjør den virkelig det. Dette er tragedie med stor T. Sleepers-serien til Druga startet også slik, så det er ikke så overraskende at boken er trist til tider.

Dersom tanken på en pandemi paralyserer deg med skrekk, så hold deg unna, for da kan du få varige men av denne boken. Alle andre burde lese denne. Skikkelig spennende.

#bok #bokanmeldelse #jacquelinedruga #druga #influensa #pandemi #drama #tragedie

De fantastiske fire går konkurs

God morgen. Det er tid for nok et eventyr fra Marvel-universet. Denne gangen er det De Fantastiske Fire som står for tur.

Rollegalleriet er som følger:

  • Mister Fantastisk (Reed Richards)
  • Tingen (Ben Grimm)
  • Den Usynlige Jenta (Susan Storm)
  • Den Menneskelige Brannfakkel (Johnny Storm)
  • Namor the Sub-Mariner
  • Alicia Masters (datteren til skurken Dukkemesteren og kjæresten til Ben)
  • Kyklopen
  • En afrikansk stamme som er immune mot ild



Dere husker kanskje Namor, den undersjøiske skurken som har møtt De Fantastiske Fire to ganger tidligere. Og som dere ser av bildet han har på bordet sitt, så har møtene satt sine spor. Namor ser på tv og får med seg nyheten om at De Fantastiske Fire har gått konkurs. Og han godter seg stort.

Men hva er det som har skjedd? Reed er jo en superoppfinner som har blitt superrik av alle patentene sine. Det har seg faktisk slik at den supersmarte Mister Fantastisk har, i sin uendelige visdom, funnet på å leke seg på børsen. Og han har tapt alle pengene sine.

Kreditorene hamrer på døren, og De Fantastiske Fire er nødt til å ikke bare selge sine romskip og biler, men til og med skyskraperen sin. (I Fantastic Four nummer 244 kommer det fram at en mann som heter Walter Collins kjøper skyskraperen. Det var også han som eide den opprinnelig før Reed kjøpt den en gang mellom FF3 og FF4. Etter dette bladet har De Fantastiske Fire leid skyskraperen fra Walter).

Pengeproblemer er alltid tøft for forholdet. Det har dere sikkert sett på Luksusfellen noen ganger. Etter mye krangling holder De Fantastiske Fire på å splitte opp. Særlig Ben er ivrig etter å gå solo, men etter litt trøst hos kjæresten Alicia, så innser han at de må holde sammen.

Og så kommer løsningen: Filmselskapet SM Studios tilbyr dem en million dollar for å bli med i en film. Så de pakker snippesken og haiker til Hollywood. Skulle gjerne ha visst hvilken bil som stopper når Tingen står der med tommelen ute.



Med et navn som SM, så trodde jeg et sekund at det var en annen type filmselskap.

Etter å ha vandret rundt i studioet og sett berømte Hollywood-fjes som Alfred Hitchcock, John Wayne, Bob Hobe, Dean Martin og James Arness, møter de til slutt eieren av filmselskapet. Det er Namor!

Namor lever jo under vann, og dermed har han tilgang til masse skatter fra sunkne skip. Disse skattene har han da brukt til å skaffe seg sitt eget filmselskap.

De Fantastiske Fire er naturlig nok ganske så skeptiske, men Namor insisterer på at dette kun er en business deal. Desperate etter penger, velger våre helter å tro på sin gamle fiende. Susan ser faktisk ut til å beundre den sleipe fiskemannen. Jeg forstår meg ikke på kvinnfolk.

Det blir snart på tide å begynne filmingen. Namor tar med Reed ute på en båt og til en ukjent øy. Der skal de filme den første scenen. Reed spør etter manus, men får beskjed om at det ikke trengs. Dette er en kampscene. De har konstruert en mekanisk kyklop som Reed skal slåss mot. De vil filme hele greia fra båten.

Så snart Reed har gått i land, stikker båten av. Og kyklopen, den er ekte.



I motsetning til Odyssevs, så har Reed strekk- og gummikrefter. Så kampen mot kyklopen blir ganske spektakulær.

Namor tar så med seg Johnny i et helikopter og flyr til Afrika. Det må være litt av et helikopter når det klarer å fly helt ifra Hollywood til Afrika på bare noen timer. Johnny spør også etter manus, men får beskjed om at det trenger han ikke. Dette er en kampscene. Nede i jungelen er det skuespillere som spiller afrikanske hodejegere. Johnny trenger bare å flamme opp og bekjempe dem. De vil filme hele seansen fra helikopteret. Så snart Johnny har dratt ned i jungelen, så stikker helikopteret av

De innfødte er faktisk afrikanske hodejegere. Men ikke vanlige afrikanske hodejegere. De har en magisk drikk som gjør dem immun mot ild. Dermed er Johnnys evner ubrukelige mot dem.



Det ser mørkt ut for vår brennende venn, men til slutt overvinner han dem ved å starte et vulkanutbrudd.

Namor har dratt tilbake til Hollywood og bedt Tingen møte ham på stranda. Men på stranda er det ingen kameraer. Faktisk er det bare Namor som står der i brenningene. Namor vil ha en duell. Han vil vite hvem som er sterkest.

Og her får vi virkelig en spektakulær slåsskamp. To supersterke skapninger som denger til hverandre på stranda. Tingen skjønner først ikke hvorfor Namor aldri blir sliten og aldri blir skadet. Men så får han en åpenbaring. Namor er jo en havmann. Så lenge han er i vannet så vil vannet helbrede ham og gi ham ny styrke, mens Tingen selv stadig blir mer og mer sliten.



Løsningen er selvsagt å dra fisken på land og kakke den i hodet til den slutter å sprelle. Nå er det Tingen som har overtaket. Namor innser at han kommer til å tape. Da blir Tingen truffet av et lyn, og nok en gang, bare for et lite øyeblikk, blir han forvandlet tilbake til mannen han en gang var. Og et menneske er ingen match for Namor, selv ikke når Namor er dødssliten og på nippet til å kollapse. Ett slag, og Ben ligger bevisstløs i sanden.

Namor dupper i havet og får kreftene sine tilbake. I full jubel over å ha beseiret tre av De Fantastiske Fire suser han bort til hotellrommet til Susan for å voldta henne. Siden dette er et tegnserieblad så står det at han vil tvinge henne til å bli sin brud, men det er lett å forstå hva han egentlig vil. Jeg er ikke overrasket. En slesk fyr som alltid går rundt i kun en badebukse er troende til å hva som helst.

Susan prøver å komme seg unna med sine usynlighetskrefter, men Namor lar seg ikke lure.

Den ekle Namor står der, kun ikledd en trang badebukse med en sprellende Susan i armene sine. Da, heldigvis, stormer Reed, Johnny og Tingen gjennom døren.

Og de er sinte.

De er så sinte!

Namor har ingen sjans mot tre sinte superhelter. Han blir slengt mot veggen og de er i ferd med å slå i hjel fjotten slik han fortjener.

Da skjer det noe som får meg til å tro at kvinner ikke er fra Venus, men fra en galakse langt langt borte hvor fysikkens lover er så annerledes at vi menn ikke har en sjanse i havet til å forstå hva som foregår.

Susan stepper i mellom og sier de må ikke skade Namor. Han gjorde jo tross alt det han gjorde av kjærlighet. Kjærlighet!!!!!

Jeg finner ikke ord.

-

-

-

-

-

Namor blir tvunget til å betale De Fantastiske Fire som avtalt. Så lunter han beseiret ut i havet. De Fantastiske Fire har penger igjen, og er nå i stand til å fortsette sitt arbeid som superhelter.

Og jeg, jeg er dypt dypt dypt skuffet over blondina.

 

 

Jeg leser Marvel-tegneseriene i kronologisk rekkefølge etter når de ble utgitt, slik at dere slipper.

Dette var The Fantastic Four nummer 9 fra desember 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

De Fantastiske Fire møter vi igjen i Fantastic Four nummer 10.

Johnny Storm møter vi igjen i Strange Tales nummer 103.

Namor møter vi igjen i Strange Tales nummer 107.

Namor beholder filmselskapet sitt, noe vi får vite i Fantastic Four nummer 193. Men han bytter navn på det til Imperial Pictures.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen for snart kommer det flere sammendrag av klassiske tegneserier fra Marvel. Neste gang er fargen grønn ;)

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #humantorch #susanstorm #thing #namor #Hollywood #konkurs

 

PS: Den neste utgivelsen fra Marvel er Gunsmoke Western nummer 73.



Så følger det neste bladet jeg kommer til å skrive om.

Chibi sur fruktgummi



Det er fortsatt litt igjen i oktober måneds Japan Crate. Denne gangen har jeg smakt på assortert Chibi sur fruktgummi.

Denne likte jeg. De var myke og minnet veldig om seigmenn i konsistens. Det smaker frukt av dem og de er akkurat passe sure. De fire smakene er drue, eple, fersken og appelsin. Den Orange var best.

Dette var godteri jeg kunne tenkt meg å spise igjen.

Siden jeg ikke har noe å klage på her, så går jeg bare videre til hvilke fakta jeg har klart å lure ut av onkel Internetts japanske avdeling:

  • Posen inneholder 80 gram godteri, som er beregnet til fire porsjoner.
  • Hvis man spiser hele posen (som jeg gjorde) så får man i seg 287 kalorier.
  • Posen inneholder 4% av daglig anbefalt inntak av fett.
  • Posen inneholder 20% av daglig anbefalt inntak av karbohydrater.
  • Innholdsfortegnelse:
    • Sukker
    • Sirup
    • Gelatin
    • Fruktose/glukose/flytende sukker (vanskelig å oversette denne)
    • Vegetabilsk olje (muligens palme)
    • Konsentrert fruktsaft (fersken, drue, eple og mandarin)
    • Acidulant
    • Smakstilsetninger
    • Emulgatorer
    • Fargestoffer
      • Anthocyaniner
      • Karotenoider
      • Rød gjær
      • Gardenia
      • Safflower (gul)
    • Blankemiddel

 

Hvis du befinner deg i Japan og har lyst på litt sure, firkantede seigmenn, så se etter denne posen i butikkene:



#godis #godteri #sur #eple #drue #fersken #mandarin #appelsin #japan #japancrate

Ikke la meg sove


 

Never Let Me Sleep av Jennifer Brozek er den første boken i en ny trilogi av ungdomsromaner. Og når jeg sier at jeg allerede har forhåndsbestilt bok nummer 2, så skjønner dere vel at jeg likte denne skikkelig godt.

Den noe uvanlige helten i denne fortellingen heter Melissa Allen. Hun er 14 år og under husarrest. Det sil si at hun har en ankelmåler som varsler politiet hvis hun forlater hjemmet sitt eller drar noen andre steder enn til de avtalte timene hos doktoren sin. Hvis hun gjør det går det rett til ungdomsfengsel. Hun er bipolar og schizofren, og må dytte i seg en diger mengde medisiner to ganger om dagen. Hvis ikke får hun hallusinasjoner og blir både voldelig og suicidal.

En dag våkner hun og oppdager at alle er døde. Alle i hele delstaten er døde. Bortsett fra Melissa. Verden utenfor setter hele delstaten i karantene, for så snart noen passerer grensen, blir de veldig trøtte, sovner og dør.

Men hun er ikke helt alene. Skumle menn i trenchcoats og fedora-hatter sniker seg rundt i mørket på jakt etter henne. Bevæpnet med sitt balltre i aluminium, "Mister Bat", og med en regjeringsagent på FaceTime, må hun finne og stoppe det som sender ut det dødelige signalet som dreper alle som kommer innenfor rekkevidde. Er det terrorister? Romvesener? Gale forskere med skumle eksperiment? Det er mulig at verdens skjebne ligger i hendene til ei 14 år gammel, bipolar og schizofren jente som egentlig er underlagt kriminalomsorgen.

Jeg likte denne. Det var kjempegøy lesning. Som i alle ungdomsromaner så er språket lettlest og ungdommelig. Boken er heller ikke så lang, så man klarer lett å lese den i løpet av en dag. Melissa er en interessant protagonist som har store utfordringer. Hun må jo midt oppe i alt dette huske å jevnlig ta medisinen sin, ellers vil hun ikke være i stand til å fungere. Det er ikke ofte man ser folk med mentale problemer i en slik rolle, hverken i bøker, filmer eller tegneserier. Stort sett er folk med mentale problemer skurken, og i noen tilfeller har de mentale problemer på grunn av en eller annen superkraft. Jeg hører i media av og til at stadig flere medisineres for diverse mentale problemer, angst, depresjon og andre lidelser. Ungdom som sliter med slike ting vil nok identifisere seg skikkelig med Melissa og simpelthen elske denne boken. Andre vil kanskje lære seg at selv om man går på medisiner for mentale lidelser, så er man ikke gal. Tror det ville ha vært smart av et forlag å få oversatt denne serien til norsk.

Never Let Me Sleep finnes foreløpig kun som e-bok, men Permuted Press skal etter hvert gi ut hele trilogien samlet i en paperback. Bok to, Never Let Me Leave, kommer allerede 10. november. Gleder meg til å lese den.

#bok #bokanmeldelse #brozek #jenniferbrozek #søvn #bipolar #schizofren #medisin #sciencefiction #husarrest

Den merkelige fortellingen om trollmannen



Han kaller seg Trollmannen. Han er en supersmart oppfinner, magiker og sjakkmester. Men jeg tror ikke han har møtt Magnus Carlsen.

Trollmannen får se filmklipp av Den Menneskelige Brannfakkelen på kino (nyhetsoppslag om da Fakkelen kjempet mot Ødeleggeren i Strange Tales nummer 101). Og hva tenker så denne smartingen da? Jo, hans første innskytelse er å overvinne Fakkelen. Det finnes tydeligvis et nivå av smartypants der man ikke klarer å se folk som helter, men heller en intellektuell utfordring i stedet.

"Jeg har en plan, tæima og tilrettelagt," sier Trollmannen. "Helmax, Trollmann!" er det ingen som sier. Fyren har ingen kumpaner.

Steg en er å la seg bli reddet av Fakkelen.



Trollmannen bygger en atomisk drill og annonserer offentlig at han skal drille ned til jordens kjerne. Han arrangerer så et ras slik at han blir fanget under jorden i drillen (med nok oksygen til flere uker, sånn i tilfelle). Og så er det bare å vente til Den Menneskelige Brannfakkelen kommer for å redde ham.

Steg to er å fange Fakkelen.

I "takknemlighet" over å ha blitt reddet, tilbyr Trollmannen seg å gi Fakkelen en omvisning i hans hjem som er fullt av fantastiske oppfinnelser. Og hvem kan vel si nei til noe slikt. Etter å ha sett på soldrevne rulletrapper og masse annet kult stæsj, spør Trollmannen om han kan få ta et tredimensjonalt bilde av Fakkelen.

3D er kult, så Fakkelen takker gledelig ja.



Det skulle han ikke ha gjort. Trollmannen dusjer ham i noe kjemiske greier som slukker flammen. Deretter blir Fakkelen låst inn i et asbest-rom.

Steg tre er å etterligne Fakkelen og gjøre kriminelle handlinger i hans navn.

Trollmannen har konstruert en drakt som gir ham de samme kreftene som Fakkelen. Da er det bare å fly ut og gjøre brekk.



I sin Fakkelen-drakt raner Trollmannen banker og slipper løs fanger fra fengsel. Snart er Den Menneskelige Brannfakkelen ettersøkt av politiet.

I mellomtiden har de kjemiske greiene fordampet og den ekte Fakkelen kan nok en gang flamme opp. Og da er ikke et tynt lag med asbest nok til å stoppe ham. Han smelter veggen og flyr ut på jakt etter Trollmannen.

Den endelige konfrontasjonen finner til slutt sted hjemme hos Trollmannen. Trollmannen håner Fakkelen og erter ham med bilder av drakten. Disse kan renvaske Fakkelen, men Trollmannen er i ferd med å brenne dem i peisen.



Plutselig demonstrerer Fakkelen en helt ny superkraft. Både jeg som leser dette og Trollmannen blir helt målløse. En slik kraft har jeg aldri hørt at Fakkelen skulle ha. Hva er det som skjer??

Jo, Johnny ringte søsteren sin Susan, som jo er Den Usynlige Jenta. Ha ha, der ble den supersmarte Trollmannen lurt. Og så snart bildene er overlevert politiet blir Trollmannen også kastet i fengsel.

Snipp snapp snute, så var denne merkelige fortellingen ute.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ønske å slippe).

Dette var Strange Tales nummer 102 fra november 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Jon D'Agostino



Den Menneskelige Brannfakkel og hans søster Den Usynlige Jenta, møter vi igjen i The Fantastic Four nummer 9.

Johnny er også tilbake med et nytt soloeventyr i Strange Tales nummer 103.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

 

Følg med på bloggen for snart kommer det flere referat fra klassiske tegneserier. Neste gang er det noen helter som går konkurs.

#marvel #tegneserie #humantorch #wizard #invisiblegirl #johnnystorm #susanstorm

 

PS: Etter dette bladet ble Tales of Suspense nummer 35 utgitt. Etter det kommer det neste bladet jeg vil skrive om.



 

Malteserenhjørningen



The Maltese Unicorn av Caitlin R. Kiernan er uten tvil en hyllest til Dashiell Hammett og Malteserfalken.

Men hennes historie er litt mer, tja hva skal jeg si? Litt mer på kanten.

Året er 1935 og vi befinner oss i en noir-aktig verden der demoner og andre overnaturlige skapninger styrer den kriminelle underverdenen. Natalie Beamont er den lesbiske hovedpersonen. Hun havner midt i mellom to kriminelle overhoder og en forrædersk femme fatale. Det alle vil ha tak i er en magisk dildo, laget av hornet til en enhjørning under kong Salomons tid. Jepp, jeg har nå lest en fortelling om en magisk dildo.

Av og til må jeg bare spørre meg selv: Hvordan i all verden finner jeg tak i alt det rare jeg leser?

Historien er grei nok den. Ikke fantastisk, men helt og holdent lesverdig. Den har den gamle krim-følelsen, selv om det er en god del overnaturlige elementer her. Og selv om den handler om en magisk dildo så er den hverken humorøs eller pornografisk (kanskje med unntak av en scene). Historien leveres med alvor og selvhøytidlighet akkurat som en hardkokt krimhistorie om gangstere og privatdetektiver. Ganske spesielt egentlig.

Jeg tror det er den annerledesheten som gjør at jeg liker historien.

Historien ble først trykket i novellesamlingen Supernatural Noir i juni 2011, men jeg har lest den i novellesamlingen The Ape's Wife and Other Stories. Dette er samlingens andre historie. Den første handlet om en enarmet, enbeinet og enøyd stripper. Denne handler om en magisk dildo. Er nesten litt redd for hva det neste kan bli...

 

#novelle #krim #noir #dildo #demon #magi #enhjørning #unicorn

Maureritt på Elm Street



Det er trøbbel på Elm Street. Vitenskapsmannen Henry Pym får beskjed fra sine spionmaur som han har spredt rundt i byen. Ikke bare har han funnet opp en maskin som lar ham kommunisere med og kontrollere maur, han har også funnet opp et krympeserum og et vokseserum. Dermed har han alle ingrediensene til å bli superhelten Maurmannen. Og når det er trøbbel et sted, så går Maurmannen til aksjon.

Denne gangen er det en diger og supersterk fyr som kaller seg Beskytteren som er problemet. Han krever inn beskyttelsespenger fra byens juvelere. Hvis de ikke betaler så banker han dem opp og bruker sin disintegrasjonspistol til å ødelegge juvelene deres. Dette er en sak for Maurmannen!

Henry bruker sine spionmaur til å få beskjed neste gang Beskytteren viser seg. Snart blir en ny juveler truet og Maurmannen suser til åstedet.

Men hvordan kan en liten mann på størrelse med en maur ta seg av en supersterk kjeltring?



Jo, i beste Hjemme Alene-stil, så får han maurene sine til å kaste et perlekjede under beina på skurken. Beskytteren sklir på perlene og faller hardt på stumpen. Au.

Beskytteren svarer så med å stjele en vannpistol fra en forbipasserende gutt.



Beskytteren gir Maurmannen en liten sprut. Dermed står vår tapre helt i fare for å bli skylt ned i kloakken. Heldigvis ligger det en kjærlighet på pinne uten kjærlighet (altså oppspist) like ved som maurene kan bruke til å redde vår tapre Maurmann.

Mens alt dette dramaet pågikk så dro Beskytteren hjem.

Siden Henry ikke vet hvor Beskytteren bor, så velger han å gå undercover. Han leier seg en juvelforretning. Jeg visste ikke at slikt var mulig. Kunne vært kult å ta fri fra jobben en måned og leie seg en juvelforretning og drive. Lurer på hva det ville ha kostet. Vil det være mulig å tjene inn leien mon tro?

Planen fungerer, for Beskytteren møter snart opp og truer Henry med uhell hvis han ikke betaler beskyttelsespenger.

Når så Beskytteren drar hjem, får Henry sine maur til å vise ham hvor Beskytteren drar. Dermed iler Maurmannen til Beskytterens hjem for å ende trusselen mot byens juvelere en gang for alle. Det er bare en ting vår tapre helt og geniale vitenskapsmann ikke har tenkt på. Enn om Beskytteren har en støvsuger i huset?



Maurmannen blir fanget og Beskytteren hånler mens han limer igjen støvsugerposen. Men vår helt vil ikke kveles inne i en pose av støv, for selv om han er liten er han like sterk som om han var stor. Så han river hull i papirposen.

Så, ved hjelp av støvsugerposens innhold og en bordvifte, blinder han Beskytteren og tilkaller politiet så de kan arrestere ham.



Og hvem var så denne Beskytteren? Jo, det var en av byens juvelere som ikke tjente nok på sjappa si. Moralen er klar: Du kan ikke stole på alle juvelere.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ønske å slippe).

Dette var Tales to Astonish nummer 37 fra november 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek & Jon D'Agostino



Maurmannen møter vi igjen i Tales to Astonish nummer 38.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

 

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere herlige referat av klassiske tegneserier fra Marvel. Dere skal få et hint: en gutt som brenner møter en trollmann.

#marvel #tegneserie #antman #juvelforretning #beskyttelsespenger #pengeutpressing

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Two-Gun Kid nummer 60. Serien er tilbake etter en pause siden april 1961.



Kid Colt Outlaw nummer 107.



Linda Carter, Student Nurse nummer 8.



Millie the Model nummer 111.



 

Hjemmelaget mochi med brussmak



Ser ikke det der skikkelig lekkert ut?

I oktober måneds Japan Crate er det med en pakke gjør-det-selv mochi (som jeg egentlig trodde var en slags klebrig ris). Det skal være ramune-smak (som er en japansk brus-type).

Dette blir utfordrende for en mann som måtte lære på den harde måten at pannen må være varm før man legger oppi egget for speiling.



Pakken ser jo glad og lystig ut. Dette skal tydeligvis bli en liten rosa kake med blå krem oppå...



Og det skal jeg visstnok klare å få til med hjelp av tre poser pulver, noen plastbegre og litt norsk springvann.



Jeg følger oppskriften til punkt og prikke. Og med det mener jeg illustrasjonene, for alt står på japansk. Det var med et hefte hvor denne oppskriften var oversatt i Japan Crate-en, men mistenker at det har lurt seg med papiravfallet. Jeg blander sammen den grønne posen pulver med litt vann.



Så tømmer jeg det blåe vannet over i det andre plastbegeret sine seks fordypninger.

Deretter drysser jeg over pulveret i den rosa posen. Det boblet og sydet. Jeg rørte dette sammen og det ble til slutt en klebrig, blårosa masse. Veldig skumgummi-aktig.

Så mikset jeg sammen pulveret i den grønne posen med litt vann. Og der satt jeg med mer blått vann. Dette skulle da dryppes over de blårosa klumpene.



Resultatet ble herligheten på bildet over. Jeg må innrømme at jeg ble stående lenge å lure på hva jeg skulle gjøre nå. Skal dette stå i ro en stund? Skal det inn i kjøleskapet? Eller er det ferdig og jeg er ment å spise dette her? Det ser jo ut som de våte kakene man finner i urinaler!


Jeg mannet meg opp og smakte. Konsistensen var veldig slimete. Og smaken var både sur og såpeaktig. Jeg må ha gjort noe feil. Men på den andre siden så kommer dette fra Japan. Det kan hende det skal være slik. I alle fall så vil jeg ikke anbefale noen å prøve en slik pose for å få noe godis. Dette er heller en morsom opplevelse som man ikke har lyst til å gjenta. Med mindre det er for å la noen andre smake, da ;)

#godis #godteri #mochi #gjørdetselv #japan #japancrate

Michael Clary: Broken



Broken av Michael Clary er den tredje boken i serien The Guardian Interviews.

Denne serien handler om en gruppe monsterjegere som kaller seg The Regulator. Det hele startet i bok 1, Guardian, med et zombie-utbrudd i byen El Paso. Da ble Jaxon valgt av... Moder Natur? Gud? Engler? Romvesener? Ånder? Et eller annet mektig valgte ham til å bli The Guardian. En mann med overmenneskelige krefter som er utvalgt til å beskytte menneskehetene mot monstre og mørke krefter. Han samler sine kompiser og danner The Regulators. Vennene hans får også krefter, men ikke like sterke som Jaxon sine.

Serien så langt har vært full av action og episke øyeblikk der en heroisk mann står mot overmakten for å redde verden. I bunn og grunn en ren heltedyrkelse av Jaxon. Og det har vært kjempegøy.

I bok tre blir alt mye mye mørkere. I bok tre taper helten. Og spørsmålet er: Kan han reise seg igjen?

The Regulators er nasjonale helter for innsatsen sin mot zombiene og andre monstre de har møtt på veien. Men de har fiender. Mektige fiender som har en kløktig plan.

Gjengen i The Regulators er våpenglade amerikanere, med mange feil og mangler. Og disse manglene blir grovt utnyttet av fienden. Selv om alt fortsatt er veldig macho og tøft, så viser heltene virkelig svakhet for første gang, noe som menneskeliggjør dem litt mer. De er ikke lenger bare tegneserieaktige stereotyper på amerikanske "gun nuts". Så langt har de alltid vunnet i sine kamper. Og når de først taper, så er det ekstremt vanskelig for dem å takle.

Det er også noen ganske sterke scener i boken. Særlig biten med tortur og mishandling i fengselet. Clary viser dette fra begge sider, og det er skremmende å se hvor lett det kan være å rasjonalisere seg frem til at slikt er ok når man tror at noen er en skurk. Biten med den døende hunden kan nok også være litt sterk for noen. Slikt er alltid fryktelig trist.

Jeg likte de første bøkene i denne serien veldig godt. De var pur underholdning med masser av monstre og action. Denne gangen har Clary skrapt av overflaten og dukket dypere i psyken til heltene som bekjemper monstre for at resten av oss skal være trygge. Av denne boken forventet jeg meg mer av det samme: action og moro og slik hjernedød underholdning som man kan kose seg med. Det fikk jeg, men også mer. Veldig bra.

Gleder meg til neste bok i serien kommer. Scratch heter den, og skal komme i salg 3. november.

 

#bok #bokanmeldelse #clary #michaelclary #guardian #regulators #zombie #vampyr #monster #fengsel #tap #tortur

Tor og Loke

I Åsgard har Loke, rampeguden, vært fanget inne i et tre i mange mange år. Der er han dømt til å være helt til noen feller en tåre over ham. Og det er det ingen som gjør, for Loke han er en slemming. Men over årene har Loke lært seg å kontrollere treet. Så en dag, da Heimdal går forbi og under greinene på treet, får Loke treet til å slippe et blad. Bladet faller ned og stikker Heimdal i øyet. Og akkurat slik som når vi mennesker får noe i øyet, så feller også guden Heimdal en tåre.

Og dermed har Loke lurt forbannelsen og er sluppet fri. Hans første tanke er ikke å spise seg syk på lasagna. Nei, han vil heller ha hevn over Tor, som var den som fanget Loke i treet.

Med sine magiske krefter sporer Loke opp Tor og drar til Jorden hvor han oppholder seg.



Han skjønnet snart at Tor fungerer som en superhelt for menneksene, og da er det enkelt å lure ham frem. Loke trenger bare å bruke magien sin til å lage litt kaos og helten vil komme løpende.



Loke forvandler noen stakkast forbipasserende til negativer. Og akkurat som planlagt stormer Tor til når han hører om dette. Tor virvler hammeren sin og forvandler de negative menneskene til positive mennesker igjen. (ikke spør hva alt dette betyr eller hvordan det fungerer, bare aksepter at noe har skjedd).

Da har Loke sett nok til å få bekreftet at Tor er guden Tor som han hater så intenst. Loke dropper forkledningen og konfronterer sin nemesis.



Men hva i all verden er det som feiler sykesøster Jane?? Loke har akkurat gjort grusom magi mot noen uskyldige mennesker, og så synes hun at han er dashing og romantic?? Hun må jo være helt pling i bollen!

Det som følger er en lang og kompleks kamp mellom to guder.

Loke starter med å hypnotisere Tor, noe han klarer. Men han vet at Tor når som helst kan komme ut av det, og da vil det være farlig for Loke om Tor har hammeren. Så han får Tor til å legge fra seg hammeren sin og sender ham av gårde for slippe løs de ville dyrene i dyrehagen. Loke liker kaos.

Men det Loke ikke vet er at Tor egentlig er legen Donald Blake. Hvis Tor er borte fra hammeren sin i 60 sekunder, vil han forvandles tilbake til den skrøpelige Donald med sitt dårlige bein. Og når det skjer, brytes også hypnosen. Da er det bare for Donald å halte seg bort til hammeren og ta den opp slik at han blir Tor igjen. Nok en gang foretar han forvandlingen foran masse folk, men likevel skjønner ingen at det er han som er Tor. Det er godt mulig at lysglimtet som kommer under forvandlingen inneholder en slags fordummende magi.

Loke samler en flokk duer og prøver å flykte.



Men som dere sikker husker så kan også Tor fly. Dette ved at han kaster hammeren sin, men holder fast i stroppen på den.

Nå får vi en lang og dramatisk jaktsekvens, som tar de to kjempende gudene gjennom et teater, undergrunnsbanen og gatene i sentrum, helt til Tor til slutt klarer å kaste Loke nedi sjøen. For Loke mister sine magiske krefter hvis han er våt.

Da tar Tor med seg sin fiende opp på Empire State bygningen. Der bruker han hammeren sin til å kaste Loke helt opp til Åsgård, hvor Odin og de andre gudene forhåpentligvis tar seg av fyren.

Den mektige tordenguden Tor er nok en gang seierherren og jorden er trygg for kaosguden Loke. Foreløpig i hvert fall.



Og hva med sykesøster Jane, som doktor Donald er forelsket i? Hun er fortsatt starstruck.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Journey Into Mystery nummer 85 fra oktober 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Jon D'Agostino



Tor møter vi igjen i Journey Into Mystery nummer 86.

Loke dukker opp igjen i Journey Into Mystery nummer 88.

Følg med på bloggen, for snart kommer det referat fra flere klassiske tegneserier. Hint: Neste gang blir det et gjensyn med en mindre helt.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

#marvel #tegneserie #thor #loki #heimdall #odin #gud #superhelt #magi #hypnose

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg skriver om:

Kathy nummer 19.



Life With Millie nummer 19.



Patsy Walker nummer 103.



 

Koikeya ostemais



Det neste jeg smaker på fra min første Japan Crate er japansk ostepop. Ifølge brevet som kom med Japan Crate så står det at denne skal ha smak av ostescones. På bildet på pakken ser det mer ut som det skal smake ostefondue. På hjemmesiden til Koikeya så søkte jeg opp produktinformasjonen og Google Translate forteller meg kun at det står at det er rik ostesmak. Jeg velger å kalle det ostepop.

Konsistensen er som hardpakket ostepop. Og jeg ble ikke like grisete på fingrene som jeg blir av ostepopen vi kan få kjøpt her til lands. Det er et pluss. Smaken er osteaktig. Den er god, men litt annerledes. Det er en smak til her som jeg rett og slett ikke klarer å sette navn på. Osten overdøver den slik at det er bare små hint av at det smaker noe annet også. Porsjonsstørrelsen i posen er faktisk ganske ok. Den er liten (80 gram) i forhold til norske poser, men egentlig akkurat passe i forhold til hvor mektig den er. Jeg vil tro mengden er beregnet til å være akkurat der man bør stoppe for ikke å overspise.

Om den er bedre eller dårligere enn norsk ostepop er vanskelig å si. Den er god, den smaker ost, men litt annerledes så den virker eksotisk. Jeg kunne godt tenkt meg å spise dette igjen senere en gang. Og har du muligheten så er det bare å prøve. Den er trygg, har ingen rare smaker som en del japansk snacks har.

Og for de som liker å vite hva som er i maten, så har jeg gjort litt research og funnet følgende fakta:

  • Det er egentlig 2 porsjoner i posen. Jeg syntes det var en.
  • Posen inneholder 443 kalorier.
  • Ved å spise en hel pose får man i seg 40% av anbefalt daglig inntak av fett.
  • Man får i seg 20% av anbefalt daglig inntak av sodium
  • Man får i seg 16% av anbefalt daglig inntak av karbohydrater
  • Allergener er egg, hvete, krabbe, reker og soya. Noe av det skyldes andre produkter som lages ved samme fabrikk.
  • Innholdsfortegnelse (google-oversatt):
    • Mais (ikke-genetisk modifisert), vegetabilsk olje, glukose, pulverisert sukker, ostepulver , salt, mysepulver (melkeprodukter), ikke-meieri Creamer, pulverisert soyasaus, sake lees pulver, krydder (for eksempel aminosyrer), smaksmidler, paprika fargestoffer, søtningsmidler (sukralose), (noen av de , inkludert melkekomponenter, hvete, soyabønner)

Hvis du skulle befinne deg i Japan og ha lyst til å prøve denne så ser posen slik ut:



#godis #godteri #ostepop #ost #snacks #japan #japancrate

Dukkemesteren



De Fantastiske Fire er som en familie. En familie som krangler mye. Tidligere har Johnny stukket av og flere ganger har Reed måttet steppe i mellom når Johnny og Tingen var i ferd med ryke i tottene på hverandre.

Denne gangen er det Reed som ikke vil slippe Tingen inn på laboratoriet. Tingen forstår ikke hvorfor og blir ganske sinna. Jeg forstår ikke hvorfor jeg heller. Tingen er jo ingen vitenskapsmann. Han vil jo ikke forstå noe av det han ser der inne. Jeg skjønte med en gang at Reed jobbet med en kur for Tingens utseende, men han hadde jo ikke trengt å stenge ham ute for det.

I raseri forlater Tingen hovedkvarteret. Susan følger etter (usynlig) for å passe på at han ikke finner på noe dumt. Vandrende i nærheten av broen får de øye på dette:



En mann klatrer opp på toppen av bruen og er i ferd med å hoppe. Susan skyter opp et signalbluss og Johnny forvandler seg til Den Menneskelige Brannfakkel, flyr opp og redder mannen. Det var tydelig på ham at han var i en slags transe. Hva er det som foregår?

Jo, det finnes en mann som kaller seg selv for Dukkemesteren. Han har funnet noe radioaktiv leire som han former til dukker av levende personer. Han kan så bruke dukkene til å kontrollere folkene de ligner på. Hopperen var en test. Nå er det på tide å virkelig kjøre på.

Dukkemesteren lager en dukke av Tingen og tvinger ham til å komme hjem til ham. Susan, som fortsatt er usynlig, synes at Tingen oppfører seg merkelig og følger etter. Hun blir sjokkert når Tingen ankommer Dukkemesterens hjem og er tydelig kontrollert av ham.

Nå kunne dette eventyret ha endt der, med at Susan kakket fyren i bakhodet med noe, men Dukkemesteren har en stedatter. Hun heter Alicia Masters og er blind. Siden hun er blind merker hun at det er en fjerde person i rommet. Dermed gasser Dukkemesteren rommet og tar Susan til fange.

Alicia er en snill pike, faktisk synes hun Tingen virker kjekk når hun tar på ansiktet hans, men hun forstår ikke helt hva som foregår. Og hun stoler jo på stefaren sin når han sier at alt dette er for det beste. Faktisk ligner Alicia litt på Susan. Dukkemesteren synes det er på tide med en makeover.



Han sminker og kler ut stedatteren sin slik at hun ligner på Susan og sender henne med Tingen tilbake til hovedkvarteret. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på. Han kunne jo like så godt ha sendt Tingen alene.

Dukkemesteren vil uskadeliggjøre De Fantastiske Fire. Hvorfor han ikke bare lager dukker av dem alle sammen og får dem til å drukne seg selv aner jeg ikke. Men fyren er jo rablende gal og vil ha mest mulig moro ut av ugjerningene sine.

Tingen og Alicia i forkledning (hun er fortsatt ikke helt klar over hva som egentlig foregår) ankommer Baxter-bygningen og Tingen går til angrep.

Etter en masse tumulter ramler Reed og Tingen inn i benken med serumet som Reed har jobbet på for å kurere tingen. Og det virker! Tingen forvandler seg tilbake til Ben Grimm igjen. Og da ligner han ikke lenger på dukken og er fri for Dukkemesterens makt. Nå får alle klarhet i hva som foregår. Og Alicia skjønner hvilken nedrig fyr stefaren hennes er.

Dessverre viser det seg at effekten av serumet ikke er varig.



Vel, vel, vel. Det ser ut som Tingen har fått seg en liten beundrer.

Reed, Johnny og Tingen stormer så bort til Dukkemesterens hjem for å fange ham. De må bekjempe hans digre dukker og klarer til slutt å redde Susan, men Dukkemesteren selv flyr av sted på sin selvkonstruerte pegasus. En pegasus med jetmotor slik at han klarer å fly i fra Fakkelen.

Reed får en telefon og de finner ut av nok en skurkestrek som Dukkemesteren har begått. Han har nemlig laget en dukke av fengselsdirektøren og tvunget ham til å slippe løs alle fangene i fengselet. Politiet har omringet bygningen, men fangene har direktøren som gissel så de tør ikke storme inn.

De Fantastiske Fire iler til for å hjelpe. Tingen er elegant som alltid.



Fangene overgir seg raskt når de skjønner at de har ekte superhelter mot seg. Hvorfor Dukkemesteren gjorde dette er jeg også veldig usikker på. Muligens digger han bare rett og slett kaos.

Alicia er igjen i hjemmet sitt da Dukkemesteren dukker opp igjen. Han skryter til henne av den nyeste dukken sin. En dukke av ham selv, som han vil bruke til å gjøre seg selv til verdens hersker. Men stedatteren hans har nå fått nok og prøver å stoppe ham.



Hun klarte å få ham til å miste dukken av seg selv. Og kraften i dukkene er slik at det som skjer med dem, skjer også med den personen de ligner på. Siden dukken av Dukkemesteren falt, så faller også Dukkemesteren selv.

Splætt!!

Dermed er nok en trussel mot menneskeheten overvunnet. Denne gangen var det ikke De Fantastiske Fire som til slutt seiret mot skurken, men ei tapper, blind jente som liker store steinaktige menn. You go girl!

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt klarer å forstå hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Fantastic Four nummer 8 fra november 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek



De Fantastiske Fire møter vi igjen i Fantastic Four nummer 9.

Johnny og Susan møter vi faktisk litt tidligere i Strange Tales nummer 102.

Alicia Masters møter vi også igjen i Fantastic Four nummer 9.

Dukkemesteren, selv om han ser ut til å dø her, dukker opp igjen i Fantastic Four nummer 14.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

 

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere sammendrag av klassiske Marvel-tegneserier. Dere skal få et lite hint om hva som kommer neste gang: Hiddleston ;)

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #humantorch #susanstorm #thing #puppetmaster #superhelt #dukke

Poifull brusbønner



Fra dypet av oktobermånedens Japan Crate fant jeg en dropseske fra Poifull. Det fulle produktnavnet er Meiji Poifull Drink Mix. Dette er jelly beans i fire smaker fra brus: cola, sider, ramune og sitronsquash. Ramune er en type japansk brus. Jeg har ikke smakt den tidligere.

Formen og konsistensen minner meg veldig om noen drops jeg husker fra barndommen: Gompene drops. Flere som husker disse? Poifull har i alle fall et tynt og semihardt skall, men med en gang man begynner å tygge så blir de myke og geleaktige. Smaken er som esken sier: brusaktig. Jeg merker cola og sitron. Klarer ikke helt å plassere hvilken sider det er. Kanskje eple. Ramune må jeg bare tro at smaker som ramune.

Disse er veldig gode. Kan trygt anbefale disse.

Så litt fakta som jeg har tolket meg frem til fra baksiden av pakken:

  • Det er 53 gram brusbønner i esken, og det er beregnet til to porsjoner.
  • Pakken inneholder 180 kalorier.
  • Hvis du spiser hele pakken får du i deg 14% av anbefalt daglig inntak av karbohydrater.
  • Disse snertne bønnene er laget av:
    • Sukker
    • Hirse gele
    • Gelatin
    • Konsentrert sitronsaft
    • Konsentrert Yoghurt
    • Palmeolje
    • Stivelse
    • Sorbitol
    • Sitronsyre
    • Smakstilsetninger
    • Beinkalsium
    • Fargestoff karamell
    • Fargestoff Spirulina blå
    • Fargestoff Anthocyanin

Hvis du befinner deg i Japan og har lyst til å prøve noen brusbønner, så se etter denne esken på butikkene:



 

Kamerat X



Kamerat X er kommunistenes toppspion. Lederne bak jernteppet er bekymret for utviklingen av superhelter i USA og vil gjerne finne ut hvordan de virker slik at de kan ordne sine egne. Det er jo tross alt et våpenkappløp på gang. Kamerat X blir sendt for å fange den nye superhelten Maurmannen for å lære hvordan han klarer å krympe seg.

Og hvem er Maurmannen? Du husker sikkert vitenskapsmannen Henry Pym som har hatt to historier så langt. Han oppfant både et krympeserum og et vokseserum, i tillegg til at han har lært seg å kommunisere med maur. På en vitenskapelig måte selvsagt.

Siden sist så har Maurmannen blitt ganske kjent.



Han har gjort flere bragder som vi som leser tegneserier ikke har fått være med på. Det starter med at han bryter seg inn i et bankhvelv hvor noen bankranere har låst seg inne og er i ferd med å kveles av luftmangel. Siden han fortsatt beholder styrken han har når han er stor, kan den lille Maurmannen bare gå inn i låsen og skyve låsbitene (kommer ikke på det tekniske navnet i farten) og dermed åpne døren slik at bankranerne ikke dør, men blir arrestert.

Det folk lurer på er hvordan Maurmannen alltid vet å dukke opp når han trengs. Det svaret er ganske enkelt.



Det finnes maur over alt. Og de forteller Maurmannen om det de hører. Dermed har vi et Lillebror Ser Deg samfunn med overvåkning i denne byen. Er usikker på hvilken by dette er forresten.

Og når Maurmannen får nyss om noe som krever hans hjelp, har han tuklet sitt med huset sitt slik at han lett kan sette av sted uten at noen ser at det er Henry Pym som er Maurmannen.



Du lurer kanskje på hvordan Maurmannen overlever å bli skutt ut av en katapult? Kanskje ikke selve utskytningen, men det er landingen som er farlig. Jo, han forteller maurene hvor han lander. De myldrer dit og han bruker dem som en landingspute. De er egentlig slavene hans, er de ikke?

Dette eventyret starter for fullt når en gråtende dame tropper opp på en politistasjon og sier hun trenger å snakke med Maurmannen. Nå er jo Maurmannen egentlig en vitenskapsnerd som til nå har sittet på labben sin og lekt med to erlenmeyerkolber sine og et reagensrør, så når en dame vil snakke med ham, dropper han alt og lader katapulten.

Han bruker så sine skills med miniatyrstalking og finner snart ut hvor hun bor.



Jaså, hun er eksen til Kamerat X. Og ikke bare advarer hun ham, men hun forteller hvor Kamerat X holder til også. Jeg tenker at dette er litt for beleilig, men det gjør tydeligvis ikke Maurmannen. Han haster av sted for å ta seg av denne superspionen.

Jeg hadde rett, det er en felle. Kamerat X er forberedt og hans supersensitive sensorer advarer ham om at den lille Maurmannen og hans hær sniker seg inn. Og hvordan fanger man så en helt som Maurmannen? Jo, Kamerat X setter en glassboks over ham. Akkurat slik man ville fanget et vanlig insekt. Deretter tar Kamerat X og hans menn Maurmannen om bord i en båt og forbereder reisen til kommunistlandene hvor Marumannen sikker vil bli dissekert for å finne hemmelighetene hans.

Nå sitter jo jeg og lurer på hva som vil skje hvis Maurmannen bare vokser seg opp til normal størrelse inni glassboksen. Han har jo forbedret serumet sitt slik at det nå er bare en liten gasskapsel han tar ut av beltet og sniffer på. Jeg lurer på om han ikke da bare vil sprenge glasset og være fri, eller om glasset er så sterkt at han bare vil bli mos først.

Det svaret får vi aldri, for i stedet kaller Maurmannen på slavene sine. Horder med maur tar med seg planker og trebiter ned til havnen og bruker disse til å ro bort til skipet. Og går til angrep.



Og snart er Maurmannen fri igjen. Woohoo.

Har jeg nevnt at han fortsatt er like sterk som om han var i full størrelse? For det er han, og dermed er en mann på maurstørrelse i stand til å overvinne en erfaren kommunist-spion.



Og så kommer overraskelsen:



Kommunistenes superspion er ei dame i drag! Det er ikke Kamerat X, men Madam X! Den samme damen som lurte Maurmannen trill rundt.

Maurmannen kontakter politiet og får spionene arrestert. Deretter rir han inn i solnedgangen på en av sine trofaste maur.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Tales to Astonish nummer 36 fra oktober 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Terry Szenics; Artie Simek



Maurmannen vil vi møte igjen i Tales to Astonish nummer 37.

Madam X møter vi også igjen, men ikke før West Coast Avengers nummer 33 i 1988. Hun ble visst sittende i fengsel ganske lenge.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere sammendrag av klassiske tegneserier. Neste gang handler det om en mann som liker å leke med dukker...

#marvel #tegneserie #antman #spion #comradex #madamx #maur

 

Dampdanseren

The Steam Dancer (1896) er en liten novelle skrevet av Caitlin R. Kiernan. Den ble først utgitt i det erotiske bladet Sirenia Digest nummer 19 og har senere blitt gjenutgitt i flere steampunk-samlinger. Jeg har lest novellen i novellesamlingen The Ape's Wife and Other Stories.



Det er ikke så veldig mye handling i denne historien. Den er mer et glimt av en eksotisk steampunk-verden som ikke finnes. Historien handler om Missouri Banks. Hun er danser på et bordell. Men det som er spesielt med henne er at hun har ett mekanisk ben, en mekanisk arm og et mekanisk øye. Som nittenåring ble hun bitt av noen farlige insekter og endte opp med å måtte amputere. Hun bor sammen med mekanikeren som fikset henne, og det er stort sett det livet hennes består av. Dansing (og med det menes striptease) på bordellet og så hjem til mannen.

Det er sikkert masse symbolikk og mat til analyse i denne historien, men jeg har ikke tenkt å tenke over det. Dette er et lite bilde av livet til en annen person i en annen verden. Det er interessant. Mer enn det føler jeg at jeg egentlig ikke trenger å si.

#novelle #steampunk #kiernan #amputasjon #bordell #stripping

Mannen som hater fornøyelsesparker



Denne rare fortellingen handler om en mann som er villig til å gjøre alt for å forhindre åpningen av den nye fornøyelsesparken i Glenville. Han har en sær, Lady Gaga-aktig sans for bekledning, men er usikker på om det har noen sammenheng med hans hat for fornøyelsesparker.

Men la oss først møte helten i denne rare fortellingen: Johnny Storm. Som dere sikkert vet så er han et medlem av De Fantastiske Fire. Hans superkraft, som han fikk av kosmisk stråling da han ble med opp i romskipet til søsterens kjæreste, er at han kan sette fyr på seg selv. Han er Den Menneskelige Brannfakkel.

Følgelig krever en slik superkraft litt ekstrautstyr i hjemmet.



Det er sikkert tøft å være en flammemann, men jeg tror jeg helst vil slippe det når prisen er å sove i en seng med et teppe av asbest i et rom med asbest-tapet på veggene.

Selv om søsteren hans er veldig åpen på at hun er Den Usynlige Jenta fra De Fantastiske Fire, så foretrekker Johnny å være anonym. Han ser helst at ingen vet at det er han som er Fakkelen. Noe som kan være utfordrende til tider.

Johnny gleder seg i alle fall til åpningen av den nye fornøyelsesparken. Han spaserer forbi og ser på at berg-og-dal-banen blir testet da uhellet er ute. Noen har sabotert berg-og-dal-banen og mannen som kjører i den er i ferd med å falle ned fra det høyeste punktet.

Det er en kraft vi ikke har sett før fra han, og det er at han kan kontrollere all ild i nærheten av seg. Siden han ikke vil at noen skal vite at han er en superhelt, trikser Johnny mentalt med lighteren til mannen ved siden av seg. Den flammer opp og legger et røykteppe over hele gaten. Dermed er det fritt fram for Johnny å sette fyr på seg selv og fly opp for å redde mannen på berg-og-dal-banen.



Deretter flyr han inn i røykskyen igjen og forvandler seg til Johnny, som oppfører seg like starstruck som de andre for ikke å vekke mistanke.

Jeg må komme med en liten innrømmelse her. Ligger litt våken om natten og funderer på hvorfor klærne hans ikke ble brent opp da han flammet opp. Det var ikke tid til å ta dem av seg. Og det er jo tydelig at han går i vanlige klær. Det er ikke den fancy Fantastic Four-uniformen med spesielle molekyler han har på seg. Klær brenner. Noen som har en logisk forklaring?

Neste dag skjer det en ny sabotasje, denne gangen på den høye karusellen. Nok en gang må Fakkelen redde folk.

Neste dag kan Johnny lese en utfordring i avisen. En mann, som kaller seg Ødeleggeren (the Destroyer), har sendt et brev til avisen og utfordrer Den Menneskelige Brannfakkel om å møte ham i en hytte langt ute i skogen. Full av ungdommelig overmot bestemmer Johnny seg for å dra. Og dusten takker faktisk nei til hjelp når Tingen ringer på døren og tilbyr seg å denge skurken.



På kvelden suser Fakkelen av sted til hytten og går inn. Der smekker fellen sammen. Han blir dusjet i skum slik at flammen hans slukner. Utenfor står Ødeleggeren i sin grønne drakt med en pistol, klar til å knerte den nå forsvarsløse Johnny. Men ankomsten av et par nysgjerrige tenåringer redder livet hans i siste liten.

Johnny funderer så hardt og lenge på hvorfor i all verden noen hater fornøyelsesparker så mye. Med ett får blondinen en ide og skynder seg opp på toppen av berg-og-dal-banen. All sabotasjen hadde jo vært utført på de høyeste attraksjonene. Kanskje var de så høye at det var mulig å se noe?



Og jammen ser han ikke en kommunistisk ubåt nede i bukta!

Dersom fornøyelsesparken åpnet, ville det ikke lenger være mulig for ubåten å dukke opp der for å ta i mot spionene sine. Uten å tenke på de stakkars fiskene, bruker Fakkelen flammene sine til å koke havet helt til ubåtmannskapet overgir seg.

Militæret ankommer og arresterer dem alle. Og Ødeleggere, han viste seg å være redaktøren for lokalavisen. Han var en rød spion.

Dermed var dagen reddet og Fakkelen kunne suse hjem for å drømme søte drømmer under sitt teppe av asbest.



 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk rekkefølge slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ønske å slippe).

Dette var Strange Tales nummer 101 fra oktober 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek



Den Menneskelige Brannfakkelen og Tingen møter vi neste gang i Fantastic Four nummer 8. Fakkelen er også tilbake med et nytt soloeventyr i Strange Tales nummer 102.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det sammendrag av flere klassiske tegneserier fra Marvels sølvalder.

#marvel #tegneserie #humantorch #thing #fornøyelsespark #ubåt #spion #bergogdalbane #karusell #ild

 

PS: Det neste bladet som Marvel utgir er Tales of Suspense nummer 34.



Deretter følger det neste bladet jeg kommer til å skrive om. Der vil vi møte Kamerat X...

Beast of No Nation


 

Beast of No Nation ble lagt ut på Netflix i går og i kveld har jeg satt meg ned for å se den. Usikker på om den er den første, men den er i hvert fall den første store originalfilmen til Netflix. Og filmen er stor. Dette er den typen film som vinner fancy filmpriser. Denne fantastiske og sterke filmen må sees.

Filmen handler om guttungen Agu, usedvanlig bra spilt av Abraham Attah. Agu blir vitne til at familien hans blir drept av regjeringssoldater under en borgerkrig i et afrikansk land. Han løper ut i jungelen og havner i klørne til en av opprørenes kommandanter. Idris Elba imponerer virkelig som den manipulerende kommandanten.

Agu, og andre unger, blir manipulert, hjernevasket, dopet og trent opp til soldater. Kommandanten tar Agu særlig under vingen sin. Og av og til inn i teltet sitt.

Du blir sittende med en klump i magen, for det er litt skrekkelig å se hvordan Agu forandrer seg fra en glad og leken gutt til en dyster kriger. For slik er skjebnen til mange barn i virkeligheten også. Det er viten om at det som skjer i denne filmen har skjedd og vil skje med mange barn i visse land som er i borgerkrig, som gjør at filmen til tider er nesten ubehagelig å se på. Men det er derfor vi bør se denne. Mange vil sikkert riste på hodet og si at noe så fælt har ikke jeg lyst til å se. Vi har det veldig godt her i Norge, men kan ikke stikke hodet i sanden og ignorere alt som foregår i andre deler av verden. En del av flyktningene som kommer hit til landet har opplevd lignende ting. Og jeg tror at det å se denne filmen kan gi oss mer forståelse for deres situasjon.

Jeg visste på forhånd at filmen handler om barnesoldater i Afrika. Hadde en følelse av at den kom til å bli fryktelig blodig, men der tok jeg litt feil. Det er en krigsfilm, så selvsagt er det skyting og død innimellom. Men dette er ikke en hjernedød actionfilm. Det er en dramafilm. Agu opplever og gjør forferdelige ting. Filmen tar seg tid mellom hver hendelse for å vise hvordan disse tingene påvirker og forandre ham. Fokuset er på hva som skjer med Agu, ikke på krigen.


 

Jeg er virkelig imponert over at Netflix tør å satse på en slik film. En film som ikke er underholdning men mer undervisning. Dette er den typen film som burde tas frem i historietimer (på de høyeste klassetrinnene selvsagt).

Hvis Netflix fortsetter å gi ut filmer og serier med dette nivået av kvalitet, så kommer jeg til å forbli en livslang abonnent.

Beast of No Nation er en film som jeg tror en del vil vegre seg for å se, men tro meg, dere vil ikke angre. Slutten gir et glimt av håp som virkelig varmer i hjertet.

#netflix #film #beastofnonation #idriselba #krig #afrika #barnesoldat #drama

Alex + Ada



Bestemor gir Alex en sexrobot i bursdagsgave. Han gir henne navnet Ada.

Vel, egentlig er hun ikke en sexrobot. Hun er en menneskelig-lignende robot som man kan gjøre hva man vil med. Han kan ha henne som hushjelp for eksempel. Men siden vi mennesker er som vi er, så blir disse robotene vanligvis brukt til ompalompa på soverommet.

Alex er litt ensom og deprimert, og bestemoren håper at roboten vil hjelpe ham med det. Men Alex gjør ikke noe naughty naughty med sitt nye leketøy. Han prøver å snakke med henne. Og irriterer seg veldig over at hun ikke er i stand til å ha en favoritt-farge med mindre han forteller henne hva det er. Hun kan ikke ta noen beslutninger selv. Og hvis han ikke gir henne noen ordre, så står hun bare helt stille på samme sted, hele dagen, mens han er på jobb.

I dette fremtidssamfunnet er det stor frykt og strenge lover for ekte kunstig intelligens. Derfor er Ada programmert kun så smart som hun har lov å være.

Alex vil ikke ha noe leketøy. Han vil ha noen å være sammen med. Så han går på nettet og besøker et hackerforum på jakt etter noen som kan omprogrammere henne til å ha ekte kunstig intelligens.

Jeg har lest lignende historier tidligere. De fleste med mye mer sex. Jeg likte denne. Den er interessant og tar opp temaet kunstig intelligens, som vi som samfunn snart blir nødt til å gjøre. Teknologien utvikler seg lynraskt. Siri snakker jo norsk nå. Det vil komme en dag da du og jeg kan kjøpe en robot til å rydde, vaske og lage mat. Tenk hvor mye lesing og blogging jeg kunne ha gjort om jeg hadde hatt en slik robot.  Jeg tviler egentlig på at jeg ville tatt med meg roboten på soverommet. Bortsett fra å re opp sengen da. Det ville ha vært alt for rart, men det vil nok være mange som kommer til å gjøre det.

Tegningene er ganske gode, og stilen er akkurat den samme som i tegneserien Girls (den må du lese, en syk syk tegneserie full av nakne damer). Det eneste minuset er at tegneserien er veldig treg. Denne boken er mer som prologen å regne. Det bygger opp til masse spennende saker, men rekker aldri å komme dit før boken er ferdig. Man blir sittende igjen med lysten til å skaffe seg bok nummer 2. Ikke for at historien er god, men fordi historien føles litt uferdig. Hadde de hatt litt mer tempo i fremgangen, eller samlet flere blader i bok 1, så hadde dette vært mye bedre.

Likevel er det en interessant tegneserie som får deg til å fundere litt på fremtiden og hva kunstig intelligens til slutt vil bety for samfunnet vårt.

Boken samler Alex + Ada nummer 1-5.











#tegneserie #image #luna #sciencefiction #robot #ai #kunstigintelligens #hacker

Tor møter Henretteren

Doktor Donald Blake var på ferie i Norge og fant en gammel stokk inne i en hule. Når han dunker stokken i bakken forvandles han fra å være en skrøpelig lege med et dårlig bein, til å bli Tor, tordenguden fra den norrøne mytologien. Han brukte sine nye krefter til å redde Norge fra en invasjon fra Saturn.

Nå er han tilbake i USA og jobber som vanlig på legekontoret sitt. Der behandler han pasienter og drømmer om sykesøster Jane Foster. Men han våger ikke å be henne ut på date, for han er skråsikker på at hun ikke vil gå ut med en mann som har en lam fot. Han tør heller ikke å risikere at hun blir sint og slutter, for da kan han ikke lenger se på henne. Hun derimot, synes at doktoren hun jobber for en ganske så søt og kjekk. Hadde han bare ikke vært så stiv og uromantisk, for hun kunne godt ha tenkt seg en date med ham.

Grey's Anatomy var ikke først ute med legedrama.

Det bryter ut borgerkrig i det søramerikanske landet San Diablo. Lederen der kalles for Henretteren, for han liker å henrette folk. Bøndene har fått nok av henrettelsene hans og gjør opprør. Siden det er krig er det stor bruk for leger.

Doktor Donald Blake melder seg frivillig (og drar i samme slengen sin elskede Jane inn i fare, for hun må jo også bli med). Allerede før de kommer frem går det galt, for Henretteren sender fire jagerfly for å senke skipet med nødhjelp. Dermed må Donald finne et stille hjørne hvor ingen ser ham og forvandle seg til Tor, tordenguden.



For første gang bruker Tor flyvetrikset sitt. Han kaster hammeren sin opp i lufta, men holder fast i remmen på enden av skaftet, dermed dras han med hammeren og kan simulere flyvning. Dette er et nyttig triks når han skal knuse jagerfly.

Etterpå dukker han under vann og forvandler seg tilbake igjen. Og da må stakkars klumsete Doktor Donald si til alle at han ramlet over bord under tumultene.

Henretteren ble ikke glad da han hørte at jagerflyene ikke klarte å senke skipet med legene.



Legene ankommer San Diablo, men før de rekker å komme seg inn til byen, går Henretterens menn til angrep. Donald dunker stokken sin i bakken og påkaller en storm som distraherer soldatene lenge nok til at legene kommer seg unna. Deretter forvandler han seg til Tor igjen for å leke litt med noen tanks.



Dessverre blir Jane tatt til fange av soldatene, så Tor blir nødt til å slå retrett. Han går så til Henretteren som Donald Blake og ber om at Jane frigis. Henretteren synes også at Jane er pen. Han stiller Doktor Blake opp mot veggen og sier til Jane at han skal henrettes hvis hun ikke går med på å gifte seg med Henretteren. Ah, de uskyldige tegneseriene på sekstitallet, hvor de skriver gifte seg i stedet for en booty call.

Den neste biten er litt merkelig. Foran alle sammen, dunker Doktor Donald staven sin i bakken. Alle blir blindet av lysglimtet og plutselig står guden Tor der. Ingen skjønner at det er doktoren som har forvandlet seg. Selv etterpå, når adrenalinet har roet seg, tror Jane ham når han sier at han bare gjemte seg bak henrettelsesveggen mens kampen foregikk.

Samtidig dukker også opprørsstyrkene opp. Det er forresten viktig å påpeke at de er demokratiske, og ikke kommunistiske slik Henretteren er. Slike distinksjoner var viktige på 60-tallet virker det som.

Med både Tor og opprørere tar det ikke lang tid før Henretteren taper.



Han prøver å rømme, men det går ikke så bra. San Diablo er ikke lenger i krig, og de er heller ikke lenger under kommunistisk styre, så amerikanerne jubler av glede.

Etter hvert drar Doktor Donald og Sykesøster Jane tilbake til praksisen sin, og til sitt keitete kjærlighetsdrama.



Vil det til slutt bli noe moro i "the on call room"? (Ja, jeg har sett for mye Grey's) Følg med på bloggen, for før du vet ordet av det er Donald og Jane tilbake på nye eventyr.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i kronologisk orden slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ønske å slippe).

Detter var Journey Into Mystery nummer 84 fra september 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:?
  • Letters:Artie Simek



Tor dukker opp igjen i Journey Into Mystery nummer 85.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere sammendrag av klassiske tegneserier fra Marvel.

#marvel #tegneserie #tor #janefoster #donaldblake #stanlee #krig #executioner

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Love Romances nummer 101.



Millie the Model Annual 1962.



Strange Tales Annual 1962.



Patsy and Hedy nummer 84.



Rawhide Kid nummer 30 fra oktober 1962.



I neste blad får en av De Fantastiske Fire et solo-eventyr.

Ichigo-godteri



Det er fortsatt flere spennende saker igjen i månedens Japan Crate. Denne gangen har jeg fisket frem Ichigo Chewing Candy. Ichigo er japansk for jordbær. Nå er ikke jeg så begeistret for jordbær. Det har jeg aldri vært, men man lever jo bare en gang og snodig japansk godteri må man jo bare smake på :)

Det smaker jordbær. Både konsistensen og smaken minner meg veldig om fruktmentos. Bortsett fra at fasongen er litt tykkere. Mentos er flate og runde. Den har ikke mint-smaken som fruktmentos har, så den her blir mer søt-sur. For meg er den bare ok, ikke noe spesielt. Hvis man faktisk liker jordbær så vil denne kanskje være veldig god. Jeg spiste noen av disse. Resten tar jeg med på jobben. Har vært så dum at jeg har fortalt at jeg har begynt med Japan Crate og da vil jo alle kollegaene mine smake. Er jo litt greit å ta med det jeg ikke er så begeistret for, så får jeg beholde det som virkelig er godt for meg selv.

Var innom hjemmesiden til produsenten, lion-k, men klarte ikke å finne noe informasjon om dette godteriet der. Men har studert baksiden på posen og klart å tyde frem noen fakta (tror jeg):

  • Størrelsen på posen er 43 gram, noe som skal tilsvare to porsjoner
  • Spiser man hele posen er det 180 kalorier
  • Spiser man hele posen får man i seg 2% av anbefalt daglig inntak av fett
  • Spiser man hele posen får man i seg 12% av anbefalt daglig inntak av karbohydrater
  • Innholdsfortegnelse:
    • Sukker
    • Hirse gele
    • Palmeolje
    • Gelatin
    • Tørkede jordbær
    • Jordbærjuice
    • Dextrin
    • Modifisert stivelse
    • Sitronsyre
    • Smaksforsterkere
    • Lecithin (soya)
    • Fargestoff anthocyanin

 

Hvis man er redd for rare japanske smaker, så er denne et trygt valg. Og hvis du skulle befinne deg i Japan og ha lyst på litt jordbærgodteri, så ser posen slik ut:



#godis #godteri #jordbær #ichigo #japan #japancrate

Nattdragenes skyggekrig



Denne novellen ble annonsert som begynnelsen på en stor og episk fantasy-serie fra John Scalzi, en av mine favoritt-forfattere. Men det var bare en april-spøk.

For Scalzi har tatt alt som kan gjøres dårlig i fantasy-sjangeren og har gjort det verre. Dette er som en Sharknado-film: så dårlig at det blir bra. Hele den første siden består jo av to setninger som i bunn og grunn sier "Det var en mørk og stormfull aften". Det er imponerende lange setninger. Og stedsnavnene... O boy. Drindelthengenflagenmorden. Trenger jeg si mer?

Dette er en syk fantasyfortelling om drager som ikke eksisterer, men som kanskje eksisterer likevel. Hadde jeg ikke visst at dette var en bevisst aprilsnarr, så ville jeg ha ment at Scalzi burde skynde seg til legen for å få en hjerneskanning :)

Og det aller verste av alt: Jeg ville ha lest dette hvis han faktisk lagde en hel bok. Det er jo en utmerket satire over fantasy-sjangeren og alle de klisjeene og feilene som kan gjøres. Og når du putter alle sammen i en historie, så blir det virkelig ille.

#novelle #scalzi #johnscalzi #fantasy #satire #komedie #aprilsnarr

Hulken går på sirkus

Atomforskeren Bruce Banner ble utsatt for gammastråling under en testprøvespregning da han måtte redde guttungen Rick Jones som hadde forvillet seg inn på området. Siden da har Bruce blitt forvandlet til Hulken hver eneste natt, for å bli Banner igjen når solen står opp. For å hindre at den brutale Hulken skal skade noen, så får han Rick til å låse ham inne hver natt.



En natt blir Rick plukket opp av militærpolitiet og brakt til General Thunderbolt Ross, som nærer et spesielt hat til den grønne Hulken. Rick er ung og naiv og tror Ross når han forteller at de skal teste et nytt rakettskip, men at de trenger Hulkens hjelp for han er den eneste som vil være i stand til å tåle G-kreftene når skipet skytes opp. Rick tenker ikke over at Hulken er stor og dum, og ikke vil være i stand til å kjøre en bil, langt nær et toppmoderne rakettskip.

Så Rick slipper løs Hulken og lurer ham bort til skipet. Så snart Hulken har forvillet seg inn i cockpiten blir skipet sendt til værs.

General Ross storkoser seg, for nå har han sendt Hulken ut i verdensrommet og vil aldri se ham igjen.



Og nå blir ting litt vanskelige å tro. Rick overhører dette, og på ett eller annet vis klarer han å gå bort til kontrollene og instruere skipet til å komme tilbake til jorden. Uten at noen ser ham! Uten at han har hatt noen som helst opplæring som rakettforsker! Og ikke nok med. Samtidig som Rick trykker på knappen, blir Hulken i romskipet utsatt for romstråling og et eller annet skjer så Rick og Hulken kobles sammen.

Hverken Ross eller noen av vitenskapsmennene hans så dette som skjedde rett under nesen på dem. De følger heller ikke med at romskipet lander igjen, så Rick kan helt alene gå bort til skipet.

Det er nå dag, så Rick forventer å møte Bruce Banner, men det er Hulken som kommer frem fra skipet.



Ai ai ai. Hvordan skal det gå nå som Hulken ikke lenger forvandler seg tilbake til Bruce Banner? Og Hulken er veldig veldig veldig sint fordi Rick lurte ham inn i et romskip og sendte ham opp i verdensrommet.



Men hva er det som skjer? Rick roper "Nei, ikke slå!" og Hulken slår ikke. Strålingen han ble utsatt for i verdensrommet har gjort noe med ham. Nå må han adlyde alt Rick ber ham om.



Det høres kanskje ganske flott ut å ha sin egen Hulk. En Hulk som gjør alt du ber om. Men det viser seg å være ett lite minus. Med en gang Rick sovner, går Hulken amok og blir farlig igjen. Dermed må stakkars Rick holde seg våken hele tiden for at Hulken ikke skal skade noen.

Mens alt dette foregår er det også andre ting som skjer i verden. FBI etterforsker en rekke mystiske hendelser. Flere små byer er totalranet, mens innbyggerne bare står der i en slags transe.

Superskurken bak dette er mesterhypnotisøren som kaller seg Ringmesteren.



Ringmesteren driver et omreisende sirkus. Og midt under forestillingen hypnotiserer han hele publikum og setter dem i en ubevegelig og katatonisk transe. Så går han ut i byen og gjør det samme med de få innbyggerne som ikke kom på forestillingen, og sender sirkusartistene ut for å rane alt de kan.



Nå er Ringmesteren og hans sirkus like ved der Rick og Hulken er. For å holde seg våken, bestemmer Rick seg for å dra på sirkus. Han lar Hulken være igjen hjemme. For så lenge Rick er våken, vil Hulken bare stå der ubevegelig til han får en kommando.

Ringmesteren begynner med hypnosegreiene sine, men denne gangen er Rick i publikum. Og når han begynner å bli hypnotisert, sender han et mentalt rop om hjelp til Hulken. Og Hulken iler til for å banke litt sirkusfolk.



Selv ikke en elefant er sterk nok til å stagge Den Utrolige Hulken. Han river til og med ned den store teltstanga og bruker den til å denge Ringmesteren.

FBI og militæret iler til. De får arrestert Ringmesteren og sirkusfolkene hans, men når militæret skal til å skyte Hulken, beordrer Rick ham til å stikke av. Det ser forresten ut som om han nå kan fly, men det kan han ikke. Nå vet vi jo at Hulken bare kan hoppe veldig veldig høyt og veldig veldig langt.

FBI er glade, for de har fått arrestert Ringmesteren. Folk er glade, for nå er det ingen som hypnotiserer og raner dem igjen. Rick er glad, for han kan kontrollere Hulken. Men General Ross, han er ikke glad.



Jeg får bare ønske deg bedre lykke neste gang, General, selv om jeg tviler på at det vil hjelpe.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier i rekkefølge slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Incredible Hulk nummer 3 fra september 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Art Simek



Hulken og de andre møter vi igjen neste gang i Incredible Hulk nummer 4.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det sammendrag av flere klassiske tegneserier. Neste gang blir det gjensyn med en guddommelig figur.

#marvel #tegneserie #hulk #brucebanner #thunderbolt #generalross #ross #sirkus #elefant #sciencefiction #rickjones

Skyggen: Verdens lys



Den tredje samlingen av tegneserien The Shadow leverer nok en spennende og blodig fortelling fra New York i 30-årene.

The Shadow møter The Light. Ei gal nonne som bruker sin religion som grunn til å drepe. Hvis man drikker, eller er lat, så er man syndig i hennes øyne. Da kommer hun med sine to sverd og hakker løs. Men også hun har mystiske krefter. Hun kan bruke sverdene sine til å hogge kuler ut av luften, og hun kan lyse så sterkt at hun forstyrrer skyggekreftene til Lamont Cranston. Har The Shadow nå møtt sin overkvinne?

Chris Roberson har snekret sammen en herlig pulp-historie med The Shadow og den skremmende vietnamesiske nonnen og hennes sverd. Og sammen med Giovanni Timpano sine veldig realistiske tegninger så blir dette en skikkelig god tegneserie. Og selv om dette er del tre av en tegneserie, så består samlingen av en enkeltstående historie slik at man egentlig ikke trenger å ha lest de to foregående for å lese denne. Selv om jeg absolutt vil anbefale det. Jeg liker virkelig denne tegneserien.

 

Boken samler følgende tegneserier:

The Shadow nummer 13.








The Shadow nummer 14.








The Shadow nummer 15.








The Shadow nummer 16.








The Shadow nummer 17.








The Shadow nummer 18.








#dynamite #tegneserie #theshadow #nonne #thelight #mord

Umaibô Gyuutanshio



Har funnet fram noe mer godis fra månedens Japan Crate. Denne gangen er det noe skikkelig eksotisk: Umaibo. Slik jeg forstår det så kan det oversettes til smakfull pinne. Du har sikkert prøvd "potetgull" i fasonger, som f.eks. Kims bamser. De er jo luftige og nærmest puffede greier. Konsistensen er helt lik disse. Bortsett fra at den er formet som et langt rør. Umaiboen er litt klissete å spise, for krydderet er litt klebrig.

Og hva, smaker dette som? Det smaker som gyutan. I tilfelle du ikke kan japansk så skal jeg hjelpe deg. Se på bildet nederst i dette innlegget. Tegningen på pakningen viser hva det er. Klarer du å gjette?

Ser du hva den glade samurai... katten? musen? Ser du hva samuraien rir på? En okse. Hva er det oksen har stikkende ut av munnen? Tunga si. Guytan betyr oksetunge. Smaken er oksetunge.

Jeg har aldri spist oksetunge tidligere. Har spist oksekjake en gang. Det var på en restaurant i Bergen. Men aldri oksetunge.

Smaken er... interessant. Jeg vil ikke si fæl, for jeg klarte å spise. Men den er sær. Virkelig sær.

Det første bittet av denne "pinnen" er en sjokkert WTF-opplevelse. Smaken er uvant og ekkel og skarp. Bitt nummer to er litt surrealistisk. Det er fortsatt denne ekle og ukjente smaken, og det klebrige krydderet legger seg som et belegg på tunga og tennene så smaken blir værende. Samtidig virvles litt av krydderblandingen opp i lufta og jeg får en lukt. En lukt som i mitt rare hode minner meg om lukten rundt en julebuffet. En buffet der ribbe, surkål, rødkål, pinnekjøtt, kjøttkaker og gudene vet hva mikser sammen. Det er mulig jeg hadde en krysskobling i hjernen akkurat da, men det var det lukten minnet meg om.

Tappert tok jeg en jafs til. Nå hadde sjokket gått over og jeg hadde akklimatisert ganen nok til å faktisk klare å kjenne hva dette her smaker som. Det smaker faktisk som puffet potetsnacks og en eller annen udefinerbar asiatisk kjøttrett. Eller muligens en asiatisk kjøttsuppe. En veldig merkelig smak.

Jeg spiste ferdig. Det var ikke godt, men det var heller ikke så ille. Når det første sjokket ga seg da.

Vurderte å spise en til (var tre slike i månedens Japan Crate). Det kan jo tenkes at dette blir bedre jo mer man spiser av det. Har en mistanke om at det kan være slik. Men kollegene på jobben har jo mast om å få smake litt japanske greier. Jeg tok med meg de to siste på jobben og lot noen smake. Uten å fortelle hva gyutan betyr.

Ja, jeg er ond noen ganger.

MUHAHAHAHAHAHAHAHAHA

Nei, da. Det gikk veldig bra. Noen synes den var god, de fleste syntes den var merkelig.

Selvsagt har jeg lett frem litt fakta om denne umaibo-saken også:

  • Det er 34 kalorier i den.
  • Ingredienser ifølge Google Translate:
    • Mais, vegetabilske oljer og fett, sukker (glukose, sukker), protein hydrolysat, krydder, brødsmuler, salt, smaksforsterker, krydder (for eksempel aminosyrer), acidulant, hvete, melk, egg, soya
  • Allergener:
    • Hvete, egg, melk, soya
  • Holdbarheten for en slik smakfull pinne er 150 dager

Hvis du befinner deg i Japan og har lyst på noe virkelig virkelig s¿rt, så ser pakningen slik ut:



#godis #godteri #snacks #oksetunge #umaibo #gyutan #japan #japancrate

De fantastiske fire besøker Planet X



De Fantastiske Fire har nå fått noen eventyr under beltet og begynner å bli ganske så populære. Faktisk er de invitert til en mottakelse med høy pressedekning for å vise hvor glade byen er for å ha disse heltene til å beskytte seg. Hadde de bare visst hvordan de oppfører seg privat.



Det er mye spøk, moro og dusj-sabotasje som foregår bak kulissene, men til slutt klarer de å få på seg finstasen og drar for å møte pressen. Jeg regner med du vet det, men De Fantastiske Fire består av: Reed Richards, som kaller seg Mister Fantastisk, Susan Storm, Den Usynlige Jenta, Johnny Storm, Den Menneskelige Brannfakkelen og Tingen.



Mottakelsen starter veldig bra, men det varer ikke lenge. For Kurrgo, lederen på Planet X har sendt en robot for å hente De Fantastiske Fire til planeten. Roboten har i skjul ankommet jorden og den aktiverer en fiendtlighetsstråle.



Og plutselig virker det som om alle hater heltene. Livredde for å få pai kastet i ansiktet, flykter De Fantastiske Fire. Like etterpå støter de på roboten.



Roboten forteller at han er sendt for å bringe dem til Planet X. Han forteller dem i stor detalj hvordan de rasende jordboerne kommer til å fange De Fantastiske Fire og kaste dem i fengsel. Til tross for Tingens protester om at dette er en felle, bestemmer kvartetten seg for å bli med roboten. De suser av sted i robotens flyvende tallerken, og ikke lenge etterpå befinner de seg på Planet X og møter Kurrgo.



Nå får de vite sannheten. Planet X er i fare, en annen planet er på kollisjonskurs og selv om befolkningen på Planet X er teknologisk avanserte, har de bare to romskip og 5 milliarder innbyggere. Kurrgo vil at De Fantastiske Fire skal finne en måte å redde dem på. Og som motivasjon har han sørget for at de vil dele planetens skjebne hvis de ikke klarer det, for roboten har fått ordre om å holde dem unna de to fungerende romskipene.

Først kaster de bort masse tid med å krige mot roboten, som til og med er sterkere enn Tingen, men til slutt tar Reed kommandoen og begynner å forske.

Til slutt kommer han opp med en plan.



Reed finner opp en krympegass og har tenkt å krympe hele befolkningen (ikke den ankommende planetoiden slik jeg trodde). Dermed vil alle fem milliarder få plass på ett romskip og kan evakueres til en annen planet. Kurrgo takker for hjelpen og lar De Fantastiske Fire få dra hjem i det andre romskipet.

Men mens de Fantastiske Fire drar hjem, er ikke historien helt over for Kurrgo. I et øyeblikk av maktsyke bestemmer han seg for å tviholde på voksegassen selv. Han tenker som så at når de ankommer den nye planeten skal han gjøre seg selv normal, men tvinge resten av befolkningen til å være bittesmå. Dermed er det ingen som kan hindre ham i å herske resten av livet. Men tanken med voksegass er tung, og Kurrgo rekker ikke å nå romskipet før de letter. Dermed er det fem milliarder minus en som blir reddet.

Men hva med alle de bittesmå xplanetianerne?



Reeds forklaring kan ikke sies bedre :-)

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe). Denne historien syntes jeg var litt tam, men de aller fleste er kjempegøy.

Dette var The Fantastic Four nummer 7 fra oktober 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Reed Richards og Susan Storm møter vi igjen i Fantastic Four nummer 8.

Tingen og Den Menneskelige Brannfakkel møter vi neste gang i Strange Tales nummer 101.

Kurrgo møter vi faktisk også igjen, men ikke før i Marvel Feature nummer 11 i 1973.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen for snart tar jeg for meg flere klassiske tegneserier fra Marvels sølvalder. Dere skal få et lite hint til neste blad: fargen er grønn ;)

#marvel #tegneserie #sciencefiction #fantasticfour #thing #reedrichards #susanstorm #humantorch #robot

 

 

PS: Det neste bladet i utgivelsesrekkefølgen er egentlig Gunsmoke Western nummer 72.



Men jeg skriver heller om bladet som kommer etter det neste gang.

Etter kuppet



After the Coup av John Scalzi er en kjempemorsom liten novelle satt i samme verden som Old Man's War.

En løytnant, som egentlig er tekniker, blir presset av diplomater til å delta i en duell med en romvesenrases fremste kriger. Med beskjed om å sørge for at det blir nært, men tape i siste øyeblikk, blir han kastet naken (de holder til oldtidens olympiske regler på denne planeten) inn i en kamp der han ikke kjenner til reglene.

Det meste av novellen består av selve kampen (i tre runder). Og Scalzi skriver så godt at jeg bare blir revet med og koser meg som om jeg ser en actionfilm. Med et snev av den særegne humoren til Scalzi og en veldig godt beskrevet kampscene så er dette en meget hyggelig tillegg til Old Man's War-sagaen. Den første boken er forresten oversatt til norsk, da med tittelen De Gamles Krig.

Scalzi er en av mine favoritt-forfattere, og denne novellen er et perfekt eksempel på hvorfor. Kjempebra :-)

#novelle #scalzi #johnscalzi #duell #sciencefiction

Karamellmais



Mmmm. Denne var skikkelig god. Rett og slett nydelig.

Fra min første Japan Crate har jeg nå smakt på Tohato Caramel Corn. Og den er nydelig. Bare se her hvor nydelig den er:

 

Den er så god at de danser.

Fasongen og konsistensen minner litt om luftig ostepop. Smaken derimot, den er mer som karamelisert popkorn. Dette er altså ostepop som smaker av karamell og popkorn. Det funker aldeles utmerket. Posen jeg hadde var derimot bare 23 gram, og det er alt for lite. Dette er så godt at jeg bare vil ha mer mer mer.

Jeg ble litt overrasket over å finne salte peanøtter mikset sammen med karamellkornene. "Skal disse være her?" tenkte jeg forvirret, men en ny titt på posen viser at ja, det er salte peanøtter oppi også. Og det passer faktisk veldig bra. Karamellkornene er ganske søte. Det er jo karamell. Og det kunne ha blitt for søtt hvis man spiser mye, men når man tar en salt peanøtt innimellom så får man balanse mellom søtt og salt. Slik som kokkene maser om hele tiden i Masterchef vet du.

Har også studert baksiden av pakken litt, og med litt assistanse fra Google translate har jeg funnet følgende fakta:

  • En pose (23 gram) inneholder 130,9 kalorier.
  • Du får i deg 12% av anbefalt daglig inntak av fett
  • Du får i deg 4% av anbefalt daglig inntak av karbohydrater
  • Innholdsfortegnelse:
    • Korn grits
    • Sukker
    • Palmeolje
    • Peanøtter
    • Margarin
    • Skummet melk
    • Salt
    • Fløte
    • Honning
    • Karamell paste
    • Sorbitol
    • Karamell fargestoff
    • Monosodium glutamat
    • Soya

Det skal finnes flere smaker også. Er du god i japansk kan du lese om dem her. Skulle gjerne ha prøvd flere av disse. I hvert fall ønsker jeg meg mer. Hvis jeg noen gang kommer meg tilbake til Japan igjen, så skal jeg virkelig få tak i mer Caramel Corn.

Hvis du befinner deg i Japan en gang og er litt sugen på noe søtt, så se etter denne posen i butikkene:



#godis #godteri #karamell #mais #peanøtt #caramelcorn #japan #japancrate

Victor og Namor, en djevelsk duo



Det slår meg at Susan Storm, også kjent som Den Usynlige Jenta, kanskje er litt slem.



Hvorfor skulle hun ellers gå rundt usynlig og skyve folk over ende? De blir jo vettskremt. Så redde at det ser ut som om de ha ramlet oppi en sølepytt selv om asfalten er helt tørr. Slik oppførsel vil jo ha negativ PR-effekt. Hvis folk blir redde for De Fantastiske Fire så vil jo det skape masse problemer.

Våre helter har kommet seg etter møtet med Doktor Doom, men de er fortsatt engstelige for hva han kan finne på. For de er ikke i tvil om at Victor ønsker hevn over dem.



De føler seg imidlertid ganske så trygge i sitt eget hjem. Basen deres ligger i etasje 34 og oppover i skyskraperen som heter The Baxter Building. Med alle de tekniske nyvinningene som er installert, så burde de jo være trygge der. Så selv om faren for at Doktor Doom vil prøve seg på noe er ganske stor, så tillater de seg å slappe av litt.



Reed Richards, som insisterer på at alle skal kalle ham Mister Fantastisk, bruker tiden sin til å lese fan-brev og å besøke unger på sykehuset. Akkurat der lever han kanskje litt opp til tilnavnet sitt.



Johnny, Den Menneskelige Brannfakkelen, og Tingen leser hatbrev. Yancy Street-gjengen ser ut til å ha stor glede av å erte Tingen. Og hissig som han er, lar han seg lett erte. Jeg håper virkelig at gutta fra Yancy Street aldri møter ham.

Mens de slapper av så foregår det skumle ting. Namor, en av de Fantastiske Fires mektigste fiender, har besøk i sin undersjøiske villa.



Doktor Doom har sporet opp Namor og foreslår en allianse. Hver for seg vil de ikke klare å overvinne De Fantastiske Fire, men sammen er det kanskje sterke nok. Det viser seg faktisk at Namor har sittet i villaen sin og sturet over et bilde av Susan, men Doktor Doom klarer å overtale ham til å nok en gang fortsette med sin krig mot menneskeheten. Dere husker vel at Namor vil ha hevn for at menneskene ødela hjembyen hans med sine bombe-eksperimenter? Og at folket til Namor er forsvunnet?

Viktor von Doom har en plan. "Helmax Vitkor!" sier Namor og blir med.

Samtidig har Johnny snoket i søsterens rom og finner et bilde av Namor gjemt i bokhyllen. For et fjollete kvinnfolk. Hun skal jo liksom være sammen med Reed og så sitter hun og dagdrømmer om fienden deres. For et fjollete kvinnfolk.

Like etterpå dukker Namor opp inne i deres trygge hovedkvarter.



Er det ingen som har tenkt å alarmer? Namor bare fløy jo inn gjennom et åpent vindu. Lett som en plett.

Det blir litt amper stemning. Tingen er klar til å knuse, men Reed holder ham igjen for å få høre hva det er Namor vil. Og Susan, hun kaster ikke bort noe tid. Hun løper frem og gnir og tar borti musklene til Namor. For et fjollete og svikefullt kvinnfolk!

Namor og Johnny sloss litt, men Namor insisterer på at han kommer i fred. At han har ferie fra skurkestreken og vil ta med seg Susan ute på byen. Før vi får høre hva Susan ville ha svart på det, så rister plutselig hele bygningen.



Doktor Doom har slått til, og sviktet sin nye forbundsfelle i samme slengen. Namor hadde plassert en magnetisk dings i kjelleren før han snakket med De Fantastiske Fire, og Doom aktiverte den før Namor hadde kommet seg ut. Hele skyskraperen blir nå trukket opp i verdensrommet.

Selv om ingen tenkte på å installere en alarm på vinduene, så er Reed forberedt på plutselig oksygentap. Han gir oksygenmasker til alle. Draktene til De Fantastiske Fire er spesiallaget og vil fungere som tette romdrakter også. Tingen, som jo er ganske så steinaktig, har igjen problemer med å overleve i vakuum så lenge han har oksygen. Namor har en trang badebukse, og det er alt han trenger for å overleve.

Reed prøver å strekke seg bort til romskipet som Doktor Doom bruker til å ta med seg skyskraperen. Men Doom ser ham og brenner ham med afterburneren sin. Au da, nå må Susan leke sykesøster og bandasjere ham. De kommer stadig nærmere solen, som Doom har tenkt å kaste skyskraperen inni.

Og nå oppfører Namor seg litt ute av karakter. Kanskje er det den mentale lidelsen han hadde i gullalderens tegneserier som dukker opp igjen. Den som gjør at han hele tiden skifter mellom å være skurk og helt. I alle fall går han til angrep på Doktor Doom.



Med badebukse og en gullfiskbolle på hodet, hopper han fra meteor til meteor helt til han ankommer romskipet til Doktor Doom. Han skynder seg å bryte seg inn. Den djevelske duoen varte ikke lenge. Nå blir det full kamp mellom Namor og Doom. Det viser seg at Namor har nok en superkraft. Når Doom gir ham elektrisk støt, så absorberer Namor elektrisiteten som en elektrisk ål og skyter den tilbake.

Doom ender opp med å måtte hoppe ut av romskipet. Han griper tak i en forbipasserende meteor og blir tatt med ut i kosmos.



Det ville vært naturlig å tro at Namor så ville ha kvittet seg med De Fantastiske Fire, men i stedet redder han dem. Med Dooms romskip flyr han skyskraperen tilbake til jorden og setter den på plass der den sto tidligere. Så drar Namor tilbake til havet.

Han gjorde sikkert dette for å imponere Susan. Det blir nok mer dramatikk med havmannen fremover. Det virker ikke som han har tenkt å gi opp drømmen om å få Susan til sin dronning.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe.

Dette var The Fantastic Four nummer 6 fra september 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers; Joe Sinnott
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Terry Szenics

De Fantastiske Fire møter vi igjen i Fantastic Four nummer 7.

Namor møter vi igjen i Fantastiv Four nummer 9.

Doktor Doom møter vi igjen i Fantastic Four nummer 10.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen fremover, for snart kommer det flere referat fra klassiske tegneserier. Neste gang blir vi tatt med ut i verdensrommet ;)

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #humantorch #thing #namor #doctordoom #doom

 

 

PS: Her er de påfølgende tegneseriene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Kid Colt Outlaw nummer 106.



Linda Carter, Student Nurse nummer 7.



Millie the Model nummer 110.



Strange Tales nummer 100.



Tales of Suspense nummer 33.



 

Dorachoco - japansk sjokoladepannekake



Jeg fikk min aller første Japan Crate i posten i dag. Hurra!

Fikk testet ut masse japansk godteri da jeg var i Japan i sommer, men de har jo så mye rart og spennende der. Japan Crate virker jo helt perfekt for å få teste ut mer. Har bestilt i tre måneder for å prøve ut, men allerede nå tror jeg at jeg kommer til å fortsette.

Fristelsen til å bare kaste seg over innholdet og fråtse det i seg er stor, men det er jo en hel måned igjen til neste kasse, så jeg skal prøve å beherske meg med å kun spise en bit godteri om dagen. Ikke sikkert at jeg klarer det, men skal jammen prøve.

Til slutt endte jeg opp med å prøve Dorachoco først. 30どらチョコ er det japanske produktnavnet. Dora kommer fra Dorayaki som er en slags vaffel-aktig pannekake. Den fås vanligvis med et fyll bestående av moste røde bønner. Denne inneholder sjokolade i stedet.

Den smaker ganske godt. Sjokoladen minner meg litt om det svarte sjokoladepålegget jeg hadde på brødskiva da jeg var liten, bare litt mildere. Sjokade tror jeg det het/heter. Selve pannekaken var søt, og ikke så tørr som man skulle tro. Sikkert masse spennende e-stoffer i den for at den skal holde seg inni plastikken. Den smaker ikke helt fersk, mer som en pannekake som ble stekt tidlig i morges og som spises kald sent på kvelden.

Det store minuset med den er at det er bare to pannekaker (egentlig fire men de ligger i lokk) i pakken. Og de er små. Veldig små. Jeg hadde lett fått plass til begge to i munnen. En munnfull blir litt for lite som snacks. Den er langt i fra så mektig at det er nok. Dette får meg til å tro at dette er godis beregnet på små barn. Eller kanskje små japanere.

Jeg sporet opp hjemmesiden til produsenten og med litt hjelp av Google translate så fant jeg litt fakta:

  • Holdbarheten er 90 dager.
  • Det er 83 kalorier i en pakke. Kan være per pannekake, er litt vanskelig å forstå når jeg ikke er helt stø i språket.
  • Inneholder:
    • Sukker, mel, egg, sirup, vegetabilsk olje, fett, søtet kondensert skummet melk, kakao, melkeprotein, konsentrert melk, honning, yam pulver, mirin, fettfri tørrmelk, sorbitol, behandling stivelse, hevemidler , emulgeringsmidler, pH-justerende middel, parfyme , konserveringsmiddel (sorbinsyre), (inkludert noen av de soyabønner) gardenia fargestoff, jevning polysakkarider, acidulant, fosfat (Na),
  • Har følgende allergener:
    • Hvete
    • Egg
    • Melk
    • Soyabønner
    • Yam

Alt i alt så er ikke denne så ille. Kommer vel litt an på prisen om den er verdt å prøve, for som sagt så er det ikke så mye i pakken.

Hvis du skal til Japan og har lyst til å smake, så se etter dette i butikken:


#godis #godteri #pannekake #sjokolade #japan #japancrate

Green Hornet: Å kle seg i grønt



Wearing O' the Green er den andre samleboken med tegneserier fra Kevin Smith's Green Hornet serie. Denne tegneserien er basert på et filmmanus som Kevin Smith skrev en gang, og som det aldri ble noe av. Det ble etter hvert en Green Hornet-film, men den er ikke på langt nær så bra som denne tegneserien. De skulle ha laget en film av dette manuset. Med skikkelige effekter ville det ha blitt awesome.

For dette er spennende. I denne boken braker Green Hornet og Black Hornet sammen for det endelige oppgjøre mellom dem to. Vi får en eksplosiv kavalkade av heftige actionscener. Det er kung fu kamper, biljakter og flyjakter. Black Hornet prøver til og med å drepe Green Hornet og Kato med en gigantisk skrivemaskin. Og nei, det er ikke teit. Det er skikkelig tøft. Bare les og se selv hvis du ikke tror meg.

Med de nydelige tegningene til Jonathan Lau var dette rett og slett en fryd å lese. Denne tegneserien anbefales.

Boken samler følgende tegneserieblader:

Green Hornet nummer 6.






Green Hornet nummer 7.






Green Hornet nummer 8.






Green Hornet nummer 9.






Green Hornet nummer 10.



#dynamite #tegneserie #greenhornet #blackhornet #kato #mulan

Maurmannen er tilbake



Husker dere vitenskapsmannen Henry Pym? Han som lagde et krympe og vokse-serum? Han som hadde en skremmende opplevelse inni maurtua?

Han ødela jo serumet sitt, men har nå ombestemt seg. Han lager en ny dose og gjemmer den i safen sin til en regnværsdag. Han ble også sterkt preget av opplevelsene sine inni maurtua, og har siden den gang forsket iherdig på maur.

Resultatet er en hjelm som skal gjøre det mulig å kommunisere med maurene.



Før han kommer så langt som å teste hjelmen, så får han et hasteoppdrag av den amerikanske regjeringen. De vil at han skal finne opp en gass som gjør soldater immune mot radioaktiv stråling. Pym og hans fire assistenter hiver seg over oppgaven med stor iver.

Nyheter om denne forskninger når også beslutningstakerne bak jernteppet. De kommunistiske lederne ser helst at en slik antiradioaktivitetsgass burde være i deres hender, og ikke hos de kapitalistiske svina.

De sender sine agenter og snart er Pym og assistentene hans fanget. Pym nekter å røpe noe, så han blir låst inne på kontoret sitt mens de røde agentene forhører assistentene hans.



Til alt hell er skurkene dumme som brød. De sjekker ikke om Pym har noe skumle saker inne på kontoret sitt. Dermed er det fritt fram for Henry Pym til å ta på seg sin nye hjelm, en beskyttende drakt av ståltråd som består av ustabile molekyler, og dusje seg med en skvett krympeserum.

Han konstruerer en katapult av et askebeger og et strekk. Deretter slenger han sin lille kropp opp på vinduskarmen hvor han kan komme seg ut av huset gjennom en sprekk. Deretter skynder han seg bort til maurtua.



Til å begynne med er ikke maurene så glad for å se ham. De går til angrep, men Pym oppdager til sin store og gledelige overraskelse at han har beholdt styrken sin, selv om han nå er liten.

Dette kommer godt med når en bille, som i forhold til lille Pym er på størrelse med en dinosaur, går til angrep. Henry bruker sine styrke til å beseire billen. Og så bruker han hjelmen sin til å snakke med maurene.



Maurene er nå mer vennlige innstilt, og Pym er plutselig i besittelse av en hær med maur. Men hvordan i all verden kan maur hamle opp med tungt bevæpnede kommunister?



Et maurbitt er ikke så ille. Men hva med tusen på en gang?

Honningmaur fyller løpet på våpnene med honning slik at de ikke lenger virker. Pym og noen maur knytter opp tauene som assistentene hans er bundet fast i, mens horder av bitende maur kravler over kommunist-agenten.

De nerdete forskningsassistentene har så ingen problemer med å overmanne skurkene.

Pym sender maurene hjem igjen og skynder seg til kontoret sitt. Der tar han en dukkert i vokseserumet og skifter til lab frakken sin igjen. Dette for at ingen skal vite hva han har gjort. Assistentene forstår ikke helt hvordan de kom seg løs og hva som skjedde med skurkene, men de er fornøyde nok med å ha hindret de røde i å få tak i den antiradioaktive gassen deres.

 

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Tales to Astonish nummer 35 fra september 1962.

  • Script:Stan Lee; Larry Lieber
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:?

Henry Pym så vi sist i Tales to Astonish nummer 27. Vi møter ham igjen neste gang i Tales to Astonish nummer 36.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere sammendrag av klassiske tegneserier. Neste gang blir det fire mot to ;)

#marvel #tegneserie #antman #maur #henrypym #pym

Presidentens hjerne er borte!



Har kommet over en novelle med den spennende tittelen: The President's Brain is Missing. Og den er skrevet av John Scalzi, en av mine favorittforfattere som har skrevet The Andriod's Dream, en av de morsomste sci-fi komediene jeg noen gang har lest. Forventningene er høye.

Det starter som en herlig komedie. Storkarene samler seg i Det Hvite Hus og blir fortalt at de har oppdaget at presidentens hjerne er borte. Det er bare et tomrom inni hodet hans, men likevel ser han ikke ut til å merke det selv, annet enn at han føler seg litt "light headed" og har problemer med å dukke under vann når han svømmer om morgenen.

Så snur det litt og blir i stedet en snedig liten sience fiction historie. Jeg ble litt skuffet, men samtidig var det veldig interessant også. Scalzi kommer fram med en teknologisk nyvinning som jeg ikke har tenkt på eller hørt om i andre sci-fi historier. Skal ikke røpe hva det er i tilfelle noen ønsker å lese historien.

Selv om jeg ikke fikk den komedien jeg forventet ut i fra tittelen så er jeg fornøyd med historien. Scalzi skriver jo veldig bra slik han alltid gjør og selv om den ikke er eksepsjonell så er dette en solid science fiction novelle som alle fans av sjangeren vil like. Det eneste minuset er at den er kort. Jeg har lyst til å høre mer om denne teknologien og dens bruksområder. Får krysse fingrene for at Scalzi en dag tar den med i en av bøkene sine.

#novelle #scalzi #johnscalzi #dethvitehus #president #usa #sciencefiction

Steinmenn fra Saturn angriper Norge



Vanligvis når noen har tittelen Doktor i Marvel-universet, så er de enten en vitenskapsmann eller en magiker av noe slag. Doktor Donald Blake, derimot, er faktisk en lege. Og en meget fornuftig sådan. For han drar til Norge på ferie. Selv om han er halt i det ene beinet og må bruke stokk, så drar han til norskekysten for å beundre den vakre naturen.



Men Doktor Blake er ikke den eneste som synes Norge er verdt å besøke. Steinmenn fra Saturn lander for å invadere landet vårt.

Kanskje har de prøvd tidligere også. Det kan jo tenkes at de prøvde seg en gang for lenge lenge siden, men ble overvunnet av vikingene. Og at våre eventyr om troll stammer fra det. Hva tror du? Er jeg på bærtur nå?



En fisker får øye på romvesenene, men når han løper inn til byen og forteller politiet om det, tror de han har drukket for mye karsk. (Jeg liker å tro at denne historien foregår i Trøndelag. Kanskje til og med i Namsos-området)

Er det forresten noen som bruker uttrykket "Ved Odins skjegg"? Vi burde kanskje begynne å gjøre det. Tror det hadde vært gøy. Er det noen som vil teste ut? Utfordrer deg til å gå inn på din lokale matbutikk. Still deg opp ved ukens tilbudsvare og rop ut slik at alle hører deg: "Ved Odins skjegg! Dette var billig!"

Men nok tull, nå. Dette er alvorlig. Det er jo fiendtlige steinmenn fra Saturn som angriper Fedrelandet her.

Doktor Blake hører også fortellingen til fiskeren, men vet ikke helt hva han skal tro. Han drar likevel ut på en ny vandring i den norsk naturen. Og støter selvfølgelig på romvesenene.

Doktoren flykter, men mister staven og er da ganske så hjelpeløs. Han kravler inn i en hule, hvor han til alt hell finner en stokk liggende på et slags steinalter.



Doktor Blake prøver å flytte en kampestein som sperrer for utgangen med sin nye stokk som vektstang, men til ingen nytte. I frustrasjon slår han staven i bakken og da skjer det noe utrolig:



Staven forvandler seg til Mjølnir og Doktor Donald Blake forvandler seg til tordenguden Tor!

Nå er han sterk nok til å løfte vekk den digre kampesteinen med bare nevene. Han kan påkalle stormer og når han kaster hammeren så kommer den alltid tilbake i hånden hans. I fryd smadrer han noen forsvarsløse trær mens han tester ut sine nye krefter. Han oppdager også at hvis han legger fra seg hammeren i mer enn ett minutt, så forvandles han tilbake til den veike Donald Blake igjen.

Samtidig begynner steinmennene sin invasjon for fullt. Himmelen over Norge er full av romskip. Og for å spre frykt lager de illusjoner av digre drager på himmelen. De stakkars jagerflypilotene vet ikke hva de skal skyte på, men selv når de treffer romskipene, så har de atomiske kraftfelt som gjør dem usårbare.

Vil Norge igjen bli okkupert?



Nei, for når Donald Blake får se alt dette, dunker han stokken sin i bakken og slipper løs Den Mektige Tor.



Simple steinmenn med laservåpen er ingen match for en norrøn Gud. Tor gjør kort prosess med troppene som har landet, men steinmennene fra Saturn gir seg ikke enda. De slipper ut sin superdrapsrobot.



Og ser roboten sin bli redusert til skrapmetall.

De skjønner nå at de har ingen sjanse mot Tor, og er livredde for at det kan finnes flere som ham. De slår retrett og suser tilbake til Saturn. Norge forblir fritt!

Og hva med Doktor Donald Blake? Han drar tilbake til USA. Og ingen av tollerne vet at spaserstaven hans er en norsk kulturskatt (og et mektig forsvarsvåpen) som blir røvet og brakt ut av landet. Men USA er jo et voldelig land, særlig nå som det popper opp så mange superhelter og superskurker. Donald Blake får nok snart bruk for sin nye guddommelige kraft igjen.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var Journey Into Mystery nummer 83 fra august 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Joe Sinnott
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Doktor Donald Blake og Tordenguden Tor møter vi igjen i Journey Into Mystery nummer 84.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere oppsummeringer av klassiske tegneserier fra Marvel. Dere skal få et lite hint: En vitenskapsmann vi har møtt tidligere forvandler seg nå til en superhelt. Klarer du å gjette hvem det er? Han fikk nylig en film.

#marvel #tegneserie #Norge #tor #tordengud #doktor #donaldblake #Saturn #sciencefiction

 

 

PS: her er de påfølgende tegneserieutgivelsene frem til neste blad som jeg skal skrive om:

Kathy nummer 18.



Life With Millie nummer 18.



Patsy Walker nummer 102.



 

Kodenavn: Action



Codename: Action er en spennende tegneserie satt på 60-tallet, midt under den kalde krigen. Operatør 1001 er en nyutdannet spion og skal ut på sitt første oppdrag. Han blir partner med den legendariske Operatør 5, og de skal finne ut hvem det er som erstatter statsledere med dobbeltgjengere og prøver å starte en tredje verdenskrig. Etter hvert slår de seg sammen med den franske spionen Black Venus. Snart viser det seg også at den gale vitenskapsmannen bak det hele (Dr. Evil) også erstatter de maskerte heltene med kopier for å skape kaos og uro. Dermed blir også kjente helter (for meg i hvert fall) som Green Hornet, Kato og The Spider dratt inn. Og en del ukjente helter (for meg i hvert fall) som American Crusader, Death Defying Devil, Fighting Yank og Green Lama blir blandet inn.

Til tross for alle de maskerte heltene så føles dette som en James Bond-historie. Den har den 60-talls spion med duppeditter følelsen. Det er tydelig at forfatteren Chris Roberson har vokst opp med James Bond og har fortsatt sansen for spion-thrillere av den gode gamle sorten. Den der skurken har både en hær og en stillehavsøy som må infiltreres av heltene.

Tegningene er også av ypperste kvalitet, slik det bruker å være i Dynamite sine tegneserier. Jonathan Lau har jeg lest tidligere, så det å se navnet hans på en tegneserie er alltid betryggende. Da er i hvert fall kunsten på plass. Og kombinert med en god skribent er dette en tegneserie som er verdt å få med seg.

Du trenger ikke å kjenne til alle heltene som er med. De du kjenner til vil være gøy å se igjen, og de du ikke kjenner til kan gi inspirasjon til neste tegneserie som skal leses. Du må heller ikke tro at dette er en superhelt-tegneserie. Det er en spionfortelling. Spionene er hovedpersonene og det er de vi følger stort sett hele tiden. De maskerte heltene er bare bifigurer.

Hvis du fortsatt rådigger de gode gamle James Bond-filmene så er dette tegneserien for deg. Anbefales.

Boken samler følgende tegneserier:

Codename Action nummer 1.
















Codename Action nummer 2.










Codename Action nummer 3.








Codename Action nummer 4.






Codename Action nummer 5.






#tegneserie #dynamite #spion #action #greenhornet #kato #thespider #operative5 #captainaction #codenameaction #dobbeltgjenger

Edderkoppmannen



Møt Peter Parker. Nerd. Skolelys.



Upopulær på skolen. Han blir aldri invitert med på noe. Jentene vil aldri gå ut på date. De foretrekker heller den klysete bølla Flash Thompson. Jenter er dumme.



Heldigvis finnes det noen lyspunkt. Peter bor sammen med sin onkel Ben og tante May. De har vært fantastiske foreldre for ham og gir ham alltid kjærlighet og støtte.

Lærerne på skolen er også godt fornøyd med Peter. Han er en flittig elev og ligger godt an til å få seg stipend så han kan gå på et skikkelig college. Han er interessert i vitenskap, slik enhver fornuftig mann er. Peter prøver å få meg seg noen av medelevene når det skal avholdes en vitenskapelig presentasjon av radioaktivitet. Til ingen nytte. Peter, stakkar, må dra alene.

Og det er der det skjer. Mens eksperimenter utføres, er det en liten og uskyldig edderkopp som blir utsatt for dødelig radioaktiv stråling.


I dødskrampe biter den stakkars Peter på hånden. Og Peter blir straks dårlig. Han går ut for å få seg litt frisk luft, da han med ett begynner å føle seg bedre. Faktisk føler han seg bedre enn han noen gang har gjort. Han føler seg sterk. Han føler seg sprek. Han føler seg akrobatisk.



Han kan plutselig klatre opp vegger!

Han innser til sin store forskrekkelse at han ar fått edderkoppens krefter. Oi oi oi! Hva skal en gutt som tidligere har vært veik og mobbet gjøre når han nå plutselig har blitt supersterk?

Bryting!

Han melder seg på en brytekonkurranse og knuser motstanderen, selv om han er tre ganger så stor som Peter selv. Talentspeidere flokker seg om ham, og han får tilbud om TV-opptredener. Money Money Money! It's so funny! In a rich man's world!



Peter lager seg en drakt som passer til hans nye edderkoppkrefter. Han konstruerer også en dings som skyter spindelvev med flytende betong i enden. For nerder er gode til å lage slike fantastiske greier.

Med sine krefter og sitt hjemmelagede spindelvev blir Edderkoppmannen en sensasjon. Han er på tv og gjør oppvisnings-show. Endelig ser det ut som om livet går hans vei.



Årevis med brutal mobbing på skolen setter dype spor. Peter tenker som så at nå skal han slutte å være snill og heller fokusere på seg selv. Og dermed gjør han ingenting når han har anledning til å stoppe en skurk. Han hadde jo ikke trengt å gjøre så mye. Det ville vært nok å spenne bein for tyven så ville politimannen ha kastet seg over ham som en tørst klegg. Men nei. Peter gjør ingenting.

Noen dager senere er han på vei hjem og ser politibiler utenfor huset sitt. En politimann forteller Peter at onkel Ben har blitt myrdet. Skutt av en innbruddstyv. Politiet har klart å spore opp tyven og har omringet ham i et lagerhus.

Vred og rasende hiver Peter på seg drakten og drar av sted. HEVN!!

Med sine akrobatiske edderkoppkrefter og spindelvev er det ikke noe problem for Edderkoppmannen å komme seg forbi politisperringene og inn i lagerhuset hvor morderen har søkt ly. Peter denger ham grundig, men så får han se ansiktet til morderen:



Morderen er tyven som Peter lot slippe unna! Morderen er tyven som Peter lot slippe unna!

Det finnes ikke ord som kan beskrive de følelsene Peter måtte ha følt på det tidspunktet. Ei heller for hvordan han til slutt reagerte. Ingen ville ha klandret ham om han flådde fyren levende og hengte ham etter beina (lik et Predator-angrep). Men Peter er en ekte helt. Med heroisk medfølelse. Han slår morderen i svime og surrer ham inn i et spindelvev slik at politiet får fanget ham.

Og så rusler han hjem til tante May. Alene i mørket.



Peter Parker, Spider-Man, har en av de mest tragiske opprinnelseshistoriene blant Marvel-superheltene (som jeg kjenner til). Det er kanskje bare Punisher og Wolverine som kan konkurrere. Daredevil er vel heller ikke så langt unna. Det slår meg nå det kanskje er en grunn til at disse fire heltene er mine favoritter. De og Batman...

Det er forresten også verdt å merke seg at det ikke var onkel Ben som sa den berømte setningen: With great power comes great responsibility. Det var faktisk Stan Lee i en tekstboks.

 

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så dere slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Detter var Amazing Fantasy nummer 15. Tidligere het bladet Amazing Adult Fantasy, men de fjernet adult fordi ungdommer vegret seg for å kjøpe et blad som det sto "voksen" på. Det annonseres at det skal komme et nummer 16 også. Det gjør det faktisk ikke før i 1995, så de løy ikke. Men planene endret seg, og i stedet for å fortsette med Amazing Fantasy, så lanserte de heller et eget blad med kun Spider-Man.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Steve Ditko
  • Inks:Steve DitkoC
  • olors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Peter Parker møter vi igjen i Amazing Spider-Man nummer 1.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere oppsummeringer av klassiske tegneserier. Neste gang er det nok en ny helt som presenteres. En gud faktisk. Klarer du å gjette hvem det er?

#marvel #tegneserie #spiderman #peterparker #uncleben #auntmay #flashthompson #superhelt

Apokalypsens ballonger


 

Balloons of the Apocalypse er den tredje boken (dog jeg ville klassifisert nummer to som en novelle) i serien om Marlowe and the Space Woman. Ian M. Dudley har nok en gang levert en heidundrende og science fiction-aktig krimhistorie full av crazyhumor.

Marlowe er en privatdetektiv i en fremtidsverden som kan minne litt om Red Dwarf. Ja selv tannbørstene er utstyrt med kunstig intelligens og maser på deg at du må pusse tennene. Og de blir svært deprimerte hvis du ikke gjør det.

Marlowes bror er guvernøren, og han tvinger Marlowe ut på et nytt oppdrag. Et oppdrag som krever at han gifter seg med sin livvakt Nina. De kan ikke late som, for papirene må være ekte hvis de skal overbevise.

De skal etterforske en religiøs kult. En kult som tilber selveste Ludwig van Beethoven. De kalles luditter og har sin egen by med navn Beet City. I den byen spilles det Beethoven-musikk over alt. Hele døgnet. Det myldrer av konserthaller og museer om Beethoven. Ludittene tror at Beethoven skal komme tilbake som en musikalsk messias og fullføre sin tiende symfoni. Denne symfonien vil da være så bra at den vil gjøre verden perfekt.

Il Maestro, lederen for ludittene, er en nådeløs mann som bruker hypnotiserende subliminale meldinger innbakt i musikken for å hjernevaske frem flere tilbedere. Han bygger også noe hemmelig dypt inne i Beet City og guvernøren er redd for at dette er noe skummelt.

Samtidig er Marlowe også litt bekymret for hva hans største fiende, politisjef Obedere, planlegger. Obedere har nemlig skiftet ut politistyrken med dampdrevne griser (jeg tuller ikke).

Dudley er full av sprø påfunn og historien er full av krinker og kroker, men alt nøstes utrolig nok sammen til slutt. Det er bare å sette hjernen i hvilemodus og bli med på en helsprø leseopplevelse. Har du sett Red Dwarf-serien (som du burde) så vil du ha en liten pekepinn på hva dette er for noe. Dette er en bok du leser for å ha det moro. Og jammen er det moro.

Jeg vil anbefale at du leser den første boken først: Marlowe and the Space Woman, og så den noe kortere nummer to: The Santa Clause Gang, først. Det kan være litt vanskelig å henge med hvis du ikke vet hva som har skjedd tidligere, som hvor Nina kommer fra og hva greia med pappa Jebediah er for noe.

Det står bakerst i boken at det vil bli en fjerde bok. Ser ikke noe tegn på det hos Amazon enda, så venter i spenning på fortsettelsen.

#bok #bokanmeldelse #sciencefiction #humor #komedie #beethoven #musikk

Den utrolige hulken og paddemennene



Forrige gang ble vi kjent med vitenskapsmannen Bruce Banner, som i et uhell med en gammabombe ble forvandlet til den monstrøse Hulken. Om dagen er han en "milksop" av en vitenskapsmann, om natten er han Den Utrolige Hulken, et ustoppelig beist med bad attitude. Det er forresten General Thunderbolt Ross som kaller Bruce for en melkesopp. Kanskje fordi datteren hans, Betty, ser ut til å være interessert i Bruce. Den eneste som vet at Banner og Hulken er den samme, er Rick Jones. Det var mens Bruce reddet livet til den foreldreløse Rick at han ble utsatt for gammastrålingen. Derfor føler Rick at det er hans plikt å hjelpe Bruce/Hulken så godt han kan.

Etter det som skjedde i den forrige historien har Bruce og Rick kommet seg tilbake til USA. Hulken er fortsatt ettersøkt og til tross for Ricks iherdige forsøk så klarer han ikke å roe ned Hulken. Dette fører til store ødeleggelser og soldater på sykehus.

Heldigvis er Bruce Banner ganske så smart på dagtid. Han har kommet opp med en plan for å holde Hulken ute av trøbbel. Men han er avhengig av at Rick hjelper ham.



Planen er altså å låse Hulken inne om natten. Jeg har mine tvil om at dette vil virke på lang sikt. Lignende har jo blitt gjort i omtrent alle varulvhistorier (eksempelvis i Buffy the Vampire Slayer og Being Human) men det vil alltid skje uhell.

Det Bruce og Rick ikke vet er at romvesener har ankommet jorden og er lystne på litt invasjon. Paddemennene fra det ytre rom har sendt noen speidere for å fange jordens største hjerne, dette for å finne ut hvor stor trussel menneskene vil være for dem under invasjonen. Så, hvem er det paddemennene med sine magnetiske duppedingser mener at er jordens største hjerne? Reed Richards? Victor von Doom? Hank Pym? Nei, det er selveste Bruce Banner!



Paddemennene kidnapper Bruce og tar ham med opp til romskipet sitt. Der planlegger de å forhøre ham på guantanamo-vis for å finne ut på hvilket teknologisk nivå jordens forsvarsvåpen befinner seg. Dette kunne jo ha gått riktig så ille for oss, men det paddemennene ikke vet, er at den veike smartingen de har i fangehullet sitt forvandler seg til Hulken når solen ikke skinner lenger. Og oppe i verdensrommet, så hender det jo at jordkloden skygger for solen.



Ha ha ha. Det fikk de seg en real overraskelse gitt.

Padder er jo ingen match for selveste Hulken. Det tar ikke lang tid før han har ramponert hele romskipet. Det styrter ned og krasjlander i ørkenen, like ved General Ross og soldatene hans.



Siden det er dagtid, så er det Bruce Banner som sjangler ut av vraket. General Ross, som jo ikke liker Banner, bestemmer seg frydefylt at Banner er en forræder og står i ledtog med paddemennene. Det er umulig å snakke generalen til fornuft, så Bruce befinner seg snart i nok en celle. Riktignok er det bare å vente til natten faller på, men da vil han jo også røpe hemmeligheten sin. Dette lover ikke bra.

Til tross for at ett romskip er ødelagt, bestemmer paddemennene nå seg for å angripe jorden med hele armadaen sin.



General Thunderbolt Ross blir straks varslet for å lede forsvaret. Betty, stakkars, prøver fortsatt å få Bruce frigjort, men faren har nok andre ting å tenke på. For paddemennene bruker sine magnetiske våpen til å trekke månen nærmere jorden, noe som fører til store katastrofer: oversvømmelser, tsunamier, jordskjelv og lignende.



Thunderbolt er til tider en komisk og brautende figur. But when the going get's though, the tough get going! Han er ikke den som gir seg, selv mot en diger overmakt.

Vi får aldri vite helt hvordan Ross hadde tenkt å slå paddemennene, for så snart natten faller på får han en liten distraksjon. Bruce er nå Hulken igjen, og bryter seg ut av fengselet. Han smadrer likeså hele militærbasen i samme slengen.

Nok en gang ender han opp med å kidnappe Betty, og faren hennes glemmer alt om invasjonene og sender tanks og soldater etter Hulken. Hulken selv er enormt sinna over hvordan alle angriper ham hele tiden. Rick prøver desperat å roe ham ned før han gjør mer skade. Det kan virke som nettene er veldig korte i USAs ørkenområder, for Rick klarer å stagge Hulken frem til solen står opp og han er Bruce Banner igjen.

Betty var bevisstløs på det tidspunktet, så hun fikk ikke med seg forvandlingen.

Bruce er nå smart igjen, og får en ide for hvordan han kan redde jorden fra paddemennene. Han og Rick løper til testområdet hvor prototypen på gammakanonen (oppfunnet av vår BB) står. Mens Rick står med en vannslange og holder unna general Ross og soldatene hans, aktiverer Bruce gammakanonen.


Den mektige strålen treffer armadaen med fiendtlige romskip og den har en enorm effekt på magnetvåpnene deres. Den får dem til å reversere, og dermed blir hele romflåten til paddemennene kastet ut i verdensrommet og spredd til alle solvinders retning. Jorden er reddet!



Siden Bruce nå er jordens store redningsmann, har General Ross ikke noe annet valg enn å slippe ham fri. Men han er nå enda mer keen på å få noe på Bruce. Jeg synes det er ekstremt merkelig at ingen reagerer på at Hulken brøt seg ut av cellen som Bruce satt inni. Det er riktignok mulig at alle antok at Bruce kom seg ut da Hulken angrep militærleiren, men det skal jo ikke så mye CSI-arbeid til før de finner ut sannheten.

Vi får late som om den som etterforsket hendelsen var full eller noe slikt og gjorde en dårlig jobb.

 

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor du skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Incredible Hulk nummer 2 fra juli 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Steve Ditko
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Art Simek

 

Bruce, Hulken, Rick, Ross og Betty møter vi igjen i The Incredible Hulk nummer 3.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere referat fra de fantastiske tegneseriene i Marvels sølvalder.

#marvel #tegneserie #hulk #brucebanner #rickjones #bettyross #thunderbolt #thunderboltross #ross #sciencefiction

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om:

Journey Into Mystery nummer 82.



Love Romances nummer 100.



Patsy and Hedy nummer 83.



Rawhide Kid nummer 29.



Strange Tales nummer 99.



Tales of Suspense nummer 32.



Tales to Astonish nummer 34.



Det neste bladet er Amazing Adult Fantasy, som har fått et nytt navn: Amazing Fantasy. Og nå får vi for første gang møte en av de mest kjente og kjære superheltene i Marvel-universet. Han har blitt filmatisert 5 ganger i det siste, og flere vil det bli. Klarer du å gjette hvem det er?

En Ghostbusters tegneserie



Plukket opp denne under et tilbud på comixology. Jeg liker jo Ghostbusters, og når anledningen byr seg til å ta en herlig nostalgi-tripp med Venkman, Spengler, Stantz og Zeddemore så er det bare å kaste seg uti.

Denne tegneserien er satt litt etter film nummer to. Ghostbusters er fortsatt ganske populære, men det har også mye press på seg for å holde byens innbyggere trygge for spøkelser. Gozer, som du kanskje husker fra filmene, ønsker å komme tilbake. En av Gozers tjenende ånder prøver å hindre at Gozer nok en gang vil manifestere seg som marshmallow-mannen (også fra filmen), og for å få til det lager den masse kaos og trøbbel for våre elskede spøkelsesjegere.

Tegningene er litt tegneserieaktige, men det passer veldig bra med humoren. Jeg skulle ønske de hadde gått litt nye veiere i stedet for å bare fokusere på ting fra filmene, men samtidig gir det jo masse barndomsminner. Koselig det. Men hvis jeg fortsatt skal beholde interessen, så må de prøve noe nytt utover i serien også.

Denne tegneserien er helt klart for fansen. Og fansen vil garantert like den. Hvis det er noe rart i nabolaget, hvem skal du ringe til?


Og, ja. Du lurer kanskje på om Slimer er med. Lur i vei ;)

 

Boken samler disse tegneseriebladene:

Ghostbusters nummer 1.



Ghostbusters nummer 2.



Ghostbusters nummer 3.



Ghostbusters nummer 4.



#ghostbusters #tegneserie #idw #venkman #stantz #spengler #zeddemore #slimer #spøkelse #bjørn #marshmallowman #staypuft #gozer

De fantastiske fire møter Doktor Doom



Det var en gang en mann som het Victor von Doom. Han gikk på college sammen med Reed Richards (vår kjære Mister Fantastisk). Victor var sykelig fascinert av det overnaturlige og utførte masse farlige og ulovlige eksperimenter. En dag gikk det skikkelig ille og et farefullt eksperiment ødela ansiktet til Victor. Han ble utvist fra skolen og siden har ingen hørt noe fra ham, annet enn rykter om at han dro til Tibet på jakt etter mer okkult makt.

Nå har Victor både et slott og en jernmaske, og han går under navnet Doktor Doom. Han har hørt om De Fantastiske Fire og baker dem inn i en av sine djevelske planer. De Fantastiske Fire aner fred og ingen fare. De leser tegneserier (Incredible Hulk nummer 1 fra Marvel), slåss og koser seg.



Synd at Johnny brente det bladet (jeg fant et meget slitt eksemplar på ebay som man kan kjøpe for 37 tusen kroner, et blad i god stand koster nok mye mye mer. Rekorden er så langt 125 tusen dollar. Ja, jeg skrev riktig. Dollar).

Leken og småkranglingen blir avbrutt når hovedkvarteret deres plutselig blir angrepet.



De fire mektige superheltene blir helt hjelpeløse når Doktor Doom kaster et nett rundt bygningen. Ikke er det et vanlig nett heller, det er laget av asbest så Johnny, Den Menneskelige Brannfakkelen, ikke kan brenne igjennom det, og det er elektrisk så Tingen ikke kan rive det i stykker. Ai ai ai, nå er de ille ute.



Doktor Doom tar først Susan, Den Usynlige Jenta, som gissel. Deretter tvinger han de tre andre til å love at de ikke skal angripe ham. Han tar dem alle med i helikopteret og flyr til slottet sitt. Der gir han dem et tilbud: Et lite oppdrag for ham, så skal han frigi Susan og alle kan gå hver til sitt.

Og hva går så dette oppdraget ut på? Jo, Doktor Doom vil sende dem tilbake i tid slik at de kan stjele skattekisten til sjørøveren Svartskjegg. Det han ikke forteller dem, er at i den kisten finnes edelstenene til trollmannen Merlin. Doktor Doom ønsker den magiske kraften som de kan gi ham.

Som sagt så gjort. Reed, Johnny og Tingen blir sendt tilbake i tiden og har 48 timer på seg til å skaffe seg skattekisten til Svartskjegg.

Men først må de skaffe seg tidsriktige klær, og en forkledning for Tingen.


Nydelig :-)

Det er tydelig at våre helter fortsatt er ganske nye i heltbusinessen. For det første som skjer er at de blir dopet ned i kroa der de tar seg en matbit, for så å bli sjanghaiet som mannskap på et sjørøverskip.

Når de våkner blir det selvsagt bruduljer. Tingen kaster sjørøvere omkring som de var filledukker, Johnny brenner ting og blir kalt en demon. Og Mister Fantastisk gjør seg lang og gir utkikksposten en kilevink.

Det er like før de har tatt kontrollen over hele skipet, da et annet sjørøverskip går til angrep på dem. Tingen leder an og får til og med mannskapet de har sloss mot med på kampen. Mister Fantastisk strekker seg bort til det andre skipet og blir en bro de kan bruke til bording. Johnny flyr rundt i flammer og skremmer groggen ut av sjørøverne. Tingen leder motangrepet, river av en mast og bruker den som klubbe.



Og da skjer det. Imponert over kreftene til Tingen utroper sjørøverne ham til Svartskjegg. Det er Tingen som er den legendariske sjørøveren Svartskjegg! Det er slik det ofte blir med tidsreiser. I Futurama, for eksempel, endte jo Fry opp med å bli sin egen bestefar.

Det er skatten fra det erobrede skipet som Doktor Doom vil ha, men Reed påpeker at de hadde lovet å gi ham skattekisten. Ikke innholdet. Det er greit å være helt bokstavelig med slike ting mener han. Så de kaster juvelene (som de ikke vet at tilhører Merlin) over bord og fyller kisten med jernskrot.

Tingen liker sjørøverlivet veldig godt, og har lyst til å bli igjen. Han går til og med så langt som å få sitt nye mannskap til å overmanne Reed og Johnny. Han er i ferd med å sende dem av sted i en livbåt da en tornado dukker opp ute av det blå. Hele skipet blir smadret og De Fantastiske Tre av Fire blir skylt opp på en strand sammen med skattekisten.

Like etterpå blir de sendt tilbake til nåtiden og Tingen må innse at drømmen om å være pirat ikke ble noe av. Han får vente noen år og heller begynne med piratkopiering.

Forståelig nok blir ikke Doktor Doom blir når han ser at kisten er full av skrap. Når heltene får høre den rasende Doom røpe at juvelene var magiske og hadde tilhørt Merlin blir de litt bekymret. For juvelene ligger nå på havets bunn, og de har jo en annen fiende som lever der. Enn om Namor får tak i dem?

Men før de rekker å tenke mer på det, så må de bekjempe en ganske så sint Doktor Doom.



Tingen prøver å slå ham i hjel, men oppdager til sin forskrekkelse at Doktor Doom var en robot. Den ekte Doktor Doom popper da opp på en tv-skjerm (ikke ulikt den dukken fra SAW-filmene). Doom suger luften ut av rommet og holder på å kvele i hjel de tre heltene. Mens han er opptatt med det, ser Susan sitt snitt til å flykte. Hun løper til rommet der vennene hennes ligger døende og åpner døren i siste liten. De gisper ned de livgivende skyene med frisk luft og kommer sakte til hektene igjen.

De må så bruke alle sine samlede krefter for å forsere alle fellene som Doktor Doom har plassert i slottet sitt.

Etter litt om og men, innser Doktor Doom at slaget er tapt for denne gangen. "He who fights and runs away, lives to fight another day". Eller noe slikt. Er ikke det fra Monty Python?



De Fantastiske Fire står igjen seirende nok en gang. Men de må også innse at superhelt-gamet er ganske tøft. Nå har de jo møtt to farlige superskurker (og flere vil det bli). Tenk om disse to slo seg sammen! Ville De Fantastiske Fire da ha noen sjanse til å vinne?

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så dere slipper (selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor dere skulle ha lyst til å slipppe).

Dette var The Fantastic Four nummer 5 fra juli 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Joe Sinnott
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Både De Fantastiske Fire og Doktor Doom møter vi igjen i Fantastic Four nummer 6.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det referat fra flere klassiske tegneserier. Denne gangen var det superhelter, roboter, sjørøvere og Merlins magiske juveler i en og samme fortelling. Hva i all verden finner de på neste gang? Ah, dette er gøy!

 

#marvel #tegneserie #fantasticfour #doctordoom #doom #reedrichards #susanstorm #humantorch #thing #tidsreise #pirat #sjørøver #merlin #juvel #skatt #magi

 

 

PS: Her er de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg kommer til å skrive om.

Kid Colt Outlaw nummer 105.



Linda Carter, Student Nurse nummer 6.



Millie the Model nummer 109.



Strange Tales nummer 98.



Tales of Suspense nummer 31 (nei, det er ikke Doktor Doom).



Gunsmoke Western nummer 71.



Følg med på bloggen for å høre om Paddemennene...

Skyggen År En



The Shadow er en mørk helt som jeg nylig har blitt ganske godt kjent med. Mitt første møte med ham var i filmen The Shadow. Jeg så den for første gang for ganske mange år siden, men da tenkte jeg ikke så mye over at Skyggen var en kjent figur. Nylig har jeg lest en del av tegneseriene om ham fra Dynamite Entertainment, som har brakt ham til live igjen. Han er en av de gamle pulp-heltene. Er litt usikker på om det var radio-show, bøker eller begge han kommer fra. Han er i alle fall en mørk helt, faktisk en reformert skurk som fikk mektige krefter av noen munker i det fjerne østen (like etter første verdenskrig).

Tegneserien Year One handler om The Shadows begynnelse. Det starter med at han ankommer USA for første gang siden han dro ut i krig. Vi får høre hvordan han møtte sin Margo Lane. Hvordan han begynte å samle sitt nettverk med hjelpere. Og selvsagt, hvordan han begynte sin brutale opprenskning av byens kriminelle element. For det er et mørke som også har kommet til byen. Tyskeren Zorn, som også fikk den samme opplæringen av munkene, men som har valgt å bruke sine krefter for å spre ondskap, ikke stoppe den.

Har du ikke hørt om Skyggen før, så er denne tegneserien et godt sted å starte. Matt Wagner har vevet sammen en skikkelig spennende fortelling. Wilfredo Torres sine tegninger er litt mer tegneserieaktige enn de i den andre Shadow-serien til Dynamite, men likevel veldig gode. En tegneserie er aldri fotorealistisk, så det er helt ok.

Har du lyst på en spennende tegneserie, er denne absolutt å anbefale. Er egentlig ganske greit å få den med seg. For her lærer du at hvis du har gjort noe kriminelt så... The Shadow knows!

Fra baksiden:

The Shadow has enjoyed nearly a century of enduring popularity as the first and greatest hero from the golden age of pulp magazines. Here, for the first time, is unveiled the origin story of how the Master of Men returned to America following his many adventures abroad in the aftermath of World War I. How did Lamont Cranston launch his legendary crusade against crime, assemble his vast network of covert operatives, and meet his lover and companion, Margo Lane? A treat for longtime Shadow fans and a perfect introduction to the character for a whole new generation of readers. Who knows what evil lurks in the heart of men? The Shadow Knows!

 

Boken samler følgende tegneserier (personlig liker jeg omslagene til Alex Ross best. De ligger øverst, de andre kommer i tilfeldig rekkefølge):

The Shadow Year One nummer 1.












The Shadow Year One nummer 2.










The Shadow Year One nummer 3.










The Shadow Year One nummer 4.










The Shadow Year One nummer 5.










The Shadow Year One nummer 6.










The Shadow Year One nummer 7.










The Shadow Year One nummer 8.










The Shadow Year One nummer 9.










The Shadow Year One nummer 10.










#tegneserie #dynamite #pulp #shadow #theshadow #yearone #gangster #mafia

Den utrolige hulken

 

Vi befinner oss i ørkenen hvor et hemmelig våpenprosjekt finner sted. En ny bombe skal testes. En gammabombe, oppfunnet av vitenskapsmannen Bruce Banner.



Banner er den eneste som kjenner til den hemmelige formelen for å lage en gammabombe. Bomben er så mektig at han ikke tør stole på noen andre med hemmeligheten. Særlig ikke hans ekle kollega, Igor.



De har jobbet lenge med dette prosjektet, men de er ikke de eneste som er utålmodige etter å få i gang testen. General Thunderbolt Ross er også veldig ivrig etter å få nye leketøy han kan sprenge folk med.



Men alt er nå klart. Alle tester er gjennomført. Alt er både dobbelt og trippelsjekket. Nedtellingen settes i gang og Bruce Banner kikker spent ut på spregningsområdet med kikkerten sin. Men hva er det han ser der? Det er noen der ute! En tullete gutt (Rick Jones) har sneket seg inn og kjørt inn i faresonen. Bruce roper til Igor at han må stoppe nedtellingen og stormer ut for å redde guttungen.



Nå kunne dette ha endt her, og alt ville ha vært i orden, hadde ikke Igor vært en spion for de røde. En spion som er villig til å gjøre alt for å få tak i hemmeligheten bak gammabomben. Han tenker som så at dersom Bruce Banner stryker med, så vil han få god tid til å endevende leiligheten til Banner for å finne de hemmelige planene til bomben. Han stopper ikke nedtellingen. Bruce rekker å hive gutten Rick nedi ei grøft, men rekker ikke selv å stupe nedi før det smeller.


Det smeller skikkelig.

Bruce våkner opp på et militærsykehus. Rick hadde brakt ham dit. Bruce er i live, men aner ikke hva gammastrålene kan ha gjort med ham. Det finner vi snart ut, for med en gang solen setter ned, så begynner han å forandre seg.



Han forvandler seg til en diger og brutal Hulk (på norsk ble han opprinnelig oversatt til Koloss - jeg nekter å kalle ham det).

Rick føler litt skyld siden ikke noe av dette ville ha skjedd om ikke han hadde sneket seg inn på området, så han følger etter Hulken i håp om å hjelpe ham med å bli Bruce igjen. Hulken smadrer seg gjennom veggen på sykehuset som om den var av papp. Og han har null tålmodighet med soldater som kommer i veien for ham.


Etter å ha smadret noen biler, drar Hulken sin vei, mens de militære styrkene samler seg og begynner en klappjakt på Hulken. Hulken (som snakker overraskende bra) har tydeligvis beholdt noen av minnene til Bruce Banner. For han, og Rick som følger etter, ender til slutt opp ved leiligheten til Bruce. Der kommer de over Igor som har rasert stedet på leting etter notatene om gammabomben. Igor skyter Hulken, noe som bare gjør ham sinna. Igor blir slengt veggimellom, samtidig som Rick finner de hemmelige planene.

Akkurat da står solen opp, og Hulken forvandler seg igjen til Bruce Banner. De fleste kjenner jo til Hulken og vet at han forvandler seg når Bruce blir sint eller opprørt. Opprinnelig var det tydeligvis ikke slik. Han var heller ikke grønn. Har lest et sted at Stan Lee mente han skulle være grå, men kluss med fargeblandingen førte til at han ble grønn og det viste seg å være bedre.

Militærpolitiet strømmer til leiligheten, lokket av bråket. De skjønner selvsagt ikke at Bruce er Hulken og leter videre etter ham. Igor blir arrestert og kastet i kakebua. Bruce og Rick ender opp med å gi planen til gammabomben til militæret. Jeg er nå ikke så sikker på at det er lurt. Litt rart også siden Bruce hadde beholdt alt selv tidligere. Men så har han jo både blitt bombet og forvandlet til en Hulk så han er kanskje ikke helt klar i toppen.

Han trenger i hvert fall masse hvile resten av dagen.

Igor våkner opp i fengselet og bruker en mikrofon skjult i tommelneglen sin for å kontakte kommunistene han jobber for. Hans historie om Hulken bringes til kommunistenes største vitenskapsmann: Gargoyle.



Gargoyle bestemmer seg straks for å dra til Amerika for å fange denne Hulken.

Etter hvert faller kvelden på og Bruce blir igjen forvandlet til Hulken. Rick har hele tiden holdt seg i nærheten og følger trofast etter. Hulken støter på Betty Ross, datteren til General Ross. Hun er forelsket i Bruce, men vet selvsagt ikke at det er han som er Hulken. Hun ser bare et stort og skummelt monster. Hulken synes også at Betty er lekker, så han slår henne i svime og tar henne med seg. Det blir aldri sagt hva han planlegger, men i og med at han er en skapning som ikke har noen hemninger med å følge sine dyriske instinkter, er det ikke vanskelig å tenke seg.

Men før det skjer noe som The Comics Code Authority (sensurorgan for tegneserier) vill ha mislikt, dukker Gargoyle opp. Han skyter Hulken og Rick med hypnosepiller og tvinger dem med seg tilbake til kommunistlandene.

Bette våkner opp alene i ørkenen og stormer til sin far.



Det er kanskje her at det legendariske hatet General Ross har for Hulken starter.

I løpet av flyturen til kommunistland så forvandler Hulken seg til Bruce Banner igjen. Gargoyle blir ganske så sjokkert over dette. Gargoyle er jo ganske monstrøs han også, og han fatter ikke hvordan Bruce kunne gjøre dette mot seg selv. Etter årevis med mobbing på grunn av sitt utseende, så er det ikke rart at Gargoyle har endt opp som en slem vitenskapsmann.

Men Bruce sier han vet om en kur. Minuset er at Gargoyle da vil miste sin enorme intelligens og bare være normalt smart. For Gargoyle er det til syvende og sist utseendet som teller mest, så han går med på kuren til Bruce.



Det virker! Gargoyle er en vanlig mann igjen. Som takk sender han Bruce og Rick tilbake til USA i sitt eget rakettskip. Men hva gjør han så? Drar han ut på byen for å sjekke damer med sitt nye og bedre utseende? Nei, han sprenger seg selv og hele kommunistbasen. Det der har jeg litt vanskelig for å forstå. Etter alt det trøbbelet med å bli pen igjen, så kaster han bort alt sammen med en selvmordsbombe! Jeg finner ikke logikken i den beslutningen.

Og hva skjer så med Bruce og Rick når de kommer tilbake til USA? Det får dere vite en annen gang :)

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor noen skulle ha lyst til å slipp).

Dette var The Incredible Hulk nummer 1 fra mai 1962. Etter suksessen med Fantastic Four så utvider de nå superheltrepertoaret med nok et blad. Denne gangen er det mer en anti-helt.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Paul Reinman
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Ray Holloway; Artie Simek

 

Hulken, Bruce, Rick, Betty og General Thunderbolt Ross møter vi igjen i Incredible Hulk nummer 2.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere referat av klassiske tegneserier.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

#marvel #tegneserie #hulk #brucebanner #bettyross #thunderbolt #generalross #rickjones #gargoyle #Igor #gamma

 

 

PS: Her er de påfølgende tegneserieutgivelsene frem til neste blad som jeg vil skrive om:

Journey Into Mystery nummer 80.



Love Romances nummer 99.



Patsy and Hedy nummer 82.



Rawhide Kid nummer 28.



Strange Tales nummer 97.



Tales of Suspense nummer 30.



Tales to Astonish nummer 32.



Amazing Adult Fantasy nummer 14. Dette bladet skifter navn tilbake til Amazing Adventures igjen fra nummer 15.



Journey Into Mystery nummer 81.



Kathy nummer 17.



Life With Millie nummer 17.



Patsy Walker nummer 101.



Tales to Astonish nummer 33.



Valiant Hearts



Valiant Hearts - The Great War er et spill jeg lastet ned for en god stund siden, men som bare ble liggende på harddisken. Hadde jeg visst hvor bra det var hadde jeg aldri i livet ventet så lenge med å spille det.

Historiemessig er dette et av de aller beste spillene jeg har spilt på lenge. Rett og slett fantastisk. Og hvis du ikke kjenner noe rusk i øye på slutten, så er du ikke menneskelig. Dette spillet er som en god bok. Det skaper følelser.

Handlingen er satt under første verdenskrig. Tyskeren Karl bor i Frankrike, men når krigen bryter ut blir han forvist fra landet og må forlate sin kone og nyfødte sønn. Han blir tvunget inn som soldat i den tyske hæren. Emile, hans svigerfar, får heller ikke lov å ta vare på barnebarnet sitt, for han blir tvunget til å bli med i den franske hæren.  Svigerfar og svigersønn på motsatt side, og begge kjemper for å få samlet familien igjen. Vi møter også amerikaneren Freddy, som frivillig har meldt seg inn i den franske hæren. Han og Emilie blir gode venner og får mange opplevelser sammen. Og så er det Anna, fra Belgia. Hun er sykesøster/lege fra Belgia. Hennes far er oppfinner og har blitt kidnappet av tyskerne for å lage tanks og luftskip for dem. Den siste hovedpersonen er hunden Walt. Det var først når jeg så traileren til spillet (etter at jeg hadde fullført det) at jeg skjønte at fortellerstemmen faktisk var hunden.  Vissheten om det førte til mer rusk i øyet.

Selve spillmekanikken er ganske enkel. Du spiller gjennom krigen og bytter mellom å være disse hovedpersonene. Du har action-sekvenser hvor du må dukke unna bomber og maskingevær, biljakter og gåteaktiviteter. Det er vanskelig nok til å være litt utfordrende, men det blir aldri såpass vanskelig at du ikke kommer deg videre etter et par forsøk (action). Og du finner ut av gåtene, selv om de er litt finurlige av og til. Et godt tips er å alltid huske på at hunden kan hjelpe til.

Det er en del humor. Heldigvis, for ellers ville dette ha vært et fryktelig mørkt spill. Det er en del komiske og klassiske gåter. Og jeg synes biljakt-sekvensene var veldig morsomme for bomber, miner og hindringer dukket opp i takt med musikken.

Men det er mye drama også. Gjennom krigen kommer det brev om hvordan de hjemme har det, og det er ikke alltid godt nytt. Folk dør, for det er jo krig og da skjer slikt, men det er likevel håp i sikte som gjør at du bare må ta en sekvens til. Bare en. Men så blir noen satt i en fangeleir og da må du jo bare ta enda en sekvens for å få dem ut. Og snart står solen opp.

Er du historieinteressert så er det også masse snacks å hente. For hver sekvens så får du korte informasjonsskriv om stedet eller slaget du er med på. Det er også masse skjulte hemmeligheter å finne. Dette er gjenstander som ble brukt under krigen og når du finner en slik får du også informasjon om hva det er og hva det ble brukt til. Dette spillet kunne helt sikkert ha blitt brukt i undervisningssammenheng. Tips historielæreren din.

Valiant Hearts - The Great War må du bare prøve. Dette er et perfekt eksempel på hvor bra et spill kan bli når de fokuserer på historien først og så det visuelle etterpå. Her trengs ingen diskusjoner om framerate og antall piksler på skjermen. De har brukt en tegneseriaktig stil på spillet. Og det funker som fjell.

Prøv spillet. Jeg har riktignok ikke prøvd alle spill, men så langt er dette helt klart årets beste (selv om det kom ut i fjor).


#spill #krig #verdenskrig #førsteverdenskrig #Frankrike #Tyskland #Belgia #drama #ubisoft

De fantastiske fire møter Namor



Forrige gang endte det med seier mot Mirakelmannen, men det endte også med dramatikk. Johnny, Den Menneskelige Brannfakkel, rømmte hjemmefra etter å ha kranglet med Ben, Tingen. Susan, Den Usynlige Jenta, er veldig bekymret for lillebroren sin. Tilsynelatende om han er trygg og har det bra, men i og med at han har mektige ildkrefter så regner jeg med at hun også er ganske bekymret for hva han kan finne på. Reed, Mister Fantastisk, oppfører seg litt som en kødd og kjefter på Ben. Han har rett, men Reed, som skal være en skikkelig smartypants, er ikke særlig konstruktiv i oppførselen sin.

I alle fall ender det hele med at de alle tre drar på leting etter Johnny. To av dem trenger kurs i leting. Det er ikke akkurat et kvalitetstegn for en superhelt.



Susan sin måte å lete etter broren på, er å sitte usynlig i en bar og drikke brus. Og skremme vannet av folk som ser et brusglass tømme seg selv. Hvilken brus er det hun drikker? Cola eller Pepsi? Vanlig eller light? Kjør debatt i kommentarfeltet.



Reed synes han er flink til å lete når han plukker opp tilfeldige mopedister og truer dem til å fortelle om de har sett Johnny.

Den eneste som faktisk er i stand til å lete etter noen på en normal måte er Tingen. Han drar til et bilverksted hvor han vet Johnny liker seg. Ganske smart, for det er jo der Johnny er. Men Tingen har andre psykologiske problemer han sliter med.



I stedet for å snakke til gutten, skvære opp og få ham til å komme hjem igjen, truer Tingen med å denge ham helseløs med en bil. Slik var barneoppdragelsen på 60-tallet. Johnny kan ikke flamme opp fordi det er så mye bensin og skjøre kompiser inne på bilverkstedet. Han er på nippet til å få grisebank av Tingen da det plutselig skjer: Tingen forvandler seg tilbake til Ben Grimm igjen. Han er jo forståelig nok svært deprimert over hvordan han ser ut. Dette skjedde en gang tidligere også, men akkurat som den gangen, så varer det ikke lenge før han forvandler seg tilbake til den steinaktige Tingen igjen.

Men distraksjonen ga Johnny sjansen til å stikke av.

For å gjemme seg drar Johnny til et billig hotell for å lese tegneserier.



Men roen varer ikke lenge, for det er en boms der som har rykte på seg for å være veldig sterk. Og alle de andre slaskene der gjenger seg opp for å banke mannen, men blir bare slengt unna som de var filledokker. Johnny finner ut at mannen har hukommelsestap og vil hjelpe.



Etter å ha brukt flammen sin til å barbere bomsen gjenkjenner han ansiktet fra tegneserien sin: Det er Namor the Sub-Mariner!

Namor var jo en av de tre store heltene i det som regnes som gullalderen blant tegneserier. Vi er nå i sølvalderen som startet med Fantastic Four nummer 1. En av de tingene som plaget meg med Namor var hvor inkonsistent han var. Den ene gangen var han en superhelt som kjempet mot nazister eller kommunister. Den andre gangen var han en fiende av menneskeheten og ville utrydde oss all. Og det skiftet fra blad til blad uten noen forklarlig grunn. Jeg håper virkelig ikke det blir slik videre.

Namor har fortsatt hukommelsestap, men Johnny har jo nå lest tegneserier om ham og vet hvordan han fungerer. Han tar med Namor til havna og kaster ham i sjøen. Havet har helbredende effekt på Namor, og han får straks både hukommelsen og kreftene sine tilbake igjen.

Det første han gjør er å dra hjem til undervannsbyen sin.



Au da.

Opprørt drar han tilbake til havna og konfronterer Johnny.



I raseri over at menneskenes atomprøvespregninger har ødelagt hjembyen hans, og tvunget folket hans til å flytte til et ukjent sted, sverger han hevn over menneskeheten. Namor er skurken i denne fortellingen.

Johnny skjønner raskt at dette er alvorlige greier, og skyter et skudd i luften med signalpistolen sin. Til tross for sine uenigheter, må De Fantastiske Fire stå sammen for å takle trusselen fra Namor.

Og den er ganske stor. Namor dykker ned på havets bunn og finner frem et magisk horn som han bruker til å vekke et sjømonster.



Et digert sjømonster. Namor leder det på land hvor det smadrer hele nabolag på et blunk.

Men Tingen har en plan.



Med en atombombe på ryggen går Tingen inn gjennom munnen på monsteret. Nede i magen på beistet aktiverer han atombomben og legger på sprang ut munnen igjen.

KABOOM!

Sjømonsteret er død. Det må ha vært en ganske så svak og ikkeradioaktiv atombombe. Det var jo tross alt bare sjømonsteret som strøk med i eksplosjonen.

Men faren er ikke over. Det finnes flere sjømonstre i havet og med det magiske hornet kan Namor kalle på dem alle. Susan bruker sin usynlighet og prøver å stjele hornet fra ham.



Og da kommer vi til nok et lite problem: Namor liker blondiner.

Med en gang han får se Susan annonserer han at de skal gifte seg og hun skal bli hans dronning. Og hun har ingenting å si om saken. Hvis hun gifter seg med ham lover han å være snill med menneskeheten. Jeg mistet litt respekt for henne da hun faktisk vurderte dette.

Reed, Tingen og Johnny prøver å angripe Namor, men han sender dem alle tre i bakken med ett slag. Johnny er den som må redde dagen denne gangen. Han flammer opp og flyr opp i luften. Raskere og raskere i ring, helt til han skaper en tornado som suger opp Namor. En Sharknado er ingenting i forhold til en Namornado.

Namor blir slengt langt til havs, og det samme blir hornet. Ingen ser hvor det lander, så det blir nok ganske så vanskelig å finne det igjen. Men dette er ikke over. Namor skal fortsatt ha hevn (og Susan).



Han er ikke akkurat like tøff som Arnold når han sier I'll be back :)

De Fantastiske Fire står igjen på havna, fast bestemt på at de skal være forberedt til neste gang Namor kommer for å true menneskeheten. Vi får se. Jeg synes ikke det var så my hjelp i Mister Fantastisk denne gangen. Tingen bar på en atombombe, Johnny lagde en Namornado og Susan risikerte å bli gift. Reed plukket en mopedist fra mopeden sin. Men så ga han seg selv navnet Mister Fantastisk også. Man kan jo ikke forvente så mye mer ;)

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så du slipper (selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor du skulle ha lyst til å slippe).

Detter var The Fantastic Four nummer 4 fra mai 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Sol Brodsky
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

 

De Fantastiske Fire møter vi igjen i Fantastic Four nummer 5.

Namor the Sub-Mariner ble sist sett i Sub-Mariner Comics nummer 42 i 1955. Dette er hans første opptreden i tegneserienes sølvalder. Det er ikke lenge til vi møter ham igjen, faktisk allerede i Fantastic Four nummer 6.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen. Snart kommer det flere Marvel-tegneserier. Neste gang er det debuten til en annen kjent og kjær Marvel-figur. Han har fått to solo-filmer så langt og har vært med begge Avengers-filmene. Klarer du å gjette hvem det er?

 

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reed #thing #susan #humantorch #namor #submariner #stanlee #jackkirby #Kirby

 

 

 

PS: Her kommer de påfølgende utgivelsene frem til neste blad jeg skal skrive om:

Kid Colt Outlaw nummer 104.



Linda Carter, Student Nurse nummer 5.



Millie the Model nummer 108.



Strange Tales nummer 96.



Tales of Suspense nummer 29 fra mai 1962.



Amazing Adult Fantasy nummer 13 fra juni 1962.



Gunsmoke Western nummer 70.



 

24: Underground



Begynner å bli en stund siden jeg så tv-serien 24 nå. Snublet over denne tegneserien og fikk litt lyst til å se den igjen.

Underground er satt mellom sesong 8 og 9. Jack Bauer er nå en ettersøkt terrorist, men han prøver å holde en lav profil i Ukraina. Han bor sammen med ei dame og jobber for broren hennes nede på havna. Men gleden blir kortvarig for stakkars Jack. Det finnes en tredje bror, og han skylder store penger til mafiaen. Mafiaen går etter Pietro (Jacks sjef). De vil at han skal stjele en kontainer for dem. Dette som betaling for brorens gjeld.

Jack prøver å hjelpe, men alt blir bare verre og voldeligere når en av mafia-lederne gjenkjenner ham. Nå er både Jacks kjæreste og Pietros familie i fare. Og som om ikke det er nok, har amerikanske agenter fått nyss i at Jack er i Ukraina så nå er også de etter ham.

Dette er en heftig action-historie, men den har ikke helt den samme 24-intensiteten. Det er ikke noen klokke som teller ned. Tidsaspektet er jo mye av moroa med tv-serien. Likevel så var det moro å se Jack Bauer igjen.

Tegningene har også veldig mørke og dunkle farger, noe som jeg synes passer ganske bra til denne type historie.

Likte du 24-serien så vil du like denne tegneserien også. Jeg koste meg i alle fall.

 

Boken inneholder:

24 nummer 1.



24 nummer 2.



24 nummer 3.



24 nummer 4.



24 nummer 5.



#tegneserie #action #idw #24 #jackbauer #ukraina

Grey's Anatomy



Jeg har nå sett igjennom 10 sesonger av Grey's Anatomy. De er tilgjengelige for strømming hos Viaplay, i den passende kategorien seriemaraton. For denne legeserien er skremmende avhengighetsskapende.

De har klart å finne den perfekte miksen av humor, drama og blodige operasjoner som rett og slett fascinerer. I løpet av serien vil man le, gråte (klage på rusk i øyet hvis man er mann), gispe i sjokk, hvine av fryd og så videre.

Noen av de som var med fra begynnelsen er fortsatt med, men i hovedsak har folk dukket opp og så forlatt igjen. Noen ganger har de fått jobber på andre sykehus (sikkert for å holde muligheten for comeback levende). Andre ganger dør de brutalt og dramatisk. De har vært igjennom bomber, ferjeulykker, bilulykker, bussulykker, flyulykker, skytedrama og storm, bare for å nevne noe.

Mye av suksessfaktoren tror jeg ligger i folkene. De folkene som vi blir glade i. George var min favoritt i begynnelsen, sammen med beintøffe Bailey, også kjent som The Nazi. Karev har vokst på meg gjennom årene. Jeg syntes han var en skikkelig drittsekk i begynnelsen. Nå er han en av favorittene. Fortsatt en drittsekk til tider, men en likanes drittsekk :-) Webber er også en tøff gammel ringrev som det er vanskelig å ikke like. Yang, ofte kalt for en robot, likte jeg i perioder og mislikte i andre perioder. Det samme gjelder for så vidt for Derek, eller McDreamy. Mark, eller McSteamy, dukket etter hvert opp. Akkurat som Karev syntes jeg han var en klyse i begynnelsen, men fikk veldig sansen for ham etter hvert. Tøffingen og eksmilitære Hunt kommer også susende inn i serien etter hvert. Nok en favoritt som skaper mye liv og røre. Holdt nesten på å glemme Callie, den tøffe dama fra den ortopediske avdelinga. Og så er det jo Arizona, den lekne dama på pediatri som etter hvert må komme seg gjennom noen skikkelig tøffe tak. Og mange mange flere.

Men. Meredith Grey, hovedpersonen herself. Hun klarer jeg bare ikke å like. Selv etter 10 sesonger så ser jeg på serien til tross for henne. I perioder så er hun ok, men hun har gjort så mange dårlige valg og utvist så mye dårlig dømmekraft gjennom serien at jeg rett og slett ikke klarer å like henne. I motsetning til søsteren Lexie, som jeg virkelig hadde sansen for. Det er alle de andre legene på sykehuset som er mest interessant. Ofte satt jeg bare og trippet litt for at dramaet som Meredith holdt på med (som oftest involverte det Derek også) skulle bli ferdig så jeg fikk høre hva som skjedde videre med de andres problemer. Sliter også litt med Jackson. Han er bare alt for glatt og virker sleip, selv om han sikkert ikke er det.

Problemer og dramatikk har det vært veldig mye av. De har sikkert alle operert på alle i løpet av serien, for jammen er disse legene uheldige. Og det skaper jo skikkelig god tv.

Når jeg nå har sett ferdig sesong 10 så skulle man kanskje tro at jeg hadde begynt å bli lei. Nei da. Det første jeg gjorde var å løpe ut på gressplenen, falle på kne og skrike ut i skuffet indignasjon: "Hvorfor har de ikke sesong 11??!! Webber fikk jo DEN nyheten da han satt på benken utenfor sykehuset. Og så slutter det!"

Ok, kanskje ikke helt bokstavelig slik, men figurativt slik.

Det er fortsatt minst to sesonger til. Muligens flere. Håper det blir flere.

Denne serien har ødelagt meg litt. Jeg liker best science fiction og fantasy, men fra nå av kommer jeg alltid til å ha lyst på en fiks med velskrevet legedrama. Det er bare å vente til Viaplay får ut fingern og legger ut sesong 11.

 

#tv #lege #drama #greysanatomy

Kid Colt Outlaw nummer 103 og andre tegneserier

I går skrev jeg om Fantastic Four nummer 3. I morgen skal jeg skrive om nummer 4. Men i dag må dere nøye dere med en liste over tegneseriene som ble utgitt mellom disse to. Hvorfor? Fordi.

Kid Colt Outlaw nummer 103.



Linda Carter, Student Nurse nummer 4.



Millie the Model nummer 107.



Strange Tales nummer 94.



Tales of Suspense nummre 27 fra mars 1962.



Amazing Adult Fantasy nummer 11 fra april 1962.



Gunsmoke Western nummer 69.



Journey Into Mystery nummer 78.



Love Romances nummer 98.



Patsy and Hedy nummer 81.



Rawhide Kid nummer 27 fra april 1962.



Strange Tales nummer 95.



Tales of Suspense nummer 28 fra april 1962.



Tales to Astonish nummer 30 fra april 1962.



Amazing Adult Fantasy nummer 12 fra mai 1962.



Journey Into Mystery nummer 79.



Kathy nummer 16.



Life With Millie nummer 16.



Patsy Walker nummer 100.



Tales to Astonish nummer 31 fra mai 1962.



Teen-Age Romance nummer 86, det aller siste bladet i denne serien. Det blir nok mindre romantikk og mer superhelter fremover nå.



Da er den neste utgivelsen Fantastic Four nummer 4. Den kan dere lese om i morgen. Gled dere, for en av de tre opprinnelige Marvel-heltene fra gullalderen dukker opp.

 

#marvel #tegneserie

Tretti dager med natt



Du har kanskje sett grøsserfilmen 30 Days of Night? Dette er tegneserien den er basert på.

Jeg syntes filmen var ganske bra. Tegneserien er grei nok. Tror det er tegningene som jeg ikke er så begeistret for. De er ofte litt for diffuse, slik at folk ser veldig rare ut innimellom. Det er vel tenkt å være kunstnerisk. Å få det til å se mørkt og jævlig og skummelt ut for at det skal passe til historien. Det fungerer ganske godt, men folkene ser så rare ut at det rett og slett ødelegger litt av opplevelsen for meg.

Hvis du ikke kjenner til historien, så handler det om en liten by i Alaska. Den er så langt nord at om vinteren har de 30 dager med mørketid. Og det har noen vampyrer oppdaget. Vampyrene kutter all kommunikasjon med utsiden, og går i gang med et 30 dager langt festmåltid. Samtidig prøver sheriff Eben å holde flest mulig i live frem til solen står opp igjen.

En ganske skummel fortelling, kanskje særlig for oss som bor så langt nord at vi har mørketid. Her i Bodø ser vi ikke sola i desember.

Etter å ha lest tegneserien så tror jeg at jeg heller litt mot at filmen er hakket bedre enn tegneserien. Og det skjer ikke så ofte.

#tegneserie #grøss #vampyr #Alaska #natt #idw #steveniles

De fantastiske fire og mirakelmannen



Det hele starter med en magiforestilling. Tilskuerne måper når Mirakelmannen utfører sine magiske triks. Han får seg selv til å vokse gigantisk, svever, gjør seg om til en gassky og kaster lyn fra hendene.



Og gjennom hele forestillingen er det fire publikummere som blir hånet. Mirakelmannen utbasunerer til alle at disse fantastiske fire med sine superkrefter er ingenting i forhold til ham sel. Og disse fire publikummerne er jo våre fire kjente og kjære helter:



Det er jo ingen hemmelighet at Tingen er litt hissig av seg. Han lar seg tirre og blir egget med i forestillingen. Mirakelmannen tar frem to digre tømmerstokker for å se hvem av dem som er sterkest. Tingen bruker tre brutale slag på å knuse tømmerstokken sin til pinneved. Mirakelmannen kutter sin tømmerstokk i to med pekefingeren sin. Som en lyssabel gjennom smør. Mirakelmannen lar til og med Tingen slå ham i trynet, og kjenner ingen ting av slaget, selv om Tingen er sterk nok til å slå hull i en betongvegg.

Ydmyket drar De Fantastiske Fire hjem igjen i sin Fantasticar. Fantasticar og Fantastikopter. De må virkelige slutte å la Reed Richards (som kaller seg selv Mister Fantastisk) få lov til å sette navn på ting. Det er jo latterlig. Han er jo en godt voksen mann med gråstenk i tinningen, og så navngir han ting som om han var fire år gammel. Vitenskapsmenn skal jo være eksentriske, men dette er jo på grensen til polstret rom.



Men det er tydelig at våre Fantastiske Fire har noen grunker i banken. Det er jo litt av en kåk de bor i. Bygningen blir aldri navngitt. Det er jo i dag kjent at De Fantastiske Fire bor i Baxter-bygningen, men om dette er den eller de flytter inn i den litt senere, vet jeg ikke. Vi får se etter hvert.

Mirakelmannen drar også hjem. Men der står han i stuen sin og snakker med seg selv. Snakker om sine onde hensikter for verden. For Mirakelmannen er ikke fornøyd med å være en elsket tryllekunstner. Han kunne sikkert fått seg et show i Vegas og blitt rik og berømt, men han har større ambisjoner.

De Fantastiske Fire har også sine problemer å stri med. Susan har bestemt at de trenger kostymer.



Selv om Tingen ikke har sansen for tights, så er det akkurat tidsnok til deres neste oppdrag som superhelter. For mens de voksne snakker om tights, så ser Johnny på tv og der ser han Mirakelmannen utenfor en kino hvor de har satt opp en stor monsterfigur for å promotere den nyeste monsterfilmen. Mirakelmannen får monsteret til å våkne til live. Politiet tar frem bazookaene sine (visste ikke at politiet hadde slikt liggende i bagasjerommet. La oss inderlig håpe at norsk politi ikke begynner med det. Vådeskudd med bazooka vil nok være hakket verre for justisministeren å dekke over). Men selv ikke bazookaer er nok til å stoppe monsteret. Det er på tide å bringe inn superheltene.

Politisjefen tar kontakt med Reed og viser ham et brev sendt fra Mirakelmannen.



Det skorter nok litt på vettet til Mirakelmannen, men ikke på selvtilliten. Han vil krige mot hele menneskeheten og erobre jorden. Tror nok han må trylle frem litt sterkere krefter for å klare det.

Våre superhelter dra i all fall ut for å stoppe det store monsteret. Mister Fantastisk bruker sin elastiske kropp til å fange monsteret i et nett. Det ser ut til å virke, helt til Mirakelmannen konker ham i hodet med en murstein. Den Menneskelige Brannfakkel har mer hell. Monsteret er jo egentlig en hurtig oppsatt filmplakat som består av papp og trevirke. Det brenner jo lett. Men selv om monsteret er borte så står Mirakelmannen selv igjen. Han skyter kjemisk skum på Johnny så ilden hans slukner og han faller nedi asfalten.

Tingen prøver å storme Mirakelmannen, men han får gaten til å kollapse under ham og Tingen sitter fast. Leende stjeler Mirakelmannen så en atomisk tanks som politiet hadde med seg for å stoppe monsteret. Men Susan, Den Usynlige Jenta, har sneket seg om bord.



Med Susan borte er nervene i helspenn hos de gjenværende Fantastiske Tre. Johnny og Tingen krangler skikkelig, og hadde ikke Reed steppet mellom ville det ha endt i en skikkelig slåsskamp. Johnny stormer ut for å drikke milkshake med kompisene hans, som ikke gjør annet enn å mase om å få bli medlemmer av De Fantastiske Fire.

I mellomtiden har Mirakelmannen kjørt den atomiske tanksen til en skraphandel. Susan, som er usynlig, skal til å kontakte de andre når vakthunden lukter henne. Mirakelmannen bruker sine krefter for å få henne synlig igjen og tar henne til fange. Han ønsker å ta seg av De Fantastiske Fire en gang for alle, og får Susan til å skyte med signalpistolen sin.

Dermed kommer Reed og Tingen løpende. Selv Johnny glemmer at han er sint og forlater sine masete kompiser.



Mirakelmannen har en diger nøkkel (kompenserer han for noe?) som han forvandler til et maskingevær. Han trodde tydeligvis at det ville være mer enn nok til å knerte superheltene. Han burde ha lest mer tegneserier.

Når Mirakelmannen innser at han ikke har overtaket likevel, tar han Susan som gissel og rømmer i den atomiske tanksen. Våre helter tjuvlåner en antikk sportsbil og drar etter.



Etter en lang og dramatisk biljakt er det Johnny som redder dagen. Han brenner så hett at han blinder Mirakelmannen og de klarer da å fakke ham. Reed, som til tross for tilnavnet Mister Fantastisk, er rimelig smart, skjønner nå hemmeligheten bak kreftene til Mirakelmannen. Han kan ikke utføre mirakler eller magi. Nei, hans kraft er hypnose. Monsteret og alle triksene hans var bare illusjoner som han fikk folk til å tro at var virkelige.

Nå når superskurken er fakket så skulle man tro at alt blir bra igjen frem til neste skurk dukker opp. Men det skjer ikke. Johnny er fortsatt sur. En rebelsk tenåring er ille nok, men en rebelsk tenåring med superkrefter er skikkelig skummelt. Johnny stikker av og ingen er helt sikre på hva han kommer til å finne på.



Det blir spennende å se hva som skjer neste gang. Og hvem er denne store karakteren som de bringer tilbake? Jeg vet, for jeg har lurkikket. Men jeg forteller det ikke. Dere får bare vente og se :-p

 

Jeg leser Marvel-tegneserier så dere slipper (selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor noen skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Fantastic Four nummer 3 som ble utgitt i mars 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Sol Brodsky
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

De Fantastiske Fire møter vi igjen i Fantastic Four nummer 4.

Mirakelmannen møter vi igjen i Fantastic Four nummer 138.

 Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med på bloggen, for snart kommer det flere superhelthistorier fra Marvel :-)

 

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #humantorch #thing #miracleman #superhelt #stanlee #jackkirby #kirby

Svart Vitenskap: Hvordan Falle Evig



Denne tegneserien er rett og slett helt fantastisk. Et hesblesende action-eventyr satt i en science fiction verden som er både kompleks, intrikat, absurd og skremmende. Dette er Lost in Space på steroider.

Grant McKay har funnet opp en maskin som lar folk reise mellom dimensjoner. Men noen har sabotert maskinen. Nå hopper de mellom dimensjoner på måfå, og noen ganger tar det fem minutter før neste hopp, andre ganger fem dager. Og mange av dimensjonene er ekstremt farlige. Og det er ikke bare forskerkollegene hans som er fanget med på denne reisen. Han har også med seg sine to barn og en slesk og feig byråkrat som ingen vet om de kan stole på.

Eksempler på verdener som besøkes er en der fiskemenn og froskemenn slåss med hverandre. En der Europa aldri besøkte det amerikanske kontinentet. Når så Første Verdenskrig bryter ut, er det Europa mot indianere som har utviklet avanserte mekaniske våpen. Tenk deg tyskere med bajonetter i skyttergravene mot roboter og indianere med energiøkser. Og flere verdener blir det.

Den lille gruppen med fortapte sjeler er i konstant fare. Og Rick Remender, som er forfatteren bak denne herlige galskapen, sitter sikkert og flipper en mynt for å bestemme om noen overlever eller ikke. For her kan alle dø. Tegningene til Matteo Scalara er også helt nydelige. De bare oser av gammeldags pulp science fiction. Nydelig.

Jeg hadde ikke så store forventninger til denne da jeg begynte å lese. Forventningene til bok nummer 2 er nå skyhøye. Dette er en av de aller beste sci-fi tegneseriene jeg har lest i det siste. Den eneste jeg kommer på som kan konkurrere er Fear Agent (og jammen er det ikke Rick Remender som står bak den også).

Denne må du prøve.

 

Boken samler følgende tegneserier:

Black Science nummer 1.
















Black Science nummer 2.




Black Science nummer 3.



Black Science nummer 4.



Black Science nummer 5.



Black Science nummer 6.



#tegneserie #image #sciencefiction #remender #scalera

Mannen i maurtua



Henry Pym er en vitenskapsmann og oppfinner. Faktisk på grensen til å kunne bli kalt en gal vitenskapsmann. Alle hans forskervenner ler av ham og hans sprø teorier, men Pym er fast bestemt på å vise dem at han har rett.

Så han utvikler et krympeserum og et vokseserum. Ideen er å krympe varer for frakt, og så få dem til å vokse igjen når de er ankommet. Eller eventuelt krympe en hær og fly den til slagmarken for så å få den til å vokse igjen (amerikanere!).

Etter å ha testet krympeserumet på en stol er det på tide å teste det på noe levende.



Ja, det er riktig. Geniet, helt alene i sitt laboratorium, tester krympeserumet på seg selv. Han har ingen assistent til å hjelpe om noe skulle gå galt. Han har ikke engang lukket utgangsdøren sin.



Og det mest idiotiske av alt: Han har lagt vokseserumet i vinduskarmen. I vinduskarmen! Fyren skulle jo teste et serum som krymper ham på seg selv, og så putter han kuren langt langt utenfor rekkevidde. Det er også tydelig at Henry Pym er en tenker og ikke en handyman. Han kunne sikkert ha funnet seg noe lo i et hjørne og lagd seg tau for å klatre opp i vinduskarmen med. Men nei. I stedet løper han ut i hagen. Hvor det finnes maur.

Maurene går til angrep og hans ide for å komme seg unna er å løpe inn i maurtuen deres. For kanskje finnes det et lite kammer hvor han kan gjemme seg.

Slik går det ikke. Det aller første han gjør er å ramle ned i en sjakt og rett oppi honninglageret til maurene.



Og her kunne vår vitenskapsmann med dårlig dømmekraft ha endt sitt liv. Druknet i honning. Honning er jo ganske seigt og vil renne sakte nedover halsen. Vil det være verre å drukne i honning enn i vann? Jeg vet ikke, og har ikke tenkt å prøve ut begge metoder heller.

En av maurene er faktisk vennlig og hjelper Henry Pym ut av honningen. Hvorfor denne ene mauren er slik vet jeg ikke. Kanskje den har en genfeil av noe slag. Eller kanskje mamma-maur ga den for mange klemmer når den vokste opp. I alle fall kommer Pym seg løs og løper videre gjennom korridorene i maurtuen, mens alle maur, bortsett fra en, er ute etter å ta ham.

Visste du forresten at man kan bruke judo på maur?



Ikke jeg heller. Er det en egen gren innenfor judo? Eller kanskje noe man først lærer i den avanserte klassen?

Med hjelp av sin anti-insekt-judo-kampstil så kommer Henry Pym seg til slutt ut av maurtuen igjen, men fortsatt er problemet at han ikke kommer seg opp på vinduskarmen hvor vokseserumet ligger. Da er det bra at den ene vennlige mauren kommer til unnsetning nok en gang. Deus ex formicidae.



Den snille mauren klatrer opp til vinduskarmen hvor reagensrøret med vokseserumet ligger. Henry bader litt i dette og vokser seg tilbake til normal størrelse igjen.

Sterkt preget av sine opplevelser i maurtua tømmer Henry så både krympeserumet og vokseserumet ut i vasken. Og ikke lenge etterpå var nok kloakken full av gigantiske rotter og bitte bitte bitte små krokodiller. Eller omvendt.

Han går til sine forskerkolleger og sier at teoriene hans viste seg å være umulige å gjennomføre. Og han tråkket aldri på en maurtue igjen etter dette.

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor du skulle ha lyst til å slippe).

Dette var hovedhistorien i Tales to Astonish nummer 27 som kom ut i januar 1962.

  • Script:Stan Lee (plot); Larry Lieber (script)
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:Dick Ayers
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

Til tross for denne spede begynnelsen så ender Henry Pym opp med å bli en integral del av Marvel-multiverset. Han fikk også nylig en egen film fra DisneyMarvel. Den neste gangen vi møter ham er i Tales to Astonish nummer 35. Da har han muligens fått litt terapi (eller ikke) og har tatt på seg personaen som superhelten Maurmannen.

Dette bladet inneholder også noen korte historier til, men der ikke relevante for Marvel-multiverset så jeg skriver ikke noe mer om dem.

Vil du være med på min tegneseriegjennomgang fra begynnelsen av kan du klikke her.

Følg med her på bloggen, for snart blir det flere Marvel-historier. Neste gang blir det en ny historie om De Fantastiske Fire.

 

#marvel #tegneserie #henrypym #maur #pym #vitenskap #sciencefiction

 

 PS: Her er de påfølgende tegneseriene i utgivelsesrekkefølgen:

Amazing Adult Fantasy nummer 9.



Gunsmoke Western nummer 68.



Journey Into Mystery nummer 76.



Love Romances nummer 97.



Teen-Age Romance nummer 85.



Patsy and Hedy nummer 80.



Rawhide Kid nummer 26.



Strange Tales nummer 93.



Tales of Suspense nummer 26.



Tales to Astonish nummer 28.



Amazing Adult Fantasy nummer 10.



Journey Into Mystery nummer 77.



Kathy nummer 15.



Life With Millie nummer 15.



Patsy Walker nummer 99.



Tales to Astonish nummer 29.



Skyggen: Revolusjon



Den andre samleboken med tegneserien til den gamle pulp-helten The Shadow er skrevet av Victor Gischler i stedet for Garth Ennis. Litt synd, for jeg synes at Ennis er bedre. Men ikke ta feil, Gischler gjør en kjempegod jobb han også. Vi får servert en spennende og actionfylt historie, men den mangler bare det lille ekstra som Ennis alltid ser ut til å klare å finne.

Lamont Cranston er i Spania under borgerkrigen (vi er i 30-årene). Der støter han på ei lærkledd dame som kaller seg Black Sparrow. Den svarte spurven ser ut til å ha krefter hun også, for der vanlige mennesker er ingen match for Skyggen, så er denne dama sterk nok til å kaste ham ut av et fly.

Sammen med en pilot og krigsveteran fra Første Verdenskrig, samt forfatteren George Orwell, blir Skyggen innblandet i borgerkrigen hvor det plutselig er en tredje part som prøver å røve makten: El Rey, etterkommeren til de gamle spanske kongene.

Lekre tegninger, action og masse skyting. Dette er en underholdende tegneserie som er vanskelig å legge i fra seg når man først begynner. Skyggen er i ferd med å bli en av mine nye favoritter. Anbefales.

Boken inneholder:

The Shadow nummer 7.








The Shadow nummer 8.








The Shadow nummer 9.








The Shadow nummer 10.








The Shadow nummer 11.








The Shadow nummer 12.








#dynamite #tegneserie #theshadow #shadow #Spania #borgerkrig #blacksparrow

Skrullene fra verdensrommet



De Fantastiske Fire er:

  • Reed Richards, som ga seg selv superheltnavnet Mister Fantastisk
  • Susan Storm, Den Usynlige Jenta
  • Ben Grim, Tingen
  • Johnny Storm, Den Menneskelige Brannfakkel

 

I havet utenfor Texas står det en majestetisk oljeplattform. Men hvem er det som svømmer der ved siden av? Jo, det er jo jammen Tingen. Men er ikke han egentlig for tung til å være i stand til å svømme? Han ser jo ut som han er laget av stein. Tingen dukker under vann og river i stykker pålene som oljeplattformen står på. Det var jo ulikt ham!



Samtidig er Susan Storm i en juvelforretning og ser på en diamant verd ti millioner dollar. Hun stjeler den. Det er jo ulikt henne.

Samtidig, i Midtvesten, blir en marmorstatue avduket. Det har tatt fem år å skjære den ut av en diger blokk med marmor. Den Menneskelige Brannfakkelen flyr forbi og smelter den. Leende. Det er jo ulikt ham.



Samtidig, i et kraftverk midt i byen, kommer en arm gjennom vinduet og slår av all strømmen. Nå kan man jo spekulere litt i de mentale fakultetene til en fyr som kaller seg selv Mister Fantastaisk, men likevel... Det er litt ulikt ham.

Hva er det som har skjedd? Har De Fantastiske Fire bestemt seg for å i stedet være De Fæle Fire? Har de posttraumatisk stresssyndrom etter møtet med Muldvarpmannen?

Våre "helter" samler seg for en felles debriefing og vi får sannheten om hva som foregår:

Aliens!



Skrullene er hamskiftende romvesener som ønsker å erobre Jorden. Men de ser helst at superheltene (akkurat nå er det heldigvis for dem bare De Fantastiske Fire som eksisterer, om ikke så alt for lenge vasser Jorden i superhelter og alt blir mye vanskeligere) er satt ut av spill først. Så deres nedrige plan er å gjøre skurkestreker forkledd som De Fantastiske Fire, slik at disse blir kastet i fengsel. Så kommer Skrullenes hær til å angripe.

Ikke har Skrullene superkrefter heller. De brukte teknologi for å mimikere kreftene til De Fantastiske Fire.

Og hva med de ekte heltene? Hvor er de?



De er på hytta. Men hyttekosen ble kortvarig når de hørte på radioen at de nå var ettersøkte forbrytere. Etter litt småkjekling mellom Ben og Johnny begynner de å diskutere hvordan de skal gripe fatt i dette problemet da...



Hæren dukker opp.

Nå er jo De Fantastiske Fire superhelter med superkrefter. De kunne sikkert lett ha hamlet opp med disse soldatene. Men i stedet lar de seg ydmykt fange og blir sporenstreks (uten noen som helst form for rettssak) kastet i spesialbygde fengsel. Det sier noe om mentaliteten til de styrende makter i USA at de har forberedt spesialfengsel for superheltene sine.

Heldigvis har ikke De Fantastiske Fire tenkt å bli sittende der.

Den Usynlige Jenta gjør seg selv usynlig og sniker seg ut døren med en gang de kommer for å levere mat til henne. Den Menneskelige Brannfakkel er i et rom dekket av asbest, men det må jo være en luftsluse likevel. Så han setter fyr på seg selv og smelter seg gjennom luftekanalen. Mister Fantastisk (jeg ler fortsatt av det navnet) åler seg gjennom et hull der en bolt hadde falt av. Og Tingen, han dunker mot veggen til den gir etter.

Prison Break a la De Fantastiske Fire. Det er ikke alle som trenger Michael Schofield for å få det til.



Nå når de er ute av fengselet må de finne de falske Fantastiske Fire. Og den enkleste måten å gjøre det på er å gjøre en skurkestrek og dermed lure de falske til å tro at en av de ekte er en av de falske.

Så Den Menneskelige Brannfakkel drar ut og ødelegger plattformen til en rakett. Like etterpå stopper en bil opp med den falske Reed og den falske Susan. De tar med seg den ekte Johnny til hovedkvarteret sitt. Først da skjønner de at de er blitt lurt. Johnny skyter en signalpistol ut av vinduet og holder tappert stand mot Skrullene til de andre heltene ankommer.



Etter en skikkelig kamp ender det hele opp med Skrullene bastet og bundet. Med trusselen av å la Tingen bruke dem som trommer, forteller de alt. Det er et invasjonsskip i bane rundt jorden. Det må De Fantastiske Fire gjøre noe med.



De ekte Fantastiske Fire later som de er de falske Fantastiske Fire. De drar opp til moderskipet i Skrullenes eget romskip. Der møter de lederen for invasjonshæren og gir sin rapport:



I den tro at tegningene klippet ut fra Marvel-bladene Strange Tales og Journey Into Mystery er ekte monstre som lever på jorden, blir hærføreren vettskremt og avblåser invasjonen med en gang. Reed (i sin persona som den falske Reed) sier at kvartetten vil ofre seg. De vil dra tilbake til jorden og fjerne alle bevis for Skrullenes eksistens slik at ikke monstrene skal følge etter og ta dem.

De Fantastiske Fire får da Skrullenes tapperhetsmedalje og blir sendt tilbake til jorden igjen, mens moderskipet setter full fart hjem.

Nede på jorden igjen prøver politiet atter en gang å arrestere De Fantastiske Fire, men Reed overtaler dem til å bli med for å se de fangede Skrullene.

Men det viser seg at Skrullene har kommet seg løs. De bruker sine hamskifterkrefter og gjør seg om til digre monstre. De Fantastiske Fire blir nødt til å nedkjempe dem nok en gang. Denne gangen foran den måpende politisjefen som ikke tror på romvesener.



Nå når de ikke lenger er ettersøkt forbrytere er det bare en ting som gjenstår: Hva skal de gjøre med Skrullene? Jeg kan ikke la være å legge merke til at det bare er tre Skruller blant fangene. Man skulle jo tro at en smart mann som Reed Richards ville være i stand til å skjønne at en av dem har kommet seg unna. I stedet antar han bare at den fjerde Skrullen ble med moderskipet hjem. Men hvordan i all verden skulle det være mulig uten at lureriet deres ble avslørt?

Reed har en plan for å uskadeliggjøre de tre Skrullene de har fanget. Skrullene hamskifter til kuer, så blir de hypnotisert til å tro at de faktisk er kyr.



Så tenk litt på det neste gang du tar det en slurk melk. Kanskje er de saft fra en mannlig Skrull som tror han er ei ku :-)

Og hva om kyrne ender opp på slakteriet en gang? Kanskje har du spist en Skrull-burger uten å vite det? :-)

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor du skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Fantastic Four nummer 2 fra januar 1962.

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:George Klein
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:John Duffy

De Fantastiske Fire møtte vi første gang i Fantastic Four nummer 1. Neste gang er i Fantastic Four nummer 3.

Skrullene møter vi igjen neste gang i Fantastic Four nummer 18

Den manglende fjerde Skrullen (og de tre Skrull-kuene) møter vi ikke igjen før i Avengers nummer 92.

 

Husker dere i forrige nummer når Mister Fantastisk skulle vise gjengen noen bilder og Tingen håpet at det var pinups? Vel, på slutten av dette bladet var det med en helsides pinup. Av Tingen! Så nyt, damer :-)



Følg med på bloggen. Snart kommer det flere spennende historier fra Marvel-universet.

 

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #humantorch #thing #skrull #sciencefiction #supehelt

 

PS: Her er de påfølgende tegneserieutgivelsene:

Kid Colt Outlaw nummer 102.



Linda Carter, Student Nurse nummer 3.



Millie the Model nummer 106.



Strange Tales nummer 92.



Tales of Suspense nummer 25.



I morgen tar jeg for meg en tegneserie hvor en annen kar, som også har fått seg en filmatisering, introduseres for første gang.

Power & Glory



Power & Glory er en tegneserie som er både skrevet og tegnet av Howard Chaykin. Jeg har hørt veldig mye om hvor bra Chaykin er. Dette er den tredje tegneserien jeg har lest av ham og ingen av de har imponert meg noe særlig.

Denne handler om politikk, korrupsjon og mediahysteri. En president får sine vitenskapsmenn til å lage en superhelt. Men superhelten er ikke bare en drittsekk, han har også en fobi over å bli rørt (redd for basiller). Dermed må en tidligere CIA agent gjøre den tunge løftinga, mens "helten" får æren. Han får til og med kona til CIA-agenten.

Starten er litt tung, og med det mener jeg at det er vanskelig å sette seg inn i alt. I begynnelsen virket det veldig rotete og uoversiktlig, men når jeg først hadde fått med meg hvem alle folkene var, så ble det litt enklere å følge med. Likevel blir det aldri særlig spennende. Selv ikke urettferdigheten klarte å engasjere meg noe særlig. Og jeg hisser meg veldig lett opp og blir engasjert i historier hvor noen blir urettferdig behandlet.

På den positive siden så er tegningene veldig gode. Faktisk mye bedre enn de andre historiene jeg har lest av Chaykin (American Flagg og The Shadow: Bloog & Judgement). Det er også en del satire over det amerikanske samfunnet, men jeg syntes ikke den var så veldig god.

Alt i alt var dette egentlig litt kjedelig å lese. "Helten" får ikke en gang som fortjent. Tegneserien ga meg egentlig ingenting, bortsett fra irritasjon.

#tegneserie #dynamite #superhelt #usa #chaykin

Kid Colt Outlaw nummer 101 og andre tegneserier

I går skrev jeg om Fantastic Four nummer 1 her på bloggen. Nummer 2 kommer i morgen, men i dag får dere bare en kjedelig liste over de tegneseriene som ble utgitt mellom dem. Enjoy :-)



Først er det Kid Colt Outlaw nummer 101.



Linda Carter, Student Nurse nummer 2.



Millie the Model nummer 105.



Strange Tales nummer 90.



Tales of Suspense nummer 23 fra november 1961.



Tales to Astonish nummer 25 fra november 1961.



Amazing Adult Fantasy nummer 7 fra desember 1961. Dette bladet har nå skiftet navn. Tidligere het det Amazing Adventures.



Gunsmoke Western nummer 67.



Journey Into Mystery nummer 74.





Love Romances nummer 96.



Teen-Age Romance nummer 84.



Patsy and Hedy nummer 79.



Rawhide Kid nummer 25 fra desember 1961.



Strange Tales nummer 91.



Tales of Suspense nummer 24 fra desember 1961.



Tales to Astonish nummer 26 fra desember 1961.



Amazing Adult Fantasy fra januar 1962.



Journey Into Mystery nummer 75.



Kathy nummer 14.



Life With Millie nummer 14.



Patsy Walker nummer 98.

 

I morgen blir det mye mer spennende, for da skriver jeg om Fantastic Four nummer 2 der Skrullene angriper.

 

#marvel #tegneserie

De fantastiske fire



Dette er den fantastiske historien om fire fantastiske mennesker:



Dr. Reed Richards, supersmart vitenskapsmann. Ben Grimm, Reeds kompis og pilot. Susan Storm, Reeds forlovede. Og Johnny Storm, lillebroren til Susan.

Denne fantastiske historien starter på en tilsynelatende helt normal dag i Century City. Helt til en mystisk person skyter opp på himmelen. Og i røykskyen som følger står det med store bokstaver: The Fantastic Four. Folk blir naturlig nok ganske redde. De tror det er marsboere som er på ferde.

På den andre siden av byen drikker Sue Storm te med en av sine venninner. Når hun kikker ut av vinduet og ser bokstavene på himmelen, reagerer hun ganske så frekt. Hun sier ikke noe til venninnen sin. Nei, hun gjør seg selv usynlig og løper nedover gaten uten noen som helst tanke på folkene hun skyver over ende.



Og ikke nok med det, hun skremmer livet av en stakkars drosjesjåfør som får en usynlig passasjer og en svevende pengeseddel å hanskes med. Stakkaren måtte sikkert ha årevis med kostbar terapi etter denne opplevelsen.

Men bokstavene på himmelen skaper enda mer kaos. I en annen del av byen står en enorm mann, skult i en like enorm frakk, inne på en klesforretning. Skuffet får han høre at de ikke har noen klær i hans størrelse. Og så får han øye på bokstavene gjennom butikkvinduet. Han hiver av seg frakken og braser ut på gaten.



Er det noe rart at folk blir redde? Politiet prøver å skyte skapningen, men den river opp litt asfalt og hopper nedi kloakken. Etter å ha svømt et stykke i den bæsj-befengte elven, slår han seg opp gjennom asfalten igjen og smadrer en bil i prosessen. Forsikringsselskapene får nå sitt første møte med Marvel-tidsalderen. Deres liv vil nå bli komplette mareritt fremover, og profitten deres vil nok minske noe ufattelig etter hvert.

Og på et annet sted i byen igjen, ser vi Johnny Storm jobbe som mekaniker i et bilverksted. Når han får øye på bokstavene på himmelen, setter han fyr på seg selv og flyr av sted.



Det vil overraske meg om han får beholde jobben sin etter dette. Folk leverer jo bilene sine på verksted for å få de fikset, ikke smeltet. Spørs om ikke Johnny må besøke NAV etter dette. Lurer litt på hvordan NAV ville ha reagert på en dagpengesøknad der grunn for oppsigelse var: Satte fyr på seg selv og smeltet en bil. Noen som tør å spekulere? Regner med det blir åtte ukers karantenetid for selvforskyldt oppsigelse i alle fall.

Andre reagerer også på den flammende og flyvende mannen på himmelen. Luftforsvaret sender jagerfly etter ham, og når han smelter flyene tyr de til hardere skyts: Atomrakett. For når en flammende mann flyr på himmelen, da er det selvsagt lurt å detonere atomvåpen i lufta over en bebodd by. Heldigvis skjer det ikke. To ekstremt lange hender griper tak i raketten og kaster den uti sjøen, hvor den detonerer uten å gjøre skade. Det er nå ikke jeg så sikker på. Det er nok ikke så lenge til fiskerne på havne får fisk med tre øyne og lignende på krokene sine.

Johnny er sliten av all flyvingen og mister flammene sine. Da faller han ned, men blir reddet av en meget tøyelig mann. En mann som nok er den ultimate mesteren i yoga.



På skolen lærte jeg at historier burde starte in medias res. Det betyr at du starter med action, noe spennende, for å gripe tak i leseren. Så, når leseren er på kroken, kan du gå tilbake til begynnelsen på historien. Og det lærte visste Marvel-gutta da de gikk på skolen også.

Det er jo helt tydelig at disse fire fantastiske menneskene har superkrefter. La oss gå tilbake og se hvordan de fikk dem:

Det starter med frykt for kommunister. Vitenskapsmannen Reed Richards vil ikke at kommunistene skal være de første oppe i verdensrommet. Men i stedet for å alliere seg med NASA (eller hva det nå var NASA het på den tiden) eller andre vitenskapfolk, gjør han alt selv. Han bygger et romskip. Og i stedet for å skaffe et profesjonelt mannskap, tar han med seg kompisen sin, Ben, sin blonde forlovede Susan og hennes lillebror Johnny.

Denne glade kvartetten drar opp i verdensrommet i et hjemmebygd romskip. Og støter på kosmisk stråling.



Nede på jorden igjen oppdager de at den kosmiske strålingen har hatt en liten effekt. Susan kan gjøre seg usynlig. Johnny kan sette fyr på seg selv. Ben er forvandlet til en monsteraktig, steinaktig skapning. Og Reed har blitt en slags strekkbar gummimann. (Men ikke like morsom som Luffy i One Piece).

De bestemmer seg for å bruke sine nye krefter i godhetens tjeneste, og de velger sine superheltnavn:

  • Johnny Storm er Den Menneskelige Brannfakkel!
  • Ben Grim er Tingen!
  • Susan Storm er Den Usynlige Jenta!
    • Jeg synes egentlig det er et litt trist superheltnavn. Den usynlige jenta. Det slår meg at hun enten er veldig ensom (Reed bruker all sin tid på vitenskapen) eller at hun har veldig dårlig selvtillit (noe som kan ha forårsaket hennes type superkraft?).
  • Reed Richards kaller seg Mister Fantastisk!
    • Pfffff! Ha ha ha ha ha ha!!

Men la oss nå gå tilbake til nåtiden igjen. Hvorfor måtte våre helter samle seg så plutselig?



Nei, Ben. Hvis Reed ville vise frem slibrige damebilder, så hadde ikke Susan vært der. Svært få forloveder liker at mennene deres kikker på slikt.

Det Reed viser dem er bilder av digre hull der atomkraftverk har vært. Flere atomkraftverk rundt om kring i verden har plutselig forsvunnet. Kun et digert hull i jorden er igjen.

Faktisk, på akkurat samme tid i Fransk-Afrika, så aner soldaten Pierre ugler i mosen.



Eller rettere sagt: han aner monster i sanden. For like ved atomkraftverket som Pierre vokter, dukker det opp et digert, grønt monster som graver seg opp av bakken. Selv ikke artilleri eller tanks klarer å få has på monsteret. Ikke bra.

Men Reed, med sine vitenskapelige metoder (som ikke blir helt klart forklart) har funnet frem til at hva det nå er som gjør alt dette, så kommer det fra Monsterøya.

Nå skjønner jeg at Johnny ikke trenger å gå på NAV likevel, for de har et privat jetfly som raskt tar kvartetten til Monsterøya.

Der støter de på en flyvende, trehodet skapning. Men Mister Fantastisk (klarer ikke å holde meg alvorlig når jeg skriver superheltnavnet hans) lager en lasso av armene sine, fanger et av hodene og slenger monsteret i sjøen.

Like etterpå faller Reed og Johnny ned i et hull (litt klumsete disse heltene våre).



Johnny setter ikke fyr på seg selv og flyr opp igjen. I stedet bruker han Reed som en fallskjerm og lander trygt i dypet under jorden.

Oppe på overflaten må Ben og Susan kjempe mot nok en monsterskapning, men Tingen er sterk nok til å løfte skapningen og kaste den på sjøen. Så klatrer de ned i hullet for å se hva som skjedde med Reed og Johnny.

Og hva er det Reed og Johnny har funnet?



Ikke bare har de funnet en enorm skatt, men også skurken bak ødeleggelsene av alle atomkraftverkene:



Muldvarpmannen!

Han forteller så den tragiske historien om hvordan han ble til. Hvordan han ble såpass mobbet for sitt utseende at han dro langt ute i ødemarka for å komme unna alle de slemme folkene. Så falt han ned i et hull og havnet i den underjordiske verdenen. Der ble monstrene hans venner.

Så man kan undre seg litt over hvem som egentlig er monstrene i denne historien. Mobbere har skylden i at Jorden nå står i fare for å bli utslettet.

Muldvarpmannen, slik superskurker har en tendens til å gjøre, forklarer så sin mesterplan for Reed og Johnny. Hvordan han har tenkt å sende alle sine underjordiske monstre opp gjennom alle hullene ved de ødelagt atomkraftverkene. Og hvordan med et slikt koordinert angrep han har tenkt å utslette alle de slemme mobberne som bor på overflaten. Hadde ikke alle ikke-mobberne også strøket med, så ville det ikke ha vært så ille om Muldvarpmannen vant.

Reed ønsker i alle fall å stoppe superskurken.



Så Mister Fantastisk (ha ha ha!) og Muldvarpmannen slår på hverandre med pinner.

Til slutt kommer Susan og Tingen, og da ser Muldvarpmannen seg nødt til å tilkalle litt hjelp han også.



Og nå får vi en skikkelig heftig kamp. De Fantastiske Fire mot hauger Muldvarpmannens monstre. Etter masse bruduljer flyr Den Menneskelige Brannfakkel opp mot huletaket og smelter litt stein. Det er bare så vidt heltene klarer å komme seg ut før hulen raser sammen. Faktisk raser hele Monsterøya sammen straks De Fantastiske Fire har kommet seg inn i jetflyet sitt. De er sikre på at Muldvarpmannen er begravd for alltid og vil aldri plage menneskeheten lengre.

Å nei, vi kommer til å få se mye mye mer til Muldvarpmannen etter hvert. (neste gang i Fantastic Four nummer 22)

 

 

Jeg leser Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt forstår hvorfor du skulle ha lyst til å slippe).

Dette var The Fantastic Four nummer 1 fra november 1961.

Omslag:

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:George Klein
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek (cover lettering and logo design); Sol Brodsky (logo design)

Historien:

  • Script:Stan Lee
  • Pencils:Jack Kirby
  • Inks:George Klein; Christopher Rule; Sol Brodsky (alterations); Artie Simek
  • Colors:Stan Goldberg
  • Letters:Artie Simek

 

Følg med på bloggen. Snart kommer Fantastic Four nummer 2.

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #johnnystorm #bengrim #thing #humantorch #moleman

Marvel-tegneserier



Marvel Unlimited er en abonnements-tjeneste, slik som Netflix, bare at her får du lese så mange Marvel-tegneserier som du vil. I skrivende stund er det over 17 000 tegneserier tilgjengelig, og flere blir lagt til hver eneste uke. Totalt har vel Marvel mer enn 40 000 utgivelser, men en god del av disse er gjenopptrykk eller samlebøker også. Og en del er ikke så relevante i forhold til den overordnede sagaen om Marvel-multiverset.

Da jeg skaffet meg MU i fjor var planen å begynne med Fantastic Four nummer 1, som regnes som startpunktet på superhelt-æraen og Marvel-multiverset. Men komplettsjonist som jeg er, endte jeg opp med å begynne helt på begynnelsen. Det har vært gøy til tider, all den krigspropagandaen under krigsårene for eksempel, men det har også vært ganske slitsomt til tider.

I går så dere sikkert at jeg ble utålmodig, for da gikk jeg raskt igjennom masse tegneserier. Jeg leste alle som var tilgjengelige på MU, men skrev ikke så mye om dem. Nå endrer ting seg litt her på bloggen.

For den neste tegneserien i utgivelsesrekkefølgen er... (drumroll please)..............

Fantastic Four nummer 1!

Woohoo! Endelig!!!!

Det er 1. oktober i dag. En ny måned. Og en passende anledning for å gjøre litt endring på bloggen.

Jeg skal fortsatt lese alle tegneseriene på Marvel Unlimited i rekkefølge. Men jeg kommer kun til å skrive skikkelig om de som jeg mener er del av Marvel-multiverset. Noe som betyr at western og monster-blader blir lest men ikke kommentert noe særlig lenger. Nå er det superhelter det gjelder.

Har tenkt en del på hvordan jeg skal gjøre dette. Har kommet fram til at jeg vil skrive et referat av handlingen, med noen kommentarer. For jeg skal nå lese Marvel-tegneserier slik at du slipper (selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor du skulle ha lyst til å slippe). Alle i dag kjenner jo til Marvel-heltene gjennom filmene. Men det å faktisk lese igjennom alle tegneseriene er en ekstremt omfattende jobb. Det er jo mer enn 50 år med historier! Jeg kommer sikkert aldri til å ta igjen dagens utgivelser, men kommer til å ha det kjempegøy med å prøve.

Det er jo slik i forretningsstrategi at man skal ha en visjon. Et uoppnåelig mål å strekke seg etter. Mitt er å gå igjennom alle Marvel-tegneserier frem til dagens utgivelser. Og på veien bli såpass populær at Marvel sponser tegneserier på meg ;)

 

Prologen i min gale reise gjennom Marvel-tegneserier er over. Nå begynner det. Litt senere i dag kommer mitt referat av Fantastic Four nummer 1. Jeg håper dere leser igjennom og liker det. Kom gjerne med kommentarer og innspill. Om du vil, er det ingenting i veien for at du selv leser igjennom disse tegneseriene sammen med meg. Blir gjerne med på diskusjoner. Legg igjen en kommentar på bloggen, eller send en tweet, eller en snap (merk at bilder av snurrebasser fører til blokkering). Skal jeg orke å gjøre dette i uoverskuelig framtid vil litt oppmuntring eller konstruktiv kritikk hjelpe.

Det er heller ikke noe i veien for at dere skriver til Marvel og ber dem sponse MU-medlemskap på meg fremover ;-p

Om litt kommer historien om De Fantastiske Fire og deres første møte med Muldvarpmannen. Håper dere synes det er like gøy som jeg gjør.

 

#marvel #tegneserier #marvelunlimited

Instagram

hits