Macho monster-fest

Monster Hunter Legion av Larry Correia er den fjerde boken i serien om monsterjegerne og som vanlig er det full fart og masser med monster-galskap. Owen og gjengen fra MIH er i Las Vegas på en monsterjegerkonferanse. Det finnes konferanser for alt i disse dager. Men det som skulle være en hyggelig samling og nettverksbygging blir snart til et mareritt når et av regjeringens hemmelige eksperimenter fra den andre verdenskrig kommer seg løs og truer hele byen.

Correia er en selverklært "gun nut" og er visstnok avhengig av B-filmer. Det merkes i bøkene hans. Her er det proppfullt av våpen, monstre og testosteron. Dette er en skikkelig guttebok hvor man ikke må tenke så alt for mye og bare bli med på berg-og-dal-banen. Hva kan vel være mer moro enn en skikkelig actionhistorie i en verden hvor det finnes internett-troll, trailer park alver, ninja-orker og gangsta-nisser. Kjempegod underholdning når man vil ha noe lettlest og fartsfylt.

Og endelig møter vi drager!! Woohoo!



De tre første bøkene, som jeg har i en omnibus-utgave, er også bra. Man må sikkert ikke, men det er nok best å lese dem i rekkefølge, som er slik:

Monster Hunter International - Regnskapsføreren Owen Pitt oppdager en tirsdagskveld at sjefen hans er en varulv. Han vinner kampen så vidt, og når han våkner på sykehuset etterpå blir han rekruttert til monsterjegerfirmaet Monster Hunter International. Jakten er i gang.

Monster Hunter Vendetta - Owen og gjengen i MIH må hanskes med dødskulten Church of the Temporary Mortal Condition.

Monster Hunter Alpha - Den beste boken i serien. Earl Harbinger, sjefen sjøl, drar ut for å ta en gammel fiende, en tidligere KGB-varulv.

#bok #anmeldelse #fantasy #monster

En japansk Grey's Anatomy

 


Give My Regards to Black Jack av Shuho Sato kan kalles en japansk versjon av Grey's Anatomy. Vi følger den 25-årige legen Eijiro Saito mens han er en intern. I tillegg til læretiden på universitetssykehuset må han ta seg en ekstrajobb på akutten til et annet sykehus for å få råd til mat.

Jeg håper virkelig at den japanske sykehusverdenen ikke er slik den er portrettert her: Sykehus som kun tar imot trafikkulykker fordi de da kan ta seg høyere betalt fra ulykkesforsikringen til folk. Leger som er mer opptatt av prestisje og posisjon enn pasientene sine. Akutter som kun er bemannet av legestudenter uten tilsyn. Leger som ikke vil forlenge pasienters liv for å spare samfunnet for utgifter. Og internpolitikk som går ut over pasienters ve og vel. Skremmende saker. Det kan virke som det er farlig å bli syk i Japan.

Alt dette møter Saito og han må finne ut av hva slags lege han vil bli, eller om han faktisk vil bli lege i det hele tatt.

Tegningene er ganske bra og historien engasjerende. Men husk at dette er en sykehus-manga, det er en del blod og gørr, og bittelitt nakenhet.

Jeg likte denne ganske godt. Litt overrasket over det egentlig, da de tre første bøkene i serien er gratis på eManga, og resten av serien selges veldig billig. Gratis, eller nestengratis, manga er ofte ganske dårlig etter min erfaring. Liker du Grey's Anatomy og lignende legeserier (har ikke lest andre sykehusmangaer, så må bruke tv til å finne noe å sammenligne med), så vil du nok like denne mangaen også. Det er riktignok ikke noe romantikk, bare medisin og skremmende sykehusforhold, men det er noen små hint om at det kan komme noe etter hvert.

#manga #lege #sykehus

Arkeologiske utgravninger på Tranzia




The Tranzia Rebellion av CZ Dunn blir av Black Library stolt annonsert som deres første radioteater. Dette til tross for at dette ikke har blitt sendt på noen radio (så vidt jeg vet). De har laget mange lydbøker tidligere, men dette er første gang hele historien blir fremført uten noen form for fortellerstemme.

Jeg fikk del 1 (av 13) gratis og har nå hørt igjennom den 9 minutter lange begynnelsen. Det er stilig og stemningsfullt med alle lydeffektene og musikken, men det er jo så alt for kort. Jeg fikk bare så vidt satt meg inn i situasjonen og før det rekker å bli særlig spennende er det over.

En gruppe Doom Eagles kommer til planeten Tranzia. Der foregår det visstnok en del arkeologiske utgravninger hvor de har funnet en del gamle saker fra romvesener. Tittelen på historien antyder at det blir et opprør der og Doom Eagles må nok slå ned dette, men hvorfor rakk ikke historien å komme til i den første delen.

For de som ikke kjenner til Warhammer 40.000 så kan jeg informere om at Doom Eagles er en type Space Marines, de genetisk modifiserte supersoldatene som beskytter imperiet mot kjetteri, demoner og romvesener.

Er usikker på om hver del er like kort, men når de koster 2.99 euro hver så blir det ganske dyrt til slutt. Er usikker på om jeg skal høre videre. Rakk ikke å bli så veldig engasjert i historien, men det er mulig jeg tar med episode 2 hvis jeg handler noe annet fra dem i nærmeste fremtid.




#lydbok #radioteater #warhammer #spacemarine #blacklibrary

Ramba Ral

Ramba Ral av Yoshikazu Yasuhiko er den tredje boken i serien Mobile Suit Gundam: The Origin. De fleste som er litt interessert i anime har nok hørt om Gundam, serien der folk kriger med hverandre med digre kamproboter. Selv kan jeg ikke så mye om Gundam, annet enn at jeg har hørt navnet og vet at det er i mecha-sjangeren. Siden denne bokserien heter The Origin så tenkte jeg at jeg kunne starte med den og se hva dette handler om.

Handlingen er satt i fremtiden, om det skulle være noe tvil. Earth Federation og Principality of Zeon er i krig og tallet på de falne er svært høyt. Føderasjonen har laget en ny type kamprobot, kalt Gundam, som kan være redningen. Men hvordan de kunne finne på å la den barnslige fjotten Amauro være pilot fatter jeg rett og slett ikke. Det aner meg at tanken bak er å gi alle gutter muligheten til å drømme om å være Amauro, men det ødeligger litt for meg da historien, som ellers er ganske seriøs og alvorlig, mister veldig mye av virkelighetsfølelsen. Jenta Fraw Bow, som tydeligvis er forelsket i Amauro, er også veldig irriterende og blir for min del mer et forstyrrende element i stedet for å berike historien med litt romanse. De er så barnslige! Heldigvis er det mange andre hovedpersoner slik at det er mulig å kose seg med boken til tider. Blant annet Kaptein Bright, Sayla og pilotene av de vanlige kamprobotene. De mest interessante er faktisk skurkene, som Char med den rare hatten og Ramba Ral.

Selve tegningene er veldig bra, og vi får servert mange lange og nydelig lagde kampscener. Boken skifter mellom svart-hvitt og farger, noe som er litt uvanlig i en mangaserie. Vanligvis er slike bare svart-hvitt. Forresten så er Ramba Ral, som ser ut som en slem Tom Selleck, den tredje bokens hovedmotstander. Han er piloten til Zeons nye kamprobot som ble laget for å beseire Gundam.

Selv om jeg absolutt ikke liker seriens hovedperson, så er dette en helt grei mangaserie. Ofte skifter fokuset til de andre folkene rundt ham, eller på fiendene. Og i de store slagscenen ser vi jo bare Gundamen så det går an å late som om det er noen andre som styrer. Liker du litt action og store roboter så er dette fin underholdning på en sløv lørdagsmorgen.

Om du er interessert så kan Ramba Ral og de to første bøkene kjøpes herifra.

 

#manga #anmeldelse #gundam

Innelåst i egen kropp

Lock In av John Scalzi er en roman om den nære fremtid. En fremtid etter at verden har opplevde en skikkelig pandemi. Og da snakker vi om en som er mye værre en svine- eller fugleinfluensa. De fleste av de overlevende fikk varige men iform av lock in. Innelåst i sin egen kropp. De kan tenke og føle, men kan ikke bevege seg i det hele tatt.

Selve historien er satt en stund etter dette. Det er gjort mye research og de overlevende med Haden-syndromet er koblet til en virtuel verden, og har også muligheten til å koble seg til roboter, kalt threeps, som gjør at de kan utforske verden fra sykesengen sin. Det finnes også en liten gruppe overlevende, kalt integratorer, som ikke er innelåst, men som på grunn av endringer i hjernen, har muligheten til å la de som er "locked in" låne kroppen deres for en liten stund.

Jeg har hørt denne boken bli kalt en technothriller, og det er den nok, men jeg ville heller ha klassifisert den som en sci-fi krim. For boken handler om to FBI-agenter som etterforser et merkelig mord der en litt tilbakestående Navaho-indianer har tilsynelatende skjært over sin egen hals med en kniv. Den ene agenten kommer fra en styrtrik familie, er helt fersk i jobben og er innelåst så han jobber via roboten sin. Den andre er erfaren, men slurvete og har trolig alkoholproblemer grunnet traumer fra sin tidligere jobb som integrator. Etter hvert som de nøster opp i mysteriet får saken følger for hele samfunnet. Et samfunn som er i uro etter en nylig politisk endring og som opplever store demonstrasjoner fra de Haden-overlevende.

Scalzi er en av mine favoritt-forfattere, og selv om dette ikke er blant hans beste, er det en underholdende historie satt i en fremtidsverden full av fascinerende teknologi. Det er tydlig at han har brukt litt tid til å tenke over hvordan vår verden ville ha reagert på en slik sykdom, og synes han har fått til et veldig troverdig fremtidssamfunn med tanke på denne spesielle pandemien. Selve krim-historien er ok, men det er all den spennende teknologien og fremtidssamfunnet rundt som gjør boken bra.

Jeg vil anbefale denne til alle som har sansen for fremtidsspekulasjoner.


 

Scalzi har faktisk en bok på norsk: De gamles krig utgitt av Vendetta forlag. Det er en science fiction historie om 70-åringer som verver seg til militæret for å bekjempe romvesener. Tro meg, det er ikke så teit som det høres ut. Bare prøv den. Etter min mening burde mange flere ha blitt oversatt.

For de engelsk-lesende kan jeg trygt anbefale oppfølgerne til De gamles krig: The Ghost Brigades og The Last Colony. Fuzzy Nation er også en veldig sjarmerende bok om intelligent liv på en annen planet. Redshirts burde alle som har sett den originale Star Trek-serien lese. Og The Android's Dream er en av de morsomste sci-fi-komediene jeg noengang har lest. Den starter slik: "Dirk Moeller didn't know if he could fart his way into a major diplomatic incident. But he was ready to find out." Det kunne han faktisk. Han fiser ihjel en diplomat fra et mektig romvesenimperium, og for å forhindre invasjon må jorden fremskaffe en sau av rasen Android's Dream. Og sprøere blir det utover. En herlig herlig humor i den boken. En av mine store favoritter.

#bok #bokanmeldelse #sciencefiction #krim #scalzi #pandemi

Tenk om man kunne prøve igjen

If at first... av Peter F. Hamilton er en kort novelle. Veldig kort, det meste av eboken er faktisk et utdrag av boken Mindstar Rising, så man kan trygt anta at dette var mest ment som promotering av den. Er nok derfor denne ligger gratis på kindle også.

Jeg har ikke særlig sansen for slike bokutdrag. Jeg leser dem aldri. Som oftest er det de første par kapitlene av en bok, så når jeg en gang faktisk leser boken, har jeg allerede lest første kapitlet. Når jeg da begynner å lese får jeg den skuffende "dette har jeg da lest før"-følelsen og mister litt av lysten til å lese videre.

Tilbake til novellen. Den handler om politimannen David Lansom som blir sendt for å etterforske stalkeren til en av jordens rikeste forretningsmenn. Forfølgeren forteller at han leter etter rikmannens tidsmaskin. Lansom tror selvsagt han har med en skikkelig skrulling å gjøre, men etter hvert som han hører på forfølgerens historie, blir han usikker.

Dette er en helt grei historie, men litt i korteste laget. Når det virkelig begynner å bli spennende, kommer slutten brått med en overraskende twist. Hadde den ikke vært gratis, eller del av en større novellesamling, ville jeg nok ha blitt skuffet.

Tidsreising er jo et fascinerende emne. Tenk om man kunne ha reist tilbake og rettet opp feil man har gjort. Eller tatt med seg en lottotrekning, eller en historisk oversikt over aksjekurser. Mulighetene er uendelige, men sjangsen for å gjøre ting enda værre er også stor, noe de fleste bøkene som omhandler tidsreising tar opp.

Jeg har bare lest to bøker av Peter F. Hamilton tidligere: Fallen Dragon og The Nano Flower. Begge er veldig bra og vel verdt en titt hvis du har sansen for science fiction.




#novelle #anmeldelse #tidsreise #sciencefiction #krim

Ulla mi har det best i silo'n

Wool av Hugh Howey er ikke, slik man nesten skulle tro av tittelen, en strikkebok. Ei heller er det en håndbok om sauehold. Nei, dette er en heftig postapokalyptisk dystopi.

Dette er en bok jeg har hørt mye om på nettet, men som det aldri ble til at jeg leste. Dette er jo en av de få virkelig store suksesshistoriene om selvpublisering. Det var først nå når jeg var så heldig å få tak i hardperm-utgaven til Subterranean Press at jeg endelig fikk dykke ned i siloen.

Handlingen er satt en gang i fremtiden. Jorden er ubeboelig og et lite samfunn prøver å overleve i en underjordisk silo. Det er et hardt liv, og det er tabu å snakke om å forlate siloen. For hvis du gjør det, blir du sendt ut for å vaske kameralinsene. De putter på deg en beskyttelsesdrakt og den lar deg overleve akkurat lenge nok til å rekke å vaske linsene på de fire kameraene som filmer overflaten. Alle sier de ikke kommer til å vaske når de blir sendt ut, men alle vasker allikevel. Hvorfor? Det er bare ett av de mange mysteriene ved siloen.

Boken dro meg med en gang inn i historien. Det er dystert og tragisk, men fascinerende. Howey skriver veldig godt, og fikk meg til å virkelig bry meg om hovedpersonene, og det er da en bok blir virkelig bra. Jeg ble virkelig lei meg hver ganng noen døde, og skikkelig sint når noen ble dårlig behandlet. Sheriff Holston, borgermester Jahns, deputy Marnes, IT-sjefen Bernard, stjernekikkeren Luke og ikke minst Juliette kommer jeg til å huske lenge.

Jeg må passe meg for ikke å røpe for mye, men når jeg endelig begynte å få en anelse om bakgrunnen til siloen, så forstår jeg tankegangen, men den er virkelig skrudd og det er veldig, veldig, veldig kjipt gjort.

Dette er en veldig bra bok, som jeg anbefaler på det sterkeste. Wool er bedre og mørkere enn f.eks. Dødslekene/The Hunger Games (den eneste populære dystopien jeg kom på i farten). Jeg vil nesten si den er på nivå med Glukhovskys Metro 2033. Så vidt jeg vet er ikke boken oversatt til norsk, noe som er skammelig slapt av de norske forlagene. Hører også rykter om at Ridley Scott lukter på filmatisering.



 

Jeg gleder meg i alle fall til å ta fatt på oppfølgeren Shift.

Første post

Hallo.

 

Jeg heter Anders og liker å lese. Dette hørtes nesten ut som noe fra et AA-møte, men med den rette boken er lesing vanedannende. Og kombinert med litt samlemani kan det bli farlig fullt med bøker. Noe man merker veldig godt når det er tid for å pakke flyttelass.

Jeg har fått meg ny jobb og kjøpt ny leilighet, og har flyttet til en ny by hvor jeg ikke kjenner noen enda. Med så mye nytt akkurat nå er det bare å fortsette med å prøve seg med nye ting, så da prøver jeg blogging også. Det kan være greit å ha noe å holde på med på de mørke vinterkveldene her nordenfor polarsirkelen.

Planen med denne bloggen er å skrive om bøkene jeg leser. Forhåpentligvis er det andre der ute i veven som har samme sære smak som meg når det kommer til litteratur. Blir veldig takknemlig for kommentarer og tar gjerne imot lesetips. Mitt evigvoksende monstrum av en skal-lese-haug er alltid sulten på å vokse.

Det er nå søndag og hjelpsomme slektninger har dratt hjem. Det meste er på plass i leiligheten, men selv om det fortsatt er en del bøker som må plasseres i bokhyllene, så tar jeg pause og slapper av litt. Det blir nok litt tv-titting og en (forhåpentligvis) god bok, som jeg skal skrive om i min neste post.

 




 

Instagram

hits