Marvel-tegneserier Mars 1965

I min reise gjennom Marvel-tegneseriene så har jeg kommet til mars 1965.

The Sound of Music med Julie Andrews begynte å gå på kino i USA. 14 svenske studenter mister livet i et snøskred i de østerrikske alpene. Vulkanen Kilauea har utbrudd i Hawaii. Storbritannia og Norge signerer en avtale om den maritime grensen mellom oss. Kosmonauten Aleksei Leonov forlot romkapselen Voshkod 2 og ble det første mennesket til å "gå" i verdensrommet. USA sendte opp Gemeni 3, som ble amerikanernes første romferd med to astronauter om bord. Det norske tankskipet SS Nora kolliderte med det libyske skipet MV Otto N. Miller i den engelske kanalen. Kinoene i Frankrike protesterer mot billett-skatten på 24% ved å slippe besøkende inn gratis.

Masse spennende som skjedde historisk den måneden. Selvsagt mye mer enn det jeg har nevnt. Men det er tegneserier jeg er mest interessert i akkurat nå. Marvel ga ut 12 tegneserier denne måneden:

 

Tales to Astonish nummer 65



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Bob Powell (Giant-Man) og Steve Ditko (Hulk).

I Giant-Man historien så er det ingen superskurker eller romveseninvasjoner. Nei, her handler det bar om en gal vitenskapsmann som skaper trøbbel for seg selv. Mens Janet syr ham et nytt kostyme så jobber Henry med en ny kybernetisk hjelm. En hjelm som vil gi ham kraften til å krympe eller vokse andre ting enn bare seg selv. Men når katten blir stor så får den lyst til å spise litt vitenskapsmann. Og enda verre blir det når litt vokseserum blir sølt på gulvet og en edderkopp blir gigantisk :)

Hulk-historien fortsetter der forrige blad sluttet. Hulken kjemper mot humanoidene til The Leader. Det blir raskt unnagjort, men etter at Hulken blir forvandlet til Bruce Banner igjen, så blir stakkars doktor Banner kidnappet av en kommunistisk ubåt. Det får Glen Talbot til å bli skråsikker på at Banner er en spion. Og Bruce, han blir fraktet til utlandet og fortalt at han skal utvikle våpen for kommunistene ellers...! Da er det bra at ting skjer når Bruce Banner blir sinna ;)

Two-Gun Kid nummer 74



 

Av Stan Lee og Dick Ayers. Dette bladet har jeg ikke lest, så jeg vet ikke om Dakota Thompson virkelig er så tøff.

Amazing Spider-Man nummer 22



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Steve Ditko.

Ringmesteren og hans Circus of Crime har nå sluppet løs fra fengsel. Men hans undersåtter er misfornøyde med innsatsen hans. Han blir kastet ut av gjengen og Klovnen blir valgt til leder. De kaller seg nå for Masters of Menace, Det første de gjør er å rane kunstutstillingen til J. Jonah Jameson. Og da blir jo Spider-Man involvert. Men Spidey får litt trøbbel her med gruppas nyeste tilskudd: Prinsesse Pyton. Hvordan skal han overvinne henne når han ikke vil slåss med en dame?

Fantastic Four nummer 36



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Reed og Susan annonserer at de skal gifte seg og alle hjerter gleder seg. Det holdes en forlovelsesfest hvor både X-Men og Avengers var med. Spider-Man var ikke invitert, men han stakk innom og stjal seg en kakebit.

Men gleden varte ikke lenge, for snart måtte de Fantastiske Fire møte en ny motstander i de Fryktsomme Fire. De består av Trollmannen (som Torch har beseiret et par ganger), Sandman (som jo har kjempet mot Spider-Man flere ganger), Petter Limsprut (også en Torch-skurk) og Medusa. Den siste er en mystisk dame med langt rødt hår som hun kan manipulere som hun vil. Ingen slanger altså. Det er egentlig litt merkelig at alle snakker om hvor mektig og farlig hun er. Alt hun viser er jo hårkraft. Tegneseriefans vet jo at Medusa er en Inhuman, men det blir ikke avslørt før senere. Ikke før i FF nummer 44 tror jeg det var.

Kid Colt Outlaw nummer 121



 

Av Stan Lee og Jack Keller. Møtet mellom Kid Colt og Rawhide Kid har jeg dessverre ikke lest.

Millie the Model nummer 127



 

Av Stan Lee og Stan Goldberg. Romantikken på cruiseskipet har jeg ikke lest.

Strange Tales nummer 130



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Bob Powell (Torch) og Steve Ditko (Strange).

Johnny og Ben tar med kjærestene sine, Dorrie og Alicia, på en Beatles-konsert. Men de får ikke tid til å nyte showet for når skurker stjeler billett-inntektene, må Human Torch og Thing trå til.

Dormammu måtte jo sverge på å ikke angripe vår dimensjon så lenge Dr. Strange lever. Det løftet må han holde, men det stopper ham ikke i å gi ekstra krefter til Baron Mordo og la Mordo gå etter Strange. For hvis Dr. Strange dør, så kan jo Dormammu erobre vår dimensjon. Dette er starten på en fortsettelseshistorie.

Tales of Suspense nummer 63



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Don Heck (Iron Man) og Jack Kirby (Cap)

Iron Man er hjemme igjen etter å ha beseiret Mandarin i forrige blad. Nå har han fått en ide om en ny transistor som kan holde ham i live selv uten jerndrakten. Dermed kan Tony Stark komme tilbake fra de døde. Men snart plages fabrikkene hans av sabotasje. En maskert fyr som kaller seg for Fantomet (ikke Ånden som går). Phantoms identitet er ikke vanskelig å skjønne. Det er jo en av Tonys egne ansatte, Dr. Birch, som er drittleit av å bli oversett av sjefen sin.

Nå blir det en endring i historiene om Captain America. I stedet for å fortelle om hva han holder på med nå, så blir det historier om ham og Bucky fra 2. verdenskrig. Og da starter det selvsagt med opprinnelseshistorien hans. Der sveklingen Steve Rogers for et supersoldatserum. Dr. Erskine, som lagde serumet, blir skutt og drept av en spion og dermed gikk oppskriften tapt. Og hvordan den lille gutten Bucky Barnes gikk inn i teltet til Steve Rogers og så ham skifte til Captain America kostymet. Dermed ble Cap nødt til å trene opp gutten og ta ham med på livsfarlige kamper mot nazistene.

Journey Into Mystery nummer 114



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Crusher Creel så vi først i Daredevil nummer 1. Da var han en ung bokser som gikk under navnet Rocky Davis og kjempet mot faren til Matt Murdock. Nå er han en kriminell og sitter i fengsel. Helt til Loke velger ham til å beseire Tor. Loke gir Creel krefter og skaper ham om til The Absorbing Man. Når Creel slåss med noen, så får han de samme kreftene som dem. Dermed er han like sterk som Tor og jernkulen hans er like mektig som hammeren Mjølnir. Denne historien fortsettes i neste nummer.

X-Men nummer 10



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

En ekspedisjon til Sydpolen oppdager en mystisk villmann og en sabeltanntiger. X-men drar for å undersøke og under isen finner de et skjult land hvor dinosaurer har overlevd. Der møter de Ka-Zar og hans sabeltanntiger Zabu. Ka-Zar virker ikke særlig smart, men han kjenner lungene like godt som sitt eget lendeklede. Når Jean blir kidnappet av primitive fugleryttere må X-Men få hjelp av villmannen til å redde henne.

Avengers nummer 14



 

Skrevet av Larry Ivie og Larry Lieber. Tegnet av Don Heck.

Avengers 13 endte med at Wasp ble skutt av mennene til Grev Nefaria. Nå har Avengers, inklusive en sønderknust Giant-Man, fått henne på sykehuset. Wasp ble skutt i lungen og har bare 48 timer igjen å leve. Den eneste som kanskje kan redde henne er verdens fremste lungekirurg. Han heter Doktor Svenson og bor i Norge. Men så enkelt er det ikke, for norske leger er ekstremt ettertraktet. Doktor Svenson er ikke tilgjengelig. Han hjelper kalusianerne, romvesener fra en fjern galakse, å få til å puste i jordens atmosfære. Kalusianerne gjemmer seg hos oss fra yrbekianerne, som de er i krig med. Men Avengers vil ikke miste Wasp. Så de drar av sted til Nordpolen for å kjempe mot kalusianerne der, uvitende om at Doktor Svenson ikke er en fange, men har selv valgt å hjelpe dem.

Sgt. Fury and His Howling Commandos nummer 16



 

Nick Fury og hans kommandosoldater drar denne gangen til Afrika for å kjempe mot nazistene der. I ørkenen blir Dum Dum Dugan tatt til fange, og kommandosoldatene må få hjelp av noen mistenksomme beduiner for å redde ham.

 

Det var tegneseriene som Marvel ga ut i mars 1965. Jeg er litt i tegneseriemodus for tiden. Har lest få bøker de siste par ukene og har heller lest tegneserier og sett film. Derfor blir det sikkert ikke så alt for lenge til jeg blir ferdig med bladene fra april. Skal straks til å begynne med dem nå.

 

#marvel #tegneserie #stanlee #steveditko #bobpowell #donheck #jackkirby #larrylieber #larryivie #henrypym #giantman #janetvandyne #wasp #brucebanner #hulk #leader #glentalbot #peterparker #spiderman #jjonahjameson #bettybrant #auntmay #ringmaster #princesspython #mastersofmenace #fantasticfour #reedrichards #johnnystorm #humantorch #susanstorm #bengrimm #thing #frightfulfour #wizard #Sandman #pastepotpete #medusa #tonystark #ironman #pepperpotts #happyhogan #phantom #steverogers #captainamerica #buckybarnes #avengers #xmen #charlesxavier #professorx #scottsummers #cyclops #jeangrey #marvelgirl #hankmccoy #beast #bobbydrake #iceman #warrenworthington #angel #kazar #zabu #savageland #zabu #maagor #sgtfury #nickfury #dumdumdugan #howlingcommandos

Serbuan maut



 

Har du lyst på en skikkelig action-film? En film med kampsportkoreografi som er ufattelig imponerende? En film med 121 dødsfall? Da er den indonesiske filmen Serbuan Maut valget for deg. På engelsk har den fått tittelen The Raid, selv om Serbuan Maut visstnok kan oversettes til dødsraid. Det er Garth Huw Evans som har både skrevet og regissert filmen.

Filmen minner meg veldig om Dredd. Selv om det egentlig er Dredd som minner meg om denne, for Serbuan Maut kom ut først. :)

Narkobaronen Tama (Ray Sahetapy) hersker over en boligblokk sammen med sine to løytnanter Mad Dog (Yayan Ruhian) og Andi (Donny Alamsyah). Politiet tør ikke komme dit og ingen rivaliserende gjenger har klart å kjempe seg inn for å overta. Men politiløytnant Wahyu (Pierre Gruno) gjør et forsøk. Med tjue topptrente politimenn angriper han og politisersjant Jaka (Joe Taslim) boligblokken. Men dette er ikke et sanksjonert angrep, og når ting slår feil så har de ingen forsterkninger og må klare seg alene mot hordene av skurker.

Helten er Rama (Iko Uwais) som er den nye politimannen på laget. Han og hans stadig færre kolleger, må utkjempe en brutal kamp for å overleve og komme seg ut av denne boligblokken.

Dette er virkelig en skikkelig action-film. Det er merkbart forskjell i forhold til kung fu og shaolin som er de kampsportene vi kanskje er mest vant til å se på film. I Indonesia så har de kampsporten Pencak Silat. Og den ser veldig imponerende og effektiv ut. Det sies at Iko Uwais og Yayan Ruhian imponerte såpass med sin slåssing at det var grunnen til at de fikk roller i Star Wars: The Force Awakens.

Filmen er intens. Blodig og brutal. Noe som får den til å virke kortere enn den faktisk er. Det er omtrent ingen rolige partier. Man får nesten et rush bare av å se den. Bare se på traileren:

wdZ6Uprbdog


Serbuan maut viser at Indonesia er minst like god som Kina og Japan til å lage heftige kampsport-filmer. Har hørt rykter om at det planlegges en amerikansk versjon, men kan ikke skjønne at Hollywood vil klare å gjøre det bedre. Nei, har mer tro på oppfølgeren Serbuan maut 2: Berandal. Skal selvsagt se den om ikke så alt for lenge ;)

#film #Indonesia #Jakarta #indonesiskfilm #kampsport #action #pencaksilat #serbuanmaut #theraid

Skriveutfordring



 

For en tid tilbake så fikk jeg en liten bok i en Owlcrate. Owlcrate er en slags bokklubb der man får en bok i måneden pluss noe ekstra stæsj som f.eks. bokmerker funkopop figurer, stearinlys, smykker og alt mulig rart relatert til bokens sjanger eller tema. Den ekstra boken jeg fikk er en skrivetreningsbok med små utfordringer for å inspirasjon og skrivelyst.  Den heter 642 Tiny Things to Write About.

Noen av utfordringene er kjempeenkle, mens andre er veldig vanskelige. Noen er kjedelige og andre er veldig spennende. Eksempelvis lag en tweet på 140 tegn som beskriver plottet i Hamlet eller Star Wars. Skriv om en gang du var på sykehuset. Eller du får en setning du skal fullføre.

Tenkte jeg skulle dele en av de som jeg syntes var litt morsom. Utfordringen lyder:

You accidentally hit Reply-All and everyone recieved an uncensored rant about your boss. Write the follow-up Reply-All.

Jeg fornorsker den litt:

Ved en feiltakelse sendte du en mail til alle ansatte i bedriften der du hadde en skikkelig utblåsning om sjefen din. Skriv et oppfølgingssvar til alle.

I tilfelle noen bedrevitere foreslår å bruke tilbakekall-funksjonen i Outlook, så virker ikke den så veldig godt. Det vet jeg av erfaring.

Vel, da tar jeg utfordringen. Later som om at jeg har en sjef jeg ikke liker og skriver veldig kommentarfeltaktig om det til en god venn og kollega, men sender det til alle i stedet. Og må ro så godt jeg kan i en oppfølgingsmail.


Til: Alle ansatte

Emne: Re: Direktør Dassrull

Til mine kjære og tilgivende kolleger.

Som dere sikkert forstår så ble denne eposten feilsendt. Den skulle egentlig til Bob-Roar i regnskap, men ved et uhell ble den sendt ut til dere alle. Det er mulig at innholdet i denne eposten kan misforstås og jeg føler da et lite behov for å forklare. Slik at det ikke blir noen misforståelser.

Det kan virke som om jeg her har ytret en del, skal vi si, uhøflige ting om vår kjære Direktør. Det er langt i fra slik. Som dere sikkert vet så har jo vår kjære Direktør bursdag om ikke så alt for lenge. Og i den anledningen ble jeg forespurt om å holde en roast for ham. La meg være helt klar: denne mailen var et utkast til en roast. Vet dere ikke hva en roast er for noe, så kan jeg henvise til følgende wikipediaside.

Ja, jeg er enig i at dette ikke var noen særlig god roast. Ytringene om Direktørens kroppslukt, tupe og holdninger til overtid kan ha virket litt overdrevne. Kommentarene om hans mor kan fremkomme som litt ufine. Og når jeg nå ser utsagnene om Direktørens anvendelse av binders nedskrevet på skjermen, så er det helt klart at de er veldig uheldige. Veldig uheldige.

Jeg vil bare presisere at dette er en kladd. Et meget røft utkast til en roast. Jeg har aldri skrevet eller fremført en roast før. Det er virkelig vanskelig å erte noen på en hyggelig og humorøs måte. På en måte som faktisk vil bli godt mottatt og ikke misforstått som negativ harselering. Det var derfor jeg ville sende dette, meget meget røffe, utkastet til Bob Roar i regnskap. Som de fleste av dere kanskje ikke vet, så er han en erfaren roastmaster nede på Døddrukne Dollys Pub. Jeg ville bare få noen innspill og tips i hvordan jeg kunne gjøre om denne meget røffe kladden til en roast-tale som er vår elskede Direktør verdig.

Og så må jeg bare informere om at den grafiske og detaljert beskrevne biten om De Tusen Papirkutts Død ikke skulle være med her. Jeg ønsker hverken vår Direktør eller noen som helst en slik skjebne. Langt i fra. Det har seg slik at jeg holder på å skrive en bok. En bok om ninjaer. Ninjaer som kriger med hverandre inne på et kontorlokale. Det avsnittet der ble feilaktig kopiert fra bokmanuskriptet mitt og er bare ren fiksjon. En due må ha dunket inn i vinduet og da det skjedde så skvatt jeg og slo ned på tastaturet mitt. Da må jeg ha, ved et uhell vel å merke, truffet på samtlige hurtigtast-kombinasjoner som kopierte avsnittet fra mitt manuskript og limte det inn i kladden til Direktørens roast. Bare et uheldig uhell altså.

En presisering til. Jeg jobber selvsagt ikke med bokskriving i arbeidstiden. Det gjør jeg hjemme, på fritiden min. Og på min egen pc. Ei heller bruker jeg kontorets printer til å skrive ut private manuskripter. Nei nei. Slikt kunne ikke falle meg inn en gang. Jeg hadde bare manuskriptet sånn tilfeldigvis åpent på jobb-pcen min. Fordi jeg bare ville titte litt på det. I lunsjpausen min selvsagt. Lunsjpausen som jeg tok før klokka 9 da jeg glemte å spise frokost i dag.

Så nå håper jeg dere forstår at den mailen dere alle fikk er helt uskyldig. Sett i et uinformert lys så kan den nok virke litt provoserende, men som jeg har forklart er det bare en roastkladd med noen biter som ble feilaktig innlimt fra et bokmanuskript.

Nå som dere vet det, kan vi ikke bare sette en strek over dette og glemme hele denne flaue affæren?

Og til min sjef og elskede Direktør må jeg bare beklage. Jeg er oppriktig lei meg for at denne epost-blunderen førte til at bursdagsoverraskelsen din ble avslørt. Men jeg kan love deg at vi vil finne på en annen og meget hyggelig overraskelse til bursdagen din. Du kan glede deg.

Med vennlig hilsen

Anders fra kvalitetskontroll


 

Hva synes dere? Klarte jeg å ro meg i land og redde jobben? :)

 

Og til slutt vil jeg komme med en liten utfordring til mine kjære lesere: Gjør utfordringen dere også. Er veldig nysgjerrig på hva andre klarer å finne på :) Kom igjen, da. Ikke vær feig :) Det er bare på gøy. Skriv en kommentar med ditt svar, eller om du gjør det på din egen blogg, så send meg gjerne en link.

#skriving #skrivetrening #skriveutfordring #utfordring #epost #email

Enthiran



 

Jeg husker at jeg så traileren for den tamilske filmen Enthiran like før den kom ut i 2010. Den så virkelig kul ut og jeg hadde fryktelig lyst til å se den. Men den kom aldri på kino her i Norge. I hvert fall ikke hvor jeg bodde. Klarte heller ikke å finne den på dvd så jeg ga til slutt opp.

For et par uker siden så kom jeg tilfeldigvis over den igjen. På ebay var det en fyr i India som solgte en regionfri blu-ray. Med engelsk teksting! Woohoo!! Endelig skulle jeg få se Enthiran. Eller Robot som er den engelske tittelen. Noen ganger kalles filmen Endhiran også. Tror det har noe med de mange språkene i India å gjøre. En er kanskje hindi og den andre er tamilsk. Ikke spør meg hvilken :)

Den kom med rekommandert sending fra India. Og i kveld satte jeg med ned, med pizza og cola zero, for å se om den levde opp til forhåpningene.

Og ja, det var rett og slett en fantastisk film. Morsom, teit og tøff. Det er absurd Bollywood med plutselige musikkvideoer, inklusive helsprø kostymer og til tider spesiell dansekoreografi, men også Matrix-aktige actionscener og til og med litt romantisk komedie. Denne filmen er en opplevelse. Den må dere bare se.

Det handler om Dr. Vaseegaran som bygger roboten Chitti.



 

Begge spilles av Rajinkanth for doktoren lager roboten lik seg selv. I begynnelsen virker dette som en komedie, med masse humoristiske situasjoner med roboten som tar alt bokstavelig og adlyder ordre blindt.

Så introduseres vi for den vakre Sana, spilt av Aishwarya Rai. Hun er kjæresten til Dr. Vaseegaran. Filmen føles nå litt som en romantisk komedie.



 

Å, men det blir action. Skikkelig action. Den sjalue professoren Bohra mener at Chitti ikke er bra nok til planene Dr. Vaseegaran har for ham. Så den gode doktoren tukler litt igjen og gir Chitti følelser.

Biiiig mistake!

Chitti blir forelsket i Sana. Konflikt følger og etter enda litt mer innblanding av Bohra, så blir det et skikkelig dramatisk robot-opprør.

Jeg legger ved en trailer så dere får se selv. Den eneste jeg fant som både hadde god kvalitet og som ga gode eksempel på action-scenene er en japansk en. Beklager det, men se den likevel. Filmen er tøff.

mw1_5EURqtA


 

Noe av det spesielle med Bollywood-filmer er jo syngingen og dansingen som de har (i hvert fall de få jeg har sett). Et kjærestepar kan stå i parken og krangle, og med ett de blir enige igjen, er de plutselig stivpyntet på en vakker sandstrand og synger en duett. På youtube fant jeg et eksempel fra Enthiran. Klippet under her er fra da Sana gir Chitti et kyss på kinnet og robotforelskelsen er i full blomst. Det må selvsagt feires med heftig sang og dans. Nyt :)

U7x8iEiax64


Vil du ha mer? Ok. Her er et musikk-klipp til. Denne er fra langt ute i filmen, så jeg forteller ikke hva som skaper syngingen.

KyggJcJ258k


Jeg har ikke sett noe mye fra Bollywood. Fra før av hadde jeg inntrykk at det var mye sær synging og dansing i filmene deres, slik som i de to klippene ovenfor. Det stemmer, men de var jo egentlig sjarmerende. Og de har jo sammenheng med historien. Litt som en visjon over hva som foregår i hjernen på en av karakterene i akkurat det øyeblikket. Og så var det jo både humor og masse tøff robot-action.

Dette ga egentlig mersmak.

Er det noen som kjenner til flere lignende Bollywood filmer, så gjerne gi meg tips. Har hørt Baahubali skal være bra. Kanskje jeg prøver å spore opp den.

#film #Bollywood #India #tamilsk #robot #sciencefiction #komedie #action #enthiran #endhiran #rajinkanth #aishwaryarai

Marvel-tegneserier Februar 1965

I min kronologiske reise gjennom Marvel-tegneseriene har jeg kommet til februar i 1965. Det var mye historisk som skjedde den måneden. Canada endret flagget sitt til det vi kjenner i dag, med lønneblad. Den første Pegasus-satellitten ble skutt opp. Filmregissøren Michael Bay ble født. Gambia ble selvstendig etter å ha vært underlagt Storbritannia. Malcolm X ble skutt og drept av en Luger-pisotl. Beatles begynte innspillingen av filmen Help! MGM studios annonserte at de og Stanley Kubrick skulle lage en film med tittelen Journey Beyond the Stars. Innen den ble ferdig (tre år senere) og kom på kino så ble jo, som dere sikkert vet, tittelen endret til 2001: A Space Odyssey.

Marvel ga ut 13 tegneserieblader den måneden:

Tales to Astonish nummer 64



 

Giant-Man er skrevet av Leon Lazarus og tegnet av Carl Burgos. Hulk er skrevet av Stan Lee og tegnet av Steve Ditko.

Henry kjefter på Janet når hun knuser noe i laboratoriet hans. Da blir hun så lei seg og så sinna at hun stikker av. Setter seg på et fly og flyr av gårde. Men når Attuma og fiskemennene hans fanger flyet for å forske på overflatemennesker, må hun be Henry om hjelp.

I forrige nummer endte det med at Bruce Banner ble arrestert og satt i fengsel for å ha forsøkt å sabotere sin egen oppfinnelse. Glen Talbot, som fantaserer om å komme i skjørtene på Betty Ross, er den som står bak. Spør du meg så er det merkelig at han kan gjøre dette uten bedre bevis. Heldigvis så kommer Rick Jones til unnsetning. Han kontakter president Lyndon B. Johnson og forteller ham alt om forholdet mellom Banner og Hulk. Dermed trekker presidenten i noen tråder og Glen Talbot blir beordret til å slippe Bruce Banner fri. Det liker han svært dårlig. Samtidig så er den mystiske Leader fortsatt interessert i Hulk. Han har bygget flere humanoider av gammafisert plast og sender dem for å fange Hulken.

Frem til nå så har det jo vært Stan Lee som har skrevet nesten alle historiene. Her virker det som om vi ser den spede begynnelsen på at han trapper ned litt. Leon Lazarus har tatt over som skribent for The Incredible Hulk i Tales to Astonish. Stan Lee lager gode historier han, men det merkes litt at han tar på seg for mye til tider. En del av problematikken med hemmelige identiteter og kjærlighetsforviklinger der dama er forelsket i helten, men ikke mannen som er helten og kompisen som også er forelsket i dama... Det går igjen hos flere helter. De føles litt like av og til på det området. Så friskt blod, eller blekk, kan være en stor fordel og så kan Stan Lee konsentrere seg om noen færre historier hver måned. I alle fall så var den første Hulk-historien til Lazarus bra den.

Amazing Spider-Man nummer 21



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Steve Ditko.

Spider-Man er som alltid det beste bladet. Også denne gangen er det masse forviklinger og misforståelser.

Abner Jenkins, han som lagde seg en bille-drakt og kjempet mot Human Torch i Strange Tales 123, har sonet sin straff og sluppet løs fra fengselet. Han vil selvsagt ha hevn over Johnny Storm, men når Spider-Man roter seg inn i dette også så blir det litt vanskelig å være en superskurk.

Dorrie Evans, kjæresten til Johnny, mister lommeboken sin og Peter Parker (Spider-Man) finner den. Han leverer den tilbake og har en hyggelig prat med Dorrie. Hun bruker dette for å gjøre Johnny sjalu. Johnny sporer opp Peter og høylytt forlanger at Peter holder seg unna dama hans. Noe Betty Brant, Peters kjæreste, overhører. Så hun blir veldig lei seg. Akk, den kjærligheten. Bare problemer med den.

Fantastic Four nummer 35



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

De Fantastiske Fire besøker universitetet hvor Reed og Ben studerte. Det som skulle bli en hyggelig stund med foredrag og superkraftoppvisninger blir i stedet til en dramatisk slåsskamp når Diablo (siste sett i FF 30) dukker opp igjen. Han gir liv til Dragon Man, forskningsprosjektet til Professor Gilbert, og våre helter må da kjempe mot den flyvende dragen.

I tillegg er det et par morsomme scener. Johnny møter Peter Parker igjen, da Peter besøker universitetet samtidig for å se om det er her han vil studere videre. Reed møter også Charles Xavier, som var der for å intervjue noen mulige mutanter. Foreløpig er det ingen andre superhelter som vet identitetene til X-Men så Reed er helt clueless.

På kjærlighetsfronten er det også fremgang, da Reed og Sue tar en liten romantisk spasertur bort til skolens kjærlighetstre.

Patsy and Hedy nummer 98



 

Av Stan Lee og Al Hartley. Dette har jeg ikke lest.

Rawhide Kid nummer 44



 

Av Larry Lieber. Dette bladet er ikke tilgjengelig på Marvel Unlimited så jeg får ikke lest om den maskerte Maverick.

Strange Tales nummer 129



 

Skrevet av Stan Lee (Human Torch) og Don Rico (Doctor Strange). Tegnet av Dick Ayers (Human Torch) og Steve Ditko (Doctor Strange).

I Torch-historien så er The Terrible Trio på frifot igjen. Dermed må Johnny og Ben nok en gang takle Yogi Dakor, Bull Brogin og Handsome Harry Phillips.

I Doctor Strange historien så møter den rare doktoren en ny fiende i Tiboro, tyrannen fra den sjette dimensjon. Strange må redde en gruppe magi-skeptiske vitenskapsmenn fra et tv-program. De har nemlig fått tak i The Screaming Idol, en liten statuett som kan bringe folk inn i den sjette dimensjonen.

Tales of Suspense nummer 62



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Don Heck (Iron Man) og Jack Kirby (Captain America)

I den første historien er Iron Man fanget av Mandarinen (fortsetter fra forrige blad) og Mandarin forteller Iron Man sin opprinnelseshistorie.

I den andre historien er Captain Amerika i et fengsel. Det han trodde skulle være en kampsportfremvisning for vaktene viser seg å være en felle. Fangene har rømt og forkledd seg som vakter. De håper å få tak i skjoldet til Cap i håp om at det vil hjelpe dem gjennom den magnetiske låsen på ytterdøren. Hvordan Cap kom inn i fengselet uten å åpne døren vites ikke.

Daredevil nummer 6



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Wally Wood.

Zoltan Drago driver et voksmuseum og drømmer om et liv som superskurk. En dag finner han opp en fryktgass og kan endelig realisere drømmen sin. Han lager seg et kostyme, kaller seg Mr. Fear og stifter The Fellowship of Fear. Han rekrutterer Ox (en av The Enforcers som Spider-Man har kjempet mot en del) og The Eel (som Human Torch har kjempet mot tidligere).

Journey Into Mystery nummer 113



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Doktor Donald Blake bestemmer seg for å fortelle sin kjære Jane Foster at det er han som er Thor. Det gjør Odin så sinna at han tar vekk kreftene hans. Så når Jane ikke tror den lamme doktoren, klarer han heller ikke å bevise det for han har ikke lenger kreftene sine.

Men så dukker Grey Gargoyle, mannen som kan forvandle folk til stein ved å ta på dem, tilbake. Så Odin besinner seg og gir kreftene tilbake. Og siden Jane ikke trodde ham, er den hemmelige identiteten til Donald Blake fortsatt trygg.

Modeling With Millie nummer 37



 

Av Stan Lee og Stan Goldberg. Dette bladet har jeg ikke lest.

Patsy Walker nummer 119



 

Av Stan Lee og Sol Brodsky. Dette bladet har jeg heller ikke lest.

Avengers nummer 13



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Don Heck.

Forbryterorganisasjonen Maggia sliter med alle heltene som nå holder på i Marvel-universet. Greven Nefaria er i all hemmelighet leder for Maggia og han har en plan for å ta Avengers. Han drar til Amerika og lokker Avengers til seg med lovnader om en veldedighetsfest. Der lammer han dem med lysstråler. Så sender han kopier ut for å starte en krig mot USA. Deretter slipper han Avengers løs i håp om at de amerikanske militærstyrkene skal ta knekken på dem. Men med litt hjelp av Rick Jones og hans Tenåringsbrigade skjønner Avengers etter hvert at det faktisk er den rike greven som står bak.

Denne slutter forresten med en skikkelig kliffhænger: en av Avengers blir skutt!

Sgt. Fury and His Howling Commandos nummer 15



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Dick Ayers.

Sersjant Nick Fury og hans kommandosoldater drar til Nederland for å møte en hemmelig agent og for å sprenge et dike. Der havner de i trøbbel og får uventet hjelp mot nazistene av en 14 år gammel gutt. Det er sønnen til borgermesteren som samarbeider med nazistene. Gutten har rømt hjemmefra og ønsker å bli en kommandosoldat.

Deretter følger et spennende krigseventyr bak fiendens linjer. Identiteten til agenten blir ikke avslørt, men det er ganske sterke hint på at det faktisk er guttens far. Kanskje vil vi etter hvert få høre mer om Agent X.

 

 

Det var Marvel-tegneseriene fra februar 1965. Jeg skal straks til å begynne å lese på bladene fra mars. Dere skal selvsagt få en oppsummering av dem også om ikke så alt for lenge :)

 

#marvel #tegneserie #stanlee #steveditko #jackkirby #leonlazarus #carlburgos #donheck #dickayers #donrico #wallywood #henrypym #giantman #antman #janetvandyne #wasp #attuma #brucebanner #hulk #chameleon #leader #glentalbot #bettyross #generalross #thunderbolt #peterparker #spiderman #johnnystorm #humantorch #beetle #jjonahjameson #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #bengrimm #thing #diablo #dragonman #professorx #charlesxavier #cyclops #terribletrio #doctorstrange #tiboro #tonystark #ironman #mandarin #steverogers #captainamerica #mattmurdock #daredevil #foggynelson #karenpage #mrfear #fellowshipoffear #ox #eel #avengers #maggia #countnefaria #rickjones #teenbrigade #sgtfury #nickfury #howlingcommandos

Amok



 

Er en stund siden jeg har hørt på lydbøker nå, men har tatt i bruk audible-appen min igjen.

Amok er en krimthriller av Sebastian Fitzek. Jeg har tidligere hørt The Child, også av Fitzek. Den likte jeg veldig godt, så jeg hadde gode forhåpninger for denne. Akkurat som med The Child så er ikke dette en ordinær lydbok, men et lyddrama der alle stemmene gjøres av flere profesjonelle skuespillere. Det er Adrian Lester (kjent fra Day After Tomorrow og tv-serien Hustle), Natascha McElhone (kjent fra The Truman Show og tv-serien Californication), Rafe Spall (Prometheus), Peter Firth (tv-serien Spooks), Brendan Coyle (Downtown Abbey) og Hugh Skinner (Les Miserables). Bare for å nevne noen.

Det starter med kriminalpsykologen Ira. Hun har pillene klare og skal ta livet sitt. Men hun vil skylle dem ned med Cola Light Sitron, sin favorittbrus. Så hun må ned på butikken først. Der blir hun plutselig hentet av politiet og tvunget til å ta en siste sak. En mann har tatt gisler og barrikadert seg på en radiostasjon. Han sender alt live på radio. Hver time vil han ringe et tilfeldig telefonnummer i Berlin, og hvis den som tar telefonen sier "Slipp gislene fri" så vil han slippet et gissel. Hvis den som tar telefonen sier noe annet, som f.eks. "Hei" så dreper han et gissel. Det vil han gjøre helt til han får snakke med sin døde kjæreste. Som han er brennsikker på at ikke er død likevel.

Med alkoholabstinenser og selvmordtanker må Ira forhandle med terroristen mens hele Berlin hører på. Og som om ikke det er nok, så oppdager hun at hennes egen datter jobber på radiostasjonen.

Ting avsløres, det lukter konspirasjoner og ingenting viser seg å være helt slik som først antatt.

Jeg likte begynnelsen veldig godt. Det var mørkt, intenst og spennende. Det skjedde noe hele tiden og overraskelser kom stadig vekk.

Men et stykke mot slutten så begynte det å føles litt langdrygt ut. Før den dramatiske slutten kom. 8 timer er jo ganske langt. Hadde de kortet litt ned tror jeg dette hadde vært perfekt. Men likevel, en skikkelig spennende thriller med veldig godt skuespill.

Audible har en Fitzek-bok til som de har laget et slikt lyddrama av, Passenger 23. Jeg tror den havner på listen min også.

#lydbok #audible #thriller #krim #sebastianfitzek #Berlin #radio #amok

Doctor Who: Kjempenes Planet



 

Planet of Giants (Episode 43-45) starter den andre sesongen av Doctor Who. Episodene gikk på britisk tv for første gang mellom 31. oktober og 14. november i 1964. Egentlig skulle denne historien bestå av fire episoder, men til slutt ble det besluttet at de to siste episodene skulle klippes sammen til en. Dermed ble det tre.

For første gang siden den aller første episoden, har Doktoren (William Hartnell) klart å få dem tilbake til nåtiden. Det trodde han jo i forrige historie også, men da hadde de havnet midt i den franske revolusjonen og sto i fare for å havne i giljotinen. Også denne gangen er det et aber. Et uhell med TARDIS har ført til uante konsekvenser: De har blitt bittesmå.

Maur er på størrelse med en hund.



 

Meitemark ser ut som enorme slanger.



 

Og man kan nesten bo i en fyrstikkeske.



 

Og midt oppi det hele havner de i en mordsak også. Utviklingen av et nytt insektmiddel er farlige greier. De har laget et middel som er alt for sterkt, og når en mann tenker å avsløre dette og stoppe produksjonen, blir han myrdet. Så de bittesmå heltene, Doktoren, Susan (Carole Ann Ford), naturfaglæreren Ian Chesterton (William Russell) og historielærerinnen Barbara Wright (Jaqueline Hill) må holde seg skjult for morderne, passe seg for katten, og ikke minst finne en måte å bli store igjen på.



 

Jeg vet ikke helt om jeg vil si at dette var en av de beste historiene fra Hartnell-æraen, men litt morsom var den. Den har den gode gamle sjarmen, pluss et snev av krim også. Hadde en hyggelig søndagsmorgen med å se igjennom denne. Med litt wasabi-potetgull fra japan og en boks med iskald cola zero er jo det meste hyggelig :)

Tror dette var en ganske fysisk tøff episode å spille inn. De måtte jo klatre opp gjennom avløpsrør, klatre videre opp på kjettingen til proppen i vasken, løfte et enormt telefonrør og prøve å tenne en fyrstikk som var nesten like stor som en telefonstolpe. Ja, de to siste der var sikkert laget av pappmasje, men likevel.

Synes det er kjempemorsomt å se igjennom disse gamle Doctor Who episodene. Virkelig gøy å se hvor serien kom fra og hvor mye den har forandret seg frem til i dag. Og se hva som fortsatt er det samme :)

#doctorwho #tv #tardis #tidsreise #krympet #mord #williamhartnell #hartnell

Grilling, bourbon og kuler



 

Barbecue, Bourbon and Bullets er den andre boken i HoneyBun Shop Mystery-serien til M.E. Harmon. Jeg leste den første, Sweet and Salt Treachery, for en tid tilbake og syntes den var ok.

Denne er også ok.

Ali er ute og spiser middag med Avery, politimannen hun ble kjent med i den første boken. De tester ut et nytt sted som serverer grillmat med bourbun. En av eierne blir drept og den krimetterforskende bakeren Ali må hjelpe sin politimann med å løse gåten.

Dette var en ganske kort historie på ca femti sider. Jeg vil si den var ok. Hverken bra eller dårlig. Det var ikke vanskelig å skjønne hvordan drapet var begått og hvem som hadde gjort det. Så det var ikke så mye spenning å hente. Det eneste interessante var jo å se hvordan Ali kom til å skjønne det.

Da jeg skrev om den forrige historien så kalte jeg denne sjangeren for matkrim. Har i ettertid oppdaget at den offisielle sjangerbetegnelsen er Cozy Mystery. Altså koselige mysterier. Det kan nok stemme det. Jeg synes ikke historien var spesielt koselig, men andre kanskje gjør det. Personlig synes jeg at betegnelsen matkrim passer mye bedre.

Skal ikke dvele mer over det. Går bare videre til neste bok :)

#novelle #krim #matkrim #cozymystery #meharmo #honeybunshopmysteries #honeybunshop

Jeg reiser om natten



 

Jeg har hørt veldig mye bra om Robert McCammon. Og har da anskaffet meg flere av bøkene hans som ligger og venter i min evigvoksende skal-lese-haug. Endelig var tiden inne for å prøve noe av ham, og den første boken jeg leser er I Travel By Night. Det er en ganske kort bok, mer som en kjempelang novelle enn en roman egentlig.

Protagonisten er revolvermannen Trevor Lawson, som kommer fra New Orleans. Med sin Stetson-hatt og sine to colt revolvere så tar han på seg alle oppdrag. Men... han reiser kun om natten.

Dette er noe seg sjeldent som en vampyr-western. Ja, Lawson er en vampyr. Og han er på evig utkikk etter hun som omvandlet ham. For han har hørt at ved å drikke sin skaper tom for blod så vil han bli en vanlig dødelig igjen. Inntil da tar han på seg oppdrag og hjelper folk. Og jakter på sine egne.

Her har Lawson fått i oppdrag å dra til en by som heter Nocturne, lokalisert i sumpene i Louisiana, for å levere løsepenger for ei kidnappet jente. Lawson aner innblanding av andre vampyrer og mistenker at hele oppdraget er en felle for å fange ham. Og hvis det er rett så kan jo alt skje når han ankommer Nocturne.

Jeg synes denne var kjempebra. Både hovedhistorien og hovedpersonen var veldig spennende. McCammon skriver veldig godt og skrytet jeg har hørt om ham ser ut til å stemme. Sjangermiksen av western og grøsser har jeg lest veldig lite av, men den fungerer veldig bra. I hvert fall når Robert McCammon gjør det.

Dette ga mersmak. Som sagt, har jeg noen flere bøker av McCammon liggende og de er herved skjøvet lenger frem i lesekøen :)

#bok #bokanmeldelse #robertmccammon #western #vampyr #grøss

En varm torsdag

I dag har det vært kjempevær her i Bodø. Sol og såpass med varme at selv vinden føles god. Nesten synd jeg må jobbe. Det er rolige dager på jobben. De fleste er på ferie så det er lite spørsmål og oppgaver å ta tak i. Faktisk var vi bare tre på jobb på kontoret her i dag. I morgen er vi bare to.

Siden det var så rolig og det var finvær så tillot vi oss en utelunsj. Dro ned til Bryggerikaia og spiste hamburger.



 

Var kjempegod. Faktisk bedre enn burgeren jeg spiste sist på Gatsby, og der er det jo kun burgere de serverer.

Klarte å få tak i noen Pokemon på veien dit også. Tok min første Eevee.

Er ikke så fanatisk som det enkelte er, men synes det er kjempegøy. Har aldri spilt noen av de opprinnelige Pokemon-spillene, men så litt av animen da den først kom ut. Så jeg vet hva det handler om, men har ellers ikke noe spesielt forhold til det. Pokemon Go er gøy da. Det trigger jo samlemanien. Augmentet Reality teknologien er jo også kul, men kan tenke meg at det er masse enda mer spennende folk kommer til å lage med den etter hvert. Jeg spiller litt å og da. Går noen omveier til og fra jobb for å se om jeg finner noen Pokemon. Foreløpig er jeg bare på Level 9. Og min sterkeste Pokemon er en Seaking med CP 594. Den ble evolva fra en Goldeen. Er mer stolt av en Pokemon når jeg har evolva den enn om jeg fant en.

Hvis det er av interesse, så kan jeg forresten dele de stedene jeg har oppdaget at det bruker å være noen Pokemon her i Bodø:



 

Moloen er et fint sted. Der bruker det å være masse Pokemon-spillere. Det er mange pokestops og man finner en del goldeen, magikarp og tentacool. På City Nord myldrer det av rotter (Rattata) og fugler (Pidgy og Spearow). Har gått forbi huset til Jehovas vitner et par ganger og har alltid funnet flere Drowzee i veikrysset der. Utenfor Kiwi i Rønvika har jeg flere ganger fått Magnetmite. Og i Bankgata er det to steder jeg bruker å finne noen: i den lille parken øverst i gata har jeg funnet blant annet Clefairy og Magmar. Og der det er masse veiarbeid, rett ved siden av fotballbanen, er det også en del, men forskjellig hver gang. Var der jeg fant min første Meowth.

Ja ja, men nok om Pokemon.

Da jeg kom hjem så var det pakkelapp i postkassen. Ny forsendelse med godteri fra Tokyo :-D



 

Jeg har jo tidligere skrevet litt om at jeg abbonerer på Tokyotreat, som er en boks med japansk godteri. Denne gangen var temaet tropiske frukter. Var mye vannmelonsmak, druesmak, mango, plomme og kirsebærblomst. Var også en flaske med vannmelon Fanta. Den gleder jeg meg til å prøve. Synd at den ikke allerede var iskald, for kan tenke meg at den er kjempegod i varmen. Andre spennende saker var en pose potetgull med wasabismak og en pakke med mangosjokolade. Fikk også med (passende nok) en Pokemon nøkkelring. I esken min var det Mewtwo, som foreløpig ikke er mulig å fange i Pokemon Og :)

Klarte ikke å dy meg. Måtte jo smake på noe, så til kveldskosen så hadde jeg litt vannmelon vingummi fra Kabaya.



 

De var gode. Den nederste biten var egentlig mer hvit enn grønn, men ellers lignet de på vannmelonbiter. Smaken var fruktig, uten at jeg helt klarte å definere det som vannmelon. Det slår meg at jeg har smakt noe lignende fra smågodthyllene her i Norge. Så dette var eksotisk godteri uten å være alt for eksotisk. Dere må gjerne følge meg på instagram forresten: @andersyt. Jeg bruker å legge ut bilder der hver gang jeg smaker på noe snodig godteri/snacks fra Japan eller Korea. Ikke alltid jeg orker å skrive noe blogginnlegg hver gang.

Nei, nå skal jeg lese litt før jeg legger meg. Holder på med en western/vampyrbok av Robert McCammon. Regner med at jeg kommer til å sove dårlig i natt. Gjør alltid det når det er varmt. Kulde tåler jeg veldig godt, bortsett fra at knokene sprekker opp og jeg må høre masse formaninger fra venner og familie om å bruke håndkrem. Men det skal ikke så veldig mye varme til før jeg sliter, særlig med å sove.

#blogg #lunsj #burger #bryggerikaia #Bodø #pokemon #tokyotreat #japanskgodteri

Mareritt nummer 2



 

Den andre utgaven av Nightmare Magazine skuffet litt. Det første bladet var jo så flott, hver eneste novelle var kjempebra. Her var de middelmådige.

Også denne gangen var det fire noveller:

Construction Project av Desirina Boskovich handler om et par som bygger et rom inni stua si. Dette for å beskytte seg mot et beist. Syntes den hadde potensial i starten, men slutten ble bare litt for rar for meg.

Graves av Joe Haldeman er jeg sikker på at jeg har lest før en gang, men klarer ikke å huske hverken hvor eller når. Har til og med sjekket bokdatabasen min, men finner ingen referanser til denne novellen. Den er satt i Vietnam og handler om en kar hvis jobb det er å identifisere lik og sende dem videre til riktig sted for begravelse. Og om den ene gangen han måtte ut i felten og opplevde noe action. Denne var bladets beste historie, og den skal visstnok ha vunnet noen priser også.

The Ash of Memory, The Dust of Desire av Poppy Z. Brite er litt som Boskovich sin novelle. Den starter med kjempestort potensiale, men så får den en så rar slutt at det ødelegger opplevelsen. Her handler det om en mann og en dame etter et trøblete trekantdrama med hans beste venn. Hun trenger en abort, selv om det kun kalles en operasjon så er det lett å forstå, og de må til et øde industriområde for å finne en doktor som er villig til å gjøre det.

Til slutt er det At Lorne Hall av Ramsey Campbell. Jeg har lest en novelle av ham tidligere, men det er så lenge siden at jeg ikke lenger husker hva den handlet om. I denne her følger vi en fyr som er i et slags museum. Han har et lydspor som skal guide ham igjennom, men merkelig nok så virker lydsporet veldig klar over nøyaktig hvor han er og hva han gjør. En ok novelle med en tvist som ikke var så veldig overraskende.

Det er også den andre delen av intervjuet med Peter Straub (første var i første blad), en artikkel om spøkelseshistorier og noen eksempler på kunstverkene til omslagsillustratøren Maxim Verehin. Ganske stilig, men også ganske mørke og dystre.

Jeg vil fortsatt si at Nightmare Magazine er et bra litteraturblad, men som sagt ble jeg litt skuffet da kvaliteten ikke var like på topp som i den første utgaven. Jeg har også blad nummer tre liggende, og er spent på hvordan det er. Der skal blant annet Daniel H. Wilson (han som skrev den meget gode Robopokalypse) ha en novelle.

#Magazine #nightmaremagazine #novelle #grøss #joehaldeman

Love, Lies and Hocus Pocus



 

Love, Lies and Hocus Pocus: Beginnings er debutboken til Lydia Sherrer og den første boken i serien om Lily Singer. En trivelig urban fantasy.

Jeg kom over Kickstarter-kampanjen til Lydia Sherrer og støttet den da jeg syntes boken hennes virket interessant. Og det var den :)

Lily Singer er en wizard. Og bibliotekar. Hun har egentlig hatt lite kontakt med den magiske verdenen og har lært seg magi gjennom bøker og fra en strikt trollkvinne som har tatt seg litt av henne. Den eneste vennen hennes er Sebastian, som kommer fra en trollmannsfamilie men ble ikke født med magi. I stedet lærte han seg selv heksemagi og gjør avtaler med andre magiske skapninger for å få magi. Det er Sebastian som alltid drar Lily ut av sitt trygge bibliotek og inn i trøbbel og eventyr.

Boken består av to lengre historier. I den første historien må Lily og Sebastian hjelpe et spøkelse som lider under en forbannelse. I den andre så har Sebastian blitt fanget i en time-loop og Lily må hjelpe ham ut av den.

Må innrømme at jeg har lest bedre bøker i sjangeren urban fantasy, men har lest mange dårligere også. Denne er trivelig og koselig. Ingen vampyrer, varulver eller magiske kriger. Ingen ond storskurk som alle er redd for. Ingen overdrevne romantiske forviklinger og drama. Bare to humoristiske historier om magiske problemer som må løses.

Jeg liker også at Lydia Sherrer tar seg god tid med verdensbyggingen. Vi drukner ikke i begreper og magisk historie. Lily Singer er ganske ukjent med den magiske verdenen utenfor bøkene sine, og vi som leser lærer gradvis sammen med henne hva som finnes der ute i denne fantasy-verdenen.

Jeg har bok nummer to, Revelations, liggende og skal lese den også etter hvert.

Hvis du har lyst på en hyggelig urban fantasy uten vampyrklisjer og masse dreping så kan du ta en titt på Love, Lies and Hocus Pocus. Ganske godt gjort å lage en så koselig fantasy-historie uten at det blir alt for sukkersøtt eller kjedelig.



 

#bokanmeldelse #bok #fantasy #urbanfantasy #magi #lilysinger #lydiasherrer #hocuspocus

Marvel-tegneserier Januar 1965

Ja, da er det på tide med mer skriblerier om Marvel-tegneserier. Jeg har nå lest igjennom bladene fra januar måned i 1965 (de som er tilgjengelige på Marvel Unlimited). MU har forresten fått en ny funksjon nå. Nå blir tegneseriene markert som lest og ikke lest. Dette gjør det enklere å holde styr på hva man skal lese videre. Pluss at det er lettere å fange opp gamle tegneserier som blir lagt til i ettertid. En flott oppgradering synes jeg. Selv om dette var noe de kanskje skulle ha tenkt på fra begynnelsen av.

Dette er da de tolv tegneseriene som Marvel ga ut i januar 1965, samme måned som Winston Churchill døde og Indonesia meldte seg ut av FN:

Tales to Astonish nummer 63



 

Stan Lee og Carl Burgos står bak historien om Wasp og Giant-Man/Ant-Man. De blir kontaktet av politiet for å stoppe en maskert fyr som kaller seg Wrecker (ikke den samme Wrecker som vil dukke opp senere). Denne Wrecker og banden hans krever beskyttelsespenger fra masse butikkeiere.

Stan Lee og Steve Ditko står bak historien om Hulk. Den mystiske Leader viser seg å også ha vært i kontakt med gammastråling. Men i motsetning til smarte Bruce Banner som ble en dum muskelbunt, er Leader en dumming som ble supersmart. Og superslem. Han har bygget supersterk og skumgummiaktig robot som han bruker til å prøve å stjele en av Bruce Banners oppfinnelser. General Ross og Glen Talbot er fortsatt mistroiske til Banner.

Two-Gun Kid nummer 73



 

Western fra Stan Lee og Dick Ayers. Denne har jeg ikke lest.

Amazing Spider-Man nummer 20



 

Stan Lee og Steve Ditko står bak månedens Spider-Man. En ny skurk entrer Marcel-universet: Skorpionen. Faktisk er det J. Jonah Jamison sin skyld denne gangen. I sin iver etter å ta rotta på Spider-Man betaler Jamison en forsker 10 tusen dollar for å gi Mac Gargan skorpionkrefter og dermed gjøre ham sterkere enn Spider-Man. Men ting går ikke helt etter planen, for når Mac plutselig er blitt supersterk, så synes han ikke at han trenger å adlyde Jameson lenger. Han bestemmer seg for å bli superskurk. Bra Spider-Man er klar til å redde dagen nok en gang :)

Fantastic Four nummer 34



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Gideon, som ser ut som Professor X med bart, er maktgal og Onkel Skrue-rik. En farlig kombinasjon. I et veddemål for å erverve seg enda mer rikdom går han med på å beseire De Fantastiske Fire. Med sine penger starter han en lumsk kampanje for å lure heltene til å kjempe mot hverandre. Sønnen til Gideon er en stor Fantastic Four-fan, så når han oppdager farens planer prøver han å hjelpe. Men går selv i fella som Gideon har satt for dem. Au da. Kanskje mannen lærer noe?

Kid Colt Outlaw nummer 120



 

Western fra Stan Lee og Jack Keller. Denne har jeg ikke lest.

Millie the Model nummer 126



 

Stan Lee og Stan Goldberg med intriger fra modellbransjen. Dette har jeg ikke lest.

Strange Tales nummer 128



 

Stan Lee og Dick Ayers står bak den første historien. Quicksilver og Scarlet Witch har lenge vært misfornøyde med Magnet og hans Brorskap av Onde Mutanter. De bestemmer seg for å flykte og drar til Fantastic Four for å få hjelp. Men der støter de på hissigproppene Ben og Johnny. Torch og Thing kaster ikke bort tiden, men angriper de to mutantene med en gang, før de får sagt hva det er de vil. I stedet for reformasjon av to superskurker, blir det slåsskamp og Pietro og Wanda går tilbake til Magneto igjen.

Stan Lee og Steve Ditko står bak historien om Doctor Strange. Denne gangen må han kjempe mot en annen trollmann som kaller seg bare for The Demon. Synes denne var kjedelig.

Tales of Suspense nummer 61



 

Stan Lee og Don Heck står bak historien om Iron Man. Tony Stark kan fortsatt ikke ta av seg Iron Man drakta, for hjertet hans tåler ikke det. Men resten av verden, inkludert Pepper og Happy, mistenker at Iron Man har gjort noe med Tony. Og mer komplisert blir det når Mandarin sprenger hjemmet til Tony Stark i et forsøk på å drepe ham.

Stan Lee og Jack Kirby har laget historien om Captain America. Denne gangen drar Cap til krigsherjede Vietnam for å redde en fanget helikopterpilot. For å klare det må han kjempe mot en vietnamesisk general som også er en sumobryter.

Journey Into Mystery nummer 112



 

Stan Lee og Jack Kirby har laget historien.

Dette bladet er mer en utbrodering av hva som skjedde i Avengers nummer 3. Dere husker sikkert at da slo Hulk og Namor seg sammen og kjempet mot Avengers. Thor forteller noen av sine fans hvordan han og Hulk ble separert fra de andre og hadde en duell for å se hvem som var sterkest. Skuffende nok blir det ingen konkret avgjørelse på det spørsmålet. Selv stemmer jeg for Hulk.

X-Men nummer 9



 

Stan Lee og Jack Kirby.

Professor X og hans X-Men er i Europa. En av professorens gamle fiender, Lucifer, har skumle planer i noen underjordiske huler der. Faktisk får vi vite at det var Lucifer som gjorde Xavier lam i beina. Lucifer har bygget en termisk bombe som kan sprenge et helt kontinent. Og koblet denne bomben til sin egen hjerterytme. Dermed er det ikke lurt å drepe ham. Når Avengers dukker opp blir da X-Men nødt til å kjempe mot dem slik at de ikke skader Lucifer før Professor X klarer å finne en løsning. Tror mutantene skal være glade for at Avengers holder litt igjen.

Avengers nummer 12



 

Stan Lee og Don Heck har sendt noen Fantastic Four-skurker til å bryne seg mot Avengers. Henry Pym blir advart om en underjordisk fare av maurene sine. Og når han undersøker så blir han fanget av Muldvarpmannen og hans underjordiske hær. Dermed må Avengers dra under jorden for å redde Henry og stoppe Moleman. Noe som ikke er så enkelt for The Red Ghost har alliert seg med Moleman.

Sgt. Fury and His Howling Commandos nummer 14



 

Stan Lee og Dick Ayers

Adolf Hitler er ikke særlig fornøyd med suksessen som Howling Commandos har hatt. Han beordrer Baron von Strucker å fikse problemet. Strucker lager da sitt eget kommandoteam: The Blitzkrieg Squad. Alle medlemmer er håndplukket for å være så like de amerikanske kommandosoldatene som mulig. Så bygger de noen falske raketter og venter på at Nick Fury og hans menn skal få oppdraget med å ødelegge dem.

 

 

Jeg har hatt det kjempegøy med å lese igjennom disse tegneseriene. Gleder meg til å ta fatt på neste månedsgang. Captain America skuffet litt denne gangen. Historien hans syntes jeg var litt kjedelig. Doctor Strange er alltid litt kjedelig, men Thor var mye bedre denne gangen. Det kan riktignok ha noe med at Hulk var med. Spider-Man er alltid topp. X-Men, Avengers og Fantastic Four var også veldig bra. Samtidig har jeg også lest igjennom noen Black Knight-blader. Disse kom ut i 1955, og ble nylig lagt til hos Marvel Unlimited. Handler om en ridder med hemmelig identitet. Med god hjelp av Merlin prøver han å hindre Mordred i å lure til seg tronen til Kong Arthur.

#marvel #tegneserie #stanlee #steveditko #dickayers #donheck #carlburgos #henrypym #antman #giantman #janetvandyne #wasp #brucebanner #hulk #leader #generalross #thunderbolt #glentalbot #peterparker #spiderman #auntmay #jjonahjameson #scorpion #bettybrant #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #bengrimm #thing #johnnystorm #humantorch #Gideon #Quicksilver #scarletwitch #doctorstrange #tonystark #ironman #pepperpotts #happyhogan #mandarin #steverogers #captainamerica #thor #odin #loki #avengers #moleman #redghost #xmen #charlesxavier #professorx #cyclops #beast #iceman #angel #jeangrey #Lucifer #nickfury #sgtfury #howlingcommandos #dumdumdugan #baronstrucker

Netflix: Stranger Things



 

Wow! Netflix har gjort det igjen.

Deres nyeste serie ble lagt ut i går. Jeg begynte å se på den etter jobb i går, og litt før midnatt kom den aller siste rulleteksten på skjermen og jeg satt der i dyp fortvilelse. Det var over, og en eventuell sesong to vil ikke komme før om minst et år.

Wow, den var bra.

Må innrømme at jeg ikke hadde satt meg så veldig inn i hva serien handlet om på forhånd. Hadde kun sett noen klipp og bilder og trodde at dette var en åttitalls-inspirert Goonies versjon, kanskje blandet litt med E.T. Det ble litt ja og litt nei på den antakelsen min. I alle fall hadde jeg ingen spesielt store forventninger, annet enn at Netflix bruker å lage veldig bra saker. Det var det relativt ukjente Matt of Ross Duffer som har laget serien. Det blir nok mye mer kjente fra nå av.

Hadde ikke planlagt å bingese hele serien, men sånn ble det bare. Allerede helt i begynnelsen skjønte jeg at nå ble det tv til langt på kveld. Ble sugd inn i historien med en gang. Akkurat som med Sense8 så er dette som en lang film. Den har best effekt når du ser den i ett. Og med bare åtte episoder er jo det veldig gjennomførbart. Du kan selvsagt se en episode nå og da, men jeg tror flyten vil bli litt ødelagt av det. Spenningen blir ikke så intens.

Men, de av dere som ikke har sett den enda lurer kanskje på hva det handler om?



 

Serien er satt i den lille amerikanske byen Hawkins, tidlig på åttitallet. De voksne røyker som skorsteiner og det er massevis av herlig åttitalls-musikk.

Det begynner med fire gutter som spiller Dungeons & Dragons. Det er sent og de er nødt til å avslutte uten å bli helt ferdig. Guttene sykler hjemover i mørket.

En av dem kommer ikke hjem.

En fortvilet mor (Winona Ryder) og en sheriff i bakrus (David Harbour) begynner letingen. Mike, Lucas og Dustin, de tre vennene til den forsvunne Wil, leter også etter ham. I stedet finner de ei mystisk jente med barbert hode. Den ordknappe jenta heter Eleven (har en tatovering med 011) og guttene skjuler henne for foreldrene.

Den mystiske jenta har krefter. Hun kan flytte ting med hjernen og i korte glimt klarer hun å oppnå kontakt med Wil. Skumle menn fra regjeringen, ledet av Dr. Martin Brenner (Matthew Modine) er etter jenta. Og de skyr ingen midler i å få henne tilbake.

Både de voksne og ungene gjør sine egne undersøkelser i Wils forsvinning. Det gjør forresten ungdommene også (Wils storebror og storesøsteren til Mike). En diger konspirasjon blir sakte nøstet opp i og både store, middels og små må nok lære seg å samarbeide om det skal bli noen løsning i saken.

Kan hende det finnes et monster også ;)

Det er vanskelig å klassifisere sjanger på denne serien, for den mikser jo sammen ganske mange. Det er drama, politietterforskning, vennskap på prøve, ungdomskjærlighet, konspirasjoner, science fiction og grøss (ooh, ja). Serien evner å både ha en åttitalls-følelse og samtidig føles som en moderne tv-serie. Kjempebra.

Og slutten. Den viser tydelig et par digre løse tråder som Duffer-brødrene garantert har tenkt å strikke en sesong til av.

Jeg blir ekstremt overrasket (og dypt dypt skuffa) om ikke Netflix bekrefter sesong 2 rimelig snart.

Under får dere et par trailere:

XWxyRG_tckY
 
b9EkMc79ZSU

 

Unn deg en skikkelig hyggestund med en kvalitetsserie nå i helgen. Se Stranger Things. Den er helt magisk.

 

#netflix #tvserie #serie #strangerthings #drama #sciencefiction #grøss #80tallet

 

Mystery Weekly nummer 3



 

Holder fortsatt på å leser igjennom de tidligere utgivelsene av det kanadiske krimbladet Mystery Weekly. Deres tredje publikasjon kom i november 2015. Hadde en liten hvilestund i sofaen med det i dag.

Med seks noveller fordelt på bare 54 sider, så er det ganske korte historier i bladet. Denne gangen var det mer variasjon i hvor stor grad jeg likte de forskjellige novellene.

Death Hereafter av Jaqueline Seewald blir en skuespillerinne myrdet. Det meste av novellen var satt før mordet, og selve løsningen på mordmysteriet kom kjemperaskt. Veldig brått. Det føltes som om krimmysteriet var i ferd med å begynne, og vipps så var det plutselig over.

String Theory av Micki Browning handler det om et politiavhør. En mann er blitt myrdet og datteren hans er mistenkt. For å være helt ærlig, så synes jeg at denne var litt tam.

Lady Be Good to Me av John Clark var mye bedre. En spennende katt-og-mus lek mellom en krypskytter uten samvittighet (eksmilitær med hjerneskade) og en viltvokter som får en dramatisk avslutning.

The Nearly Ruined Thanksgiving av Christine Verstraete var litt merkelig. Det store mysteriet var at en skål med tranebær var forsvunnet fra vinduskarmen. Løsningen på mysteriet ble ikke avslørt av etterforskningen, men en telefon fra noen som hadde funnet den skyldige. Historien føltes mer som en anekdote fra en høsttakkefest. Men det merkelige var at historien var satt etter et zombieutbrudd. Og selv om hovedpersonen var en halv-zombie, så hadde det null betydning for handlingen. Forsto egentlig ikke poenget med det. Zombie-greiene slo meg som en liten kuriositet for å gjøre fortellingen lenger. Eller tiltrekke seg lesere som liker zombier. Hvis ikke historien står i sammenheng med en bokserie Verstraete har skrevet da. Det kan jo hende.

In Extremis av Stephen Baily var bladets store krim-mysterium. En mystisk mann løper rundt i byen og knivstikker folk i rompa! Hvem er denne leende gærningen? Bladets beste historie.

Til slutt er det Marsh's Last Case av Ken Holdsworth hvor en politimann, som har bestemt seg for å pensjonere seg, etterforsker drapet på en konemishandler.

Noen gode og noen litt mindre gode noveller denne gangen. Men smaken er jo forskjellig, så for andre er det kanskje omvendt. Synes du slike krim-blader høres spennende ut så kan de skaffes på www.mysteryweekly.com eller hos Magzter.

#krim #Magazine #mysteryweekly #mysteryweeklymagazine #mord #murder #poaching #krypskyting #novelle #krimblad #litteraturblad #krimhistorier

Marvel-tegneserier Desember 1964

Desember 1964. Martin Luther King Jr. får Nobels fredspris. James Bond: Goldfinger begynner å gå på kino i USA. På elva Elba kolliderer et vest-tysk og et norsk skip. I Oregon opplever de den beryktede Christmas Flood of 64. Dhanushkodi i India blir truffet av en syklon som tar livet av 1800 mennesker.

Dette og mye mer skjedde den måneden, men det er tegneserier det skal handle om her. Som dere vet så har jeg tatt fatt på det gale oppdraget å lese igjennom alle Marvel-tegneserier i den rekkefølgen de ble utgitt. De jeg klarer å få tak i. Det har vært en lang reise, noen ganger utfordrende, andre ganger kjempemorsom. Når jeg nå er ferdig med 64-årgangen så merker jeg at det tar stadig lenger tid å komme igjennom årgangene. Ikke bare øker utgivelsesfrekvensen gradvis, men jeg har jo masse andre interesser som av og til må prioriteres. Har ikke gitt opp enda. Skal i hvert fall klare noen årganger til.

Men først, her er tegneseriene som Marvel ga ut i desember 1964:

Tales to Astonish nummer 62



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Carl Burgos (Giant-Man) og Steve Ditko (Hulk).

I den første historien blir Giant-Man/Ant-Man sin hemmelige identitet som Henry Pym oppdaget. Gjennom en serie uheldige omstendigheter så er det en simpel innbruddstyv som oppdager ham. Ikke bare det, men tyven stjeler drakten hans. Og siden drakten inneholder vokse og krympeteknologien, så har nå innbruddstyven kreftene til Giant/Ant-Man. Wow.

Dette kunne jo ha blitt skikkelig farlig, men farefølelsen går raskt over. Wasp oppdager raskt at det er noen andre i drakten. Og når Henry kommer til bevissthet igjen, så sender han en maur for å hente tilbake tyven. Med litt hukommelsestapsmikstur er alt tilbake til det vanlige igjen.

Hulk-historien syntes jeg var veldig bra. Den fortsetter der forrige blad sluttet. Hulken er fanget og Chameleon sniker seg rundt i militærbasen. Rick Jones forlater Captain America for å hjelpe sin gamle venn når han hører nyheten. Det er nære på noen ganger, men med masse flaks så er det ingen som ser forvandlingene mellom Hulk og Bruce Banner. Selv om både general Ross og løytnant Talbot er svært mistenksomme mot Bruce, så klarer de ikke å få noe på ham denne gangen heller. Chameleon blir jaget vekk, og Hulken redder hele basen fra å bli ødelagt av en gammagranat.

Og i bakgrunnen er den en mystisk figur som kaller seg The Leader. Han får vi nok høre litt om i de kommende historiene.

Hulk-historien var helt klart den beste i dette bladet. Det er mye som skjer, selv om tegneserien bare rommer halve bladet. Forviklinger, heltemot, mistenksomhet og action. Kjempegøy.

Amazing Spider-Man nummer 19



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Steve Ditko.

Spider-Man er endelig kampklar igjen, til J. Jonah Jamesons store fortvilelse. Tante May er frisk og Peter kan dra ut og kjempe mot skurker igjen. Og gjenopprette sitt gode navn og rykte. Og det gjør han med glans når Johnny Storm blir fanget av Sandman og Enforcers.


 

På kjærlighetsfronten har Betty Brant begynt å gå ut med en reporter, og hun blir lei seg når Peter ikke ser ut til å bli sjalu. Kvinnfolk, asså!

Men det er også en mystisk figur som følger etter Peter Parker. Er det noen som har funnet ut at det er han som er Spider-Man? Med den kliffængeren lokker de folk til å lese neste nummer. Det skal i alle fall jeg :)

Fantastic Four nummer 33



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Lady Dorma oppsøker Fantastic Four og ber dem om hjelp. Prins Namor og Atlantis er under angrep fra Attuma, en av havfolkets utstøtte som ønsker å ta over kronen. Men Namor og F4 er jo fiender... Reed og de andre tenker vel at den fienden de kjenner er bedre enn barbarhøvdingen Attuma. Men Namor kan ikke få vite at hans argeste fiender hjelper ham.

Reed finner opp noe greier så de kan puste under vann. Ja, Johnny kan til og med flamme opp under vann. Og mens Namor selv duellerer med Attuma, tar Fantastic Four seg av troppene hans.

Om Namor bare hadde visst. Da hadde han blitt fly forbanna :)

Millie the Model nummer 125



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Stan Goldberg. Dette har jeg ikke lest.

Patsy and Hedy nummer 97



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Al Hartley. Dette har jeg ikke lest.

Rawhide Kid nummer 43



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Larry Lieber. Dette har jeg ikke lest.

Strange Tales nummer 127



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Dick Ayers (Torch og Thing) og Steve Ditko (Doctor Strange).

I Torch-historien så krangler Johnny og Ben med Reed om at de ikke liker at han er sjefen for Fantastic Four. De krangler såpass at de tenker på å forlate teamet. Senere så blir de invitert av en mystisk kar om å være med i et billøp. Dette viser seg å være en felle, men for en gangs skyld så er det "skurken" som vinner. Den mystiske karen er Reed Richards som ville vise at han er den tøffest og den som fortjener å være sjefen for Fantastic Four. Hele denne seansen slår meg som infantil og teit. Stan, du klarer mye bedre enn dette.

I Doctor Strange historien så fortsetter kampen mot Dormammu, skurken fra en magisk dimensjon. Det blir ingen endelig avgjørelse på hvem av de to som er magisk sterkest, for en annen fiende dukker opp og Strange må hjelpe Dormammu med å slå dem. Dermed kan ikke Dormammu lenger drepe Strange, og går med på å sverge at han aldri skal angripe den jordiske dimensjonen (noe han garantert kommer til å gjøre likevel ved en senere anledning). Strange møter også en mystisk dame i den andre dimensjonen. Vi får ikke vite navnet hennes, men det er Clea, som Strange vil få et forhold til senere. Har fortsatt ikke helt sansen for Strange, men dette var ikke av de verste historiene om ham.

Tales of Suspense nummer 60



 

Skrevet av Stan Lee. Tegnet av Don Heck (Iron Man) og Jack Kirby (Captain America)

Først er det Iron Man. Tony Starks hjerte har blitt såpass dårlig at han ikke kan ta av seg Iron Man drakten uten å risikere å dø. Dermed er jo Tony Stark forsvunnet, og Iron Man mistenkes for å ha gjort noe med ham. Selv et håndskrevet brev om å gjøre Iron Man til sjef blir ikke godtatt. Au da. Og som det ikke er nok, så hører Black Widow og Hawkeye om at Tony er forsvunnet og at Iron Man er mistenkt. I den tro at det da vil være lett å stjele hemmelige planer fra fabrikken til Tony, sender Black Widow Hawkeye til å bryte seg inn. Men når Pepper Potts blir tatt som gissel, må Iron Man trå til, selv om han risikerer å bli angrepet av politiet.

I den andre historien prøver Baron Zemo nok en gang å ta knekken på Captain America. I sin hemmelige base i Sør-Amerika har Zemo trent opp en gruppe snikmordere (i grønne tights). Disse drar til Amerika og tar plassen til en gruppe menn som Cap skal kjempe mot i en kampsportfremvisning. Men selv om Cap ikke visste at motstanderne hans kom til å prøve å drepe ham på alvor, så er han jo en supersoldat ;)

Daredevil nummer 5



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Wallace Wood.

Wally Wood har tatt over som tegner av bladet, og har da redesignet kostymet til Daredevil litt. Her møter vi også en ny skurk, en av de mer tullete skurkene. Den mystiske maskerte Matadoren sprer frykt gjennom byen. For han har jo et rødt pledd og med det klarer han både å krasje verditransporter og beseire Daredevil. Jadda!

For en gangs skyld så irriterer jeg meg ikke over befolkningens avsky når en helt beseires av en skurk. Vanligvis synes jeg latterliggjøringen og hånen folk roper mot helten er forkastelig og fullstendig urealistisk, men akkurat i dette tilfellet føler jeg nesten at det er berettiget. Fyren har et rødt pledd! Er først i den siste kampen mot slutten at Matadoren trekker sverdet sitt, men blir selvsagt beseiret av Daredevil til slutt.

På kjærlighetsfronten er det såpeoperatilstander. Foggy vurderer å fri til Karen, han har til og med kjøpt seg en ring. Matt er også forelsket i Karen, men siden bestevennen hans skal til å fri, så kan jo ikke han gjøre det. Synes også at de er veldig raske til å fri. Vi er i blad fem. De har ikke kjent hverandre så lenge. Foggy har kanskje bedt ut Karen et par ganger, men Matt har jo ikke gjort det engang. Og så skal han fri? Vi er riktignok i gamledager, men mente ikke at 60-tallet var så gamle dager.

Journey Into Mystery nummer 111



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Her fortsetter historien fra forrige blad. Sykesøster Jane er dødelig syk og Tor må bekjempe Cobra og Mr. Hyde. Odin bestemmer seg for å redde livet til Jane, selv om han fortsatt nekter sin sønn å gifte seg med en dødelig kvinne. Odin gir Loke (som jo har arrangert alt dette) ordre om å kontakte en helbreder og skaffe en kur for Jane. Hvordan den vise og allvitende Odin klarer å være blind for skurkestrekene til Loke aner jeg ikke. Heldigvis er det andre asgardiere som ser det. De stopper Loke og Balder tar på seg oppdraget i stedet. Og må gjennom merkelig mange utrolige farer. Hvordan i all verden klarte den gamle helbrederen å komme seg dit?? Det går bra til slutt, men Journey Into Mystery er fortsatt det bladet jeg liker minst.

Modeling With Millie nummer 36



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Stan Goldberg. Dette har jeg ikke lest.

Patsy Walker nummer 118



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Al Hartley. Dette har jeg ikke lest.

Avengers nummer 11



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Don Heck.

Kang, skurken fra år 3000 er tilbake. På et vis. Han har nå kommet opp med en plan for å beseire Avengers. Han lager en robot som ligner på Spider-Man og lurer Avengers til Mexico. Der bekjemper Spider-Man-roboten dem en etter en, bortsett fra Iron Man som er fraværende etter at Tony Stark ble erklært død.

Akkurat da alt håp ser ut til å være ute, ankommer den ekte Spider-Man og redder Avengers fra den slemme roboten. Veldig moro, selv om det er ganske så urealistisk. Hvordan i all verden kom Spider-Man seg til Mexico? Og Spider-Man er jo ikke sterkere enn tordenguden Tor, så det er litt merkelig at han skulle beseire en robot som ikke bare slo Tor, men også Captain America, Ant-Man/Giant-Man og Wasp.

Likevel, en morsom tegneserie hvor de store, sterke Avengers må reddes av tenåringen Spider-Man :)

Sgt. Fury and His Howling Commandos nummer 13



 

Skrevet av Stan Lee og tegnet av Steve Ditko.

Her er det endelig: Det første møtet mellom Nick Fury og Captain America. Fury har i begynnelsen ikke noe særlig sans for kapteinen i kostyme. Men når Howling Commandos blir sendt til Tyskland for å hjelpe Cap med å stoppe en invasjonstunell så får de se Cap i aksjon, og finner ut at han er all right likevel.

 

 

I desember måned må jeg si at Spider-Man og Avengers var de beste. Tales to Astonish kom på en respektabel tredjeplass for min del. Hulk-historien var også bra. Det var egentlig Daredevil også, men jeg synes bare at Matadoren var en så tullete skurk. Resten var stort sett ok, men Thor og Doctor Strange kom sist.

Da skal jeg snart til å begynne med 65-årgangen. Er spent på hva det neste året vil bringe. Så vidt jeg vet kommer det ingen nye blader enda, men håper at de seriene jeg liker fortsetter å være bra, og at de serien som jeg ikke liker så godt blir bedre. Tror forresten jeg fortsetter med å skrive en rapport for hver månedsgang. Noen blader inspirerer meg til å skrive en del, mens andre ikke gjør det, og da er det vanskelig å ta hvert blad for seg selv slik jeg har gjort tidligere. Usikker på om jeg noen gang går tilbake til det, men kan hende jeg ombestemmer meg etter hvert.

Jeg kommer i hvert fall til å plage dere med rableriene mine om Marvel-lesingen min en god stund til :)

#marvel #tegneserier #stanlee #jackkirby #steveditko #donheck #carlburgos #wallywood #spiderman #peterparker #johnnystorm #humantorch #Sandman #enforcers #ox #fancydan #Montana #jjonahjameson #thor #odin #balder #loki #cobra #mrhyde #janefoster #donaldblake #thing #bengrimm #johnnystorm #humantorch #susanstorm #reedrichards #fantasticfour #drstrange #doctorstrange #dormammu #ancientone #nickfury #sgtfury #dumdumdugan #percivalpinkerton #captainamerica #steverogers #bucky #howlingcommandos #avengers #tonystark #ironman #giantman #antman #henrypym #wasp #janetvandyne #rickjones #hulk #brucebanner #generalross #bettyross #thunderbolt #glentalbot #chameleon #theleader #daredevil #mattmurdock #foggynelson #karenpage #matador #namor #submariner #ladydorma #attuma #baronzemo #pepperpotts #happyhogan #blackwidow #hawkeye

Doctor Who: The Reign of Terror



 

Har tilbrakt en rolig søndagsmorgen med klassisk science fiction. Doctor Who går fortsatt på tv den dag i dag, og hadde sin start i 1963 da William Hartnell spilte den gretne gamle doktoren. Han reiste rundt sammen med sitt barnebarn Susan Foreman (Carole Ann Ford), naturfaglæreren Ian Chesterton (William Russell) og historielærerinnen Barbara Wright (Jaqueline Hill).


 

The Reign of Terror er den åttende historien og består av seks episoder (37-42), alle skrevet av Dennis Spooner. De gikk først på britisk tv mellom 8. august og 12. september i 1964.  Etter litt uenigheter og småkrangling skulle Doktoren ta dem hjem til England og 60-tallet hvor han plukket opp Ian og Barbara. Men i disse tidlige Doctor Who dager så var det ikke alltid så lett å styre TARDIS. De havner i Frankrike, midt i den franske revolusjonen.

Våre tidsreisende helter blir separert. Doktoren blir slått ned og forlatt i et brennende hus. De tre andre blir fraktet til Paris og fengslet. Susan og Barbara blir sendt til giljotinen for å halshugges mens Ian blir innblandet i en affære med britiske spioner. Ganske så dramatisk, ikke sant?



 

Selv om det ikke er noen aliens eller kule sci-fi saker her (bortsett fra tidsmaskinen da) så er det en spennende historie. Doktoren kommer seg til Paris og kler seg ut som en leder i revolusjonen. Han må spille et farlig spill for å redde Susan, Ian og Barbara. Noe som også er vanskelig fordi de hele tiden prøver å redde seg selv også. Og det er mye moro med den noe komiske fengselsvakten ;)



 

I begynnelsen av Doctor Who så hadde de en del historiske episoder også. Dermed ble programmet også litt lærerikt. Tidligere var det Marco Polo-historien (som dessverre er gått tapt) og The Azteks. I The Reign of Terror støter vi på blant annet historiske personer som Robespierre og Napoleon Bonaparte.

Traileren:

V9iQka2UO-4


Carole Ann Ford, hun som spiller Susan, gledet seg veldig til innspillingen av disse seks episodene. Hun likte de historiske episodene best, og denne gangen skulle det være en hest med også. Men, det var veldig mye dramatikk bak kulissene. Regissøren var den ungarske Henric Hirsch. Dette var hans første forsøk som regissør for en tv-serie. Tidligere hadde han kun regissert teater.

Det skapte mye stress og problemer for ham. Det var mye å sette seg inn i og han slet med at episodene ikke alltid ble innspilt lineært. Det hjalp heller ikke at stjernen, William Hartnell, var vanskelig. Ikke bare var regissøren en utlending, men Hartnell merket usikkerheten hans og nektet å la seg diktere av Hirsch. Hartnell mislikte sterkt folk som ikke visste hva de gjorde.

Så stressende var det at under innspillingen av den tredje episoden kollapset Hirsch. Det ble kaos, folk løp rundt i panikk. Det var mye tidspress og stramt budsjett så enhver forsinkelse kunne bli katastrofal for serien. Produsenten, Verity Lambert, måtte komme inn. Det gikk bra med Hirsch. Han kom seg og Verity bestemte seg for å la ham fortsette å regissere de gjenværende episodene. Hun tok seg en prat med William Hartnell og han myknet mot Hirsch. Resten av innspillingen gikk veldig bra. Det hjalp også at produksjonen ble flyttet til et større studio for de to siste episodene. Da ble det mye enklere å få på plass alle kulissene og kameraposisjonene.

Dette er også den første gangen de filmet scener på lokasjon, altså ikke bare i studioet. De slet litt med å finne steder som så "franske" ut, men fant til slutt noen. Men, de hadde ikke nok tid til å la William Hartnell reise noe sted. Han måtte jo være i studioet og lage sine scener. Så det ble brukt en stand-in. Når vi ser Doktoren spasere mot Paris i landlige omgivelser så er det ikke William Hartnell, men en annen skuespiller i forkledning. Sikkert derfor vi alltid ser ham bakfra :)

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg om klassisk Doctor Who, så er det en del episoder som er forsvunnet. BBC hadde en durabelig lagerrydding på 70-tallet og mye ble kastet. Tragedie!! Det ble hele Reign of Terror også. En privat samler returnerte sin kopi av episode 6 til BBC i 82. Noen år senere ble episode 1-3 funnet på et lager i Kypros. Det eksisterer lydopptak av episode 4 og 5. Disse lydopptakene ble kombinert med animasjon for å komplettere historien. Dermed var det mulig for meg å se hele historien på dvd i morges.

Med dette har jeg sett hele den første sesongen med William Hartnell (bortsett fra de tapte episodene med Marco Polo). Det er veldig annerledes i forhold til dagens Doctor Who, men samtidig har den noe av den samme sjarmen i bunn. Jeg forstår godt at serien har vært så populær. Det er jo kjempegod og spennende underholdning. Måtte den vare i femti år til :)

#doctorwho #tv #williamhartnell #williamrussel #caroleannford #jaquelinehill #tardis #Frankrike #franskerevolusjon #giljotin #Robespierre #tidsreise #tv #britisktv

Blødende skygger



 

Mitt første møte med Joe R. Lansdale var westernhistorien Black Hat Jack, som jeg skrev om ganske nylig her på bloggen. Oppdaget at jeg hadde en bok til av Lansdale liggende i kindle-biblioteket mitt: Bleeding Shadows. Dette er en novellesamling og viser virkelig bredden av Lansdales forfatterskap. Her er det western (to historier om Deadwood Dick, han fra Black Hat Jack), krim, julefortellinger, grøss, fantasy, sciencefiction og blandinger av disse som er vanskelig å klassifisere.

Er også noen dikt. Dikt har aldri vært min greie, men Oink likte jeg veldig godt. Kjempemorsomt. Christmas Monkeys var ikke så ille den heller.

Bleeding Shadows har ganske mange og forskjellige historier. En av favorittene mine er Mr. Bear, en syk men morsom historie om en mann som blir kjent med en bjørn på et fly. Den må nesten bare leses.

Omslagsbildet dere ser øverst her er fra Dread Island, hvor Lansdale har mikset sammen Mark Twains Huckleberry Finn, H.P. Lovecraft og Uncle Remus av Joel Chandler Harris.

Av grøsserne så husker jeg best Torn Away (hvor en mann flykter fra sin egen skygge) og The Folding Man, hvor moralen er at man ikke skal vise rompa til en bil full av nonner ;) Seriøst, ikke gjør det!

På krimsiden så var Santa at the Cafe skikkelig bra. En kafe hvor det virker som om alle vil rane den. Old Man in the Motorized Chair var også ganske snedig. En gretten gammel mann i rullestol som løser krimgåter uten å forlate hjemmet sitt.

Det er også en offisiell historie om John Carter fra Mars, godkjent av etterkommerne til Edgar Rice Burroughs. Den heter Metal Men of Mars og er du fan av Barsoom-bøkene så bør du få med deg denne også.

Og mye mer.

Det som imponerer meg mest er kvaliteten på alle historiene. I de fleste antologier, også de med samme forfatter, så bruker det å være stor variasjon mellom novellene. Her var alle bra, hver på sitt vis og innenfor hver sin sjanger. Lansdale er virkelig god til å skrive, selv også når han imiterer skrivemåten til andre (eks. Metal Men from Mars og Dread Island).

Det føles litt som om jeg har gått glipp av noe etter å ha lest denne novellesamlingen. Lansdale har jo skrevet massevis av bøker og noveller. Han har holdt på i lang tid. Og jeg har ikke oppdaget ham før nå! Uhørt! Jeg som alltid har trodd at jeg var sånn noenlunde ekspert når det kom til litteratur innenfor fantasy og science fiction. Joe R. Lansdale legger jeg til listen over forfattere jeg må lese mer av.

#bok #bokanmeldelse #antologi #novellesamling #novelle #western #krim #fantasy #grøss #sciencefiction

Mystery Weekly Magazine - juliutgaven



 

Jeg har skrevet om dette kanadiske litteraturbladet tidligere, og det har de visst selv oppdaget også. Ble kontaktet av dem og fikk den nyeste utgaven (juli) som et anmeldereksemplar. Synes det var veldig hyggelig. Tidligere har jeg lest de to første bladene deres og syntes de var fulle av gode historier. Historier som ikke var for lange og ikke for kompliserte. Dette er vel blad nummer 11 hvis jeg har talt riktig :)

Det er flere sideantall enn i de første bladene deres, så det betyr jo flere eller lengre historier.

Først er det Arthur Davis med In Innocence and Guilt, som omhandler politiavhøret av en 76 år gammel mann som nettopp har skutt en gangster. Dette var den novellen jeg likte minst. Den var godt skrevet, men det var ett eller annet med avhørslederen som bare skurret hos meg.

Missing Mum av Abigail Shepherd er en kort liten historien om en forsvunnet mor.

Death of a Pickerel Princess av Jack Bates var både den lengste og den beste historien i bladet. En kvinnelig blogger blir funnet myrdet og kobles sammen med det tjue år gamle mordet (uløst selvsagt) på vinneren av en skjønnhetskonkurranse. Her blir det skikkelig politietterforskning i den lille byen.

A Mob Lawyer, His Wife, A Plumber and a Hitman av Michael Turner høres litt ut som starten på en vits. Det er nesten så jeg forventet at fortsettelsen på setningen var "...went into a bar" :) Dette var bladets desidert mest morsomme historie. En skikkelig forvekslings/forviklings komedie.

A Christmas Miracle av Deborah Lacy var også veldig bra. Det er jul og en innbruddstyv snubler over et lik i huset han holder på å rane. Denne var skikkelig spennende, og den endte ikke helt som jeg trodde det skulle gå.

Addicted to Love av Sherry D. Ramsey var interessant. Hadde ikke forventet spøkelser i et slikt krimblad. Imponert :) Her blir en privatdetektiv leid inn av et spøkelse for å finne kona hans. Ikke en skummel spøkelseshistorie, men faktisk en hyggelig en.

Til slutt er det en "You-Solve-It" historie der vi får levert alle sporene i en kort liten historie, og så skal leseren selv klare å finne ut hvilken ledetråd som sørget for at juveltyven ble arrestert. Svaret kommer i neste blad. Veldig snedig. Er spent på om jeg har rett. Det er også løsningen på forrige blads you-solve-it men den leste jeg ikke. Kan jo hende jeg leser det etter hvert ;)

Mystery Weekly Magazine er et flott krimblad med varierte historier av god kvalitet. Dette og de tidligere bladene kan kjøpes på www.mysteryweekly.com eller gjennom Magzter.

#krim #novelle #litteraturblad #mysteryweekly #mysteryweeklymagazine #mord

Weirdbook



 

Jeg kjente ikke til det opprinnelige litteraturbladet Weirdbook. De sluttet å lage bladet i 1997, men nå, nesten tjue år senere, forsøker de å gjenopplive det. Kom over Weirdbook nummer 31, det første i den nye utgivelsen, på Magzter og fant ut at jeg måtte se hva det var for noe.

Det inneholder flere noveller, noen lengre, noen kortere, og en del dikt. Alle i fantasy eller grøsser-sjangeren. Noen er tydelig Lovecraft-inspirert, noen er satt i fantasy-univers, andre i vårt samfunn, men alltid med noe overnaturlig i tillegg. Tidsreising, spøkelser, antropomorfiske kråker, riddere, hekser og monstre får vi møte. Jeg kjente ingen av forfatterne fra før av, men det gjorde ikke noe. De var ganske gode alle sammen.

Favorittene mine var nok Into the Mountains of Old Mother Growth av Christian Riley (kan skremme vannet av enhver turgåer) og The Grimlorn Under the Mountain av James Aquilone (en slags fjellheks). The Music of Bleak Entrainment av Gary A. Braunbeck var heller ikke så verst. Den vil garantert begeistre Lovecraft-fans. The Jewels That Were Their Eyes av Llanwyre Laish var også ganske snedig. En fortelling om en kråke.

Var ingen av novellene jeg ikke likte, men noen av dem føltes litt i korteste laget, det må jeg innrømme. Diktene var dikt. Poesi er ikke min greie, så føler meg ikke i stand til å bedømme dem. Noen av dem rimte. Det er sikkert bra.

Det var en fin pulp-følelse i de fleste av historiene, og liker du ting som er litt "weird" og litt skumle så tror jeg du vil like dette bladet også. Jeg er veldig fornøyd. Dette var midt i blinken for meg :)

#Magazine #litteraturblad #fantasy #grøss #weirdbook #pulp #novelle #dikt

Shingeki no kyojin



 

Attack on Titan er en kjempepopulær manga og anime. Jeg har ikke lest mangaen, men har sett animen og likte den veldig godt. Det er også laget to spillefilmer i Japan, og jeg har nå sett den første av dem.

Det var med stor spenning jeg satte meg ned for å se den, for på internett florerer det av dårlige anmeldelser og på imdb har den fått 5,2. Jeg synes den var kjempebra. Javisst, den har noen av de japanske merkverdighetene som kan virke litt rare for oss her i vesten, men ikke nok til å ødelegge moroa. Det er en del forskjeller i forhold til animen, men i bunn og grunn er det en komprimert versjon av den samme historien. Man kan jo ikke forvente den samme detaljerte karakterutviklingen som en tv-serie gir. Spesialeffektene er bra nok. Jeg har sett bedre, men jammen har jeg sett mye verre også. Og selve titanene ser helt syke ut. Er nesten så man kan få mareritt av dem. Herlig :)

I denne verdenen bor de gjenlevende menneskene bak en diger mur. Denne ble bygget for å holde titanene ute. Titanene er skremmende kjemper som spiser mennesker. I hundre år har menneskene levd i fred, og noen har til og med begynt å tenke tanken på å se seg rundt utenfor muren. Kanskje titanene er borte? Kanskje var de bare eventyr?

Tre venner, Eren (Haruma Miura), Mikasa (Kiko Mizuhara) og Armin (Kanata Hongo) sniker seg en dag frem til muren med ungdommelige drømmer om å se hva som er på den andre siden. Men plutselig dukker en gigantisk titan opp. Den sparker et hull i muren og slipper igjennom horder av mindre titaner. Katastrofen er et faktum.

Mikasa er forsvunnet og utallige mennesker er døde, inklusive familiene til Eren og Armin. De to verver seg til militæret for å kjempe tilbake. De overlevende menneskene hutrer seg sammen bak den indre muren og uten tilgang til markene sine er det hungersnød. Planen er å tette hullet i den ytre muren slik at ikke flere titaner kommer inn, og så ta seg av de som allerede er der. Lettere sagt en gjort...


 

Med masser av overraskelser og grøss så syntes jeg dette var en spennende action-film. Eller fantasy-film. Jeg har ikke noe fanatisk forhold hverken til mangaen eller animen så det gjør meg ingenting at filmskaperne har endret ting her og der. Jeg tror det er mye av forklaringen på de dårlige anmeldelsene. Jeg syntes filmen var kjempebra og venter spent på at oppfølgeren skal gis ut med engelske undertekster så jeg kan få sett den også.



 

Tenkte å legge med en trailer, men syntes at de jeg fant røpet for mye av historien og overraskelsene som skjer underveis. Fant et lite klipp fra begynnelsen av filmen hvor titanene angriper for første gang. Advarsel: det er skummelt og blodig:

ivzgwTLAcWA


Virker veldig freaky og skremmende, ikke sant?

Er det flere som har sett filmen? Hva synes dere?

#film #japansk #japanskfilm #attackontitan #kjempe #titan #fantasy #grøss #action

Mystery Weekly 2



 

Følte meg litt i krim-modus så gikk inn på Magzter-appen min og fant frem Mystery Weekly Magazine, et kanadisk krimblad. Dette er den andre utgivelsen, fra oktober 2015. Synes det er litt merkelig at det heter Mystery Weekly når det utgis månedlig, men det får så være.

Jeg synes bladet er helt greit jeg. Ingen store navn, og heller ingen eksepsjonelt gode noveller, men helt greie krimhistorier.

Den første var kanskje mest interessant. I Murder in Lucca av Jean Airey er det selveste Julius Cæsar som må løse en mordgåte. Historisk krim :)

Out of Balance av Laird Long var litt langtekkelig syntes jeg. Handler om to revisorer som skal sjekke et regnskap og havner midt i en mordetterforskning. Revisorer er ikke akkurat de mest livlige historiefortellere. A Thousand Dollars av Tom Andes var ikke akkurat en krimgåte, men en fortelling om en torpedo ute på oppdrag. Ganske ok den. Pride av Jan Christensen tar oss til et kirkekontor hvor to mord (inklusive presten) er begått. Beth, som virker å være en slags kirkevergesektretær (min mor hadde en slik jobb) er den som må løse saken. Denne var litt morsom. Og til slutt Caveat Emptor av Matthew Masucci hvor en pensjonert politietterforsker roter seg borti et mord på en auksjon. Den hadde en overraskende slutt.

Har du sansen for krimhistorier så anbefaler jeg å sjekke ut dette bladet. Jeg har det som sagt gjennom Magzter-appen, men bladene kan også kjøpes gjennom hjemmesiden deres.

#krim #novelle #mysteryweekly #mysteryweeklymagazine #litteraturblad #juliuscæsar #mord

The Lost Stories of Sherlock Holmes



 

The Lost Stories of Sherlock Holmes er en antologi med Sherlock Holmes noveller skrevet av Tony Reynolds og utgitt av MX Publising. Disse presenteres som ekte Sherlock Holmes eventyr nedskrevet av Dr. Watson. De ble funnet blant eiendelene til en av Watsons etterkommere. Alle med varierende grunner til hvorfor de ikke ble publisert med en gang (involverer folk av høy stand som vil unngå skandaler, eller røper ting som vil være skadelige for de involverte). Morsomt at de prøver å gjøre dem mer autentiske på den måten. Sidene er til og med delt opp i to spalter slik som i The Strand, bladet hvor de fleste Sherlock Holmes historiene til Doyle først ble trykket i. Hver historie har også en illustrasjon av Chris Coady.

Dette er pastisjer, så de er skrevet i samme stil som Sir Arthur Conan Doyle sine originale Sherlock Holmes historier. Dette både på godt og vondt. Holmes-fans vil storkose seg og kjenne igjen skrivestilen, mens andre kanskje vil føle at språket virker litt gammeldags. Personlig liker jeg det. Det gir historiene sjarm. De er alle korte nok til at historiene aldri blir kjedelige. Selv om det er mye prating og tid dedikert til å høre på redegjørelser fra de involverte partene i mysteriene, så føles det hele tiden som om det er fremgang i saken. Noen ganger overrasket slutten meg, andre ganger bekreftet den bare hva jeg selv hadde dedusert meg frem til.

Boken inneholder følgende historier (løst oversatt til norsk):

  • Kjemperotten fra Sumatra, hvor det faktisk handler om en diger rotte, og en mystisk kineser.
  • Eventyret med sigøynerjenta, hvor varsler fra en spåkone fører til tyveriet av verdifulle smaragder.
  • Eventyret med den amazonske utforskeren, hvor en mann blir tilsynelatende drept av igler
  • Eventyret med mediumet, hvor Holmes blir leid inn for å finne ut om et medium er en svindler
  • Eventyret med cricketspillerne, hvor kona til en kjent cricketspiller blir myrdet.
  • Eventyret med den russiske anarkisten, hvor Sherlock får i oppdrag å spore opp en snikmorder.
  • Eventyret med den eminente samleren, hvor Sherlock leter etter stjålne historiske dokumenter.
  • Eventyret med pantelånerens kone, hvor Sherlock etterforsker dødsfallet til en pantelåners kone.
  • Mysteriet med de savnede rubinene, hvor Sherlock og Watson tilbringer juleferien sin med å lete etter stjålne juveler.

Jeg koste meg skikkelig med å lese igjennom disse. Denne novellesamlingen bør enhver Sherlock Holmes-fan lese.

#novellesamling #antologi #bokanmeldelse #bok #sherlockholmes #Watson #doctorwatson #tonyreynolds #krim #pastisj #Sherlock #holmes

Nightmare Magazine



 

Nightmare Magazine er et litteraturblad startet av John Joseph Adams i 2012. Bladet trykker noveller i grøssersjangeren, og det som kalles mørk fantasy.

Jeg fikk tre kreditter hos dem gjennom en Kickstarter-kampanje nylig. I skrivende stund er det 46 utgaver av bladet, men i stedet for å prøve det nyeste, så valgte jeg å skaffe meg det aller første. Jeg liker å lese ting i rekkefølge.

Det første bladet inneholder fire noveller, et intervju med forfatteren Peter Straub (han har blant annet skrevet Black House sammen med selveste Stephen King), litt om kunstneren Jeff Simpson som har laget omslagsillustrasjonen og biografier til forfatterne som har skrevet historiene. Det er jo det jeg synes er så innmari flott med slike litteraturblader (og antologier). Man får korte smakebiter av forskjellige forfatterskap, og kanskje finner man en ny favoritt som man vil lese mer av.

Med en tittel som Nightmare så får jeg jo visse forventninger til innholdet i bladet. Vil det gi meg mareritt?

Den første historien er Property Condemned av Jonathan Maberry. Fire ungdommer sykler bort til et hjemsøkt hus og utfordrer hverandre til å gå inn. En av de store grøsserklisjer, men Maberry klarer å gjøre noe friskt med den. Det skumleste var ikke hva som skjedde i huset, men hva Croft gjorde helt på slutten der. Tidligere har jeg lest tegneserien The Punisher vs The Marvel Universe som Maberry skrev, samt en novelle han har skrevet i juleantologien The Gift of Stories - A Fantastic Holiday Season.

Haunted house
Licensed from: ankihoglund / yayimages.com

Frontier Death Song av Laird Barron handler om The Wild Hunt, som er en overnaturlig jaktgruppe fra diverse europeiske mytologier. Noen ganger er de alver, andre ganger udøde jegere. Hovedpersonen ser disse jegerne under Iditarod-løpet (hundesledeløp i Alaska) i 1992. Tjue år senere kommer jegerne etter ham og da er gode råd dyre. En spennende flukt-grøsser dette her. Tror dette er første gang jeg leser noe av Laird Barron. Ganske bra denne.

Good Fences av Genevieve Valentine er mer en psykologisk grøsser, hvor vi følger en mann som ser en bil bli brent utenfor hjemmet hans, men hverken han eller naboene varsler politiet. Dette er den typen historien der man er usikker på om alt foregår i hodet til hovedpersonen eller ikke. Og hva som er verst: at mannen hallusinerer eller at ingen varsler politiet om udåden som er begått? Jeg har lest en historie av Genevieve Valentine tidligere, i Lightspeed Magazine nummer 1. Men det er så lenge siden at jeg ikke klarer å huske om den var bra eller ikke. Denne er i hvert fall det.

burnt car
Licensed from: Dessie_bg / yayimages.com

Afterlife av Sarah Langan er også en slik historie der man sitter og lurer på om dette er noe som foregår i hodet til protagonisten. Mary har bodd sammen med moren sin hele livet. Moren er en hoarder og huset deres er... fullt. Mary tilbringer tiden med å hjelpe spøkelsesbarn til å krysse over til den andre siden. Men nå er de i ferd med å miste huset. Moren gjør ingenting annet enn å se på tv hele dagen, og Mary, som er hjemmeskolert, vet ingenting om betaling av skatt eller hvordan man ordner ting. Jeg syntes denne var mer trist enn skummel. Dette er første gangen jeg leser noe av Langan.

Det er også en meget interessant artikkel om begrepet horror (grøsser). Om hvordan grøsserfilmer har ødelagt for grøsserforfattere slik at disse nå må kalle verkene sine for paranormal thriller eller bare thriller. Det er ikke noe jeg egentlig har tenkt over, men når jeg leser det så stemmer det jo virkelig. Vi finner ikke lenger de svarte pocketbøkene på kioskene med grøsserfortellinger. De er helt borte. Og jeg klarer ikke å komme på noen nylige bøker som har blitt annonsert av forlaget som en grøsser. Kan dere? Når noen spør hva jeg leser for tiden og hvis jeg svarer en grøsser så får jeg et overbærende smil tilbake og et blikk som sier typisk deg og febrilske forsøk på å skifte samtaleemne så de slipper å høre nøyaktig hva det handler om. Men det skjer jo også om jeg svarer science fiction eller fantasy, så det betyr kanskje ikke så mye.

Jeg er i alle fall veldig fornøyd med den første utgaven av Nightmare Magazine, et litteraturblad som ikke er redd for å si at det inneholder grøss. Kvaliteten er høy og jeg har ingen problemer med å skjønne at bladet fortsatt utgis og nærmer seg nummer 50. Har to gratisblader til som jeg skal lese etter hvert, så får jeg se om jeg skal kjøpe videre.

Er det noen andre som har prøvd bladet, så gjerne legg igjen en kommentar om hva dere syns. Tips om spesielt gode utgivelser mottas med takk (selv om jeg trolig kommer til å lese dem i rekkefølge likevel).

Til slutt har jeg et lite spørsmål til deg, som jeg håper du tar deg tid til å svare på: Leser du grøss, eller kaller du det thriller? :)

#Magazine #nightmare #nightmaremagazine #grøss #litteraturblad

Black Hat Jack



 

Det er bra lenge siden jeg har lest western nå.

Black Hat Jack av Joe R. Lansdale er en av de tøffe western-historiene. Glem de barnevennlige Bill og Ben eller Walt Slade. Her er det grovt språk og blodig indianertortur. Litt i samme gate som tv-serien Deadwood. Plukket denne boken fra kindle-mappen min. Den kom trolig dit etter et Humble Bundle salg i fjor en gang.

Det handler om den gamle villmarksmannen Black Hat Jack og den unge, mørkhudede, Deadwood Dick (Nat Love). De livnærer seg som bøffeljegere, noe indianere ikke liker. De havner midt oppi det andre slaget ved Adobe Walls, sammen med westernheltene Bat Masterson og Billy Dixon. Lansdale hat tatt seg noen friheter med det historiske slaget mot indianerne, noe han villig innrømmer i etterordet, men i grove trekk stemmer boken med historien.

Deadwood Dick er en figur skapt av Lansdale for å vise at det fantes mørkhudede westernhelter også. Disse er det svært lite av i westernlitteratur og filmer, noe jeg faktisk ikke hadde tenkt over engang før jeg leste etterordet her. Det var mange av dem i det Ville Vesten, for der var handling og ikke hudfarge det viktigste. Mange mørkhudede rømte vestover fra slaveri og rasisme på den tiden, men er nesten glemt fordi de hvite westernheltene fikk all oppmerksomheten i ettertid.

Boken er ikke så veldig lang, mer som en lang novelle. Den er lettlest og såpass spennende at det ikke er noen problemer med å lese igjennom den i en økt. En skikkelig bra western dette. Mye bedre enn mange av de westernbøkene jeg tjuvlånte fra min far da jeg var liten. Dog i senere tid har jeg spekulert i om han ikke lot meg tjuvlåne de så jeg ikke skulle finne de skikkelige saftige bøkene, de med omtrent avkledde damer på omslagene ;)

I alle fall, så anbefaler jeg gjerne Black Hat Jack til alle som liker tøffe historier med cowboyer og indianere.



 

#bok #bokanmeldelse #western #joerlansdale #lansdale #adobewalls #bøffeljeger #indianer #comanche #cheyenne #kiowa #blackhatjack #deadwooddick

Amityville Horrible



 

Amityville Horrible er en ganske kort bok som har ligget en god stund i kindle-biblioteket mitt. Tror jeg fikk den i et Humble Bundle salg for et års tid siden. Leste den i går kveld i den tro at dette kanskje var en grøsser eller noe slikt. Noe slikt. Faktisk er den en del av Otherworld, varulvserien til Kelley Armstrong. Noe jeg ikke skjønte før Elena ble nevnt i forbifarten. Har ikke lest noe av denne serien tidligere, men har sett første sesong av tv-serien Bitten (anbefales).

Jamie er en nekromantiker og kan snakke med de døde. Men hun lever av å være et kjendismedium der hun ikke snakker med de døde, men bruker de samme triksene som vanlige medium. Hun går motvillig med på å spille inn en tv-spesial til veldedighet. Denne skal spilles inn i Amityville. Ikke selve Amityville-huset, men et annet i samme by som har blitt "nedpusset" til å ligne veldig.

Men det som bare skulle bli et litt teit reality show viser seg å være langt mer utfordrende når ekte spøkelser dukker opp.

Det går helt fint å lese denne uten å ha lest annet i Otherworld-serien. Har gjort litt research og denne historien er satt mellom bok 10 og 11.

Som sagt, så er boken veldig kort. Mer som en lang novelle. Gikk helt fint å lese hele greia i løpet av en kveld. Den er langt i fra så skummel som tittelen skulle antyde. Du har sikkert sett en av de mange Amityville-filmene en eller annen gang. Litt grøss er det, men bare nok til å gjøre historien gøy. Hadde en fin tvist på slutten også, selv om det var mulig å gjette seg til den.

Alt i alt en fin urban fantasy, eller kanskje sjangeren skal være paranormal fantasy? Noen ganger er sjangerklassifisering litt vanskelig. Jeg likte denne og fikk lyst til å lese mer av Kelley Armstrong sine bøker.

#bok #bokanmeldelse #kelleyarmstrong #otherworld #spøkelse #varulv #nekromantiker #realityshow #medium

Marco Polo sesong 2



 

Jeg har hatt en skikkelig tv-dag i dag. Netflix har lagt ut den andre sesongen av Marco Polo, og jeg har nå bingesett alle de ti episodene.

Dette historiske dramaet handler om Marco Polo, som reiste fra Venezia og havnet i tjeneste hos Khublai Khan, keiseren for mongolene. I den første sesongen var det krigen mot Kina det handlet om. Denne gangen er det intern strid og forræderi som er drivkraften i dramaet. Det dukker også opp en annen ytre trussel etter hvert, men jeg lar den være en overraskelse. Vil jo ikke ødelegge moroa for de som ikke har sett serien enda.

Jeg likte den første sesongen veldig godt. Tidligere hadde jeg sett Sergei Bodrovs film Mongol og hadde lest noen av Conn Igguldens bøker om Djengis Khan så jeg hadde allerede et godt bilde av tidsepoken og bakgrunnshistorien. Khublai er barnebarnet til Temudsjin, som samlet mongolene og ble Djengis Khan.

Kan ikke kalle meg noen ekspert på området, men kostymene, skikkene, hvordan de bor, hva de spiser og hva de drikker virker å være veldig autentisk. I hvert fall i forhold til hva jeg husker fra bøkene og den mongolske filmen. Dette gjelder også for den andre sesongen jeg nettopp har sett igjennom.

I tillegg til å være historisk interessant, så er det masse drama og action. Ulovlige forelskelser i prinsesser, mødre som gjør alt for familien, svik, tilgivelse, sverdsvinging og litt kung fu. I første sesong møtte vi jo den überkule blinde munken Hundred Eyes. Netflix har en liten film om han også. Anbefaler dere å se den. I sesong to dukker det opp en kvinne fra hans fortid, spilt av selveste Michelle Yeoh (Crouching Tiger, Hidden Dragon og Netflix sin egen oppfølger til den).

Er også veldig fornøyd med castingen ellers. Bortsett fra Marco Polo, og noen få andre europeere, så er alle skuespillerne av asiatisk opprinnelse. Det gir det hele et skikkelig autentisk preg, selv om alle snakker engelsk. Dette er jo ingen selvfølge. Dere har sikkert hørt om all kritikken en del Hollywood-filmer har fått for "hvitvasking" (blant annet Gods of Egypt).

Sesong to er nesten like bra som den første sesongen. Den første halvdelen av sesongen føltes litt rolig, men det tar seg virkelig opp i den siste halvdelen. Slutter med en skikkelig kliffhænger også. Gleder meg til sesong 3!

Liker du historiske dramaer med action og intriger så anbefaler jeg virkelig at du prøver Marco Polo. Litt som f.eks. The Tudors eller The Borgias, men også litt annerledes siden handlingen er satt i østen hvor de har andre skikker.



 

Trailer for den første sesongen:



Litt om Hundred Eyes-spesialen:



Trailer for sesong 2:



#netflix #tvserie #marcopolo #kublaikhan #Mongolia #historiskdrama

Instagram

hits