Freezing 2


 

Bind to av Freezing (Dall-Young Lim / Kwang-Hyun Kim) gir mer av det samme som i bind 1: Gale damer som slåss og boobies. De slåss skikkelig, så klærne blir revet i stykker og ting spretter frem. Hjernedødt, men gøy likevel.

Det starter der første bok sluttet, med Satellizer L. Bridget (bildet under) i kamp mot Ingrid Bernstein (forsidepiken).


 

Ingrid er riv ruskende sinna fordi Bridget ikke har fulgt reglene ved skolen. Hun har nemlig forsvart seg mot ei psykodame fra tredje klassetrinn. Bridget er fra andre klassetrinn og det er visstnok fy fy og gjøre motstand når gærne kjerringer vil banke deg og ta mobilbilder av deg i trusa. Veldig fy fy.

Så Ingrid prøver å banke livskiten ut av Bridget og i samme slengen stjele kreftene hennes.

Men heldigvis har Bridget førsteklassingen Kazuya Aoi til å hjelpe seg. Han viser uvanlige krefter og er til stor hjelp.

Settingen er forresten slik at disse jentene har superkrefter og går på skole for å lære å bekjempe slemme interdimensjonale skapninger kalt Nova. Men de ser ut til å bruke mesteparten av tiden til å prøve å drepe hverandre. Jeg ville trodde det var bedre at de lærte å samarbeide. Men de ærverdige lærerne på skolen har sikkert en plan med dette.

Vi blir også introdusert for ei tibetansk dame som heter Rana Linchen. Regner med hun blir en av hovedpersonene fremover. Virker i alle fall slik.

Det hele slutter med en skikkelig spennende kliffhænger. Jeg kjøpte kun de to første bindene av denne da jeg var i Japan. Selv om historien er helt tullete, så er det faktisk gøy. For ikke å snakke om de pene tegningene. Hubba hubba! Har lyst til å lese videre på denne. Skal se om jeg finner flere bøker etter hvert.











#manga #freezing #satellizer #bridget #aoi #sciencefiction #action #pupper

2xNamor



Da har jeg lest den neste tegneserien om Namor. Jeg blir mer og mer overbevist om at denne fyren har splittet personlighet eller noe. I forrige blad hatet han mennesker og ville ødelegge dem. Nå er han helten som redder dem igjen.

Sub-Mariner nummer 37 ble utgitt i desember 1954. Omslaget er tegnet av Joe Maneely.



Den første historien, skrevet og tegnet av Bill Everett (mannen som tilsynelatende ikke husker fra gang til gang hvordan Namor er), starter svært så dramatisk. Digre ildkuler kommer ned fra himmelen og starter digre branner.

Ikke nok med at Namor har skiftet mening og kommer for å hjelpe, men folket hans er også hjelpsomme. Tidligere (de gangene Namor var snill) har som oftest folket hans ikke likt at han hjelper mennesker i trøbbel. Flere ganger har han blitt bannlyst for det. Namor kommer nemlig med en masse fly for å slukke brannene. Men det er ikke alle som er glade for hjelpen.



I USA, i 1954, under den kalde krigen, så hører folk på en russer som snakker dårlig engelsk.



Nå skjønner jeg heller ikke hvorfor Namor lander flyet sitt og stiger ut. Han burde jo fortsette å slukke brannene som herjer, men da hadde han jo ikke blitt arrestert og vi hadde ikke fått en jailbreak utført av Namora. Først etter å ha sittet i fengsel en stund og blitt frigjort igjen begynner Namor å lure på hvor disse ildkulene kommer fra. Han og Namora flyr høyere opp for å se.



Ooh, romvesener!

Eller kanskje er det noe hemmelig sovjetisk våpen? Det var jo en russer som virket som han hadde noe med dette å gjøre.

Etter masse bruduljer og en lang jaktscene på russeren, blir fyren fanget og alle disse flygende tallerkenen overvunnet. Brannen blir slukket og folk begynner å bygge opp igjen. Og hvem var det så som sto bak? Russerne eller romvesener?




Svaret er begge.

Denne historien var grei nok den. Litt underholdende og litt action. Men jeg klarer ikke å slutte å irritere meg over at Namor endrer personlighet hele tiden og at fortiden bare glemmes. Flere ganger nå har det blitt enorme ødeleggelser på overflaten, ødeleggelser som ville ha globale påvirkninger, men i neste historie er det som om ingenting har skjedd. I forrige blad måtte jo Canada og alle de nordlige statene evakueres. Det var ikke noen tegn til horder med flyktninger her.



Den neste historien (Bill Everett igjen) handler om Namor da han var 12 år gammel. Han og moren, prinsesse Fen, utforsker et gammelt skipsvrak, når en ung Byrrah bestemmer seg for å velte masten over dem. Byrrah er nemlig sjalu fordi Namor er sterkere enn ham. Egentlig en kort og kjedelig fortelling.



Mort Lawrence har tegnet den neste historien. Her går vi bort ifra Namor og får en historie om sjømenn og en morderhval. Denne er som en tam og veldig kjedelig versjon av Moby Dick.



I den siste historien tar Bill Everett oss med tilbake til Namor igjen. Og siden Namor uteble i den forrige, får vi nå to Namorer.

Flere bruer blir sprengt og vitner ser Namor gjøre det. Igjen er han samfunnsfiende nummer en. Betty Dean er ganske så sinna på ham.



Namor sier han er uskyldig, men Betty tviler. Det skjønner jeg jo godt. Han kan jo ha skiftet personlighet igjen. Men hun er ikke fornuftig og forteller politiet hvor Namor er. I stedet drar hun hjem, hvor hun møter Namor igjen.



Nok en gang har Namor skiftet personlighet og blitt slem.

Men hva skjer så? Jo Namor dukker opp. Det er to Namor her! Namor slåss med Namor og Namor vinner. Men er det rett Namor som vinner? Både Betty og jeg er litt usikre til å begynne med.



Aha! Den ene er en robot. Er det Skynet som har sendt den fra fremtiden? Eller noen andre som på mystisk vis plutselig har blitt veldig god i vitenskap?



Jepp. Det var Byrrah som lagde roboten for å sverte Namor i menneskenes øyne. Frem til nå har Byrrah vært en bøllete general. Av den typen som man forventer at skulle ha problemer med å håndtere en telefon, langt mindre å lage en slik robot. Men når historien trenger det, så er det jo bare å endre folks egenskaper. De kunne jo selvsagt ikke ha skrevet inn en vitenskapsmann som jobbet for Byrrah. Det ville jo ha vært alt for vanskelig.

Vel, det er ingen vits i å dvele mer ved dette. Snart skal jeg lese nok et Sub-Mariner-blad. Hvilken personlighet vil Namor ha da? Og hvilke skills vil Byrrah ha plukket opp? Det får du vite i morgen. Jeg vet det er spennende. Håper du klarer å sove i natt :-p

Men først må jeg ta med Marvel-utgivelsene mellom Sub-mariner 37 og 38:

Da begynner vi med Uncanny Tales nummer 26, som viser oss det aller første utkastet av Spider-Man.



Battleground nummer 3 vil drepe Nao Kung (googlet navnet og det virker ikke som de klarte det. Kung Nao finnes både på facebook og instagram).



Crime Fighters nummer 13 blir det siste bladet i denne serien.



The Outlaw Kid nummer 3.



Two Gun Kid nummer 19.



War Comics nummer 30.



Western Thrillers nummer 2.



Marvel Tales nummer 129.



Mystery Tales nummer 24.



Patsy Walker nummer 56.



Wild Western nummer 39.



Battle nummer 35.



Justice nummer 51.



Black Rider nummer 26.



Journey Into Mystery nummer 20.



Love Romances nummer 45.



Mystic nummer 35.



Combat Kelly nummer 27.



Jungel Tales nummer 3.



Kid Colt Outlaw nummer 44.



Lorna the Jungle Girl nummer 11. Virkelig synd at jeg ikke får lest mer av denne serien.



Patsy and her Pals nummer 11.



Spy Thrillers nummer 2.



Battlefront nummer 27.



Lovers nummer 65.



Uncanny Tales nummer 27.



Love Tales har hatt en pause side 1952, men er nå (1955) tilbake igjen med blad nummer 60.



Marines in Battle nummer 4.



Two Gun Kid nummer 20.



War Comics nummer 31.



Western Thrillers nummer 3.



Astonishing nummer 37.



Battle nummer 36.



Marvel Tales nummer 130.



Miss America nummer 68.



Mystery Tales nummer 25.




Wild Western nummer 40.



My Friend Irma sier takk for seg etter 48 utgivelser.



Journey Into Mystery nummer 21.



Journey Into Unknown Worlds nummer 33.



Love Romances nummer 46.



Millie the Model nummer 58.



My Own Romance nummer 42.



Navy Action nummer 4.



Outlaw Fighters nummer 4.



Ringo Kid nummer 4.



Rugged Action nummer 2.



Secret Story Romances nummer 11.



Western Kid nummer 2.



Apache Kid nummer 12.



Battle Action nummer 15.



Combat Kelly nummer 28.



Jungle Action nummer 3.



Kid Colt Outlaw nummer 45.



Patsy and Hedy nummer 33.



Strange Tales nummer 34.



Battlefront nummer 28.



Combat Casey nummer 20.



Puh! Ble nesten litt svett. Det ble noen blader, men nå er jeg kommet til februar 1955 og Sub-Mariner Comics nummer 38. Skal lese det og fortelle dere hva det handler om i morgen.

#marvel #tegneserie #namor #submariner #namora #bettydean #sciencefiction #action #krig #krim #romantikk #humor #grøss #western

Gekikō



激昂 er den fjerde episoden av sesong 2 av Knights of Sidonia. Den engelske oversettelsen er Rage.

Hele denne episoden er ett stort slag. En diger sverm av gauna truer Sidonia og ridderne i sine mecha (digre roboter de sitter inni) må ut i kamp. Denne gangen har de også med seg Tsumugi, menneske/gauna hybriden.

Og det slår meg at mye av denne episoden er kun for å vise hvor tøff Tsumugi er, men at hun også ikke er helt uovervinnelig. For selv om Tsumugi "kikker æs" så er det fortsatt Nagate som er helten. :)

Det er lite historiefremgang her, i denne episoden er det bare romkrig mot monstrene. Det er spennende og gøy, og episoden virker kortere enn de andre.

Gleder meg til å se videre hva konsekvensene av dette slaget blir.


#anime #netflix #sidonia #knightsofsidonia #sciencefiction

How I Proposed to my Wife: An Alien Sex Story



Å, du Scalzi, du Scalzi. Hvordan finner du på det?

Denne novellen er alt for kort. Satt og humret hele veien.

Dette er fortellingen om en ung journalist. Han får i oppdrag å skrive en artikkel om det å date et romvesen. Han er litt skeptisk, i og med at han har en kjæreste som han planlegger å fri til, men sjefen presser ham til å ta oppdraget.

Så han går på date med diverse romvesener. Han blir knivstukket, døpt og badet i sperm. Og så blir det virkelig kleint. Før det blir en slags romantisk og lykkelig slutt.

Denne hysteriske morsomme lille perlen vil garantert få deg til å le. Et perfekt eksempel på hvorfor John Scalzi er en av mine favorittforfattere. Han klarer både tøff science fiction og skikkelig humor.

#novelle #sciencefiction #scalzi #alien #date #dating

Petrified penguins



  • Depth bomb, depht bomb, need a depht bomb!
  • Fighting commie scum, no need to get along
  • Depth bomb, Depth bomb, need a depht bomb!
  • Oh baby the war is on.

 

Har følt meg litt musikalsk i det siste. Refrenget der bare poppet inn i hodet mitt da jeg så forsiden på Sub-Mariner nummer 36. Du har sikkert hørt originalsangen.

Dette bladet ble utgitt i november 1954 og det er Carl Burgos som har tegnet forsiden. Sannsynligvis. Onkel Internett virket bittelitt usikker.



Bill Everett starter med en skikkelig fortelling. Det viser seg at jorden har to måner. Den andre er så nær solen at vi ikke klarer å se den, men når den så går foran solen og skaper en solformørkelse, så suger den samtidig til seg alt vannet på jorden. Alt.



Havfolket er i skikkelig trøbbel, for de klarer seg ikke mer enn fem timer på overflaten.



Men menneskene er også ille ute. Dette er 1954, det fantes nok ikke enorme lager av flaskevann på den tiden. Tørsten kommer fort.

Men hvem skal de skylde på?



Å herregud!

Fyren er jo en helt som har hjulpet menneskeheten lenge. I forrige blad gikk han til og med imot sin egen rase. Under andre verdenskrig var han jo verdensberømt for å kjempe mot nazistene.

Det stemmer at han i begynnelsen hatet mennesker, men det er jo ekstremt lenge siden. Jeg hadde håpet at Namor skulle bli slem igjen, for da var han en mer interessant figur, men ikke sånn helt ute av det blå. Det må jo komme gradvis, eller at han blir provosert til det. De kan jo ikke bare glemme alt som har skjedd i tegneserien de siste fem-ti årene. Det er jo fullstendig urealistisk!

Betty Dean ber Namor om hjelp og han drar til en cisterne hvor det fortsatt er lagret vann. Han slår hull på den og blir med vannet idet det blir sugd opp og gjennom verdensrommet og til den andre månen. Selvsagt overlever han vakuumet.

Der møter han månemennene:



De hadde egentlig tenkt å sende tilbake det meste av vannet når formørkelsen var over, men Namor overtaler dem til å beholde alt. For da vil alle menneskene som han hater dø.

Fyren kan umulig være særlig smart. Selv en tomsing ville jo ha skjønt at havfolk som lever under havet også vil stryke med. Trolig lenge før menneskene.

Han kommer jo på det til slutt, og tvinger månemennene til å sende tilbake vannet i siste liten.

Forståelig nok blir havfolket til Namor veldig glade. Men han ble jo bannlyst fra riket i forrige blad. Det nevnes ikke med et ord her. Selvsagt ville denne dåden trolig ha fått keiseren til å ombestemme seg, men det ser vi ikke noe til. En setning hadde vært nok, men nei da. Det irriterer meg at de bare glemmer alt som har skjedd tidligere på denne måten.

Menneskene er også glade for å ha fått tilbake vannet, men de skylder fortsatt på Namor og han er nå ettersøkt og samfunnsfiende nummer en.

Vedder en sjokolade på at han plutselig er helt igjen i neste blad. (sukk).



I den neste historien tar Bill Everett oss med til Namors barndom. Egget på av sin lekekamerat Byrrah, drar Namor opp til overflaten. Der blir han angrepet av eskimohunder. Jeg synes de ligner på ulver, men han kaller dem eskimohunder.



Så følger en historie som er helt uten fiskemenn eller noe som helst unaturlig. Her er det bare vanlig folk på skattejakt. Faktisk en ganske bra historie med svik, forræderi og haier. Den er tegnet av Mort Meskin og tusjet av George Roussos.



Ja, se der.

Hvis du veddet imot så skylder du meg nå en sjokolade.

Ahrrg! Dette inkonsekvente handlingsforløpet irriterer meg noe så grenseløst. Hvorfor i all verden kan du ikke bare velge, Bill Everett? Skurk eller helt? Velg en og la ham være der. Ikke skift sånn frem og tilbake. Jeg begynner å tro at fiskemannen har splittet personlighet eller noe slik. Prins Jekyll og haien Hyde.

I denne historien er det stebror Byrrah som planlegger å drepe hele menneskeheten. Dette ved å sprenge løs deler av polisen og drive den enorme isbreen over havet og inn på land.

Namor kontrer med å sprenge løs sin egen isbre og sende den på kollisjonskurs med Byrrah sin.



Menneskeheten blir reddet, men Canada og de nordlige statene er ubeboelige nå. Horder med flyktninger strømmer sørover gjennom USA.

Vil det neste bladet utforske dette mer? Vil vi få se et kaotisk Amerika som strever med flyktningestrømmen? Tviler på det. Alt er vel som vanlig igjen neste gang (sukk).

 

Nå er det bare Namor-tegneserier som er tilgjengelige på Marvel Unlimited. En liten stund i hvert fall. Så kommer det et opphold på ca fire år, før jeg endelig endelig endelig kommer til 60-tallet og begynnelsen på superhelt-tegneserien som har gjort Marvel den tegneseriegiganten den er i dag. Gleder meg.

Men først, her er utgivelsene frem til neste Sub-Mariner:

Først er det Battleground nummer 2.



Black Rider nummer 25.



Crime Fighters nummer 12.



Outlaw Kid nummer 2.



Two Gun Kid nummer 17.



War Comics nummer 28.



Battle nummer 33.



Justice nummer 50.



Mystery Tales nummer 22. Var det denne som ga J. K. Rowling ideen med flygebilen?



Mystic nummer 34.



Patsy Walker nummer 55.



Wild Western nummer 37.



Så kommer den sjette og aller siste utgaven av Patsy Walkers Girls Life.



Lovers nummer 64.



Police Action nummer 6.



Uncanny Tales nummer 25.



Battlefront nummer 25.



Combat Kelly nummer 25.



Jungle Tales nummer 2.



Kid Colt Outlaw nummer 42.



Lorna the Jungle Girl nummer 10. Virkelig synd at jeg ikke får lest denne.



Patsy and her Pals nummer 10.



Så lanseres et nytt blad som heter Spy Thrillers nummer 1.



Marines in Battle nummer 3.



Two Gun Kid nummer 18.



War Comics nummer 29.



Så kommer det et nytt blad til: Western Thrillers nummer 1.



Astonishing nummer 36.



Battle nummer 34.



Marvel Tales nummer 128.



Miss America nummer 67.



Mystery Tales nummer 23.



Wild Western nummer 38.



Journey Into Mystery nummer 19.




Journey Into Unknown Worlds nummer 32.



Love Romances nummer 44.



Millie the Model nummer 57.



My Friend Irma nummer 47.



My Own Romance nummer 41.



Navy Action nummer 3.



Outlaw Fighters nummer 3.



Ringo Kid nummer 3.



Så lanseres det enda et nytt blad: Rugged Action nummer 1.



Secret Story Romances nummer 10.



Og enda et nytt blad ser dagens lys: Western Kid nummer 1.



True Secrets nummer 27.



Western Outlaws nummer 6.



Apache Kid gjør et comeback med blad nummer 11. Dette kom ut i desember 1954, mens nummer 10 kom ut i januar 1952.



Battle Action nummer 14.



Battlefront nummer 26.



Combat Casey nummer 19.



Combat Kelly nummer 26.



Jungle Action nummer 2.



Kid Colt Outlaw nummer 43.



Patsy and Hedy nummer 32.



Så kommer det syvende og aller siste nummeret av Police Action.



Strange Tales nummer 33.



Og da er vi kommet til neste Sub-Mariner Comics. Mer om dette i morgen.

#marvel #tegneserie #namor #namora #krim #action #krig #western #humor #romantikk #sciencefiction

Shinro



Enhver anime med respekt for seg selv må jo bare ha med en scene der helten, i dette tilfellet Nagate, åpner en dør og plutselig kommer over noen damer som skifter klær (eller bader etc.). Og da med påfølgende vold mot den stakkars uheldige fyren. Det ble vonde spark og neseblod for Nagate. Au! (men var sikkert verdt det)

針路 er den tredje episoden i sesong to av Knights of Sidonia. Den engelske tittelen er Course.

Som dere sikkert husker handler denne anime-serien om romskipet Sidonia som prøver å overleve de slemme gauna-monstrene. Nå er det litt furore i befolkningen etter at Tsumugi, en menneske/gauna-hybrid, har blitt laget og skal nå kjempe sammen med pilotene. Kan de stole på denne kjempen med liten jentestemme og et snodig "snakkeorgan"?

Bak i kulissene er det også intenst. Intriger og noe som for meg virker som et statskupp.

Knights of Sidonia er en spennende anime som fortjener mer oppmerksomhet enn det den har fått. Jeg kan ikke huske å ha sett noe særlig omtaler i norsk media, noe som er veldig synd. Animasjonene er bra og serien har en smart historie. KoS er en av de bedre anime-seriene jeg har sett. Dette er ikke en tegneserie for barn, slik mange kanskje tror. Jeg håper dere som leser dett forstår det og tør prøve serien. Har du litt sansen for science fiction er jeg sikker på at du vil like den.

Det er også svært lite japansk anime i den norske Netflix-katalogen. Kanskje hvis flere hadde sett denne ville de skjønne at det kan være lurt å legge ut mer anime til oss nordmenn. Det finnes jo så mye utrolig bra anime som vi går glipp av.

Søkte litt på youtube og fant musikkvideoen til sluttsangen. Tittelen er Requiem og bandet heter CustomiZ.


#netflix #anime #tv #sidonia #knightsofsidonia #sciencefiction

Scott Ciencin: Tantras

 



Tantras, skrevet av Scott Ciencin (opprinnelig under pseudonymet Richard Awlinson) er den niende boken i Forgotten Realms serien, og den andre i Avatar-trilogien.

I denne fantasy-romanen fortsetter det fra der Shadowdale slapp. Gudene har blitt forvist til det jordiske planet og skaper masse kaos. Midnight og Adon må nå møte en rettsak for mord på Elminster, den berømte trollmannen. Elminster døde tilsynelatende under kampen mellom gudinnen Mystra og guden Bane i forrige bok. De eneste vitnene var Midnight og Adon, så de får da skylden. Deres følgesvenner Cyric og Kelemvor må nå finne en måte å hjelpe dem på.

For de har et viktig oppdrag: De må finne The Tablets of Fate. Disse ble stjålet fra overguden Ao, og han nekter å slippe gudene tilbake til guderiket med mindre han får tilbake disse tablettene.

Jeg syntes den første boken var litt kjedelig og tam. Denne er mye bedre, men jeg vil heller ikke si at den er så veldig bra. Mer sånn midt på treet. Det er mye som skjer, og mye som fantasy-fans vil like, men jeg synes ikke skrivemåten var fengende nok. Jeg ble aldri sugd inn i historien. Jeg satt bare og leste den, hvis du forstår hva jeg mener.  Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg burde ha likt denne mye bedre. Svik, magi, slemme guder og et oppdrag som er viktig for hele verden, alt det der burde jo tilsi en heidundrende fantasy-opplevele. Men den ble rett og slett litt tam.

Alikevel vil jeg anbefale boken hvis man er interessert i Forgotten Realms. Det som skjer i Avatar-trilogien har store ringvirkninger for historien fremover. Det er nå fantasy-verdenens panteon endrer seg.

Jeg hører rykter om at den tredje boken, Waterdeep, skal være mye bedre, så gleder meg til jeg får lest den.

#bok #bokanmeldelse #tantras #forgottenrealms #elminster #fantasy #gud #guder #magi

Djevelfuglen



Da var jeg kommet til Lorna the Jungle Girl nummer 9, utgitt i september 1954. Det er med litt vemod, for selv om Lorna holder ut frem til nummer 23, så er dette det siste bladet som er tilgjengelig på Marvel Unlimited. Det er litt synd for disse jungeleventyrene til Lorna har vært gøy å lese. Selv om de er utrolig teite (jeg tenker da på Greg).

Omslaget er forresten tegnet av Al Hartley. Det er Don Rico som har skrevet manus og Werner Roth som har tegnet historiene, med unntak av solohistorien om Greg Knight. Den er det Jimmy Infantino som har tegnet.



Å nei, nei, nei, nei! Skal de virkelig dra inn kommunistene i dette også nå. Det må da vel være nok propaganda i Captain America og de andre heltebladene. Sukk.

Og hva er så denne djevelfuglen som kommunistene har?



Det er en flaggermus. Eller nei: det er et helikopter forkledd som en diger flaggermus. Kommunistene bruker denne til å skremme vekk alle de innfødte og alle dyrene slik at de kan bygge en flybase i jungelen. Men de hadde ikke regnet med å møte Lorna.



Etter litt fancy akrobatikk overvinner Lorna kommunistene og fanger helikopteret deres. Da blir vel Greg, mannen hun er så forelsket i imponert. Eller?

Sukk. Hva i all verden er det hun ser i den idioten?



Den neste historien har heldigvis ingen kommunister i seg. Denne gangen blir en jungellandsby angrepet og ramponert av King Ko... eh Agu. De innfødte og Greg vil med en gang dra på jakt og drepe kjempeapen, men Lorna sier nei. Agu er snill han.

Og det stemmer faktisk. Det er Agus tvillingbror som er den slemme apen. Han blir aldri nevnt med navn, kanskje det er King Kong :-D



Men tvillingen til Agu er ikke helt slem han heller. Det er faktisk jungelens doktor som har hypnotisert ham. Doktoren vil at så mange innfødte som mulig blir skadet, slik at han kan helbrede dem og sende regningen til regjeringen. Jammen er ikke det en djevelsk plan for å bli rik.

Lorna denger selvsagt denne dumme doktoren og alt er fryd og gammen i jungelen igjen.



Du må dumpe den fjotten Lorna. Finn deg en barsk trønder i stedet du ;-)



Så kommer vi til solohistorien om Greg Knight, jungeljeger til leie. Denne gangen blir han leid inn av en sommerfuglsamler.



Men det var ikke sommerfugler fyren egentlig var ute etter. Jeg vet det er stygt av meg, men jeg håpet nesten av sommerfuglmannen skulle vinne slik at Lorna slapp å klenge seg på denne fjotten. Men selvsagt går det ikke slik.



I den siste historien holder Greg på å bli trampet ned av noen elefanter. Lorna redder ham og forteller at de er på vei til elefantkirkegården for å dø. En elefantkirkegård har Greg veldig lyst til å besøke. Tenk på alle de verdifull elfenbenene som bare ligger der. Her er det penger å tjene.

Greg følger etter elefantene, men Lorna følger etter ham også. Hun må jo passe på at tosken ikke kommer til skade.



Greg finner til slutt elefantkirkegården, men elefantene er ikke så glad for det. De er på nippet til å trampe i hjel Greg igjen, når Lorna redder ham med et elefanthyl. Greg stikker av med en gang elefantene blir distrahert



Det var Lorna the Jungle Girl nummer 9. Litt trist at jeg ikke får til å lese resten, men mulig de ble lagt til Marvel Unlimited senere en gang. Nå er det kun Sub-Mariner-blader som kan leses en stund fremover, så blir det en liten tørke i utgivelser som kan leses, før jeg endelig kommer til 60-tallet og begynnelsen på superhelt-æraen til Marvel. Det gleder jeg meg noe utrolig til.

Men først, her er det påfølgende utgivelsene frem til neste blad med Namor:

Først Patsy and her Pals nummer 9.



Journey Into Mystery nummer 18.



Marines in Battle nummer 2.



Secret Story Romances nummer 9.



Two Gun Kid nummer 16.



Astonishing nummer 35.



Marvel Tales nummer 127.



Miss America nummer 66.



Wild Western nummer 36.



Journey Into Unknown Worlds nummer 31.



Love Romances nummer 43.



Millie the Model nummer 56.



My Friend Irma nummer 46.



My Own Romance nummer 40.



Navy Action nummer 2.



Outlaw Fighters nummer 2.



Ringo Kid nummer 2.



True Secrets nummer 26.



Western Outlaws nummer 5.



Battle Action nummer 13. Tilbake etter en pause. Nummer 12 kom ut i mai 1953.



Så lanseres et nytt blad med jungelhistorier: Jungle Action nummer 1.



Kid Colt Outlaw nummer 41.



Patsy and Hedy nummer 31.



Strange Tales nummer 32.



Arrowhead nummer 4, det siste bladet om denne indianerhelten.



Battlefront nummer 24.



Combat Casey nummer 18.



Da er vi fremme ved november 1954 og Sub-Mariner Comics nummer 36. Om han lærer bort noe spennende fiskebanning denne gangen, får dere vite i morgen.

#marvel #tegneserie #lorna #jungel #elefant #ape #western #krig #humor #romantikk #grøss

South Park



South Park er nå tilgjengelig for streaming hos Viaplay.

Det er lenge siden jeg har sett denne meget politisk ukorrekte tegnefilmserien. Og jammen har det ikke blitt ganske mange sesonger av den også. De 18 første sesongene kan nå sees på Viaplay. Det er mye crazy-humor det.

Satte meg ned og så den første sesongen igjen. Serien handler om fire åtte år gamle gutter i den amerikanske byen South Park: Eric Cartman, Kyle Broflovski, Stan Marsh og Kenny McCormick. I tillegg er det et digert ensemble med meget fargerike figurer. Som F.eks. Chef, kokken i skolekantina som hele tiden synger meget seksuelle sanger og Mr. Garrison, læreren deres som trolig er homofil og som hele tiden går rundt med en hånddukke ved navn Mr. Hat. Det bor en mystisk genetiker oppe i fjellene, Jesus har sitt eget tv-program og det finnes et fristed for homofile dyr. Og det er bare begynnelsen.

Humoren er ekstrem, og det harseleres med alt. Absolutt alt. Ingenting er tabu her. Så denne serien bør alle som lett blir fornærmet holde seg langt unna. Til tider er det helt sykt, andre ganger er det hysterisk morsomt. Det er også litt sang og musikk for å muntre opp litt.

En løpende gag som er ganske kjent er jo at stakkars Kenny blir drept i hver episode. Hver episode? Nesten, i julespesialen får han faktisk lov til å overleve.

Så har du lyst på litt syk humor, er det bare å sette seg ned å se så mye South Park du klarer. Du finner garantert noe som er både fornærmende og noe som er skikkelig morsomt.

 


Episodene i første sesong:

1. Cartman Gets an Anal Probe

Cartman får besøk av aliens om natten og de gir ham en... du vet.

2. Weight Gain 4000

Cartman begynner å spise proteinpulver. Mr. Garrison planlegger å drepe Kathie Lee Gifford

3. Volcano

Ned og onkel Jimbo tar med guttene på jakt oppe i fjellet, men der blir det vulkanutbrudd.

4. Big Gay Al's Big Gay Boat Ride

Stans hund, Sparky, viser seg å være homofil. Stan blir med Big Gay Al på båttur og lærer at det er ok å være homofil.

7LFWqnUVeNo

5. An Elephant Makes Love to a Pig

Til et skoleprosjekt prøver guttene å krysse en gris og en elefant, men genetikeren Mr. Mephesto sier det ikke går an, så de må prøve å parre dyrene på gamlemåten.

LBP_IdoIVxM

6. Death

Bestefaren til Stan er 102 år gammel, og prøver å få Stan til å drepe ham. Sheila, moren til Kyle, starter en protest mot guttenes favoritt-tv-show.

7. Pinkeye

gGQiTz7yVOM

Halloween-spesial. Kenny blir drept, men når begravelsesagentene blander worcestersaus i balsameringsvæsken, blir Kenny en zombie. Han biter folk som og blir zombier og de biter flere og apokalypsen er i gang.

FLJCrPD2jYI

8. Starvin Marvin

Guttene kjøper en liten etiopisk gutt fra tv-shop og South Park blir angrepet av muterte kalkuner. Det er Thanksgiving-tid.

9. Mr. Hankey, the Christmas Poo



Juleepisoden. Moren til Kyle lager kaos da hun protesterer mot alt for mye kristent i byen. Hennes familie er jødisk og de (hun) blir fornærmet av det meste av julepynten. Cartman synger denne berømte sangen for aller første gang:


Se hvordan læreren klapper. Herlig.

Og vi får noen nydelige julesanger også:


Og julebæsjen Mr. Hankey lærer guttene å spise fiber og ha god julestemning.

10. Damien



Cartman har bursdag. Damien, sønn av Satan, begynner i klassen til guttene. Og Jesus blir utfordret til boksekamp av djevelen.

11. Tom's Rhinoplasty



Mr. Garrison går til en plastisk kirurg og blir seende ut som David Hasselhoff. Guttene blir alle forelsket i vikarlærerinnen, selv om hun er lesbisk, og Wendy Testaburger, jenta som Stan er så forelsket i at han spyr hver gang hun snakker til ham, blir sykelig sjalu.

12. Mecha-Streisand



Guttene finner et merkelig triangel som Barbara Streisand er veldig ivrig etter å få tak i. Når hun gjør det blir hun forvandlet til en gigantisk Mecha-Streisand, og andre kjendiser med samme kraft strømmer til for å stoppe henne.

13. Cartman's Mom Is A Dirty Slut



Cartman ønsker å finne ut hvem som er faren hans, men hans mor er dessverre ganske løssluppen. Antallet menn hun hadde seg med på låvefesten er stort, så Cartman må ty til DNA-testing. Denne slutter med en kliffhanger, og man må vente til neste sesong for å få svaret.


#tv #tegnefilm #southpark #Cartman #kenny #stan #kyle #mrgarrison #officerbarbrady #cartmansmom #ike #chef #Wendy #pip #unclejimbo #ned #Jesus #humor #romvesener #jakt #halloween #jul #thanksgiving

Horder med kommunister



Det er det omslaget til Captain America nummer 78 lover. Horder med kommunister. Men det er egentlig kun i gjestehistorien til The Human Torch at vi i det hele tatt nærmer oss noe som kan kalles en horde. Ah, jeg glemte Shanghai. Cap drar jo dit også. Kanskje lovnaden ikke var så ille allikevel.

Bladet ble utgitt i september 1954 og selv om det reklameres for neste blad, så er dette det siste bladet til den patriotiske kapteinen på en stund. Det er John Romita som har tegnet omslaget og alle Captain America-historiene i bladet.



I den første historiene har de røde kommunistene sett seg lei på Captain America. De har satt sine beste vitenskapsmenn på saken og har kommet opp med en supersoldat som de mener kan slå Cap. Vi møter da Elektro, den grønne røde supermannen. (Dette er en helt annen Elektro enn den som senere dukker opp, blant annet i Spider-Man). Elektro er stor og sterk og strømførende, men hver 24 time må han borti en dynamo for å kunne beholde kreftene sine.

Elektro smugles inn i USA, og under en parade går han til angrep på Cap og hans lille guttevenn Bucky.



Heldigvis har de tilgang på en gigantisk skrivemaskin. (WTF)

Bucky blir skadet, men Cap tømmer i siste liten litt vann på Elektro og kortslutter ham. Så da har vi lært det. Hvis vi møter en "fearsome and horrible dealer of Death" er det bare å skvette litt vann på ham.



I den neste historien får Cap nyss i en skummel kommunistisk organisasjon kal The Green Dragon. Han og Bucky lurer seg inn i Kina, og i Shanghai finner de en diger mekanisk drage.



De benytter selvsagt sjansen til å rasere så mye de kan av den kinesiske byen. Jeg ville nå trodd at kineserne var klare over at dragen de har bygget er mekanisk og kan styres, men neida. De tror det er en ekte drage og blir livredde. Sukk.



Så forflytter vi oss til Nord-Korea og The Human Torch (og hans lille guttevenn i badebukse, Toro). Det er Hank Chapman som har skrevet historien og Dick Ayers som har tegnet den.

Torch og Toro er som sagt i Nord-Korea hvor de kjemper mot kommunister og prøver å redde en gruppe krigsfanger. Dette er stort sett konstante action-scener hvor Torch og Toro setter fyr på ting,



smelter tanks slik at de inni ikke blir skadet,



og setter fyr på noen røde rumper. Dette er andre gangen på kort tid jeg har sett Torch sette fyr på rumpen til noen. Kommer dette til å bli en vane fremover?



Til slutt får vi nok en historie om Captain America. De unge guttene i USA er veldig betatt av det nye idolet Chuck Blayne. Han er like pop som Justin Bieber, men jeg tror ikke han synger. Alle små gutter idoliserer ham og tror på alt han sier. Hva han har gjort for å bli så berømt og likt vites ikke. Men han er i realiteten en rød spion. Og nå som han har blitt populær nok, går han på tv og forteller alle et FN er noe dritt og at FN-bygningen skal sprenges.

Dette er en sak for...



De fakker Chuck, drar ham med til FN-bygningen og får tv til å filme han. Når så tiden for eksplosjonen nærmer seg, blir Chuck mer og mer nervøs. Til slutt bryter han sammen og tilstår alt. Cap stopper bomben, og alle små gutter skjønner at det bare finne ett idol som er verdt å idolisere: Captain America.



Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til den siste der. I mitt hode er det jo play to win som passer til den stereotypiske amerikaner.

Dette er det siste bladet om Captain America på en stund. Hvis jeg ikke tar helt feil, dukker han ikke opp igjen før på 60-tallet. Og da våkner han fra isen han har vært sperret inne i siden 2. verdenskrig. Senere (en gang på 70-tallet) blir historien omskrevet og denne inkonsistensen i historieforløpet til Cap forklart med at det var to suspekte typer som lot som de var Cap og Bucky som jeg har lest om nå.

Men nok om det. Her er de påfølgende Marvel-utgivelsene:

Crimefighters nummer 10 ble utgitt i november 1949. Det er først nå, i september 1954, at Crime Fighters nummer 11 dukker opp. Må ha vært litt av en skrivesperre.



Så følger Mystery Tales nummer 21.



Patsy Walker nummer 54.



Så lanseres det enda et nytt krigsblad: Battleground nummer 1.



Black Rider nummer 24.



Justice nummer 49.



Mystic nummer 33 dukker uventet opp.



Så lanseres det et nytt westernblad: The Outlaw Kid nummer 1.



War Comics nummer 27.



Journey Into Unknown Worlds nummer 30.



Love Romances nummer 42.



Girls Life nummer 5.



Lovers nummer 63.



Police Action nummer 5.



Uncanny Tales nummer 24.



Battlefront nummer 23.



Combat Kelly nummer 24.



Så lanseres et nytt blad: Jungle Tales nummer 1.



Før vi kommer til Lorna the Jungle Girl nummer 9. Skal kose meg med noen skikkelige jungelskrøner og vil fortelle dere om dem i morgen :-)

#marvel #tegneserie #captainamerica #bucky #kommunist #electro #kina #Shanghai #nordkorea #bombe #krim #krig #humor #romantikk #western #grøss #jungel

Nōryoku



Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om "snakkeorganet" til Tsumugi.

能力 er tittelen på den andre episoden i den andre sesongen av Knights of Sidonia. Den engelske tittelen er Ability.

Vi introduseres nå for Tsumugi, en menneske/gauna hybrid. Og jammen er det ikke veldig merkelig å høre en ungpikestemme komme fra den digre, monsterdrepende Tsumugi.

Hun hjelper til i et gauna-angrep, men de menneskelige pilotene er ikke helt overbevist om at hun er trygg, noe som egentlig er ganske forståelig.

Bortsett fra Nagate da, som virker mer nysgjerrig. Og Tsumugi virker også nysgjerrig på Nagate, noe som fører til litt nærkontakt med "snakkeorganet" hennes. Jeg holdt på å få latteranfall.

Men det er ikke bare lek og moro. Jeg begynner nå å bli litt usikker på Kobayashi. Særlig etter det som hendte på slutten der.

Jeg liker denne anime-serien mer og mer. Litt humor, masse spenning og digre romkamper mot svære monstre. Kjempegøy.

Synes også åpningsmelodien er litt kul. Fant musikkvideon til den på youtube. Kishi Koushinkyoku heter sangen og sangerinnen heter angela:


Stilige kostymer og stilig hår ;)

#anime #tv #netflix #sidonia #knightsofsidonia #sciencefiction

Freezing


 

Freezing er en annen manga jeg plukket opp da jeg var i Japan. Denne viste seg å være litt på kanten. Allright, ikke bare litt.

Historien bak er slik: Skapninger fra en annen dimensjon, kalt Nova, går til angrep på Jorden. De eneste som er i stand til å kjempe mot disse skapningene er noen spesielle jenter som kalles Nova. Disse må ha en ung gutt med magiske krefter, kalt Limiter, sammen med seg for å klare å overvinne disse vesenene.

Historien begynner med at en ung Limiter ved navn Kazuya Aoi begynner på skolen. Søsteren hans var en Pandora som ble drept i den siste store kampen med Novaene.

Men fokuset er ikke på kampen med monstrene, men på de psykotiske forholdene på skolen. På skolen er alle livredde for Bridget El Satellizer. Hun kalles The Untouchable Queen for hun tillater ingen å røre henne. Det vil si, helt til Aoi mistar henne for søsteren og gir henne en skikkelig klem med hodet godt plantet mellom puppene hennes.

Det blir masse kaos og ablegøyer mellom de to fremover.

Men det er ikke alle på skolen som er livredde for Bridget. De andre Pandora-jentene, særlig de fra de høyere klassene, er noen fullstendige psykotiske pervokjærringer. De vil enten grisebanke henne, drepe henne, eller rive av henne klærne og ta mobilbilder av trusa hennes. Klin kokos!

Og lærerne stepper kun inn etter at Bridget har vunnet, da for å straffe henne, ikke psykobertene som angrep henne. Det er bare helt hinsides ulogisk. Disse damene skal jo læres opp til å bekjempe Nova-skapningene og holde verden trygg. Men i stedet for å lære seg å samarbeide mot fienden, prøver de å drepe hverandre på det mest brutale og ydmykende vis. Hva i all verden er det disse såkalte lærerne driver med??

Historiemessig er denne mangaen fullstendig døll og idiotisk. Men den reddes av tegningene. Og boobies.


 

Digre boobies som hele tiden kommer frem. Klær rives i stykker under slåssingen og der er de i all sin dissende prakt.


 

Og vi får se enda mer av dem også. Mer enn på bildet her Hubba hubba! Det er ingen tvil om at denne mangaen er skrevet for menn.


 

Bokens høydepunkt er faktisk når Aoi går for å besøke Bridget. Hun er akkurat kommet ut av badet og mister håndkleet... Ikke at det blir noe hanky-panky ut av det. Men vi får fin utsikt.

Hvis man ser på kun historien her, så er dette ufattelig dårlig, men jeg er mann og blir påvirket av tegningene. Det var gøy å lese. Jeg har bind to liggende også. Gleder meg faktisk til å lese mer av denne galskapen.


 


 


 


 


#manga #freezing #sciencefiction #pupper #boobies #skole

Amfibiemannen Elmer



Dagens tegneserie er Sub-Mariner nummer 35, utgitt i august 1954. Omslagsbildet er tegnet av Sol Brodsky.



I forrige blad i denne serien ble vi lovet en dramatisk krig mellom Namors folk og overflatemenneskene. Og det får vi, men ikke helt som jeg forventet meg. Jeg trodde Namor skulle på ett eller annet vis gå tilbake til den menneskehatende skurken han opprinnelig var, men slik er det altså ikke. Det er forresten Bill Everett som har skrevet og tegnet historien.



Det er Byrrah, Namors stebror, som står bak den kommende krigen. Byrrah liker ikke Namor, og han ønsker makt og ære slik at han vil bli arvingen til det undersjøiske imperiet. Fyren svømmer til Sør-Amerika og gir dem et brev (falskt signert av Namor) om at havfolket kommer til å angripe dem. Sør-Amerikanerne svarer da med å ruste opp forsvarsverkene sine. Byrrah går til keiseren Tha-Korr og sier at søramerikanerne planlegger å angripe havfolket. Da får han hæren sin og går til angrep. Til og med Namora blir med hæren.

Jeg trodde egentlig at Namora var som Namor, supersterk, men under kampene blir hun lett overmannet av soldatene og tatt til fange.



Betty Dean har tydeligvis fått seg ny jobb hos FN, for hun er deres utsending til Sør-Amerika. Når Namora ser Betty blomster sjalusien. Noe som egentlig er veldig rart, for i forrige nummer var jo trioen svært så gode venner. Helt ut av det blå slik, blir jo Namoras oppførsel veldig merkelig. Hadde det vært noen små hint om sjalusi tidligere så kunne jeg ha forstått dette, men jeg har ikke sett noe forvarsel.

Dermed får Namor skylden og alle er nå ute etter ham. Han blir skutt og tatt til fange av søramerikanerne. Men Betty er blond og Namor godsnakker litt med henne. Siden hun er FNs utsending blir Namor, som alle tror er lederen bak et brutalt angrep som har forårsaket utallige dødsfall, bare satt fri. Namor drar til Byrrah og gir ham krigsråd. Fyren som visstnok skulle hate Namor som pesten, tar med glede imot råd fra stebroren sin. Og leder hæren sin i en felle hvor de blir massakrert.

Rasende, svømmer Byrrah ned til sin far, keiseren, og forteller hva Namor har gjort.



Det står falske anklager. Det står faktisk falske anklager! De er jo ikke falske. Namor hjalp jo menneskene mot sin egen rase, slik Byrrah fortalte. Hva i all verden er det Bill Everett holder på med? Har han glemt hva som har skjedd eller?



Namor prøver så å dra hjem igjen, men får vite at han er bannlyst. Ja, sånn kan det gå.



Nå trodde jeg at historien skulle fortsette med Namors kamp for å komme hjem igjen og ta hevn over Byrrah, men Bill Everett har andre planer. I stedet går vi tilbake i tid. Denne historien er satt da Namor er en liten gutt, og under en lek (med en ung Byrrah faktisk), blir han fanget oppe på overflaten og finner ut at siden han er halvt menneske, klarer han å overleve mer enn fem timer uten vann.



Deretter følger en historie om The Human Torch. Historien er skrevet av Hank Chapman. Dick Ayers har tegnet og Ernie Bache har tusjet.

Introen til denne historien er veldig misvisende. Det står at Torch blir ettersøkt av politiet for diamanttyveri. Det skjer ikke. På siste side er det en politimann som prøver å arrestere Torch, men Torch brenner igjennom håndhjernene og henter de ekte tyvene. Han blir aldri noen rømling fra politiet. Introen er bare løgn og fanteri.

Torch og Toro sliter med å stopp en bande diamanttyver. Tyvene bruker walkie-talkier og koordinerer tyveriene slik at de alltid raner et sted som er langt unna der Torch er. Tyvene er forresten kommunister. De er alltid kommunister nå for tiden. Dette hadde faktisk vært mye mer realistisk om de bare hadde vært gode gammeldagse kriminelle.

Torch skjønner tegninga og lager en falsk ildmann som han sender ut i byen. Dermed tror ranerne at Torch er på feil sted og de slår til en plass hvor Torch rekker å  nå tak i dem.

Slutten er litt snodig.



Hva i all verden var det som fikk skurkene til å klatre opp på statuen av frihetsgudinnen? De rømmer jo fra en brennende mann som flyr! Og her skal vi tro at skurkene ble satt i brann av statuen, men de brenner jo ikke når de faller. Det blir bare teit.



Så får vi til slutt en ny historie om Namor. Det er fortsatt Bill Everett som tegner, men denne gangen er manus skrevet av Paul S. Newman. Også denne introen skjønner jeg ikke helt. Med hevn trodde jeg at han nå skulle gå etter Byrrah, men han ender jo opp med å forsvare seg mot en gal vitenskapsmann. Det er ikke det jeg vil kalle hevn.



Namor blir forespurt å hjelpe en lege, men det viser seg å være en felle. Zunbar og damen som jobber for ham, ønsker å lage en mann som kan puste under vann. Deres første forsøk, Elmer (den grønne fyren øverst) har vannskrekk. Så de tenker da å putt hjernen til Namor inn i Elmer. For å kurere vannskrekken hans. (jeg må bare le litt)

 

Ah, hvordan finner de på alt dette. Hjernetransplantasjon for å kurere vannskrekk. Ja, han tenker også å operer inn gjellene til Namor, men hvorfor i all verden alt dette tullet med hjernen? Tviler på at Namor blir mer medgjørlig i en annen kropp.



Nuvel. Namor kommer seg løs. Dama til Zunbar får lære at Orange is the New Black. Elmer blir sprengt av nitroglyserin. Og Betty Dean kommer med politiet og arresterer Zunbar for å praktisere medisin uten lisens.

Alt går bra til slutt.

Disse gamle tegneseriene får meg virkelig til å smile av og til. De er så herlig teite.

Men før jeg avslutter, her er de påfølgende utgivelsene fra Marvel:

Først er det Battlefront nummer 22.



Så Kid Colt Outlaw nummer 40.



Patsy and Hedy nummer 30.



Så kommer det et helt nytt og litt uvanlig blad: World's Greatest Songs nummer 1. Dette bladet fikk bare denne ene utgivelsen.



Etterfulgt av Strange Tales nummer 31.



Så kommer Battle nummer 32.



Og da har vi kommet frem til september 1954 og et nytt blad med Captain America. Hva slags anti-kommunistpropaganda det har å by på får dere vite i morgen.

#marvel #tegneserie #namor #namora #krig #humantorch #krim #diamant #søramerika #hjernekirurgi

Kattō



葛藤 er tittelen på den første episoden i sesong to av Knights of Sidonia. Den engelske tittelen er Conflict.

Knights of Sidonia er en anime (japansk tegnefilmserie) som Netflix har kjøpt rettighetene til. Jeg likte den første sesongen veldig godt og det er med stor iver jeg tar fatt på sesong to. Den ble lagt ut for strømming for en stund tilbake, faktisk mens jeg var i ferie på Japan. Hadde det ikke vært for det hadde jeg begynt å se den med en gang.

Sidonia er et digert romskip, mer som en diger by i verdensrommet, som huser de siste overlevende menneskene. Digre monsteraktige romvesener som kalles gauna fordrev menneskene fra jorden og jakter på dem enda. Folket i Sidonia kjemper på for å overleve.

Jeg skal ikke si så veldig mye om hva som skjedde i den første sesongen i tilfelle noen ikke har sett den, men sesong to begynner etter en stor kamp med gaunaene. Vår helt Nagate er nå kjent som den beste piloten og helten som reddet alle sammen. Han holder oppvisninger med simulatorer for kadettene og er den første som blir tilkalt hvis det dukker opp en gauna.

Men det er skumle ting som skjer. Kunato, blæra som var Nagates rival, bryter seg inn i det hemmelige laboratoriet til den beryktede gale forskeren Ochiai. Det skulle han aldri ha gjort. Nå er Ochiai løs igjen og han har parasitter som kan ta over kroppene til folk. Uansett hva han planlegger, så regner jeg med at det ikke er noe bra for resten av befolkning i Sidonia.

Den første episoden har ikke så veldig mye action, men den vitner om uhyggelige planer for fremtiden.

Det er også en ganske stor overraskelse på slutten. En overraskelse som jeg regner med vil få store ringvirkninger utover.

Knights of Sidonia er en veldig bra anime. Liker du science fiction kommer du garantert til å like denne. Digre skumle rommonstre, intriger og en spennende historie.

Trailer for sesong to:


#netflix #anime #sidonia #knightsofsidonia #sciencefiction

Infamous First Light


Fikk dette spillet gratis som Playstation Plus medlem for en tid tilbake. Det har bare ligget på harddisken siden da, men nå har jeg endelig fått tatt meg tid til å spille igjennom.

Infamous Second Son er det tredje spillet i Infamous-serien. Disse spillene er sandkassespill der hovedpersonen har superkrefter og må kjempe mot skulme regjeringstyper og andre med krefter. Har spilt gjennom alle tre og selv om de ikke var fantastiske, så var de morsomme og jeg hadde det gøy med dem.

First Light er forløperen til Second Son og forteller om Abigail, hvor hun kommer fra, hvem hun er, og hvordan hun havnet der hun var når vi møtte henne i Second Son spillet.

Oppbyggingen er helt lik som i Second Son. Abigail har neonkreftene sine, og får stadig flere nye og sterker angrep gjennom spillet. Hun sitter i fengsel og forteller fangevokteren sin hvordan hun kom dit, og det er disse flashbackene vi spiller. I tillegg er det en slags treningssekvens med hologrammer av hardt lys mellom hvert kapittel av historien.

Akkurat som i hovedspillet er det også her samleobjekter man kan gjøre mellom oppdragene, som tagging, finne og ødelegge politiets droner, samle neon lumens og løp der du skal løpe gjennom porter på tid.

Dette spillet gir ikke noe nytt spillmessig, annet enn at det beriker historien til inFamous-universet. Likte du Second Son og har lyst på mer vil du like dette også. Har du ikke spilt Second Son eller noen av de andre inFamous-spillene, så kan dette kanskje være en grei test. First Light er ikke så veldig langt, og det fungerer akkurat på samme måte som de andre spillene. Det er trolig heller ikke så dyrt lenger.

Trailer:


#spill #playstation #infamous #firstlight #neon

En atmosfærestøvsuger



Human Torch nummer 38 er det siste solobladet til vår brennende venn. Bladet ble utgitt i august 1954 og forsiden er tegnet av Carl Burgos.

Manus til historiene er skrevet av Hank Chapman. Det er Dick Ayers som har tegnet og Ernie Bache som har tusjet.



Den første historien starter med at all luften plutselig begynner å forsvinne. Over hele verden. Hva i all verden er det som har gjort dette? Aliens? Meteornedslag? En naturkatastrofe?



Nei, det er en superstøvsuger. Jadda. Den saken der er kraftig nok til å suge til seg alt oksygenet over hele jorden. Men hvor den gjør av all luften, det får vi aldri noe svar på. Sannsynligvis en enorm støvsugerpose under jorden. Tror du ikke?

Og hva i all verden er motivasjonen for å gjøre noe slikt?



En rød spion har hjernevasket en professor til å tro at han må drepe alle på jorden fordi hans datter Stella sitter i rullestol. Hvorfor i all verden kommunisten gjorde dette har jeg ingen anelse om. Dette vil jo drepe alle, også alle i kommunistlandene. Får bare tro at fyren er riv rablende gal.

Og det som gjorde at Stella satt i rullestol var nok noe psykosomatisk. For hun reiser seg jo bare og er plutselig helt frisk. Noen ganger er en happy ending alt for sukkersøt.



I den neste historien er Torch og hans lille guttevenn (som alltid sprader rundt i en badebukse) i Korea og kjemper i krigen der. Det meste av denne historien er bare rene action-scener, men mot slutten blir det litt historiefremgang også.



En falsk general lurer dem inn i et låst rom og slår på sprinkleranlegget slik at de ikke kan slå på flammene sine. Men de kan fortsatt generere varme. Nå er ikke jeg en ekspert på termodynamikk eller metallurgi, men hvis dampen blir så varm at den klarer å sprenge opp en metalldør på den måten, burde ikke varmen da være så høy at døren smelter? Bare lurer.



Det går jo selvsagt bra til slutt. Blondina blir reddet, den ekte generalen blir frigjort og den røde spionen får brannsår på rumpa.



Deretter går vi over til Namor the Sub-Mariner. Namor svømmer rundt i havet da han kommer over onde blekksprut-menn. Disse skapningene forteller ham at de har gravd tunneller gjennom Europa og plassert sprengstoff under de store byene.

Namor skynder seg til det nærmeste europeiske landet for å fortelle om trusselen.



Han blir selvsagt ikke trodd. Hadde du trodde en slik historie? Jeg hadde kanskje trodd det hvis den kom fra en undersjøisk mann som kan fly og løfte tanks. Men det er kanskje bare jeg som er litt for godtroende.

Blekksprutmennen gjør som de lovet. De sprenger de store byene i Europa.



Naturlig nok tror europeerne at Amerika står bak bombingen. Det kunne jo ha vært weapons of mass destruction der et sted.

Men denne spennende vendingen på historien blir øyeblikkelig gått bort i fra. Namor leder den europeiske flåten og sprenger de undersjøiske hjemmene til blekksprutmennene. Ordet genocide blir aldri nevnt. Men det burde kanskje ha blitt det. Er det nå så sikkert at alle blekksprutmennene var med på denne planen?



Den siste historien i bladet er faktisk ganske morsom. Torch og Toro oppdager et løpsk jetfly og iler til for å hjelpe. Motoren er død og flyet er i ferd med å kræsje inn i byen.



Torch får i gang motoren igjen. Dette ved å sikle flytende ild nedi drivstofftanken. Dette skader selvsagt ikke motoren, det bare gjør den enda kraftigere.

Piloten var ikke så glad for å bli reddet. Han er nemlig i stor sorg. Han er forelsket i Lotty, og hun i ham, men faren hennes er en macho macho oberst og nekter å godta at datteren gifter seg med noen som ikke er minst like macho macho. Det å fly jetfly er tydeligvis ikke macho nok.

De ankommer flybasen, men den er tatt over av røde agenter, og obersten er tatt til fange.



Torch vil hjelpe den ulykkelige piloten og avslører en ny superkraft: usynlighet. Torch gjør seg selv usynlig og lar piloten få all æren for å denge skurkene.

Så blir Lotty kidnappet, og Torch og piloten må dra å redde henne. Når de kommer tilbake igjen har de røde agentene nok en gang tatt obersten til fange. Sikker på at Torch er der, går piloten til angrep og denger dem alle. Men denne gangen hjalp ikke Torch til. Alt som trengs for å plutselig kunne banke opp 10 topptrente kommunist-agenter, er selvsikkerhet og troen på at man kan klare det.



Og når vi er inne på selvsikkerhet. Lotty kommer nå til å tro hun er verdens beste kysser.

Det var det siste bladet om The Human Torch. Han er fortsatt med som gjesteserie i andre blader, men jeg tror dette er det siste bladet som er helt dedikert til ham. Senere dukker det jo opp en ny Human Torch, når Fantastic Four begynner på sekstitallet. Denne karen er i våre dager stort sett helt glemt, bortsett fra de som virkelig er inne i tegneseriehistorie.

Men før jeg avslutter, så ble det utgitt et par tegneserier til på samme tid som dette bladet:

Marvel Tales nummer 126.



Og humorbladet Riot nummer 3.



Den neste utgivelsen fra Marvel er Sub-Mariner Comics nummer 35. Om det er noe spennende fiskebanning man kan lære der, skal jeg skrive mer om i morgen.

#marvel #tegneserie #humantorch #korea #krig #namor #spion #agent #kommunisme #propaganda

Pinocchio



Bind tre av mangaen Gunslinger Girl av Yu Aida.

Seksjon 2 og cyborg-jentene vi har blitt kjent med fortsetter kampen mot terroristorganisasjonen som vil frigjøre Padania. Jeg har vært litt usikker på hva disse folkene egentlig vil, men bakerst i boken sto det en forklaring: Det finnes en gruppering som ønsker at Nord-Italia skal bli en selvstendig stat med navnet Padania. Lega Nord heter det politiske partiet som ønsker dette. Dette er ekte, men så vidt jeg vet er det kun i denne mangaen at de driver med terror for å nå sitt mål.

Vi blir også i dette bindet kjent med Pinocchio, en ung mann, nærmest en gutt, som er leiemorder i Padanias tjeneste. Og han er ekstremt dyktig. Såpass dyktig at han nok vil bli en nemesis for cyborg-jentene fremover.

Universet i denne mangaen blir stadig rikere. Jeg begynner å få litt taket på hvem alle er nå, så det er mye behageligere å lese. Tidligere satt jeg ofte og grublet over hvem var nå det der igjen.

Kapitler:

  • Chapter 12: "Kaleidoscope"
  • Chapter 13: "Pinocchio" (ピノッキオ "Pinokkio") (Part 1)
  • Chapter 14: "Pinocchio" (ピノッキオ "Pinokkio") (Part 2)
  • Chapter 15: "Pinocchio" (ピノッキオ "Pinokkio") (Part 3)
  • Chapter 16: "Breaking the Chains of Retaliation"
  • Chapter 17: "Retiring Tibetan Terrier"













#manga #yuaida #gunslingergirl #cyborg #Italia #padania #terrorisme #terrorist #Pinocchio

Midnatt på svartfjellet



Da var det tid for litt Marvel-grøss igjen. I min kronologiske gjennomgang av tegneserier fra Marvel har jeg nå kommet til Journey Into Mystery nummer 17. Dette bladet ble utgitt i august 1954. Dette er også foreløpig det siste bladet i denne serien som kan leses på Marvel Unlimited. Det er ikke før nummer 83, når Thor dukker opp for aller første gang, at denne bladserien kan leses igjen.

Bladet inneholder 5 grøsserhistorier, og det er ganske ok alle sammen. Sol Brodsky har tegnet omslaget og det er Stan Lee som har skrevet manus til alle historiene.



Paul Hodge har tegnet den første historien, hvor vi møter en veldig grisk mann. Han er gammel og legene sier han ikke har så lenge igjen å leve, men gamlingen er fast bestemt på å nekte arvingene sine pengene hans. Så han kommer opp med en sinnrik plan for å skjule alle pengene sine for dem. Men det viser seg at det ikke lønner seg å være for gjerrig...



Den neste historien er tegnet av Sid Check. Her får vi litt science fiction. Etter en atomkrig er overflaten ubeboelig, så menneskeheten bor under jorden hjulpet av masse maskiner. Når så overflaten blir trygg igjen, går menneskene opp, men lar maskinene bare være igjen. Snart utvikler maskinene intelligens og det blir til slutt en konflikt som ikke går så bra for menneskene.



Robert Q. Sale er tegneren bak den neste historien. Her har en småskurk laget en rustning. Han putter en dverg inn i rustningen og begynner å rane, men dvergen blir maktsjuk og begynner å gå på drapstokt.

Synes det er litt merkelig at det måtte en dverg til for å ha på seg rustingen. Den ser da stor nok ut til at en vanlig mann kan ta den på seg.



Harry Anderson har tegnet den neste historien. Og her handler det om 3D-tv. Danny prøver å fikse tv-apparatet sitt selv, og ender opp med å gjøre det om til en 3D-tv. Noe som tydeligvis betyr at han kan hente ting ut av tv-en. Han ser på gameshows og når premiene vises, plukker han dem ut av skjermen. Men mye vil ha mer. Han nøyer seg ikke med å bare få penger og dyre ting. Han vil ha dame også. Så han tråler kanalene for å finne en vakker skuespillerinne han kan dra ut av skjermen og kose seg med. Bare så synd at han svitsjet inn på en skrekkfilm...



Til slutt er det en historie tegnet av Mort Lawrence. Paula er ei ganske ful dame. Hun utnytter menn, driver dem i graven og arver masse penger av dem. Men når hun selv begynner å bli gammel og syk, er det ikke så enkelt lenger. Særlig ikke siden ryktet om henne har begynt å spre seg.



Hennes neste utpekte har vært i Norge, og vet hvordan hekser ser ut ;-)

For å overbevise ham om at hun ikke er noen heks, drar hun opp på Black Mountain hvor hekser samler seg. Hvis de ikke aksepterer henne er hun jo ikke en heks. Men dama er jo ful og slem....

Ingen av disse historiene var spesielt skumle, men de var ganske underholdende. Litt synd at det ikke er flere grøsserblader jeg kan lese på en stund, men samtidig er det også greit. For jeg gleder meg til jeg kommer til 60-tallet og superhelt-æraen begynner.

Men først, her er de påfølgende tegneserieutgivelsene fra Marvel:

Først er det et helt nytt krigsblad som lanseres: Marines in Battle nummer 1.



Etterfulgt av Mystic nummer 32.



Så kommer Secret Story Romances nummer 8.



Før det blir western med Two Gun Kid nummer 15.



Combat Casey nummer 17.



Så får vi de aller siste tilståelsene fra jentene. Girl Confessions nummer 35 er det siste bladet i denne romantikkserien.



Journey Into Unknown Worlds nummer 29.



Love Romances nummer 41.



Så kommer et nytt blad om The Blonde Bombshell: Millie the Model nummer 55.



My Friend Irma nummer 45. Ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen hun dama der.



Trekantdrama i My Own Romance nummer 39.



Så lanseres det enda et nytt krigsblad: Navy Action nummer 1.



Så kommer det enda et nytt blad, denne gangen western. Tales of Blazing Action loves det i Outlaw Fighters nummer 1.



Og jammen blir det ikke enda et nytt westernblad også: Ringo Kid nummer 1.



Så går vi tilbake til romantikken igjen med True Secrets nummer 25.



Deretter Uncanny Tales nummer 23. Jeg skal ikke spørre. Stilig omslagsbilde i hvert fall. Russ Heath har tegnet det.



Neste blad er Western Outlaws nummer 4.



Etterfulgt av Arrowhead nummer 3.



Den neste utgivelsen er Human Torch nummer 38. Hva den menneskelige brannfakkelen finner på, får dere høre om i morgen.

#marvel #tegneserie #grøss #sciencefiction #western #romantikk #humor #krig #heks

Gunslinger Girl 2



Det andre bindet av mangaen Gunslinger Girl fortsetter å gjøre oss kjent med folkene i denne hemmelige, italienske, organisasjonen. Vi får høre bakgrunnshistorien til Claes, jenta som ikke har en partner. Hennes partner ble drept og hun brukes nå utelukkende til å teste ut eksperimentelle nye forbedringer før de blir installert i jentene som går ut på oppdrag.

Vi får også høre om Angelica, den første av cyborg-jentene. Og det er faktisk ganske trist, for gjennom henne får vi virkelig føle konsekvensene av kondisjoneringen jentene utsettes for. Stoffene som fjerner minnene deres, fører sakte men sikkert til at korttidsminnene også skades. Jentene vil til slutt bli glemske og tilnærmet senile.

Det blir selvsagt litt action også. Jentene går jo ut på oppdrag og kjemper mot The Five Republics Faction som er en terroristorganisasjon.

Jeg liker fortsatt denne mangaen. Den er voksen og litt dyster, samtidig som den har litt action også. Det er små hint som gjør at man tenker litt på om denne organisasjonen som lager disse cyborg-jentene faktisk er de snille. Er det virkelig slik at målet helliger midlene? Tror dette kan bli ganske så interessant fremover.

Kapitler:

  • Chapter 6: "Vegetable Gardens"
  • Chapter 7: "Ice Cream in the Piazza di Spagna"
  • Chapter 8: "Song of Joy" (歓びの歌 "Yorokobi no Uta")
  • Chapter 9: "How Beautiful My Florence is!"
  • Chapter 10: "Prince of the Land of Pasta (Part 1)" (パスタの国の王子様(前編) "Pasuta no Kuni no Ōjisama (Zenpen)")
  • Chapter 11: "Prince of the Land of Pasta (Part 2))" (パスタの国の王子様(後編) "Pasuta no Kuni no Ōjisama (Kōhen)")









#manga #action #Italia #spion #agent #gunslingergirl #gunslinger #yuaida #cyborg

Krokorilla



Da har jeg fått lest en ny tegneserie om jungeljenta Lorna. Lorna the Jungle Girl nummer åtte ble utgitt i juli 1954. Omslaget er tegnet av Harry Anderson. Alle historiene i bladet er skrevet av Don Rico, mens Werner Roth har tegnet dem. Bortsett fra solohistorien om Greg Knight. Den er tegnet av Jimmy Infantino.



I den første historien er det trøbbel hos stammen til M'Tuba. Et spøkelse er observert og de overtroiske stammemedlemmene tror at den eneste måten å blir kvitt spøkelset på, er å avsette M'Tuba og velge Baku til den nye høvdingen.


Ja, Lorna. Du har et spøkelsesproblem. Who ya gonna Call?



Agu?

Vel, spøkelset viser seg å være Baku med litt hvitmaling, og en diger kjempeape skremmer ham nok til å avsløres seg, så det var nok riktig valg av Lorna.



I den andre historien er Lorna og Greg på fisketur, når de støter på en diger monsterfisk. Denne fisken viser seg å vokte en hule hvor skumle menn samler perler. Detter for å lure seg unna skatten.



Deretter får vi en solohistorie om Greg Knight. Greg begynner plutselig å bli feig. Han skyter dyr unødvendig og roter til fangsten. Han mister jobben og ingen vil leie ham inn lenger. Han skjønner ikke selv engang hvorfor han har blitt slik.

Men snart viser det seg at det var mannen som leide ham som var grunnen. Han ga Greg en mystisk tonic som forgiftet ham. Alt dette bare så han skulle slippe å betale Greg for tjenestene sine. Det er på tide med et lite oppgjør.



Bladets siste jungelskrøne er også den beste. Et stort jungelmonster herjer og sprer skrekk og gru. Hva er det for noe?



Skapningen er halvt krokodille, halvt ape. Siden den ikke får noe navn i løpet av fortellingen, døper jeg den til krokorilla. :-)

Hverken spyd eller kuler virker på den, for pelsen er for tjukk. Greg prøver å få Lorna unna, for jungelen er ikke noe sted for kvinner. Men når Greg blir slått bevisstløs, tar Lorna seg av krokorillaen. Med bare nevene. For ei dame.

Og Greg får det ikke med seg og oppfører seg som en skikkelig fjott. Jeg skjønner ikke hva hun ser i den fyren.

Men nok om det. Her er de påfølgende utgivelsene fra Marvel:

Først litt skrekk med Marvel Tales nummer 125.



Politiske diskusjoner i Patsy and her Pals nummer 8.



Battlefront nummer 21.



Combat Kelly nummer 23.



Kid Colt Outlaw nummer 39.



Patsy and Hedy nummer 29. Stakkars Buzz.



Strange Tales nummer 30.



Astonishing nummer 34.



Battle nummer 31.



Justice nummer 48.



Miss America nummer 65. Denne kunne ha vært mye grovere.



Humorbladet Wild legges ned etter sin femte utgivelse. Det gikk vel litt for vilt for seg.



Wild Western nummer 35.



Da er vi kommet til august og Journey Into Mystery nummer 17. Hva slags skumle grøss det bladet har å by på, skal jeg fortelle dere om i morgen.

#marvel #tegneserie #lorna #jungel #western #krim #grøss #humor #krig

Den uferdige svanen



The Unfinished Swan er en liten edelsten av et spill. Jeg lastet den ned gjennom mitt Playstation Plus abonnement for en stund tilbake, og har nå fått tatt meg tid til å spille igjennom.

Det er et ganske kunstferdig spill, hvor du reiser igjennom en stilig fantasi-verden på jakt etter en svane.

I begynnelsen er alt helt hvitt og du må kaste blekk-kuler som splatter på ting og viser deg hva som faktisk er der. Disse må du kaste her og der for å klare å finne frem til hvor du skal gå. Man får nesten følelsen av å ha brakt frem verdenen man er i selv. Og ingen spillgjennomgang blir helt lik, for man klarer aldri å kaste blekket på nøyaktig samme steder hver gang.

Etter hvert kommer man inn i deler av verdenen som er mer synlige, og da skal man f.eks. kaste vannballonger for å få planter til vokse.

Det er ikke bare å slenge rundt disse ballongene, for man må tenke seg fram til hvordan man skal komme seg videre.

Jeg likte dette veldig godt. Forfriskende annerledes i forhold til skytespillene som florerer. Spillet er ikke så veldig langt, føles nesten litt for kort når man er ferdig. Jeg spilte igjennom hele i en runde.

Hvis du er ute etter noe litt annerledes og et vakkert spill, så anbefaler jeg deg å prøve Unfinished Swan. Det har en ganske god historie også.




#spill #playstation #unfinishedswan

"Striking back at the Soviet"



I min kronologiske gjennomgang av Marvel-tegneserier har jeg nå kommet til et nytt blad om mannen med skjoldet: Captain America. Bladet ble utgitt i juli 1954, og det er John Romita som har tegnet omslaget.



Det er også Romita som har tegnet den første historien i bladet. Cap og hans lille guttevenn Bucky kommer tilfeldigvis over en gråtende blind gutt. Faren hans er designer og jobber på skipsverftet. Slemme menn (kommunister) har truet med å drepe gutten om ikke faren stjeler noen hemmelige planer til dem.

Uff da, her må nok Captain America steppe inn. Jammen flaks at han hoppet rundt på hustaket hvor denne gutten og faren hans bor.

Cap og Bucky denger skurkene og alt blir bra til slutt. Faktisk er slutten litt i overkant happy.



Hvis det er slik blinde får synet sitt tilbake, hvorfor driver ikke legene og skyter pistoler foran ansiktet deres? Kanskje er det firmaene som selger blindestokker, trykker bøker i braille og som trener opp blindehunder som skjuler denne behandlingsmetoden for folk? :-p



Den neste historien er også tegnet av John Romita. Denne gangen besøker vi Chinatown. Captain America blir innblandet når lovlydige kinesisk-amerikanere blir tvunget til kommunisme av røde i hjemlandet som truer med å drepe slektningene deres som fortsatt bor i Kina. Cap slår seg sammen med en kinesisk politimann og går på jakt etter The Man With No Face, som er lederen for den kinesiske kommunistbanden som terroriserer Chinatown.



Og de smører selvsagt kjempetykt på med propaganda.



Dick Ayers og Ernie Bache er tegnerne bak den neste historien. Og her får vi en gjesteopptreden av The Human Torch. Jeg har tenkt litt på hvorfor de alltid har en historie med en annen helt i bladene hele tiden. Lurte først litt på om det var fordi tegneren ikke klarte å lage nok historier til å fylle bladet, men det er jo ikke fastsatt noen fast tegner. Hadde det vært problemet ville de nok bare ha leid inn en annen til å tegne en av historiene. Jeg tror heller det er promotering. De ville at kidza som kjøpte Captain America-bladet skulle bli utsatt for Human Torch, og dermed også ville kjøpe hans blad.

Nuvel. Torch og Toro støter på denne grønne skapningen som skremmer vettet av folk. Men er skapningen virkelig slem?

For når Toro flyr inn i en trestamme og knekker nakken, blir han gjenopplivet av skapningen. Det er faktisk bare et stakkars romvesen som har krasjlandet på Jorden. Torch tilbyr seg å se på skipet og se om han klarer å reparere det.



WTF! Er det problemet?? En brukket spake??? Den burde jo fungere helt fint om man tok tak lenger ned på spaken. Kabelen inni ser jo hel ut fortsatt. Og jeg finner det helt umulig at en skapning som er smart nok til å føre et romskip gjennom verdensrommet, ikke er smart nok til å fikse en brukket spake.

Sukk. Dette blir alt for dumt.



Så er John Romita tilbake med nok en historie om Captain America. Denne gangen er det krigsfanger i Korea som er syke, og Cap må frakt et serum til dem. Kommunistene vil helst ikke at fangene skal bli friske igjen, for da kan de anklage amerikanerne for krigsforbrytelsen å drepe fanger.

Men det er en ting jeg stusser litt på.



Her kunne Cap ha hindret flyet i å sprenges. Riktignok er dette en decoy, og serumet er ikke om bord. Men et fly er jo ganske dyrt. Hvorfor i all verden lot han kommunistene sprenge flyet når han lett kunne ha hindret det. Og i hvert fall ha fanget agenten som plantet bomben? Jeg forstår det bare ikke. Det ble jo ikke gjort noe forsøk på å la kommunistene tro at de hadde lyktes for å gjøre reisen til Korea lettere. Cap og Bucky ble jo hundset av fiendtlige fly hele veien. Jeg forstår bare ikke tankegangen her.

De kommer selvsagt frem til fangeleiren med kuren til slutt. Men fangene tror at de blir gitt gift og må tvinges til å ta medisinen sin. Det er først når de syke kvikner til at fangene slutter å stritte imot.



Det var jo litt hyggelig at det er FN som får skrytet her, og ikke bare USA.

Da har jeg fått i meg dagens dose med amerikansk tegneseriepropaganda. Men som vanlig lister jeg nå opp de påfølgende tegenserieutgivelsene frem til neste blad som kan leses på Marvel Unlimited.

I Mystery Tales nummer 20 ser det ut til at man møter en steinmann på havbunnen.



Måtte smile litt av omslaget til Patsy Walker nummer 53.



I det sjette og aller siste bladet om Speed Carter Spaceman handler det om tentakkelmonstre.



Wendy Parker kaster også inn årene. Det åttende bladet blir det siste i denne serien.



Så kommer det enda et blad som har sin siste utgivelse. Det utålmodige spøkelset tok visst knekken på Adventures Into Weird Worlds. Det ble 30 utgivelser til slutt.



Så går vi videre til den ville vesten med Black Rider nummer 23.



Så ser det ut til at det blir forsøk på fengselsrømning i Justice nummer 47.



Så er det Mystic nummer 31. Vi vil aldre klare å gjette hva dette handler om står det. Jeg prøver alikevel: aliens?



Neste blad er War Comics nummer 26.



Stilig omslag på Journey Into Unknown Worlds nummer 28.



I Love Romances nummer 40 møter vi sofistikerte damer.



My Friend Irma nummer 44. Litt av et familietre det der.



Så følger Spellbound nummer 23.



Deretter Jenteliv, eller Girls Life nummer 4.



Lovers nummer 62. Hvorfor snakker alle om Carol, mon tro?



Police Action nummer 4.



Uncanny Tales nummer 22.



Så tar galskapen slutt. Crazy nummer 7 blir det siste bladet i denne serien.



Da har vi kommet til et nytt blad om jungeljenta Lorna. Hva slags jungelskrøner det forteller, får dere høre om i morgen :-)

#marvel #tegneserie #captainamerica #humantorch #agent #spion #krim #grøss #western #humor #romantikk #blind #korea #krig #chinatown #kommunisme

Gunslinger Girl



Gunslinger Girl av Yu Aida er en manga jeg kjøpte i Japan (på engelsk riktignok). Og den er litt annerledes enn mye av mangaen jeg har lest tidligere.

Vi er i Italia, hvor en hemmelig statlig organisasjon tar unge jenter som har blitt misbrukt og er skadet. Jentene blir fysisk reparert og får satt inn kybernetiske forbedringer, mens minnene deres blir slettet og de blir hjernevasket. De læres så opp til å være mordere/agenter for staten.

I den første boken blir vi kjent med tre av disse jentene: Henrietta, Rico og Triela. Ei fjerde jente, Elsa, blir funnet død sammen med handleren sin, og en etterforskning settes i gang.

Dette kunne ha blitt et heftig action-eventyr hvor en gruppe Hit Girls (hvis du ikke har sett Kick Ass så gjør det nå) går bananas mot diverse skurker. I stedet får vi et ganske gripende og intenst agentdrama. Et drama hvor man ikke helt vet hvem som er de snille.

For jentene er hjernevasket til å elske handleren sin, slik at de vil gjøre alt de ber om. Noe som viser seg å få uante konsekvenser på slutten der. Og det får man virkelig til å tenke over denne situasjonen. Jentene har vært utsatt for grov vold og voldtekt i sitt tidligere liv. Og det er bra at de har blitt friske igjen, men er det virkelig så bra at de får minnene slettet i stedet for å få bearbeidet dem? Jeg vet ikke. En ting er i alle fall sikkert: det er ikke noe særlig lykkelig liv de lever nå. De blir jo utnyttet igjen, bare på en litt annen måte.

Dette er en mer voksen tegneserie enn de mangaene som er mest populære for tiden (One Piece, Naruto, Bleach). Den er ganske interessant. Skal lese mer av denne.

Bind 1 inneholder kapitlene:

  • Chapter 1: "Observing the Heavens" (天体観測 "Tentaikansoku")
  • Chapter 2: "Love Thy Neighbor"
  • Chapter 3: "The Snow White"
  • Chapter 4: "The Death of Elsa de Sica (Part 1)" (エルザ·デ·シーカの死(前編) "Eruza de Sīka no Shi (Zenpen)")
  • Chapter 5: "The Death of Elsa de Sica (Part 2)" (エルザ·デ·シーカの死(後編) "Eruza de Sīka no Shi (Kōhen)")













#manga #gunslingergirl #Italia #agent #spion #mord #hjernevasking #yuaida

Fishfaced Jezebel



Sub-Mariner Comics nummer 34 ble utgitt i juni 1954. Omslaget er tegnet av Carl Burgos.

Dessverre ser det ut til at Marvel Unlimited har en teknisk feil på akkurat dette bladet. Jeg får ikke lest begynnelsen på den første historien i bladet. Så jeg fikk ikke med meg helt hva det handlet om. Litt morsom var feilmeldingen jeg fikk: "Page not found. Hail Hydra!". Den fikk meg til å smile litt.

Der jeg får til å starte på historien har Namor blitt fanget av en rødhåret dame og er blitt sendt til torturisten hennes.



Men til alt hell er torturisten en fan av Namor, og lar ham gå. Namor kaster ikke bort tiden. Han tar den rødhårede dama til fange og tvinger henne til å vise ham hvor de fangede tenåringene holdes (regner med kidnappingen av dem skjedde i den manglende begynnelsen).

Namor får så damen til å fortelle hvordan den undersjøiske vindturbinen (?) fungerer slik at han kan sende tenåringene og båten deres til overflaten igjen. Han prøver så å ødelegge maskinen slik at disse slemme undersjøiske folkene ikke kan skade overflatemenneskene igjen. Det viser seg også at disse folkene er noen slags udøde vesener eller noe. Jeg har på følelsen at selv jeg hadde fått lest begynnelsen på denne historien, så ville den ha vært rotete og forvirrende.



Den neste historien er både tegnet og skrevet av Bill Everett. Namor har jo som kjent to damer. Betty Dean er sykelig sjalu på Namora som Namor tilbringer mye tid sammen med i det siste. Hun kaller henne en fishfaced Jezebel og bestemmer seg for å følge etter dem. Hun tar på seg en dykkerdrakt, men roter seg bort under sjøen. Når hun blir angrepet av kjempeblekkspruter kommer Namor og Namora til redningen. Det viser seg at de ikke hadde smasket under bølgene, men hadde samlet perler for å gi Betty et smykke i bursdagsgave.



Og Namor sier sleskt at ei jente er ikke nok for ham. For en type. Pipa får en annen låt når han møter Sue Storm, men det kommer vi til en god stund senere.



Så kommer vi til gjestehistorien med The Human Torch. Hank Chapman har skrevet manus og Dick Ayers har tegnet historien.

Torch og Toro er på et biologisk forskningslaboratorium hvor de tester biologiske våpen og lager vaksiner. Røde agenter prøver å stjele det livsfarlige virus x, som er kraftig nok til å drepe omtrent alle i Amerika. Etter litt om og men finner de til slutt frem til hvem som er den røde agenten.



Ble litt sjokkert først da Torch bare tømte flasken med virus over skurken. Hadde de glemt at de da ville slippe løs viruset? Neida, på magisk vis visste Torch at en av de andre forskerne hadde tømt vaksine i flasken og ødelagt hele viruset. Nå tror ikke jeg at det akkurat er slik virus og vaksine fungerer, men



Så går vi tilbake til Namor igjen. Nok en gang er det kommunister han må kjempe imot.



Namor blir kontaktet av Amerikanerne. Røde spioner har stjålet planene til en slags anti-ubåt-båt eller noe lignende. De vet hvor planene er, men på grunn av diplomati kan de ikke sende soldater dit. Siden Namor ikke er amerikaner, kan han trygt reise til disse øyene. Der stjeler han prototypen, denger litt kommunister og redder dagen. Historiemessig ganskje kjedelig, men det var alikevel bladets mest underholdende historie på grunn av actionscenene, og ikke minst det faktum at alt hang logisk sammen. Bill Everett får det til når han vil.

Avslutter med litt reklame. Den fungerer på meg. Det neste Sub-Mariner-bladet virker ganske så lovende:



Men det er noen flere utgivelser før jeg kommer til det. Her er de påfølgende tegneseriene fra Marvel:

Først er det krigsbladet Battlefront nummer 20.



Så kommer det westernhistorier med den fredløse Kid Colt i Kid Colt Outlaw nummer 38.



Så kommer det aller siste bladet i serien Men's Adventures. Det er nummer 28.



Deretter blir det litt romantikk-humor i Patsy and Hedy nummer 28.



Strange Tales nummer 29 gir oss litt hekseri.



Så blir det flere krigshistorier i Battle nummer 30.



Det neste tegneseriebladet i utgivelsesrekkefølgen er Captain America nummer 77. Det blir vel mer anti-kommunistisk og veldig pro-amerikansk propaganda her tenker jeg. Skal lese bladet og skrive litt om det i morgen.

#marvel #tegneserie #namor #namora #humantorch #propaganda #virus #kommunisme #spion #agent #blekksprut

Willy Ustad: Dronningens Hemmelighet



Dronningens Hemmelighet er den femte boken i Sagaen om Eivind Bolt, et historisk drama satt før, under og nå etter Svartedauen.

Hvis du ikke kjenner til bokserien, så handler den om Eivind, arvingen til den rike Bolt-familien, hvis gårder blir stjålet av den slemme biskop Armand. Biskopen har i stor stil laget falske kjøpsbrev for flere gårder der eierne ikke overlevde pesten. Vi følger da Eivinds kamp i å få tilbake arven sin.

Eivind jobber også for dronningen, og hun har en hemmelighet som er knyttet til bygda Verran. Jeg hadde ikke valgt denne tittelen til denne boken, for hemmeligheten til dronningen er ikke hovedfokuset for handlingen, og den blir heller ikke avslørt, bare hintet om. Jeg tror jeg vet hva det er, men det er noe som kanskje blir viktig lenger frem i historien.

Fokuset er på Eivind og Gunnhild fra Egge, hun som han er trolovet med. Eivind sliter med mistenksomhet da Gunnhild viser seg å være en slu og god forretningskvinne, og han er bekymret for at hun vil skvise ham ut og ta over all rikdommen selv. Det blir avslørt en sannhet om Gunnhild som er litt sjokkerende, og som vil forandre på forholdet mellom henne og Eivind.

Denne boken var ikke like bra som de foregående bøkene i serien. Den virket på meg som et slags rolig mellomspill som setter opp til større hendelser fremover i serien. Det var riktignok et heftig showdown med den islandske leiemorderen Skarphedin i begynnelsen, men det er mindre action i denne boken.

Ikke det at den er dårlig, for det er den ikke. Den virket bare litt tammere i forhold til det andre. Den kan riktignok være fordi jeg leste boken på et fly mellom Doha og Tokyo, og jeg var litt distrahert.

Willy Ustad skriver som alltid veldig bra. Boken er lettlest og underholdende. Den blir aldri kjedelig og man vil ha mer når den er ferdig. Har du sansen for litt action og historisk drama, så anbefaler jeg denne bokserien.

#bok #bokanmeldelse #eivindbolt #bolt #willyustad #arv #biskop #Verran #historie #svartedauden

Vampires, Robots and Communists, oh my!



Da er jeg kommet til neste tegneserieblad om Den Menneskelige Brannfakkelen. Human Torch nummer 37 ble utgitt i juni 1954, samme måned som det første atomkraftverket ble åpnet. Det var i Obninsk i Russland.

Omslaget er tegnet av Carl Burgos.



Den første historien er i hovedsak tegnet av Dick Ayers, men Carl Burgos tegnet visstnok deler av den første siden.

Torch og hans lille guttevenn Toro hører historier om vampyrer og ler av dem. De besøker et observatorium og der får de se en meteor krasje i samme område som vampyrene skal holde til. Når det blir både vampyrer og meteorer på samme sted, da må de dra dit og sjekke det ut.



Det virker også som om de har begynt å tenke litt på at dette faktisk er en mann og en gutt som brenner. Når de skal opp å fly så venter de nå med å sette fyr på beina til etter de har kommet opp i lufta. Et lite steg videre i realisme.

Men er det faktisk vampyrer de møter?



Ja og nei. Meteoren var et romskip fra en planet med flaggermusmenn. Det er kriminelle fra deres planet som er vampyrene som har plaget menneskeheten. Det va en ny (selv om den er gammel) vri på vampyrmyten. Det er egentlig ikke så mye handling i denne historien. Torch og Toro drar for å undersøke meteoren og støter på disse romvesenene som forteller sin historie. Og det er stort sett det fortellingen handler om. Litt kjedelig egentlig.



Den neste historien er også tegnet av Dick Ayers. Og nå går vi fra vampyrer til kommunistpropaganda.

Ei pen dame kontakter Torch. Faren hennes har levd i skjul i et kommunistland (han er forsker på atombomber). Nå har han klart å komme seg over til USA, men er blitt fanget av røde spioner som prøver å tvinge ham til å fortelle om forskningen sin.

Og her er det noe som skurrer litt igjen. De er ikke helt konsekvente når det kommer til hvordan kraften til heltene fungerer. Jeg mener nå å huske at Torch en gang tidligere klarte å "Flame On!" under vann. Her blir han helt hjelpeløs fordi det regner litt. Og ikke bare det, han trenger kun å løpe i ly for regnet, før han blir tørr på et blunk og kan bruke flammekreftene sine for å redde dagen.

Nuvel, alt går bra til slutt og Torch kommer med noen gode ord:



Kommunisme er visst en mental sykdom. Det visste jeg ikke.



Deretter får vi en historie om Namor og Namora, skrevet og tegnet av Bill Everett.

I denne historien lærer vi visst litt om dykking. Når man dykker ned til et visst nivå så når man "Rapture", blir gal og river av seg dykkermasken. Det er det som skjer med Rod. Kjæresten hans går da til Namor og Namora og ber dem om hjelp. Dette er flere dager senere og alle tror visst at det er mulig at fyren fortsatt lever. For noe vrøvl! Og ikke nok med det: Namor og Namora som kan puste under vann blir sittende i båten mens kompisen til Rod dykker ned. Det er først når det samme skjer med kompisen at Namor og Namora hopper over bord og dykker ned.

Så følger masse vissvass der de to dykkerne tilsynelatende lever i beste velgående på havets bunn, men det er kanskje en hallusinasjon, eller drøm, eller aliens, eller dårlig manusforfatteri. Hele denne historien er bare rør. Det er rett og slett null logikk.



Den siste historien i bladet er også tegnet av Dick Ayers, men Carl Burgos skal ha tegnet deler av den første siden.

Torch blir kontaktet av sin gode venn (som vi aldri har hørt om tidligere) doktor Peter. Han har funnet noe rart. Torch og Toro suser ned til sykehuset:



Oooh! Roboter! Dette kan bli bra, tenkte jeg først. Men så sier doktoren at selv om all innmaten er av metall, så er den såpass lik menneskets organer at han kan reparere roboten. Jeg tror nok robotikk er litt mer avansert enn som så.

De fikser roboten og følger etter den når den forlater sykehuset. Og det leder dem til en skapning fra en annen dimensjon som har laget massevis av roboter og lurt dem inn i det menneskelige samfunnet. Dette i et forsøk på å bli jordens hersker.

Selve historien er spennende nok, men gjennomførelsen er skuffende kjedelig. De kunne ha gjort dette så mye mer spennende. Halt det ut mer i stedet for å presse det inn på 6 sider. Noe som kunne ha blitt en skikkelig rysare om det hadde blitt gjort riktig, ble i stedet bare et tåpelig actioneventyr som jeg sikkert kommer til å glemme et par minutter etter at jeg har skrevet dette.

Det var Human Torch nummer 37. Dette tegneseriebladet var ikke noe særlig. Men jeg har lest det (og skrevet hva det handler om) slik at du slipper. Om du da ikke absolutt vil selvsagt :-)

Helt til slutt nevner jeg bare et par tegneserieblader til som ble utgitt like etter dette:

Første er det Marvel Tales nummer 124, som forteller hva slags folk som står og henger ved gravsteiner.



Og så er det humorbladet Riot nummer 2. Stakkaren må jo ha noe enormt behov for briller hvis han synes det der ligner på en kanarifugl.



Den neste tegneserien i utgivelsesrekkefølgen er Sub-Mariner nummer 34. Tar for meg det bladet i morgen :-)

#marvel #tegneserie #humantorch #vampyr #meteor #romvesen #alien #robot #namor #namora #spion #kommunist #kommunisme #propaganda

Graeme Lyon: Sky Hunter



Har tatt meg nok en tur innom Warhammer-universet. Er ikke så glad i eldar-historier, men denne var i det minste ok å lese, selv om jeg ikke var så begeistret over historien. Du drukner ikke i eldar-mytologi så det går an å komme seg igjennom den uten å sovne.

Sky Hunter er satt under The Carnac Campaign. Carnac er en planet som eldar og necron kriger om. Fokuset i denne fortellingen er pilotene til eldar. Vi har Keladry Ragefyre som ønsker å dø i kamp, men er skjebnebestemt til å ha en viktig rolle i fremtiden og Maireth Voidwalker som ikke ønsker å dø, men er skjebnebestemt til å gjøre det.

Gjennom kampene mot necronene må begge disse to finne seg i skjebnene sine. Filosofien er at det er viktig å gjøre alt man kan for å overleve, men at noen ganger må man ofre seg selv for fellesskapet. Veldig militært.

Jeg var ikke så begeistret for denne historien. Den er nok mest for Warhammer-fans, eller kanskje enda mer spesifikt: fans av eldar. Er du ikke det, så finn deg heller noe annet å lese.

#novelle #warhammer #warhammer40000 #Carnac #eldar #necron #krig

Grimm Gladiator



Den tolvte episoden av Grimm er en slags Fight Club-versjon av Æsops fabel om slaven og løven.



Et eldre ektepar blir brutalt drept. Når Nick (David Giuntoli) og Hank (Russell Hornsby) etterforsker saken, finner de fingeravtrykk etter en eksfange og bokser, samt spor etter folk til hest.



Ved hjelp av Monroe (Silas Weir Mitchell) finner Nick ut at wesen (fabeldyr) blir kidnappet og tvunget til å kjempe med gamle gladiatorvåpen i en arena mens folk vedder på hvem som overlever. Dette skal visstnok komme av at löwen (løvemenn) var en gang konger i et afrikansk land, men ble så fanget av romerne og tvunget til å kjempe som gladiatorer i Colosseum. De har så fortsatt med det samme konseptet for å tjene til livets opphold, bare at det ikke lenger er de som kjemper.

Det hele ender selvsagt opp med at Nick og Monroe må kjempe i arenaen.



Klarer de å holde seg i live lenge nok til at Hank kommer med kavaleriet?

Politisjefen (Sasha Roiz) er visst en slags kongelig i wesen-verden (ut i fra hva han sier) og er innblandet i disse undergrunnskampene. Vil han nå bli avslørt som skurk?

Gjesteroller denne gangen er B.J. Britt (Agents of S.H.I.E.L.D.)



Og Nick Chinlund (han har jo vært med i massevis av tv-serier og filmer. Nesten bestandig som skurk/slesking/sleiping).



Vi blir også introdusert for tre nye fabelvesener. Lurer på om vi snart har møtt dem alle, begynner å bli ganske mange av dem. Det er jo löwen, som jeg allerede har nevnt.



Og så er det skalenzhane (en slags øgle/krokodillemenn).



Og dickfellig (neshornmenn).



Trailer for episoden:


#tv #grimm #eventyr #fabel #ulv #neshorn #krokodille #løve #gladiator #arena

Shades of Stalin's Salt Mines!!



Når man ikke helt vet hvordan russiske kommunister banner, så må man jo bare finne på noe :) Young Men nummer 28 ble utgitt i juni 1954, og var det siste bladet i denne serien. Omslagsbildet er tegnet av Carl Burgos.



Det er også Carl Burgos som har tegnet den første historien. The Human Torch må nok en gang møte gribben. Denne gangen er det månen de krangler om.

Både amerikanerne og The Vulture ønsker å komme seg først til månen, så da må Torch og Toro være med og bevokte måneskipet. Betty får ikke lov å være med, for dette kan være farlig. Men hva tror du de finner under en presenning?



Kvinnfolk åsså! De må jo alltid lure seg med på farlige eventyr slik at skurkene kan ta dem til gisler.

The Vulture og hans menn klarer til slutt å stjele måneskipet, men Torch følger etter.



Det er helt tydelig på bildet at måneskipet er i verdensrommet mellom jorda og månen. Og ikke bare fungerer flammene til Torch og Toro, men det er også tydeligvis mulig å klatre inn i skipet gjennom motoren. Selv om dette ble laget i 1954, lenge før USA kom seg til månen, burde de ha skjønt at dette ikke er mulig. Det ble jo sendt opp raketter på den tiden også (Blant annet Viking og Aerobee).

Torch redder dagen og fanger den meget skumle gribbemannen. Men de blir også kontaktet av romvesener som sier at mennesker ikke er klare til å dra ut i verdensrommet enda. Menneskeheten må lære seg å leve i fred med hverandre før de får lov til å melde seg inn i galaksen. Og det var visst grei skuring, for måneprosjektet legges ned. Ikke den reaksjonen jeg hadde forventet meg av amerikanere.



John Romita er tegneren bak den neste historien. Captain America og hans guttevenn Bucky slåss litt på havna og ender opp med å ramle nedi lasterommet på et skip. De våkner så litt senere etter at skipet er kommet seg et godt stykke på havet.



Vel, Bucky, det synes jeg ikke er så veldig rart. To fremmede menn i karnevalskostymer som kommer klatrende opp av lasterommet. Det tror jeg de fleste sjømenn hadde blitt irritert over. Dere har jo ikke noe der å gjøre.

Men kapteinen velger å ikke hive dem over bord slik han burde. Og det fører jo til at Cap og Bucky finner ut at det er masse narkotika i lasten. De mistenker selvsagt styrmannen (fordi han ikke ble glad da han så dem), men det er selvsagt kapteinen selv som er den store skurken.



Cap påstår at han visste det hele tiden, men hva poenget med å late som om han stolte på kapteinen og mistenkte styrmannen hele tiden var, skjønner jeg bare ikke. Det må da ha vært mye enklere å bare få kapteinen arrestert med en gang de kom i havn i Sør-Afrika, i stedet for å vente helt til narkotikaen skulle leveres og de var omringet av banditter.



Til slutt får vi en historie om Namor, skrevet og tegnet av Bill Everett.

Namor finner ut at han skal dra hjem en tur, men han får ikke helt den velkomsten han forventer seg.



Og det er egentlig veldig merkelig. Havfolket er veldig sinna på Namor fordi han har hjulpet overflatemenneskene som de alle hater så mye. Men de har jo de også! Under den andre verdenskrig så hadde jo Namor med seg masser av fiskemenn når han kriget mot nazistene. Og disse toktene var jo godkjent av keiseren Ka-Thorr. Men nå er alt dette glemt, og en sinna Ka-Thorr forviser Namor fra det undersjøiske riket. Og hadde ikke Namor hatt kongelig blod, ville de ha drept ham.

Da er det flaks for Namor at et skip ligger over dem og lager eksplosjoner.



Disse eksplosjonene skader de undersjøiske byene. Nå ser Namor en mulighet til å vinne tilbake keiserens gunst. Merkelig nok sender ikke Ka-Thorr hæren sin for å knuse dette skipet med en gang eksplosjonene begynner. Nei, fiskemennene sitter rolig på havbunnen og lar seg bli skadet mens Namor og hans kusine Dorma angriper menneskene. Det er deres sabotasjeforsøk som får den kommunistiske båtkapteinen til å bruke Stalins saltgruver som banneord.

Det går bra til slutt (for fiskemennene). Skipet senkes og Namor blir hyllet som helt igjen. Kommer han nå til å gå tilbake til sine gamle vaner som menneskehetens fiende, eller vil alt dette bli glemt til neste gang vi ser ham og han vil være en vanlig og kjedelig superhelt igjen? Jeg håper på det første men tipper på det siste.

Young Men nummer 28 er det siste bladet i serien, men vi får se de tre heltene igjen i deres egne blader. Her er de påfølgende utgivelsene fra Marvel:

Først er det krigshistorier i Combat Casey nummer 16.



Så reiser vi inn i ukjente verdener for å møte vampyrer i Journey Into Unknown Worlds nummer 27.



Fra vampyrer til romantikk med Love Romances nummer 39.



My Friend Irma nummer 43. Å du Irma, du Irma. Hva skal du gjøre når trafikkskiltet ikke virker?



Mer romantikk blir det i My Own Romance nummer 38.



De sanne hemmelighetene som avsløres i True Secrets nummer 24 involverer en fakkel.



Ooh, zombiefortellinger i Uncanny Tales nummer 21.



Så blir det Western Outlaws nummer 3.



Etterfulgt av det andre bladet om indianerkrigeren Arrowhead.



Da er vi kommet frem til The Human Torch nummer 37. Skal lese det, og i morgen får dere høre om vår brennende venn møter gribben igjen, eller om det faktisk dukker opp noen mer spennende motstandere.

#marvel #tegneserie #humantorch #captainamerica #bucky #namor #dorma #smugling #narkotika #måne #sciencefiction #grøss #romantikk #humor #western #krig

Peter Crowther: Tomorrow Eyes

Tomorrow Eyes er en meget interessant novelle skrevet av Peter Crowther. Jeg har lest den i novellesamlingen Jewels in the Dust, men den ble opprinnelig utgitt i antologien The Fortune Teller i 1997.



Peter Crowther er en ekspert i å lure deg til å tro du vet hvilken type historie du leser, og så snu den på hodet igjen. Det gjør han her også.

Fortellingen handler om en pengeinnkrever som jobber for en lånehai. Han skal nå kreve inn penger fra en uheldig tannlege og sitter i en hotellbar og venter. Da får han øye på en gammel kjenning, en kortsvindler, som ser ut til å ha aldret veldig. De slår av en prat og pengeinnkreveren får høre en fantastisk og skremmende historie om et kortspill som gikk alvorlig galt og hvordan gambleren fikk i sin besittelse et par tomorrow eyes. To øyelignende steiner som lar deg se fremtiden. Og ikke på noen god måte.

Jeg likte denne veldig godt. Velskrevet og spennende. En historie som suger deg inn og holder deg fast helt til du når slutten. Leste i bokens etterord at han skrev hele denne novellen i ett strekk. Ganske imponerende.

Jeg vil si at dette er en av de beste novellene jeg har lest så langt av Crowther. Veldig bra.

#novelle #krim #grøss #gambling #penger #kortspill #fremtid

Har du edderkoppskrekk?

 

Den ellevte episoden av Grimm passer perfekt for den som har araknofobi. Tarantella er tittelen, selv om det egentlig er en italiensk dans.



Denne gangen er det et japansk eventyr som er inspirasjonen bak. Jeg synes det er bra at de bruker mer enn bare de eventyrene som brødrene Grimm skrev ned. Da blir det mye mer variasjon.



Nick (David Giuntuli) og Hank (Russell Hornsby) får en vanskelig mordsak denne gangen. En mann blir funnet død i leiligheten sin sammen med en avbitt damefinger. Noen har tvunget ham til å svelge syre, slik at alle innvollene har blitt til grøt, og så bitt opp magen og sugd dette ut. Æsj!

Selvsagt er det et nytt fabelvesen som står bak: spinnetod (edderkoppmenneske). Dette er en monsterhistorie, men den er også ganske tragisk når man tenker på det. De kvinnelige spinnetod lider av hurtig aldring. For å hindre at de ser ut som 90 selv om det bare er noenogtjue, så må de hvert femte år spise tre unge menn for å holde den hurtige aldringen i sjakk. De blir tvunget av sin egen biologi til å være monstre. Ganske trist hvis man tenker på det.

Mye hyggeligere var det å se episodens store gjesteskuespiller:





Amy Acker! Som dere garantert kjenner fra Angel hvor hun spilte Winifred Burkle og Ilyria.




Trailer for Grimm-episoden:


#tv #grimm #edderkopp #mord #ulv #rev #bever

Vampyr-mord



Journey Into Mystery nummer 16 ble utgitt i juni 1954. Forsiden er tegnet av Harry Anderson. Tittelen på bladet er Vampire Tale, men jeg synes ikke han fyren på omslaget ser så veldig vampyraktig ut. Ham minner meg mer om en slags demon.



Vi starter med vampyrhistorien, som er tegnet av Doug Wildey. Vi befinner oss i en rettssal der en bandasjert mann prøver å bortforklare et mord med at den døde var en vampyr. Egentlig ikke en så særlig spennende historie. Jeg trodde fyren skulle vise seg å være en mumie eller noe slikt til slutt. Det var noe slikt.



Den andre historien er tegnet av Al Eadeh. Og denne var litt bedre. I hvert fall hvis man vil ha litt grøss i et blad med grøsserhistorier. De røde trener opp en agent til å spille idiot. For de planlegger å drepe landsbyidioten i en liten by i Sør-Korea og erstatte han med sin egen agent. Det går litt for bra, for å si det sånn...



Bill Walton har tegnet den neste historien. En oppfinner har laget et serum som skal kunne forynge folk. Han drar sporenstreks til gamlehjemmet og spør etter den eldste beboeren for å teste oppfinnelsen sin. De oppdager da noe merkelig. Det er en gammel mann der som har bodd (som gammel mann) på gamlehjemmet i hundre år. Nå tenker du kanskje at dette er en slags Den Grønne Mil historie, men det er det ikke. Når de gir gamlingen serumet så havner vi i litt mer X-files retning.



Mannie Banks har tegnet den neste historien. Og denne likte jeg ganske godt, selv om den på ingen måte var ny og visjonær. Vi har en gammel rik mann, tre sønner som ønsker at han skal dø snart så de får arven, og ei datter som er oppriktig glad i ham og ikke tenker på penger. Når han så endelig dør så er det ikke vanskelig å skjønne hvor vet bærer hen med testamentet. Men jeg synes historien var så godt fortalt at det bel gøy likevel.



Vic Carrabotta er mannen bak den siste historien i bladet. En mann har funnet opp en elektronisk hjerne som er så smart at den kan se 24 timer inn i fremtiden. Han har sverget på å aldri stille maskinene personlige spørsmål, men faller til slutt for fristelsen. Han spør når kona kommer til å dø og setter da i gang en selvoppfyllende profeti.

Må innrømme at jeg er litt lei grøsserhistorier nå. Det er så lenge mellom de skikkelig gode historiene. Men når blir det andre boller, for her er de påfølgende Marvel-utgivelsene:

I Miss America nummer 64 er det visst litt misforståelser rundt det å ha en dobbel date.



I Mystic nummer 30 ser vi at det er noe mystisk i vannglasset.



Så går vi over til litt romantikk med Secret Story Romances nummer 7.



Wild nummer 4 har sikkert noen ville historier å fortelle.



Wild Western nummre 34. Fargo Pass er visst innendørs.



Hjerteaffærer i Girl Confessions nummer 34.



The Blonde Bombshell: Millie the Model nummer 54.



Spellbound nummer 22, bladet med gjørmebryting.



Vi får så et gjensyn med gutten med to gønnere i Two Gun Kid nummer 14.



Da er vi kommet til Young Men nummer 28. Dere må vente til i morgen med å få høre om hva Torch, Namor og Cap finner på denne gangen.

#tegneserie #marvel #grøss #western #romantikk #humor #vampyr

Kato vs Black Hornet



Serien om Kato er forhistorien til Kevin Smith's Green Hornet tegneserie. I det femte nummeret er det endelig klart for oppgjøret med Black Hornet. Hirohito Juuma drepte Katos kone, nå er han og datteren Mulan på jakt etter hevn.

Dette bladet er proppfullt av action og kung fu, men det demper litt på stemningen når man vet at de ikke vil klare å ta Black Hornet, for han dukker jo opp igjen i Green Hornet-serien. Men det er gøy underholdning likevel så det gjør ikke så alt for mye.

Dette bladet avslutter også den første delen av denne tegneserien, som har tittelen Not My Father's Daughter.

Det er laget tre omslagsillustrasjoner til dette bladet:

Joe Benitez



Ale Garza



Johnny Desjardins



Her tror jeg at jeg foretrekker Desjardins sin tegning. Hva synes du?

Fra Dynamite sine hjemmesider:

SKU: C725130151056
Rating: TEEN+
Covers: Joe Benitez (main), Ale Garza (1-in-10), Johnny D (1-in-25)!
Writer: Ande Parks
Penciller/Inker: Diego Bernard
Colorist: TBD
Genre: SUPER-HERO, ADVENTURE
Awards: N/A
Publication Date: AUG 2010
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Rights: WW
Age range: 16+
UPC: 725130151056
From the pages of KEVIN SMITH'S GREEN HORNET! He killed one Kato's wife, and the other Kato's mother. Now, both Katos face off against Black Hornet in this action-packed climax. Father and daughter fight together for their family honor, and their lives. This epic battle issue ties directly into the hit Kevin Smith's Green Hornet series.

#tegneserie #dynamite #kato #mulan #blackhornet

Rebeller



Den nye animerte Star Wars serien til Disney har dukket opp på Netlix. Har fått sett igjennom den første sesongen og er litt mer beroliget. Det har vært med litt skrekkblandet fryd at jeg har lest om Disney-oppkjøpet og planene deres for masse nye Star Wars-filmer. Mer filmer er bra, men ikke hvis Disney gjør om alt til barnefilm. Traileren til den nye Star Wars filmen ser bra ut, men nå har jeg endelig fått sett noe av det Disney har laget.

Rebels er en animert serie, slik som Clone Wars, og den er laget for et yngre publikum, men den er ikke barnslig. Faktisk er den veldig morsom. Og spennende. Den føles som Star Wars. Når de klarer å gi en serie ment for barn den Star Wars-følelsen som jeg syntes Clone Wars manglet, så føler jeg meg mye mer optimistisk for den nye filmen. Tror det er masse moro i vente for Star Wars-fansen.

Animasjonene er mye bedre enn i Clone Wars. Selv om de ikke er helt perfekte. Skjegg og hår ser ganske rare ut (og wookiene, usj). Men stormtroppene og skipene er helt nydelige.

Historien er satt fem år før A New Hope (den første filmen som ble lagd, men egentlig den fjerde i serien). På planeten Lothal, som er under Imperiets kontroll, følger vi en liten gruppe opprørere, anledet av en av de få jediridderne som overlevde Order 66. Den unge og foreldreløse Ezra dumper borti denne gjengen og blir med dem. Han besitter også Kraften, og blir etter hvert opplært som en padawan.

Har lest litt rundt på nettet at mange håpet at denne serien ikke skulle handle så mye om jediene. Og jeg skjønner tankegangen. Det går an å få for mye av det gode. Men jeg synes balansen i historiene i denne serien er ganske god. Det er en del jedi-sentrerte episoder, men like så mange episoder som er mer rene opprører-episoder.

Liker du Star Wars kommer du garantert til å like denne tv-serien.

Trailer:



Rolleliste:

Taylor Gray som Ezra Bridger.




Vanessa Marshall som Hera Syndulla.


Freddie Prince Jr. som Kanan Jarrus.



Steve Blum som Zeb Orrelios.

 

Tiya Sircar som Sabine Wren. Jeg vet ikke helt hva Boba Fett ville ha sagt til denne dama her. En mandalorianer som ikke bare driver med tagging, men som også har rosa hjelm!

 

Chopper.


David Oyelowo som Agent Kallus


Jason Isaacs som The Inquisitor


Keith Szarabajka som Cikatro Vizago.

James Arnold Taylor som Obi-Wan Kenobi.

James Earl Jones som Darth Vader.

Phil LaMarr som Bail Organa.

Brent Spiner som Gail Trayvis. Brent Spiner kjenner du sikkert som Data i Star Trek: The Next Generation.

Dante Basco som Jai Kell.

Bryton James som Zare Leonis.

Dee Bradley Baker som Ephraim Bridger.

Peter MacNicol som Tseebo.

Greg Ellis som Baron Valen Rudor.

Frank Oz som Yoda.

James Hong som Azmorigan.

Billy Dee Williams som Lando Calrissian.


Kath Soucie som Maketh Tua.

Stephen Stanton som Grand Moff Wilhuff Tarkin.

Ashley Eckstein som Ahsoka Tano.

Episoder:

Spark of Rebellion. To episoder lang film som starter det hele.



Droids in Distress. Hvor gjengen møter R2D2 og C-3PO.



Fighter Flight. Hvor Ezra og Zeb drar til byen for å skaffe forsyninger.



Rise of the Old Masters. Hvor de hører rykter om en jedimester som blir holdt fanget av Imperiet.



Breaking Ranks. Hvor Ezra later som om han er en kadett.



Out of Darkness. Hvor Hera og Sabine havner i trøbbel når de skal hente forsyninger.



Empire Day. Hvor Imperiet feirer sin 17. mai og Ezra har bursdag.



Gathering Forces. Hvor Ezra og Kanan møter Inkvisitøren.



Path of the Jedi. Hvor Ezras trening går et steg videre.



Idiot's Array. Hvor Zeb spiller kort med Lando Calrissian.



Vision of Hope. Hvor de prøver å redde senator Trayvis.



Call to Action. Hvor Imperiet sender Grand Moff Tarkin for å rydde opp.



Rebel Resolve. Hvor de prøver å redde en av sine egne som har blitt fanget.



Fire Across the Galaxy. Hvor Ezra og Kanan møter Inkvisitøren igjen.



Så er det bare å glede seg til sesong to dukker opp på Netflix. Darth Vader skal visst være med :-D

#tv #starwars #rebels #starwarsrebels #jedi #stormtrooper #tiefighter #lightsaber #yoda #obiwan #ahsoka #darthvader #lando #landocalrissian #r2d2 #c3po #tarkin #wookie #sith #droid #theforce

Svart kobra



Ferien er straks over, og da er det på tide å komme tilbake til vanlige rutiner igjen. Da fortsetter jeg med min kronologiske gjennomgang av Marvel-tegneserier. Og hvis jeg husker rett så er det Lorna the Jungle Girl nummer 7 som står for tur. Bladet ble utgitt i mai 1954. Det er Russ Heath som har tegnet forsiden. Og som vanlig er det Don Rico som har skrevet manus til ale historiene, mens det er Werner Roth som har tegnet dem. Bortsett fra solo-historien om Greg Knight, den er det Jimmy Infantino som har tegnet.



I den første historien merker Lorna en uro i jungelen, men hun vet ikke helt hva det er. Ikke før hun hører et redselsfullt rop fra Greg.



Greg er bitt av en svart kobra, og blir helt rabiat. Lorna overmanner ham, eller overkvinner for å være helt korrekt. Hun tar ham med til vismannen M'Tuba og får høre at med jevne mellomrom kommer den svarte kjempekobraen frem. Den biter folk og dyr og får dem til å gå berserk. Og så dør de etter tre timer. Den eneste kuren er å drepe slangen og få tak i noe av giften. Jeg hadde inntrykk av at svart kobra kun finnes i India og Pakistan, men dette er vel den ekstremt sjeldne afrikanske varianten.



Etter tre timer med slangejakt er dåden gjort. M'Tuba mikser opp motgift til både Greg og de andre som er blitt bitt. Men det virker dog som Greg har begynt å bli litt engstelig for slanger.



Den neste historien har tittelen The Man-Killer.



Den innfødte Kativa blir forvist fra stammen sin av Lorna. Han vaser rundt i jungelen og støter på en hyene. Han klarer til slutt å drepe hyenen og får dermed smaken på å drepe. Han ikler seg hyene-skinn og går på et drapstokt gjennom jungelen. Men han dreper bare stammefolk som er vennlige mot Lorna.



Helt til han møter Lorna selv igjen. Men hun trenger ikke å drepe galningen. For jungelen tar vare på seg selv. En flokk hyener spiser ham opp som hevn for at han drepte en av dem og tok skinnet som sitt eget. Jungelens lov er streng men rettferdig. Når det passer historien :-)



 Den neste historien er en solohistorie hvor Greg operer alene og Lorna aldri blir nevnt. Og det er ikke måte på hvor macho macho man disse jungelkarene er. Greg og de andre slåss og denger hverandre på handelsstasjonen, noe sjefen til Greg misliker. Han får ham til å love å ikke slåss mer, noe Greg går med på for han vil ikke bli fattig og arbeidsløs. Når Greg så skal hente sjefens datter, kommer slåsskameratene etter dem og prøver å kidnappe jenta. Ikke for å være slemme, men for å lure Greg til å slåss igjen. For slåssing er gøy, og når Greg gjør det for å forsvare sjefens datter, så glemmer han sikkert løftet sitt. Jadda. Sånn er det å være jungelkar.


Bladets siste historie er også den morsomste. Greg tar med seg Lorna til en uutforsket del av jungelen. Han fnyser bare når Lorna sier det kan være farlig der. Jungelen er ikke noe farlig mener han.



Dette er bare en av mange morsomme sekvenser der Greg står med ryggen til og knipser bilder mens Lorna redder ham fra alskens skumle saker. Krokodiller, gribber, kjempeblekksprut og menneskeetende planter støter de på. Og Greg er fullstendig clueless hele tiden. Hva i all verden er det Lorna ser i den fjotten??

Det var Lorna the Jungle Girl nummer 7. Et blad med teite, men morsomme, jungelskrøner.

Jeg går bare videre. Her er de påfølgende tegneserieutgivelsene:

Først går vi fra jungelskrøner til grøsserskrøner i Marvel Tales nummer 123.



Fra grøss til dance party i Patsy and Her Pals nummer 7.



Så går vi videre til krigen i Battlefront nummer 19.



Combat Kelly er musikalsk i sitt 22. blad.



Kid Colt Outlaw nummer 37 gir oss litt cowboy og indianere.



Buzz digger utsikten i Patsy and Hedy nummer 27.



Mer grøss med Strange Tales nummer 28.



Så litt krim i Justice nummer 46.



Så er det siste gangen vi går på eventyr inn i terror. Adventures Into Terror nummer 31 er det siste bladet i denne serien.



Men vi får fortsatt gå på eventyr til rare verdener i Adventures Into Weird Worlds nummer 29.



I Astonishing nummer 33 møter vi det onde øyet. Tror dere det kan være Sauron?



Fra grøss til krig igjen i Battle nummer 29.



Den neste tegneserien fra Marvel er Journey Into Mystery nummer 16. Jeg kommer tilbake med mer om den i morgen.

#marvel #tegneserie #lorna #jungel #kobra #hyene #krokodille #gribb #blekksprut #grøss #krim #western #humor #krig

Reiserapport: Kobe, Shinkansen og Hikone



Etter å ha tilbrakt fem netter i Tokyo, var det på tide å teste ut Shinkansen.



Shinkansen er de berømte lyntogene som går i Japan. De kan komme opp i 3-400 kilometer i timen. Toget var veldig behagelig å sitte i, og en lang reise tok ikke så alt for mye tid.

Tok toget fra Tokyo til Osaka. Derifra ble det vanlig jernbane (Japan Rails) til Kobe. Hotellet skulle ligge ved Shinkobe stasjone. Men den stasjonen kom aldri. Passerte Kobe stasjon og gikk en fire-fem stopp videre før jeg gikk av toget og spurte noen på stasjonen. Der fikk jeg vite at jeg skulle gått av på Sannomiya (stasjonen før Kobe stasjon) og så ta tunnelbanen derifra til Shinkobe. Så toget tilbake og gjorde det. I og med at Shinosaka kom etter Osaka stasjon, trodde jeg det var slik med Kobe også, men slik var det altså ikke.

Men kom da frem til slutt.

I Kobe bodde jeg på ANA Crowne Plaza.



Det var et fancy hotell, men bar preg av å være gammelt. Syntes Gracery Shinjuku i Tokyo var mye bedre. Toalettet og dusjen var i et eget rom, men selve vasken er bak skilleveggen du ser ved siden av senga. Samme teppegulv under vasken som ved senga.

Men en ting var dette hotellet bedre på: de hadde mye bedre luksusrestauranter.

Kobe-biff regnes jo for å være verdens beste biff. Så selvsagt måtte jeg spise Kobe-biff i Kobe.



Det kostet litt, valgte fem-retters meny til 19000 yen (drikke kom i tillegg). Men det var verdt det. Maten var helt nydelig, og ble preparert der vi satt og spiste.

En annen kveld ble det fem-retters meny på en italiensk restaurant i 36. etasje på hotellet. Der ble det blant annet capellini med kaviar og sea urchin (kråkebolle). Uvant konsistens på kråkebollen, men smakte mye bedre enn jeg hadde trodd.



Når det gjelder severdigheter i Kobe så anbefaler jeg en tur opp taubanen til urtehagen de har der.



Jeg kjøpte enveis billett og ville gå ned. Ble advart av damen om at det var bratt, ulendt og langt. Tok en og en halv time å gå. Hun trodde sikkert jeg var amerikaner :-)



Som dere ser var det skikkelig bratt og ujevnt den første halvdelen, som består av selve urtehagekomplekset. En veldig fin, steinlagt, vei nedover med alskens planter plantet. Det var selvsagt skilt som forklarte hva alt var, og de fleste av dem hadde engelsk oversettelse også.

Jeg la spesielt merke til denne meget eksotiske planten som var på utstilling:



Et veldig vakkert område.

Nedenom selve urtehagen, så ble det riktignok litt mer bratt og ulendt, men det var rekkverk hele veien og steinlagte eller støpte trappetrinn. Det var ikke akkurat det vi kaller fjellsti her i Norge. Men det var en veldig fin spasertur. Ble veldig svett på grunn av varmen, men fikk se masse japansk natur, fin utsikt over Kobe by, demning, fossefall og innsjø. Er du i Kobe anbefaler jeg virkelig at du tar taubanen opp og spaserer nedover.










Ellers er et besøk i dyrehagen Oji Zoo også å anbefale. Concierge på hotellet anbefalte å ta bussen (trodde sikkert jeg var amerikaner), men jeg gikk. Veldig greit å finne fram, bare gå et par kilometer langs hovedgaten og så er du der.

Det er et lite tivoli med pariserhjul og bergogdalbane og slikt der også, men det er selvsagt alle dyrene som er attraksjonen. De har det meste, fra kaniner til isbjørner og pingviner (ufattelig at de klarte seg i den varmen). De hadde også alskens fugler, bjørner, krokodiller, slanger, aper, gorilla, elefant, skilpadder, tiger, panter, løve, koala og ikke minst panda.



I kafeteriaen klarte jeg ikke å dy meg. Måtte bare bestille fra barnemenyen.



Jeg så flere også som bestilte denne. Og de var alle voksne ;-)

Kobe har også veldig mange shoppingmuligheter. Det er en enormt lang shoppinggate kalt Mounomachi Street (usikker på om jeg staver det riktig). Der ble jeg forresten stoppet og måtte vente litt, for de filmet ett eller annet der. Det er masser med enorme kjøpesenter (masser med etasjer og over flere bygg). Ofte virket det som om en etasje var til herreklær og resten var for damer. Det er uhorvelig mange klesbutikker i Japan. Fatter ikke hvordan det kan være mulig.

Anbefaler en tur til Harborland. Der er det kjøpesentre, en diger park med minnesmerke fra jordskjelv, barnemuseeum og muligheter for båtcruise.

Og ja, en statue av Elvis finner man også.



Det er også en Chinatown, men hadde ikke tid til å gå så mye der.



I kjøpesenteret San Plaza, i andre etasje, er det en avdeling med butikker for otaku. Altså for nerder.



Utvalget var ikke like bra som i Akibahara i Tokyo, men du finner det meste her også.

Jeg så også en uglecafe. En slik der de har levende ugler som du kan sitte ved og drikke kaffe eller te. Turte dessverre ikke å gå inn.

Hvis du liker sjokoladefondant, så har de en veldig god en her:



Den ligger i første etasje i San Plaza-kjøpesenteret. Like ved Sannomiya stasjon.

Når man rusler rundt i Kobe så er det også veldig mange små statuer man kan finne her og der.



En av dagene tok jeg toget til Hikone for å se på et av de få gjenværende Shogun-palassene. Det regnet noe fryktelig den dagen, men var verdt turen.



Det var også et museum og en hage der. Mange flotte samurai-rustninger.






Jeg må forresten tilstå noe: I Hikone, Japan, for tredje gang i mitt liv, spiste jeg på McDonalds (to ganger tidligere i Trondheim). Ikke alle i reisefølget var så begeistret for den japanske maten, så vi måtte inngå noen kompromiss innimellom. Vi var tre stykker som spiste burger og drakk brus. Kostet omtrent hundre norske kroner. Virker merkelig billig.

Etter fem overnattinger i Kobe, ble det Shinkansen tilbake til Tokyo igjen. Der ble det tre overnattinger før jeg dro hjem igjen til Norge.

Jeg har lyst til å dra tilbake til Japan. Er fortsatt veldig mye jeg ikke har sett. Planen var egentlig å ta toget til Hiroshima en dag, men det ble det rett og slett ikke tid til. Fikk heller ikke utforsket Osaka eller Kyoto, annet enn togstasjonen.

Nå føler jeg også at jeg har litt forståelse for hvordan jernbanen virker, så tror jeg at det neste gang blir mye enklere å finne frem.

Om eller når jeg drar tilbake aner jeg ikke. Men ferieturen ga definitivt mersmak.

#ferie #blogg #reise #japan #kobe #hikone #shogun #mat #shopping #fjelltur #natur #dyrepark #ojizoo #harborland

Reiserapport: Tokyo del 2

Det er ekstremt mye spennende å finne i Tokyo, og jeg rakk på langt nær å få med meg alt i løpet av tiden jeg var der.

Den første dagen tok jeg toget fra Shinjuku til Ueno. Der har de Ueno Park.



Ved parken er det både dyrehage og Tokyo National Museum. Brukte mesteparten av dagen på museet. Der var det masse interessant å se på. Alt fra samurai-rustning, sverd til egyptiske mumier.



Syntes denne treutskjæringen var litt kul.



I den asiatiske avdelingen var det også en egyptisk mumie. Klarer dessverre ikke å huske hva denne faraoen het.



Det var også et kinesisk pengetre der. Litt stilig. Myntene er smeltet fast i greinene og når eieren måtte betale noe, kunne han bare knekke av en mynt og betale. Altså en litt overdådig versjon av en lommebok.

En dag litt senere ble det tog til Ginza. Der finnes Sony-bygningen med åtte etasjer fulle av utstillinger (showroom). I åttende etasje var det avspilling av Mariah Carey-musikkvideoer.

I showroom møtte jeg en hyggelig ansatt som var interessert i Norge og musikk. Endte opp med at han søkte opp og spilte DDEs Rompa Mi midt i showroom.

Jeg prøvde å kjøpe meg en Playstation Vita, men de var låst til japansk territorium ble jeg fortalt. Jeg kjøpte meg en Vita senere (i Akibahara tror jeg det var). Det er riktignok japansk strømkabel til den, men det går helt greit å lade den via usb også så det er ikke noe problem.

Ellers er det også en fin park i Ginza også. Like ved Imperial Palace.



Og en fontenepark.





Et annet sted som er verdt å besøke er selvsagt Shibuya.



Der er Shibuya Crossing, verdens mest traffikerte kryss. Hver gang lyset viser grønn mann, stormer en horde av folk over krysset. Imponerende å se på, og nesten litt skummelt å være midt i.

Jeg tok dessverre bare bilde da det var en rolig periode:



I Shibuya er det masser med shopping-muligheter. Jeg hadde også lest om at det skulle være en Super Mario cafe der. Den skulle bare finnes i en kort tid. Jeg trodde det mente over sommeren, men cafeen var gjort om til vanlig cafe da jeg kom dit. Heldigvis hadde de ikke gjort noe med utsiden enda.



Tower Records er forresten en enorm musikkforretning over mange etasjer. Hvis du vil høre litt japansk popmusikk er det bare å stikke innom. De spiller masse rart hele tiden.

Det er også en Disney-butikk i området hvis man liker slikt :-)



Et annet sted man bare må stikke innom når man er i Tokyo er Akibahara. I Electric street får man kjøpt omtrent alt av elektronisk utstyr. Du finner små boder hvor du kan kjøpe dioder og alt man trenger for å lage kretskort selv, til robot-utsalg. Dette er også stedet hvor otaku (nerder) handler. Enorme butikker med animefigurer, spill, filmer og klær. Det var også et marked hvor man får kjøpt brukte nerdeting til en billig penge.

Var innom Tokyo Anime Center der, men det var ikke så veldig imponerende. Bare vegger og hyller satt opp med blyanttegninger fra en ny anime. Utstillingene der skal visstnok endres hele tiden, men den som var der den dagen var litt kjedelig.

Men like ved Akibahara stasjon er også Gundam Cafe!



Hvis du ikke vet hva Gundam er, så er det en enormt populær mecha-anime. Kort fortalt handler den om digre roboter som slåss med hverandre. Veldig kult.



Lasagnaen deres var ikke noe særlig å skryte av. Den hadde ingen ost på toppen. Men drikken var spennende. Denne blå saken skal være laget av melk og sjokoladesirup. Den var veldig god.

Det er også mye spennende mat å smake på i Tokyo. Det er restauranter over alt. Noen har bare en skranke med 3-5 sitteplasser under et lite tak, mens andre er store restauranter slik vi er vant til her i landet.

Jeg liker ikke sushi. Liker faktisk ikke rå fisk eller rått kjøtt. Alle sier at sushi er så godt, og at hvis jeg bare prøver så kommer jeg til å like det. Alle tar feil. Jeg har nå smakt sushi i Japan og likte det ikke. Nå kan alle slutte å mase.



Annen mat jeg prøvde var risomelett:



Den var litt vel feit.

Ramen, derimot, er veldig godt.



Drikken her er melonbrus. Den ser kanskje ut som ektoplasma, men smaker ganske godt.

Andre ting jeg prøvde meg på var blekksprut (overraskende god):



Og Tuna Cheek (tunfiskkjake):



Også ganske godt.

Jeg tilbrakt også fem dager i Kobe i løpet av ferien. Skal skrive litt om det i morgen :-)

#reise #ferie #japan #Tokyo #shibuya #akibahara #ginza #mat #park #museum #sony #gundam

Reiserapport: Tokyo del 1



Er hjemme i Norge igjen etter en fantastisk ferietur til Japan.

Reisen er lang, men definitivt verdt det. Jeg dro fra Bodø til Stockholm med SAS. Derifra dro jeg med Qatar Airways til Doha. Første gangen jeg reiser med Qatar, og jeg synes det var veldig greit å fly med dem. Ble litt misunnelig på setene i business og første klasse, for de så virkelig gode ut. Får bare begynne å spare til neste gang.

I Doha hadde jeg et par timer til å beundre Bamsen, før jeg nok en gang dro med Qatar Airways til Tokyo.



Jeg hadde bestilt rom på Hotel Gracery Shinjuku, som skulle ligge like ved Shinjuku stasjon. Gikk greit å komme seg til stasjonen, men å finne hotellet var ikke så enkelt (fant senere ut at jeg skulle ha tatt east exit og bare gått nedover Kabukicho-gaten). Etter å ha vaset litt rundt i mørket (kom på kvelden) så ble det til slutt taxi. Turen kostet noenogførti norske kroner, og sjåføren både bukket og takket for handelen. Det er herlig i Japan. Alle er så blide og høflige. Særlig i butikkene. På Gardermoen (på vei hjem igjen) kjøpte jeg en pepsi max på en kiosk der. Dama bak sto og pratet med en fyr og jeg fikk nesten ikke betalt. I Japan hilser de på deg med en gang du kommer inn, og når du betaler får du den fulle oppmerksomheten til personen bak disken.

Hotell Gracery Shinjuku er et helt nytt hotell. Det åpnet i april, tror jeg. Det er digert og flott. For å komme til resepsjonen må du ta heisen opp til åttende etasje. I etasjene under er det 14 restauranter og en kino med 12 saler (fikk sett Terminator Genisys i løpet av ferien. Knall!).

Jeg fikk rom i ellevte etasje. Og da jeg kikket ut av vinduet fikk jeg et gledelig sjokk:



Wow! Ikke sant. Jeg hadde lest om Godzilla-hotellet, men ante ikke at det faktisk var det jeg skulle bo på. Snakker om flaks :-)

Slik jeg har forstått det er det selskapet bak Toho Cinema som har bygd hotellet. De lager også filmer, blant annet Godzilla.

Her er et bilde av hotellet på dagtid:



Forresten; på hjørnet til høyre ser dere at det står Tax Free Shop. Det er en Don Quijote-butikk. Denne kjeden skal visstnok selge alt, fra tannkrem til vaskemaskiner. Jeg dro inn en dag og det er en forvirrende labyrint over fem etasjer. Det er sikkert en slags logikk i hvordan varene er plassert, men jeg klarte ikke å skjønne den. I andre etasje gikk jeg forbi seksjonen med tomme cd-dvd-bluray, passerte en hylle med datamus og gikk inn i lyspæreseksjonen. Når jeg rundet hjørnet der sto jeg plutselig foran en vegg med dildoer i alle regnbuens farger. Det er nok riktig at denne butikken har det meste man trenger. (Var forresten bare svette japanske menn som gikk rundt og studerte dildoene og vibroeggene og alt mulig rart som var i den seksjonen).

Men tilbake til hotellet. Jeg bestilte rom med frokost, og hadde tre frokostsaler å velge mellom. Den første heter Bonjour og ligger i åttende sammen med resepsjonen. Den har også en uteplattform hvor man kan gå ut og se Godzilla-hodet på nært hold. Jeg var ikke særlig begeistrert for frokosten der. Loff uten skorpe med noen  greier inni. Men på dagtid er det vel verdt å gå innom for da kan du bestille kaffe og kake. Nærmere bestemt: Godzilla-kake!



En fryd for øyet og for ganen.

Det vises ikke så godt på bildet, men den røde væsken skulle ikke drikkes, for den lagde røyk.

Den andre frokostsalen (som jeg spiste oftest på) heter Bonsalute og ligger i første etasje. Den har en frokostbuffé med både japansk (misosuppe og ris) og vestlig mat (egg, bacon, pølse, potet). Det er også en itialiensk restaurant. Prøvde meg på en foie gras risotto der en kveld:



Første gangen jeg smakte foie gras. Uvant smak, men ikke ille. Til dessert hadde de en nydelig tiramisu:



Den tredje frokostsalen ligger også i første etasje. Den heter Hokkaido og serverer tradisjonell japansk frokost:



Den hvite firkanten vet jeg ikke helt hva er. Den var ikke spesielt god og veldig vanskelig å spise med pinner da den er myk. Egget er halvveis bløtkokt og ekstremt vanskelig å spise med pinner. I boksen til høyre er det en suppe. Etter at jeg drakk halvparten dukket det opp skjell nedi der. Altså ikke blåskjell, men en eller annen lignende variant som de har i Japan.

Ellers var jeg også innom en curry-plass (husker dessverre ikke hva den heter). Der får du Godzilla-egg-curry:



Sterk og god :-)

Hotellet ligger i Shinjuku. Midt i Kabukicho som faktisk er Tokyos Red Light District. Bare en kort spasertur utenfor hotellet så finner du strippeklubber og love hotels (hotellrom som leies på timebasis) og butikker som selger filmer og tegneserier for voksne.



Her er utsiden på et peepshow (står på engelsk på døren). Jeg gikk ikke inn. På dagtid er det ikke noe problem å gå nedover gatene. Men på kvelden var det litt ubehagelig å gå alene (for en mann). Folk kom springende bort til meg med en bok og viste meg bilder av jentene som danset akkurat nå. Lokket med billig drikke og lapdance. Noen var litt innpåslitne, mens andre var ganske hyggelige og slo av en prat selv om jeg ikke ville bli med inn i lugubre kjellere med dem. Var en fyr som gjorde noen rare fingerbevegelser da han spurte om jeg var ute etter noe. Tror han ville selge narko. Mitt råd er å gå sammen med noen på kveldstid. Når en mann går der alene tror visst alle at man er ute etter sex.

Det er mye annet i Shinjuku også. De har en kjempefin og diger park. Det koster 200 yen å komme inn, men er vel verdt de 13 norske kronene.





Det var glovarmt den dagen jeg var i parken. Det var stort sett varmt hele tiden. Selv de dagene det regnet, så strømmet svetten nedover ansiktet under paraplyen.

Det er også muligheter for shopping, noe det er over alt. Det er massevis av enorme kjøpesentre, de fleste med sinnssyke mengder klesbutikker. I Shinjuku er det vel Takashimaya som er størst og best. Der er det 14 massive etasjer. Der er det også en bokhandel som heter Kinokunya. Jeg tror det er en kjede men denne er visstnok størst og kjedens hovedbutikk. Der har de en hel etasje med engelskspråklige bøker. Selve butikken var 6 etasjer. Jeg fikk tak i noe manga der. Kommer vel noen anmeldelser på bloggen etter hvert.

En annen ting jeg la merke til er at japanerne er mye flinkere til å lage morsomme skilt for å lokke til seg kunder:



Stadig vekk ser man Spider-Man klatre oppover en vegg eller figurer fra japansk anime stå utenfor en dør. Denne gorillaen fant jeg på veien mellom Takashimaya og hotellet.

Jeg holdt meg selvsagt ikke bare til Shinjuku. Det er et veldig godt utbygd togsystem og en undergrunnsbane. Fra Shinjuku stasjon kommer man til over hele Tokyo. Jeg kjøpte et Suica-kort på flyplassen. Da betaler man inn på kortet. Jeg valgte 5000 yen og det holdt akkurat. Da skanner du kortet når du går inn på stasjonen. Og igjen når du går ut fra en stasjon. Beløpet blir beregnet og trukket fra. Det er mellom 160-200 yen som oftest. Ganske billig. Togsystemet var litt forvirrende til å begynne med. Og den enorme mengden folk som størmmer forbi deg på stasjonene hele tiden gjør det ikke enklere å studere kartene. Men når du først forstår systemet er det veldig lett. Linjene er farget. Og de fleste går i sirkel. Går du på feil vei, er det bare å gå av på neste stasjon og ta den samme linjen på andre siden (du betaler først når du går ut av en stasjon, så det blir ikke dyrere), eller du bare sitter der mens toget tar hele ruten. Vil egentlig anbefale å gå av og hoppe på toget som går den andre veien. Det er veldig mange på togene, så du må nesten regne med å få ståplass. Og hvis du får sitteplass, er det forventet at du gir den fra deg med en gang noen gamle, gravide, eller mødre med små barn kommer på toget.

Skriver litt mer om de andre stedene i Tokyo jeg besøkte litt senere. Og så var jeg også en stund i Kobe.

#blogg #reise #ferie #japan #Tokyo #mat

Instagram

hits