Science fiction med bare damer



 

The Stars Are Legion av Kameron Hurley er en litt annerledes science fiction bok. Det er nemlig ikke en eneste mann med i boken. Mannfolk er ikke nevnt engang. Alle er damer i dette scifi-universet.

Kameron Hurley er ikke en forfatter jeg er særlig kjent med, men John Scalzi (en av mine favorittforfattere) er sitert på omslaget av denne boken og kaller den "badass". Så da stolte jeg på det og kjøpte boken.

Jeg må innrømme at jeg syntes den var litt tung i starten. Vi møter Zan, som har vært på et angrep av noe slag og kommet tilbake uten hukommelse. Noe hun tydeligvis bruker å gjøre fortelles det. Starten var ganske forvirrende og jeg visste ikke helt hva som foregikk eller hva slags samfunn handlingen foregikk i. Sikkert slik var det for Zan også.

Men etter hvert som Zan oppdager ting og prøver å finne ut hvem som er venner og fiender, så begynte jeg også å få taket på boken. Etter femti sider begynte det å bli interessant. Etter hundre var jeg hekta og da gikk resten ganske fort.

Jeg skal ikke si så mye om handlingen, for den er vanskelig å forklare. Det vil ta lang tid og vil ødelegge mye av moroa. For leseropplevelsen er jo å oppdage alt sammen med Zan og samtidig spekulere på hva Jayd egentlig planlegger. Hun sier hun er en alliert, men når Zan ikke har noen hukommelse så vet man ikke helt hva man skal tro.

Forrest i boken står det en dedikasjon: "For all the brutal women".

Boken er brutal, og ganske mørk og dyster også. Hurley er en dame som liker sitt blod og gørr med ekstra gørr. Enten det er likhauger eller merkelige fødsler. Ja, damene føder saker og ting selv om det ikke finnes menn i denne verdenen. Nei, jeg forklarer ikke hvordan. Og ja, jeg sa saker og ting.

The Stars are Legion er en litt annerledes romopera med en interessant og fascinerende verden og mytologi. Den er ikke for sarte sjeler, men liker du nytenkende science fiction og tåler litt gørr med blodet ditt, så burde du ta en titt på denne.

#bok #bokanmeldelse #sciencefiction #scifi #kameronhurley #romopera #sagapress

My Zombie My



 

My Zombie My er oppfølgeren til I Zombie I av Jack Wallen.

I den første boken så handlet det om reporteren Jacob og hans opplevelser i München under zombieapokalypsen. I den andre boken har historien forflyttet seg til Paris og vi følger historien gjennom blogginnleggene til hackeren Bethany.

Jeg synes den andre boken var litt treg i starten, tok noen sider før jeg klarte å finne "grooven" og bli med på handlingen. Den første tok meg med med en gang. Uansett så er dette en zombie-bok. Det er litt som med western, har du lest en så har du lest de fleste. Men det er moro likevel :) Og noen ganger blir man jo overrasket av noe skikkelig nyvinnende også.

Men vil ikke si at det er så mye veldig nyvinnende her. Historien har forskjellige typer zombier, noe som er gjort før. De jakter på en kur, noe som er gjort før. Det finnes en stor sammensvergelse og regjeringen kan ikke stoles på, noe som definitivt er gjort før.

Men Jack Wallen skriver ganske godt, og han klarer å gjøre de overlevende levende og troverdige. I hvert fall de som overlever en stund. Og det er det som skaper en god zombie-bok. Ikke zombiene eller verdens undergang. Det som skaper en god zombie-bok er at man blir glad i de overlevende og bryr seg om hvordan det går med dem.

Det finnes massevis av zombie-bøker på markedet. Noe er bra og noe er bare ræl. I Zombie-serien til Jack Wallen er en av de gode.

#bok #bokanmeldelse #zombie #jackwallen #paris

Saul Tanpepper: Condemn



 

Condemn er den andre boken i Bunker 12 serien til Saul Tanpepper. Jeg leste den første for et par dager siden og likte den. Bok nummer 2 syntes jeg var enda bedre. Mer intens egentlig.

Finn og en god del av de overlevende fra første bok har nå forlatt bunkeren og er ute i den vide verden. De er på søken etter den mytiske Bunker 12 som visstnok skal inneholde svaret på The Flense, sykdommen som tre år tidligere førte til at de nå befinner seg i en postapokalyptisk verden.

Gruppen deler seg, for Finn leter også etter broren sin som han har hørt var i en annen bunker. I den første boken så var det Finn vi fulgte hele veien, nå er det flere hovedpersoner fra gruppen som vi følger. Tanpepper klarte stort sett å unngå irritasjonen der man spent følger med på hva som skjer med Finn og Bix, og så plutselig hopper vi bort til hva som skjer med Eddie og gjengen. For det var jo spennende det også :)

I en postapokalyptisk verden så er det mange fæle folk man kommer over, og det er heller ikke alltid åpenbart at de er fæle. Den er en mørk og dyster verden med masse grusomheter og utfordringer som heltene våre må igjennom. Det er ganske intenst til tider og jeg fikk nesten lyst til å rope til boken at nå må det skje noe bra snart ;)

Jeg hadde egentlig ikke noen store forventninger til denne serien, men den er skikkelig bra. Jeg gleder meg til å ta fatt på tredje bok.

#bok #bokanmeldelse #postapokalyptiskpåske #postapokalyptisk #grøss #saultanpepper #bunker12 #flense

Mystery Weekly Magazine Mars 2017



 

Det blir litt påskekrim i påsken også :)

Mystery Weekly Magazine er et kanadisk litteraturblad som kommer ut en gang i måneden og serverer krimnoveller. Jeg har fått et gratis abbonement fra dem mot å skrive anmeldelser. Har litt dårlig samvittighet for at det ble litt sent, men har i alle fal nå fått tatt meg tid til å lese igjennom mars-utgaven.

Det starter med Michael McGlade og hans novelle These Little Things That Lead Us Down Dark Alleys. En mørk og litt trist fortelling om en mann som prøver å finne ut hvem som drepte kona hans. En bra start dette, for McGlade skriver godt og klarer å få frem desperasjonen til hovedpersonen.

Beyond the Grave av Edward Francisco er en kort liten fortelling om Edgar Allan Poe (ja, forfatteren) som prøver å finne ut hvem som forgiftet hans kone. Må innrømme at jeg ikke kan nok om Poe til å si om dette er historisk korrekt, men den har en skikkelig overraskende vri på slutten.

postage stamp
Licensed from: rook / yayimages.com


The Farmer and His Wife av Earl Staggs er en av bladets beste historier. En privatdetektiv blir leid inn til å finne en savnet mann som forsvant plutselig etter å ha jobbet på en gård. Detektiven viser seg å være en smarting, og lurer frem en løsning på mysteriet. Jeg likte denne, velskrevet og spennende. Staggs har vunnet Derringer-prisen, så det er ikke overraskende at han skriver veldig bra.

Peter Hochstein har skrevet en ganske mørk novelle med The Exquisite Agony of the Interrogator. Et lite glimt i hverdagen til en mann som jobber med forhør. Og ikke av den hyggelige sorten. Litt humor er det også, så denne var ganske bra den også.

Favoritthistorien min i dette bladet var Gem Collector av George Garnet. En smykketyv, en korrupt politimann og en sexarbeider i trøbbel er ingrediensene i denne lille historien. En slags hevnhistorie kan man vel kalle den. Garnet skriver veldig levende og drar deg inn i historien med en gang. Kjempebra.

Gem, bright colorful tone concept
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com


Til slutt er det A Fair Trade av Ben David Orlando. Dette var den historien jeg likte minst, selv om den var godt skrevet og hadde et spennende plot. Det er sikkert fordi jeg aldri har hatt sansen for verken bøker eller filmer hvor barn blir kidnappet. For det er det denne handler om. Et par som kidnapper unger til rikfolk, antageligvis for å presse dem for løsepenger.

Det var historiene i mars-utgaven av Mystery Weekly Magazine. Synes kvaliteten er stort sett veldig høy i dette bladet, så har du sansen for krim så anbefaler jeg å prøve.

Hvis du har lyst til å lese dette og andre utgaver av bladet, så finner du dem på www.mysteryweekly.com, hos Magzter eller du kan klikke på amazon-linkene under her :)

#krim #påskekrim #novelle #litteraturblad #krimblad #Magazine #mysteryweekly

Apokalypsens Damer: Silver

Jeg har kjøpt et Box set som heter Women of the Apocalypse. Det inneholder åtte bøker fra forskjellige forfattere. Den første boken er Acheron av Keira Michelle Telford.



 

Vi er litt over 300 år inn i fremtiden. Etter en atomkrig er det få mennesker igjen. Det er de muterte skapningene som kalles kimærer som er i ferd med å ta over jorden. Tror det ble sagt at det fantes 25 kimærer for hvert menneske. Silver er en Hunter, en av de som jakter på kimærer for å holde byen trygg og for å skaffe mat. Boken starter med at jaktlaget finner en naken dame ute i villmarken. En dame uten ID-chip slik alle mennesker har. Hun velger å gjemme bort damen i de utstøttes land, for det er noe mystisk med henne.

Ikke lenge etterpå blir Silver fratatt posisjonen sin og utstøtt. Hun blir forvist til det lovløse Fringe District, hvor mord og voldtekt er dagligdagse hendelser. For å overleve blir hun nødt til å jobbe som en dusørjeger.

Jeg synes denne var ganske bra. Den hadde en veldig tøff og voksen stil, så dette er ikke noen barnebok. Det som skuffet meg litt var slutten. Det var liksom ikke noen hovedhistorie med en slutt, men heller flere små historier knyttet sammen. Man sitter litt igjen med følelsen av å ha lest prologen til en lengre historie, noe som sikkert er sant. Jeg tror Silver-serien er oppe i ni bøker nå.

Ble forresten litt overrasket da jeg etterpå fant ut at forfatteren, Keira Michelle Telford, er mest kjent for å skrive lesbisk erotikk. Men samtidig så gir det litt mening også, da boken ikke er redd for å ta for seg hvordan horene i Fringe District blir behandlet.

Silver er ei tøff dame, og en interessant person. Frem til nå har hun kun drept kimærer, og når hun nå blir tvunget til å kjempe mot mennesker i stedet, så tærer det på psyken hennes. Synes dette virket som en spennende serie, og det er ikke utenkelig at jeg prøver meg på bok nummer to :)

#bok #bokanmeldelse #postapokalyptiskpåske #silver #keiramichelletelford #chimera

I Zombie I



 

Bok nummer to i årets påskelesning er en skikkelig zombie historie. I Zombie I av Jack Wallen er starten på en serie som jeg tror har kommet opp i ni bøker nå. Jeg skal lese flere av denne.

Journalisten Jacob Plummer er i München da zombie-apokalypsen slår til. Hele opplevelsen hans fortelles gjennom en lydopptaker han har på seg, noe som skaper et livlig og litt annerledes perspektiv. Historien har kjapt tempo og masse grøss og gru, og gørr, slik en skikkelig zombie-fortelling skal ha.

Det var en ting som skurret litt, og det var hvordan alt tilfeldig klaffet så perfekt. Jacob møter andre overlevende, og de er alle akkurat de folkene han trenger å møte for å lede ham til hvordan zombie-viruset ble til og hvem som var ansvarlig. Akkurat den biten kom til litt for lett, spør du meg, men jeg kan leve med det når resten av historieforløpet var såpass underholdende og spennende.

Jack Wallen skriver veldig bra. I og med at dette presenteres som et lydopptak, så føles det litt mer levende og ekte også. I begynnelsen så beskriver Jacob Plummer hva han ser som en reporter som dekker katastrofen, men etter hvert når fokuset skifter mer og mer på overlevelse, så får vi mer og mer av beskrivelsene på ting gjennom det folk sier. Det kunne ha blitt litt keitete og veldig radioteateraktig, men jeg syntes han fikk det til veldig bra.

Tidligere har jeg kun lest en bok av Jack Wallen: Shero, som omhandler en superhelt som kler seg i dameklær. Jeg liker denne mye bedre, men så har jeg en svakhet for skikkelig gode zombie historier også. Menn i dameklær pirrer ikke meg noe særlig.

Liker du zombie-bøker, så anbefaler jeg denne. Gleder meg til å ta fatt på oppølgeren :)

#bok #bokanmeldelse #postapokalyptiskpåske #zombie #skrekk #horror #overlevelse #München

Saul Tanpepper: Contain



 

Det har vært litt lite lesing på meg i det siste. Har hatt et stort prosjekt i jobben, så har blitt mange lange dager og mye overtid. Men nå har jeg tatt påskeferie, og tok toget hjem til foreldrene mine i går. Endelig har jeg tid til å slappe av og lese litt igjen :)

Og siden det er påske, så gjør jeg litt som jeg har gjort de siste årene. Jeg leser ikke krim, men kjører en postapokalyptisk påske. Ok, det kan hende det blir litt andre sjangere også, da jeg har oppdaget at jeg ikke har lastet inn så mye postapokalyptiske saker på kindlen min som jeg trodde, men for det meste skal jeg lese i denne fascinerende sjangeren i påsken.

Første bok ut er Contain av Saul Tanpepper, den første boken i Bunker 12 serien.

Det som har skjedd er noe som kalles The Flense, et virus som gjør folk til gale mordere. Det minner litt om zombier, men samtidig er det litt annerldes. Med Flense så er det nok å ta på noen som er infisert, så får du det også.

Boken starter tre år etter. Finnian Bolles har overlevd i en bunker sammen med faren sin og en liten gruppe overlevende. Dette er en av ti bunkere som rike preppere kjøpte seg plass i, men  noe gikk selvsagt galt og ikke alle bussene kom frem.

Cabin Fever begynner å slå inn og det er gnisninger mellom de overlevende som stadig blir sterkere. Det er mulig sabotasje av sårt trengt utstyr, hemmeligheter som sakte avsløres, og så en mystisk fremmed som dukker opp utenfor bunkeren.

Er de infiserte borte? Er det nå trygt ute? Hva var det som skapte sykdommen? Og hva er denne mytiske bunker 12 som den fremmede snakker om?

Jeg likte denne veldig godt. Den er velskrevet og har et lettforståelig språk. Den er spennende og klarer å få leseren til å leve seg inn i Finns situasjon. Dramatikk og action er det en god del av, og ikke minst masse mystikk og hemmeligheter som man ivrig leser vider for å få kjennskap til.

Historien er ikke spesielt nyvinnende, jeg har lest mange lignende historier før, men den er veldig bra laget. Og når man lever seg inn i historien og får en spennende leseropplevelse, så er ofte det enda viktigere enn at forfatteren finner på noe helt nytt. Han har satt sin egen vri på overlevende-i-bunker-etter-katastrofe-sjangeren og det synes jeg han har gjort veldig bra.

Liker du spennende postapokalyptiske historier så anbefaler jeg at du prøver denne. Dette også selv om du kanskje har blitt litt lei av zombier. Husk at det er tre år siden noen har sett de infiserte når denne boken starter. Det er livet i bunkeren og frykten for det som kan finnes utenfor som er hovedtemaet i Contain.

#bok #bokanmeldelse #postapokalyptiskpåske #postapokalyptisk #saultanpepper #bunker #overlevelse

Hentai Kamen - En pervo superhelt fra Japan



 

Ja, jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si.

Dette er sært. Skikkelig sært. Noe som bare kan komme fra Japan. Hadde det ikke stått aldersgrense 15 på den, så tror jeg ikke jeg hadde turt å se den. Det var bare så vidt likevel.

Nevnte jeg at dette var sært? Er litt sjokkskadet fortsatt. Noen ganger lo jeg høyt over hvor absurd det var. Andre ganger ville jeg bare gjemme hodet under sofaputene så jeg slapp å se.

Har du sett Grimsby? Det er noen scener der som er skikkelig skikkelig på kanten. Elefanten og da han ble truffet av en giftpil på et visst sted for eksempel. Hentai Kamen føltes til tider som den var konstant på det nivået.

Men hva handler den om egentlig? Jo, Kyosuke Shikijo (Ryohei Suzuki) er sønn av en politimann og en dominatrix. Han trener kampsport, men er ikke særlig flink. Han er stormforelsket i Aiko Himeno (Fumika Shimizu), den nye jenta i klassen. En dag blir hun holdt som gissel av noen skurker. Kyosuke vil redde henne, men først må han maskere seg. Det eneste han finner som er tilgjengelig er ei brukt dametruse. Med en gang han trer trusa over hodet aktiveres pervogenene han har arvet fra foreldrene. Og han forvandler seg til superhelten Hentai Kamen. Hentai er japansk for pervo og kamen er maske (tror jeg).

Han har en sånn mankini som Borat gjorde berømt. Han har nettingstrømper. Og ei dametruse på hodet. Han finner forresten ut at dametrusen må være brukt for at dette skal fungere senere.

I den bekledningen blir det litt kampsport og høye spark. Og gjennom filmen fant han såpass stor glede i å gni skrittet sitt i ansiktet på alle de han slåss med, at den forelskelsen i Aiko virket litt merkelig. Som jeg sa, det var flere ganger hvor jeg ble såpass ukomfortabel at jeg ville bare lukke øynene.

Det blir aldri eksplisitt, og man ser aldri noen naughty bits. Men det er så nært man kommer.

Så den pervo superhelten må kjempe mot flere rare skurker. Og klimakset (om man kan tillate seg et slikt ord i denne sammenhengen) kommer når han må kjempe mot en pervoskurk. Og hvis du trodde at Hentai Kamen var den mest pervoe fyren du noen gang har sett, så tar du fullstendig feil. Den talen hans der han fortalte Hentai Kamen hvorfor han var den mest perverse av de to var episk og uforglemmelig.

Jeg har lyst til å si at jeg finner ikke ord, men jeg ser jo at jeg har skrevet en del allerede.

Denne filmen er sær. Den er spesiell. Den er... pervo!

"With great panties comes great responsibility"

oaHzNyThfqM



Jeg vil ikke anbefale denne. Det er ikke en bra film. Men det er en rar film, som du sikkert ikke har sett maken til. Det er en type film man ser bare for å kunne si at man faktisk har sett den. Den er en opplevelse. Ikke nødvendigvis en bra opplevelse (jeg dømmer ingen om det er det), men det er en opplevelse. Se den på eget ansvar. Ikke klag til meg om du får traumer etterpå.

Den er basert på en manga (naturligvis) og sjokkerende nok så finnes det en oppfølger også.

#film #japanskfilm #japan #superhelt #hentaikamen #parodi #hentai

Science fiction fra Sveits



 

Cargo fra 2009 er regidebuten til Ivan Engler og så vidt jeg vet den aller første science fiction filmen som er laget i Sveits.

Laura (Anna Katharine Schwabroh) er lege og tar hyre på et langtransportskip. De skal frakte byggematerialer på en reise som tar åtte år. Resten er egentlig klassisk science fiction. Tvisten skjønte jeg ganske tidlig, så filmen var ikke så veldig nytenkende. Men den var godt laget, til tross for et lite budsjett.

Jeg har alltid hatt litt sansen for sånne skumle filmer hvor en liten gruppe mennesker er fanget alene på et romskip. Og det er noe farlig der. Kanskje er det noen eller noe om bord sammen med dem. Kanskje er det en av mannskapet som ikke er til å stole på. Synes den skumle stemningen er skikkelig spennende i sånne filmer. Og når paranoia og mistro slår mannskapet så kan hva som helst skje.

Alien er et veldig godt eksempel på en slik film. Det er også Event Horizon, og egentlig Pandorum også. Kjempegode filmer med sci-fi-grøss.

Cargo er ikke helt på nivå med disse, men jeg synes den første halvdelen av filmen har den samme herlige og skumle stemningen. Laura aner noe skummelt når det er hennes vakt. Hun vekker kaptein Lacroix (Pierre Semmler) og sikkerhetsvakten (Martin Rapold) for å undersøke. Noen dør og snart er hele mannskapet på leting gjennom de mørke og kalde korridorene på lasteskipet.

Den siste halvdelen taper seg litt i forhold til den første, men alt i alt synes jeg dette var en skikkelig solid science fiction film. Liker du denne sjangeren så anbefaler jeg at du gir denne et forsøk.

Her er traileren:

sfkdluZ-SZI



#film #cargo #sciencefiction #scifi #grøss #sveitsisk #tysk #romskip

Serbuan maut 2: Berandal



 

Den indonesiske kampsportfilmen Serbuan Maut (The Raid på engelsk) overrasket skikkelig. Den var som en lang kampscene med imponerende kampsport. Ganske brutal og blodig var den også.

Regissør Gareth Edwards lagde selvsagt en oppfølger, og jeg hører at en amerikansk versjon og en film nummer tre planlegges.

Serbuan Maut 2 Berandal starter to timer etter den første filmen. Iko Uwais fortsetter rollen som politimannen Rama. Denne gangen blir han sendt undercover for å infiltrere et brutalt forbrytersyndikat. Ikke for å ta skurkene, men for å finne de korrupte politimennene som skurkene har betalt.

Denne filmen er mye lenger enn den første, og da blir det plass til litt pusterom mellom action-scenene. De er det selvsagt mange av, og akkurat som i forgjengeren er de skikkelig rå. Det ser vondt ut når Iko denger løs.

Har lest at de faktisk slår hverandre for å få det til å se skikkelig ekte ut. De øvde da i månedsvis først for å lære seg å kontrollere fart og styrke slik at de ikke slår hardt nok til å skade hverandre. Det er dedikasjon det.

Yayan Ruhian, som spilte Mad Dog i den første filmen er også med igjen. Denne gangen spiller han Prakoso, en skjeggete leiemorder som jobber for gangsterne. Av andre memorable skurker så er det Very Tri Yulisman som spiller en fyr som bruker ei baseballkølle. Det er Cecep Arif Rahman som spiller The Assassin, en fyr med kurvede kniver som er omtrent like god som Rama når det kommer til å slåss. De brukte faktisk 8 dager og 195 tagninger på å spille inn kampen mellom de to inne på kjøkkenet.

Og så kan man absolutt ikke glemme Julie Estelle som spiller Alicia. Når Alicia går til kamp, da er det Hammer Time!

BTrJa197dSk



Som du sikkert skjønner så er ikke dette en film for sarte sjeler. Dette er en blodig actionfilm.

Her er traileren:

MG9uFX3uYq4


Indonesisk film er noe man kanskje ikke ser så ofte. Jeg har sett to filmer (kanskje tre hvis jeg husker rett i at Ong Bak var indonesisk) og det er tydelig at action er de gode på.

#film #action #kampsport #indonesiskfilm #theraid2 #serbuanmaut #berendal #ikouwais

Rurôni Kenshin: Meiji kenkaku roman tan

Det er en god stund siden jeg leste mangaen Rurouni Kenshin nå. Jeg leste den da den ble utgitt på norsk, noe som begynner å bli noen år siden. I kveld så jeg den japanske filmadaptasjonen. Den første i en filmtrilogi.



 

Filmen synes jeg var kjempebra. En god historie med masse action og drama. Og litt humor. Han rike skurken Kanryuu (Teruyuki Kagawa) var jo ganske komisk :-D

Battosai the Killer var en legendarisk kriger, samurai og snikmorder. Han var rask som en gud og sterk som en demon (ifølge filmomslaget). Men når krigen endte og Meiji-æraen begynte, så forsvant Battosai. Ti år senere dukker omstreiferen Kenshin Himura (Takeru Sato) opp. Kenshin har et stjerneformet arr på kinnet, akkurat slik som den beryktede Battosai hadde...

Kenshin bærer et sverd hvor den skarpe enden er vendt mot ham selv, og den sløve enden vendt fra seg. Dette fordi han har sverget å aldri ta et liv lenger. Men den pasifistiske holdningen hans blir skikkelig satt på prøve. Han blir venn med Kaoru (Emi Takei) som driver en liten fektedojo. Hun havner i litt trøbbel når den rike skurken Kanryuu ønsker å ta over dojoen. Han planlegger nemlig å bruke eiendommen til å sende ut opium til resten av Japan. Samtidig er det en morder på ferde. En som kaller seg Battosai.

For å beskytte Kaoru og resten av lokalbefolkningen, er Kenshin nødt til å ty til sverdet. Men vil han klare å holde løftet sitt om å aldri drepe igjen?

bXkyJxyJT3E


Dette var en av de bedre japanske filmene jeg har sett. Settene og bekledningen virker veldig tidsriktige og ser veldig bra ut. Kampkoreografien er suveren og veldig stilig. Kenshin er lynrask og det virker troverdig når han nedkjemper mengder av motstandere samtidig. Sanosuke (Munetaka Aoki) med sitt gigantsverd var litt av et syn :) Duellene mellom storskurkene som kommer nær Kenshin i kampevne er skikkelig imponerende. Han med masken (kommer ikke på navnet i farten) spesielt.

Historien er også bra. En reformert drapsmann som blir satt på prøve og dratt inn i kamp igjen. Det er jo skikkelig spennende og interessant på samme tid. Jeg husker ikke lenger detaljene fra mangaen til Nobuhiro Watsuki godt nok til å si så mye om hvor trofast filmen er til den. Regner med at det er noen forskjeller. Det var jo en bokserie på 28 bøker, så det er umulig å få med seg alt. Ikke en gang når filmen holder seg til starten av tegneserien. Det er jo heller ikke nødvendig spør du meg. Så lenge filmen beholder ånden til mangaen, så gjør det ikke noe om de forandrer ting her og der. Det hadde jo vært litt kjedelig om alle versjonene (manga, anime og film) var helt like. Da hadde jo regissøren (Keishi Ohtomo) heller ikke fått satt sitt preg på filmen.

Du trenger heller ikke å ha lest mangaen for å kunne se filmen. Den står helt fint på egne ben.

Er du nysgjerrig på japansk film, så kan du trygt prøve deg på denne. Du trenger ikke å tenke på den som en filmversjon av en tegneserie. Rurouni Kenshin er et historisk actiondrama av veldig høy kvalitet. Anbefales :)

#film #japanskfilm #action #samurai #sverd #rurounikenshin #manga #historiskfilm #Meiji #battosai #actiondrama

Instagram

hits