Mur Lafferty: Playing for Keeps



 

Det finnes superhelter. Folk som kan fly, er supersterke, kan skyte ild og alt mulig annet kult. Men det finnes også folk med "dårlige" superkrefter. Krefter som anses som alt for svake til å kunne få heltelisens. Disse utskuddene tilbringer tiden sin på en bar hvor de baksnakker de arrogante og perfekte heltene. På baren finner vi blant annet en fyr hvis superkraft er å kontrollere heiser. Den ene servitrisen har som superkraft å alltid kunne holde et brett i perfekt balanse. Den andre servitrisen har som superkraft å kunne gjøre noen edru på et øyeblikk. Blant bargjestene finnes det en nordmann som kan være supersterk i fem sekunder om gangen, en fyr som kan sprute bæsj ut av hendene sine og en kar som kan rive av seg en fot og la den vokse ut igjen.

Playing for Keeps av Mur Lafferty er blitt beskrevet som en miks av Watchmen og Cheers. Og det stemmer faktisk. Jeg fikk tak i denne boken hos storybundle da de hadde et superheltsalg. Den har ligget på harddisken min ganske lenge nå, og jeg angrer faktisk litt på at jeg ikke har lest den tidligere. Boken er jo kjempebra. Jeg må nå sjekke ut hva annet Mur Lafferty har skrevet.

Hovedpersonen i boken er Keepsie, hun som eier baren hvor alle holder til. Hennes superkraft er at ingen kan stjele noe hun eier. Hvis de prøver så blir de frosset fast til hun velger å slippe dem løs igjen. En dag når hun er på vei til jobb snubler hun inn i en kamp mellom superhelten White Lightning (som er en skikkelig dassrull) og superskurken Doodad. Doodad gir Keepsie en gjenstand og ber henne passe på den for ham.

Og det er starten for masse problemer for Keepsie og hennes trofaste bargjester. Både heltene og skurkene er ute etter denne mystiske gjenstanden. Heltene bøller og skurkene er høflige og spør pent, men hvem skal Keepsie stole på?

Hvis du har den minste sans for superhelter så vil jeg anbefale denne boken på det sterkeste. Med masse humor og crazy action er dette en berg-og-dalbane av en opplevelse. Dette var kjempegøy å lese. Denne boken burde virkelig bli filmatisert. Eller kanskje enda bedre, fått en serie enten av Netflix eller HBO.

Les og le :)

 

#bok #bokanmeldelse #superhelt #murlafferty #humor #action #bar

Fanget av Plantemannen



 

Strange Tales nummer 121 ble utgitt i juni 1964. Som vanlig inneholder bladet to historier, en med Human Torch og en med Doctor Strange.

Hvis dere husker tilbake til Strange Tales nummer 113 så møtte vi gartneren Samuel Smithers. Han fant opp en stråle som ga ham kontroll over planter. Det første han gjorde etter det var å kreere et snodig kostyme og bli superskurken Plantman. Han ble beseiret av Human Torch, men nå er han tilbake igjen. Og selvsagt vil han ha hevn over Johnny (Human Torch).

Med vanndynking og kreativ bruk av hageslanger gjør Plantemannen en god jobb med å hindre Johnny i å flamme opp, men ting går selvsagt ikke helt som planlagt. Johnny seirer til slutt og Plantemannen må i fengsel.

I den andre historien får Doctor Strange et anrop om hjelp. Han forlater kroppen sin og suser avgårde i sin spøkelsesaktige ektoplasmiske figur. Men det var ingen som trengte hjelp. Når Doctor Strange kommer hjem igjen oppdager han at Baron Mordo (som drømmer om å være den beste innenfor svartekunsten) har stjålet kroppen hans. Hvis ikke Doktor Strange klarer å koble seg inn i kroppen sin igjen før det har gått 24 timer vil han dø.

Til alt hell kan den gode doktoren magi som lar ham se inn i fortiden. Baron Mordo har skjult kroppen hans i et voksmuseum. Ved å bringe voksfigurer til live klarer Doctor Strange til slutt å lure Mordo og få tilbake kroppen sin.

Jeg har aldri vært noen stor fan av Strange Tales-bladet. Jeg synes Johnny er en ufordragelig person og Doctor Strange sine historier er rett og slett bare kjedelige. Ingenting har endret seg.

Har større forhåpninger for neste blad jeg skal lese. Ser på listen min at nå er det Iron Man igjen. På omslaget ser jeg Mandarin, og det er ikke sitrusfrukten jeg snakker om ;) Dere skal få høre hva som skjer litt senere.

#marvel #tegneserie #humantorch #doctorstrange #plantman #baronmordo  #magi #fantasticfour #thing #susanstorm #reedrichards

The Massive: Black Pacific



 

Black Pacific er den første samleboken med tegneserien The Massive fra Dark Horse. Jeg har hørt veldig mye bra om denne og var selvsagt veldig spent på om den var så god som det sies.

Den levde ikke helt opp til forventningnene. Det er en helt grei tegneserie, med en interessant historie og tegninger som er gode. Men den er litt rotete. Det hopper veldig mye frem og tilbake. Mye flashback for å vise hvem hovedpersonene er og hvor de kommer fra. Det gjør det av og til litt vanskelig å følge med om vi er "nå" eller i fortiden. Til tider måtte jeg se på skjeggveksten til Callum for å få en anelse om hvor vi var i historien.

Tegneserien er satt litt i fremtiden etter en økologisk katastrofe. Havene har steget og verden er i kaos. Callum og hans venner i Ninth Wave (en slags Greenpeace-aktig bevegelse som prøver å redde havet) er ombord på skipet Kaptial. De er på leting etter det forsvunne søsterskipet The Massive. Selv etter å ha lest den første boken så vet jeg veldig lite om The Massive og hvordan den forsvant.

Historiefremgangen går veldig i rykk og napp, noe som jeg synes forstyrrer veldig mye. Denne tegneserien hadde nok vært kjempebra hvis den hadde hatt bedre flyt. De skulle ha hatt litt mindre flashbacks og fokusert mer på hovedhistorien. I og med at de ikke gjør det, så blir denne tegneserien bare grei nok i mine øyne. Jeg vil muligens lese videre om anledningen byr seg, men jeg iler ikke til og kjøper neste bok med en gang.













 

#tegneserie #darkhorse #themassive #postapokalypse #hav #sjø

Akk, den kjærligheten



 

Fantastic Four nummer 27 ble utgitt i juni 1964 og har både Namor og Doctor Strange som gjester.

Reed Richards har nå kjøpt seg en ring og har tanker om å fri til Susan Storm. Men det er jo også en annen som er hypp på blondina. Namor sitter på tronen sin under havet og surmuler, helt til han bestemmer seg for å gjøre noe med det.

Namor kidnapper Susan og sperrer henne inne i sitt undersjøiske palass. For alle vet jo at damer blir imponert av å bli kidnappet. Særlig etter at både vennen (Tingen) og broren (Johnny) har blitt banket opp foran henne. Jadda! Namor vil bare ha 24 timer til å "date" henne, og er skråsikker på at hun da vil velge ham. For han er jo kongelig. Hvem kan vel motstå det?

Sukk.

Reed blir rasende når han hører dette og setter av sted for å redde Susan. Johnny henter hjelp hos Doctor Strange, som bruker sine magiske krefter til å finne ut hvor Namor skjuler seg.

De Fantastiske Fire beseirer Namor nok en gang, og han er fullstendig sjokkert over at Susan ikke står på hans side. Doctor Strange har fulgt med på kampen gjennom krystallkulen sin, og ser at Namor er i ferd med å klikke fullstendig i raseri, så han bruker magien sin til å teleportere De Fantastiske Fire hjem igjen.

Forståelig nok ble frieriet til Reed utsatt litt, men Stan Lee og Co. kommer nok tilbake til det om ikke så alt for lenge.

Dette var ikke det beste eksemplaret på et Fantastic Four-blad akkurat.

Ser på listen min at det neste bladet i utgivelsesrekkefølgen er Patsy and Hedy nummer 94.



 

Det er tydeligvis sjokkerende at Peter Prins velger Hedy i stedet for Patsy. Dette bladet er ikke tilgjengelig hos Marvel Unlimited så jeg går videre til neste utgivelse som er Rawhide Kid nummer 40.



 

Med både Rawhide Kid og Two-Gun Kid så kan man nesten lure på om det faktisk fantes noen voksne i den ville vesten. Dette bladet er heller ikke tilgjengelig hos Marvel Unlimited. Det var bare noen av de første Rawhide Kid-bladene som var det.

Det neste bladet finnes på Marvel Unlimited. Når jeg har fått lest Strange Tales skal dere få høre hva som skjer når flammemannen og plantemannen går i klinsj igjen.

#marvel #tegneserie #fantasticfour #reedrichards #susanstorm #thing #humantorch #namor #submariner #doctorstrange

The Strain tegneserien



 

Jeg har lest den første boken. Jeg har sett den første sesongen av tv-serien. Og jeg har nå lest den første tegneserieboken av The Strain. Boken er fantastisk. Tv-serien er kjempebra. Tegneserien er helt grei. Men jeg må innrømme at det kan ha noe med at dette er tredje gangen jeg får den samme historien.

The Strain er en skikkelig vampyr-grøsser, skrevet av filmregissøren Guillermo del Toro og forfatteren Chuck Hogan. Tegneserieversjonen er laget av Dark Horse.

Handlingen begynner med at et fly lander på flyplassen i New York og ingen får kontakt med noen inne på flyet. Når de til slutt kommer seg inn er alle ombord døde, bortsett fra tre overlevende. Smittevernet klør seg i hodet og har problemer med å forstå hva som har skjedd.  Men en gammel mann som driver ei pantelånesjappe vet. Han har kjempet mot vampyrene før, og prøver å advare smittevernet. Men de tror ham selvsagt ikke. Snart våkner de døde opp igjen som vampyrer, og de smitter andre...

Tegneserien er helt grei den altså, men jeg vil heller anbefale at du leser boken, eller ser tv-serien med samme navn. Boken finnes forresten på norsk og heter da Trusselen.

Denne første tegneserieboken samler de seks første bladene i tegneserien. Og jeg må si at jeg digger de skumle omslagsbildene.













 

#tegneserie #darkhorse #thestrain #guillermodeltoro #vampyr #grøss

Mysterio



 

Amazing Spider-Man nummer 13 ble utgitt i juni 1964 og er debutbladet for skurken Mysterio. Egentlig var han jo med i Amazing Spider-Man nummer 2 som en av håndtlangerne til Tinkerer, men det blir avslørt på et senere tidspunkt.

Bladet starter med at Spider-Man har blitt en skurk. Han raner og røver og både politiet og befolkningen i New York er i harnisk. Alle bortsett fra J. Jonah Jameson fra avisen Daily Bugle. Han godter seg stort for han har vært mot Spider-Men hele tiden.

Peter Parker selv begynner å tro at stresset med å være en superhelt kan ha blitt for mye for ham. Det er jo lett å glemme at han tross alt bare er en ungdom på videregående (amerikansk high school). Det å ta på seg tights og kjempe mot hardbarkede forbrytere (som riktignok ofte er litt Elton John-aktige i klestilen) er jo ganske stressende, og den konstante faren og bekymringene for at fiendene skal finne ut hvem han er og skade de han bryr seg om, er nok tøft for psyken.

Peter begynner å tro at han kanskje gjør disse brekkene mens han sover. En slags Dr. Jekyll og Mr. Hyde greie. Så Spider-Man drar til en psykiater. Det varer ikke lenge, for han blir snart redd for at han kan avsløre identiteten sin og stikker av.

Mens Spider-Man grubler over psyken sin, dukker Mysterio opp. Med den grønne drakten og fiskebollen oppå hodet synes jeg i grunn han ligner litt på en vorlon fra Babylon 5. Er dere ikke enige`?

Mysterie lover å beseire Spider-Man, og alle ser på ham som byens nye helt. Det de ikke vet er at Mysterio er en tidligere stuntmann fra filmbransjen ved navn Quentin Beck. Med sin kunnskap om spesialeffekter var det han som kledde seg ut som Spider-Man og gjorde alle ranene. Med gass, syresprut og andre snasne effekter har Mysterio nå tenkt å beseire Spider-Man en gang for alle, for så å bli rik av berømmelsen det vil gi ham.

Men som alle stormansgale skurker, så liker han å prate. Spider-Man lurer ham til å avsløre alt og tar opp dette med en båndopptaker (dette er leenge før iPhone, til og med leenge før mp3).

Spider-Man vinner til slutt og alt er tilbake til det vanlige igjen. For en kort stund i alle fall.

 

Som dere sikkert skjønner er jeg nå tilbake med min kronologiske gjennomgang av Marvel-tegneserier. Hadde bare et lite avbrekk nå i påskeferien. Ifølge listen min er det nå Fantastic Four som står for tur igjen. På omslaget ser det ut som Namor er tilbake igjen. Dere skal få høre hva som skjer når jeg har fått lest det :)

#marvel #tegneserie #spiderman #peterparker #mysterio

Tom Abrahams: Canyon



 

Jeg avslutter min postapokalyptiske påske med Canyon av Tom Abrahams. Dette er oppfølgeren til Home og den er like bra som den første boken. Det er ett eller annet med denne bokserien til Abrahams som appelerer til meg. Blir bare sugd inn i historien. Det er utrolig spennende.

Handlingen er satt fem år etter at et lungebetennelsevirus utryddet to tredjedeler av jordens befolkning. Samfunnet kollapset og Texas er nå under kontroll av Kartellet (et amalgam av alle de gamle narkokartellene og diverse andre skurkete grupper).

Marcus Battle har levd i fred på sin avsidesliggende gård, helt til Lola kom løpende med onde menn i hælene. Nå er han involvert i forsøket på å redde sønnen til Lola fra kartellet. En ekssoldat, ei sorgfull mor og Pico, en bebartet desertør fra kartellet, må nå kjempe mot hundrivis av tungt bevæpnede skurker. Og det er ikke lett.

Med masser av forrykende action og dramatikk er dette den typen bok man leser i en omgang. Rett og slett herlig. Den tredje boken i serien skal komme ut i juni en gang. Jeg har allerede forhåndsbestilt den, for dette er virkelig spennende.

Jeg har hatt en herlig og avslappende påske. Har lest masse postapokalyptisk litteratur. Resten av dagen i dag vil bli tilbrakt på toget tilbake til Bodø. I morgen er det tilbake til det dagligdagse igjen. Selvsagt kommer jeg til å fortsatt lese postapokalyptisk litteratur innimellom, men det blir masse andre spennende sjangere også.

#bok #bokanmeldelse #tomabrahams #virus #postapokalyptiskpåske

Tom Abrahams: Home



 

Home er den første boken jeg har lest av Tom Abrahams, og det blir garantert ikke den siste. Denne var kjempebra. Ble sugd inn i historien med en gang og leste boken i ett strekk (kun et lite avbrekk for å spise litt). Dette er den beste boken jeg har lest i løpet av denne postapokalyptiske påsken min.

Boken er satt i år 2037. Det er nå fem år siden en pandemi med et mutert lungebetennelsevirus tok livet av to tredjedeler av jordens befolkning. Eks-soldaten Marcus Battle har bodd alene på sin avsidesliggende gård i Texas hele denne tiden. Kona og sønnen døde av viruset og han har vært alene siden da. Det har kommet noen desperadoer på besøk av og til, men Battle kan krige han.

Historien starter en kveld hvor Battle nok en gang må skyte noen inntrengere. Men den vettskremte kvinnen som kommer løpende roper etter hjelp. Battle vet ikke helt hvorfor, men han lar henne leve og skyter heller mennene som følger etter henne. Kvinnen heter Lola, og hun forteller Battle hva som har skjedd i verden. Kartellet hersker i Texas og omegn. De er like nådeløse som da de var narkogangstere før viruset. Kvinnen og sønnen var holdt som slaver og klarte å rømme. De fanget sønnen igjen men hun kom seg unna. Hun bønnfaller Battle om å hjelpe henne med å redde sønnen igjen.

Battle nekter, han vil være alene. Men en av mennene som jagde henne kom seg unna. Og nå vet Kartellet at det finnes en mann som ikke bare er utenfor deres kontroll, men som også har drept noen av folkene deres. Battle må nå bli med i omverdenen igjen, enten han vil eller ikke...

Denne boken var kjempespennende, og virkelig godt skrevet. Battle, og Lola og de kartell-mennene vi blir kjent med, er alle veldig godt beskrevet og føles som ekte personer. Det er da slike bøker blir kjempebra. Med masser av action og drama ble jeg sittende på kanten av stolen og bare lese og lese for å finne ut hvordan det hele går. Og det fortsettes i neste bok! Den må jeg få tak i med en gang.

Home av Tom Abrahams er skikkelig bra, og jeg vil anbefale den på det sterkeste.

#bok #bokanmeldelse #virus #postapokalypse #postapokalyptiskpåske

Pembroke Sinclair: Death to the Undead



 

Death to the Undead er oppfølgeren til Life After the Undead og fortsetter akkurat der den sluttet.

Opprørerne har slått til og general Liet er tatt til fange. Men Florida drives fortsatt med brutal jernhånd av de rike Familiene. Zombies aren't the worst thing in the world står det på omslaget. Og det stemmer veldig bra.

I bok to så tar zombiene et lite steg tilbake. De er der, selvsagt, men fokuset er nå på opprøret og frigjøringen av Florida. Familiene og de som jobber for dem er farligere og mer skurkete enn zombiene. Den syttenårige Krista, som sammen med attenåringen Quinn leder dette opprøret, får mange prøvelser og utfordringer fremover.

Jeg likte den første boken og jeg liker også denne. Historien blir livlig og levende fortalt, og det skjer noe hele tiden så det blir aldrig kjedelig. Språket er lettlest og spenningskurven er høy hele tiden. En veldig underholdende bok. Pembroke Sinclair er en forfatter jeg nå har lyst til å lese mere av.

#bok #bokanmeldelse #zombie #opprør #florida #postapokalyptiskpåske

Jaqueline Druga: Deep Freeze



 

Deep Freeze er oppfølgeren til Protocol One, som jeg leste tidligere i uka.

En komet har truffet jorden og noen få overlevende her og der har klart seg i de dypfryste ruinene. Boken fortsetter akkurat der Protocol One sluttet: Anna og Tony har nettopp blitt frastjålet bilen sin (toskene gikk fra den med motoren gående) og er nå langt hjemmefra og ute i kulda.

Vi møter flere overlevende og det oppdages skjulte agendar blant noen i basen. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på.

Akkurat som forrige bok er denne ulidelig spennende. Boken ble slukt på null komma niks. Det eneste minuset er at bok tre ikke finnes enda, og jeg har ikke klart å finne noe på nettet som sier når den dukker opp. Det slutter jo så spennende!

Disse bøkene er helt knall. Jeg tror Jaqueline Druga kan kalles dronningen av postapokalypsen ;)

#bok #bokanmeldelse #postapokalypse #meteor #postapokalyptiskpåske

Pembroke Sinclair: Life After the Undead



 

Pembroke Sinclair er en ny forfatter for meg. Jeg fikk tak i denne boken gjennom et Humble Bundle salg for ikke så alt for lenge siden. Tittelen fikk meg til å tro at denne passet som leselektyre når jeg nå har Postapokalyptisk Påske. Og det stemmer.

Dette er en zombie-bok. Ikke alle som liker det, men jeg synes de kan være veldig bra.

Krista mister begge foreldrene når zombie-utbruddet skjer. Hun blir med en gruppe overlevende til Florida hvor det er en zombie-fri sone. Der mistrives hun sterkt som tjenestepike hos en av Familiene som hersker. Etter to år (når hun er blitt sytten) oppdages det at hun er tremenningen til Liet, generalen som har ansvaret for å bygge muren som skal holde de udøde ute av Florida. Han tar henne med til muren og lærer henne opp i våpen og selvsforsvar. Men arbeiderne jobber under grusomme forhold og har null rettigheter. Liet er en tyrann og har uberegnelige humørsvingninger. Krista lærer at det kanskje ikke er zombiene som er mest farlige likevel.

Life After the Undead er klassifisert som en Young Adult-bok, altså en ungdomsroman. Det kan nok stemme med det lettleselige språket, men selve historien er like mørk og blodig som en "voksenroman". Jeg likte denne i alle fall. Historien er spennende og boken ble lett lest igjennom i løpet av en dag. Ser på nettet at det finnes en oppfølger også. Jeg vil nok gå til anskaffelse av den.

#bok #bokanmeldelse #zombie #postapokalyptiskpåske

The Bunker



 

The Bunker er en tegneserie fra Oni Press. Selv om den ikke helt passer til den sedvanlige definisjonen på postapokalypse, så er den nær nok.

Fem ungdommer som akkurat er ferdig med skolen og er klare til å begynne livet sitt, drar ut i skogen for å grave ned en "time capsule". De begynner å grave og oppdager en luke hvor navnet til fire av dem står. Bak luken skjuler det seg en bunkers som inneholder brev som de fire har skrevet. Fra 20 år inn i fremtiden. Brevene forteller at de fire er ansvarlige for den kommende apokalypsen som tar livet av 90% av jordens befolkning.

En ganske tøff beskjed å få. Noen tror det ikke, noen vil endre det og noen ser ut til å ville se til at fremtiden skjer som beskrevet.

Jeg synes denne tegneserien var veldig spennende. Den har masse mysterier og overraskelser. Og man er hele tiden litt usikker på hva folk planlegger å gjøre. Et minus er det dog: brevene er skrevet med en slags håndskrift-font og er litt vanskelige å lese. Tegningene er litt røffe og passer egentlig godt til en slik mørk historie.

Denne første boken samler de fire første bladene i serien, og jeg sitter igjen med en skikkelig trang til å lese videre. Det slutter jo med en kliffhænger. Dette er en tegneserie litt utenom det vanlige og vel verdt en titt.









 

#tegneserie #onipress #sciencefiction #tidsreise #postapokalyptiskpåske

Dead Frozen



 

Dead Frozen er den tredje historien fra Necrose-serien til Tim Moon. Den første var ok, den andre var så alt for kort. Denne var kjempebra, selv om jeg skulle ønske også denne var mye lenger.

I Dead Frozen treffer Moon blink når det gjelder miksen med action, drama og grøss. Får nesten en Walking Dead-følelse av å lese den. Herlig.

Handlingen er satt samtidig som den første boken, Dead Islands (som jeg hører nå skal omdøpes til Dead Apocalypse for ikke å forveksles med spillet Dead Island). Vi er på flyplassen i Anchorage, Alaska, hvor Gavin McKnight jobber som sikkerhetsvakt. Og vi følger hans hesblesende eventyr når flyplassen plutselig blir full av zombier.

Jeg vil faktisk heller anbefale å lese denne først, og så ta Dead Islands etterpå om dere vil ha mer. Denne var mye bedre og jeg håper at Moon heller satser på å skrive mer om Gavin sine eventyr i neste bok i serien.

#bok #bokanmeldelse #zombie #postapokalyptiskpåske #alaska

Wasteland: Cities in Dust



 

For å få litt variasjon i min Postapokalyptiske Påske så må jeg også lese litt tegneserier :)

Har da lest den første boken i Wasteland-serien fra Oni Press. Cities in Dust er tittelen.

Handlingen er satt 100 år etter katastrofen Big Wet (litt usikker på nøyaktig hva som skjedde) og verden er en gold og varm ørken. Små samfunn lever her og der under konstant trussel fra sandfolket og mutantene i byruinene.

Tegningene er i svart-hvitt, noe som føltes litt merkelig i begynnelsen, men man venner seg til det. Denne første boken samler de seks første bladene i tegneserien og vi følger en liten landsby som blir angrepet av sandfolket. De overlevende starter på en farefull ferd gjennom ørkenen for å komme til storbyen Newbegin hvor de håper å finne ly. Dessverre finnes det i Newbegin onde menn som bruker religion til å herske, og ikke på noen god måte (det finnes vel ingen god måte, gjør det vel?).

Jeg synes denne tegneserien var helt ok. Ikke det beste jeg har lest, men underholdende og det ble aldri kjedelig. Har lagt inn bok 2 på min wish list i comixology så jeg skal huske denne neste gang jeg skal handle litt der. Fikk lyst til å lese videre på denne sagaen og det kan dere selvsagt tolke som et godt tegn :)













 

#tegneserie #onipress #oni #wasteland #postapokalypse #ørken #religion #postapokalyptiskpåske

Jentas guide til apokalypsen

Den Postapokalyptiske Påsken min fortsetter. Den neste boken jeg har lest er debutboken til Daphne Lamb og har tittelen The Girl's Guide to the Apocalypse.



 

Skulle ønske jeg hadd lest noe annet. Dette var to timer av livet mitt jeg aldri vil få tilbake eller vil tenke på igjen. For noe absurd vrøvl dette var.

Verden går under og boken handler om Verdells opplevelser i tiden etterpå. Hun presenteres som den eneste fornuftige gjenlevende jenta i en verden full av superklisjeaktige mennesker som alle er helt blåst i hodet og har null virkelighetsforståelse. Jeg skriver presenteres. Hun er langt i fra fornuftig hun heller. Ikke bare går hun igjen og igjen tilbake til disse tullingene hun omringer seg med, men hun er selv meget blind til hva som foregår. Det var jo fullstendig åpenbart at teaterkritikeren og hans gjeng var en kannibalkult, men hun rusler bort til dem og ber om mat. Jeg gremmes.

Jeg tror denne boken er ment å være morsom. Den er ikke morsom. Den er teit. Jeg kunne nærmest føle hjernecellene mine visne mens jeg leste, og hadde ikke boken vært så kort ville jeg aldri i verden ha lest den ferdig. Angrer faktisk litt på at jeg gjorde det. Det finnes så mye fantastisk litteratur og så sitter jeg og leser dette. Alle karakterne vi møter er så stereotype og klisjeaktige at det er hinsides all fornuft. Hadde boken vært skrevet som en komedie så ville dette kanskje ha fungert, men boken er skrevet som mørk postapokalyptisk historie. En befolket av mentalt tilbakestående tullinger. At noen av disse i det hele tatt overlevde et kapittel, langt mindre en hel bok er fullstendig urealistisk.

Beklager Daphne, men her er det ikke noe ull, bare tull. Neste gang håper jeg du velger enten komedie eller drama. For denne midt-i-mellom greia fungerer absolutt ikke.

#bok #bokanmeldelse #apokalypse #postapokalypse #postapokalyptiskpåske

Dead Escape



 

Jeg trodde først dette var oppfølgeren til Dead Islands, men dette er bare en kort novelle satt i samme univers. Vi får ikke vite noe mer om hva som skjer med Brad og Ty fra Dead Islands. I stedet handler denne historien om to FBI-agenter i USA som prøver å arrestere en skurk samtidig som zombieutbruddet begynner.

Novellen er alt for kort, bare 12 sider. Hovedpersonene rekker jo ikke engang å forstå hva som skjer før det hele er over.

Er litt skuffet over denne. Det virker nesten som om det er begynnelsen på en bok som Tim Moon ikke gadd å skrive ferdig. Det som irriterer meg mest er jo at det er godt skrevet og man får skikkelig lyst til å lese mer. Hvorfor erte leserne slik? Det er jo bare ufint.

#novelle #zombie #postapokalyptiskpåske

Extinction

Dag to i min Postapokalyptiske Påske og jeg kjører i dag film. På Viaplay kom jeg over en film som het Extinction. Hadde ikke hørt noe om den tidligere, men Matthew Fox (dere husker vel han fra Lost?) er med så jeg tok sjansen på den.



 

Filmen er bra den. Særlig de første to tredjedelene som har en herlig postapokalyptisk stemning. Mystikk har den også. Det er ni år etter zombieapokalypsen og i den lille byen Harmony bor det tre overlevende. En mann og hans datter og den skjeggete og fordrukne naboen. Naboen har de ikke snakket med på ni år og det ligger noe fiendskap mellom dem som sakte blir avslørt gjennom filmen.

Verden virker å være et isøde. De døde har de ikke sett på mange år og de tror at kulden har tatt knekken på dem. Livet består i å lære den ni år gamle jente å lese og skrive, samt å dra ut i vinteren for å finne forsyninger. Og å skule bort på naboen.

Men de døde kommer tilbake, og denne gangen er de farligere enn noensinne. Faren og naboen må da legge til side krangelen og samarbeide om å overleve. Trioen blir til en kvartett når de finner en gravid dame og skjønner at det finnes andre overlevende rundt omkring. Men vil de klare å overleve de udøde monstrene?

Slutten på filmen har mye action og litt grøss. Den er grei nok, men som sagt så er det de første to tredjedelene jeg liker best. Stemningen er nydelig. Fokuset er smalt. Det er bare de tre og en hund der, så det er ingen distraksjoner fra dramaet. Det føles virkelig som om de er helt alene og de eneste overlevende. Og da blir det jo ekstra skummelt når de skjønner at zombiene er tilbake og farligere enn noen sinne.

Extinction er en solid grøsser i en litt annerledes zombie-postapokalyptisk verden. Et meget godt alternativ til kjedelig påskekrim vil jeg si :)

vZoSD-riiy0



#film #grøss #drama #zombie #postapokalypse #vinter #overlevelse #postapokalyptiskpåske

Dead Islands

DEAD ISLANDS - Tim Moon

 

I fjor kjørte jeg jo Postapokalyptisk Påske i stedet for tradisjonell påskekrim. Så hvorfor ikke bare gjøre det igjen :)

Første bok jeg leser i påskeferien min er Dead Islands av Tim Moon. Dead Islands er debutboken hans. Dette er en bok jeg fikk tak i gjennom en Kickstarter-kampanje. Boken er forholdsvis ganske kort. Knappe 200 sider med stor skrift. Den slutter egentlig også akkurat når det føles som om historien virkelig skal til å starte, men den er del av en serie så regner med bok to fortsetter der denne slutter.

Kameratene Ben og Ty er på ferie i Hawaii. De planlegger å tilbringe tiden med fjellklatring og å sjekke damer på stranda. De rekker så vidt litt av begge deler før zombieapokalypsen slår til for fullt.

Egentlig er dette en veldig standard zombie-historie, som er litt mer eksotisk da den foregår på Hawaii. Men Tim Moon skriver veldig godt og vever en underholdende og spennende historie, så det gjør ikke noe at den er standard. Liker man zombie-historier så liker man nok denne. Ikke spesielt nyvinnende, men den gir dem man vil ha i en zombie-bok.

Boken kan egentlig sammenlignes litt med første sesong av Fear the Walking Dead (bør sees). Det starter litt sakte, der Ben og Ty får små hint her og der om at noe zombieaktig er i ferd med å skje. Jeg irriterte meg litt over at de var så trege til å skjønne tegninga, men de har kanskje ikke lest like mange zombie-historier som meg. Da kan de kanskje tilgis litt å være så treige til å forstå.

Jeg skal selvsagt lese bok to (fikk den også gjennom den samme Kickstarter-kampanjen). Holder Tim Moon samme kvalitet på skrivingen så blir det et fint zombie-drama av dette. Ikke helt på nivå med Walking Dead, men det er det jo få som klarer.

#bok #bokanmeldelse #zombie #timmoon #kickstarter #hawaii #postapokalyptiskpåske

Jaqueline Druga: Protocol One



 

Jeg har lest flere bøker av Jaqueline Druga i det siste, og for det meste har jeg likt dem alle. Hun er en forfatter som virkelig har sansen for postapokalypse. Kan anbefale duologien The Flu, Sleepers-serien og boken The Violet Letters.

Har nå lest Protocol One, som også er første del i en duologi. Den handler om alenemoren Anna. Eksmannen hennes er en viktig senator, faktisk på vei til å bli president. Gil er også en skikkelig doomsday-prepper og over årene har Anna blitt vant med alt det rare han har bedt henne om å forberede seg på (sånn for sikkerhets skyld). Men denne gangen er det faktisk reelt. En meteor er i ferd med å treffe jorden. Og Gil har brukt omtrent alle sine penger i hemmelighet for å sørge for at Anna og sønnen overlever.

Han har bygd et bunker og samlet en liten gruppe med folk til å ta vare på dem frem til overflaten blir beboelig igjen. Men Anna er en snill dame som tror godt om alle. Når folk er i trøbbel så hjelper hun og tar dem med seg. På vei til bunkeren blir gruppen stadig større. Men er det så lurt? Vil snillheten hennes føre til at de blir for mange? Vil hun slippe inn farlige personer?

Det er jo noe man må tenke på i en sånn situasjon. Desperate folk er farlige. Og når noen har et trygt sted med mat og utstyr, så er det ekstremt verdifullt i en verden som er i ferd med å gå under.

Jeg syntes boken var kjempespennende, selv om jeg til tider ble veldig frustrert over at Anna aldri lærte at hun ikke må være så godtroende hele tiden. Denne anbefaler jeg gjerne, og jeg er veldig spent på å få lese fortsettelsen.

Jeg har riktignok ikke lest alle bøkene til Druga, men har lagt merke til at veldig mange av dem er i den postapokalyptiske sjangeren. Protocol One er kanskje den beste så langt, muligens med unntak av den første Sleepers-boken. Jeg kommer i alle fall til å lese mye mer av bøkene hennes fremover.

#bok #bokanmeldelse #meteor #apokalypse #postapokalypse #postapokalyptiskpåske

Postapokalyptisk Påske 2016

Jeg er lei av påskekrim.

Krim leser jeg en gang i blant, men det er langt ifra favorittsjangeren min (selv om jeg har sansen for Sherlock Holmes). Nå som det er Påske så bombarderes vi jo med at det er krim som gjelder. Postkassen min er full av reklame fra diverse bokhandlere som vil ha meg til å kjøpe krimbøker. Det samme er spamfolderen i epost-kontoen min. Samtlige tv-kanaler har haugevis med påskekrim som de vil at vi skal se på.

Krim er ok det altså, men i små doser. For meg blir det alt for mye fokus på krim i påsken. I fjor så valgte jeg i stedet postapokalyptisk litteratur. Og det skal jeg jammen gjøre i år også.

Stalker in gas mask
Licensed from: Sergey Nivens / yayimages.com

 

Sjangeren postapokalypse handler om hva som skjer etter at verden, slik vi kjenner den, går under. Mange bøker i sjangeren omhandler også selve undergangen, som egentlig er i apokalypse-sjangeren, men så lenge bøkene går videre til tiden etterpå så klassifiserer i alle fall jeg dem som postapokalyptiske. Man trenger jo ikke være så alt for streng når det kommer til sjangerklassifisering. Disse historiene handler som oftest om små grupper med overlevende som prøver å klare seg i ruinenen etter vår sivilisasjon. Hvordan undergangne kom varierer veldig. Det kan være zombier, meteornedslag, pandemi, global oversvømmelse, atomkrig, global jordskjelv, romveseninvasjon og masse annet. De fleste er ganske dystre, men gir håp om at livet kan gå videre selv etter de værst tenkelige katastrofer.

Jeg har gått tilbake og flyttet alle innleggene jeg skrev i påsken i fjor inn i kategorien Postapokalyptisk Påske her på bloggen min. Dere må gjerne gå inn og se hva jeg leste i fjor. Jeg har fri fra jobb i hele påsken og planlegger å lese masse. I postapokalypse-sjangeren. Den kommende uken vil det komme korte anmeldelser av hva jeg har lest.

Bli med da vel. Ta en Postapokalyptisk Påske du også :)

Krimbøker topper jo salgslistene her i Norge til stadighet (virker slik på meg i alle fall). Ta nå en liten pause fra de dølle krimbøkene og les noe annerledes og spennende nå i påsken. Prøv noe nytt sammen med meg. Kom igjen :)

Jeg skal hjelpe deg på vei. Du skal nå få noen tips fra det beste innenfor postapokalypse-sjangeren som jeg har lest/sett i løpet av de siste årene:

Bøker:

  • The Stand av Stephen King
    • Denne mursteinen av en bok vil du nok bruke hele påskeuken på, men det er verdt det. En fantastisk og episk fortelling om et USA etter en dødelig pandemi. I Stephen King stil.
  • Metro 2033 av Dmitri Glukhovsky
    • En mørk og spennende fortelling om overlevende i tunnelbanesystemet i Moskva etter en atomkrig. Den finnes på norsk. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppfølgeren, Metro 2034, som jeg nylig oppdaget at hadde kommet ut på norsk. Rekker det ikke nå i påsken, men regner med det blir rimelig snart.
  • Lushons Plater av B. Andreas Bull-Hansen
    • Første bok i en fantastisk trilogi om Evv Lushon som starter i ruinene etter Oslo. Hele trilogien anbefales på det sterkeste.
  • 48 av James Herbert
    • Et heftig actioneventyr i ruinene i London etter at nazistene brukte biologisk krigføring under 2. verdenskrig
  • Vampire Earth-serien til E. E. Knight (Way of the Wolf er bok nummer 1)
    • En skikkelig spennende bokserie om David Valentine som er medlem i motstandsbevegelsen etter at vampyrlignende romvesener erobret jorda.
  • Isak av B. Andreas Bull-Hansen
    • Nok en herlig postapokalyptisk roman fra en av Norges beste forfattere
  • Black Tide Rising-serien til John Ringo (Under a Graveyard Sky heter den første)
    • En av de morsomste zombie-seriene jeg har lest i det siste. Proppfull av herlig humor og masse action

 

Filmer:

The Postman. Denne filmen med Kevin Costner har ufortjent dårlig rykte. Jeg synes den er kjempebra. Faktisk var dette den aller første filmen jeg kjøpte på dvd (har den enda).



The Book of Eli. Denzel Washington spiller en blind mann i en postapokalyptisk verden.



Waterworld. Også denne med Kevin Costner.



Mad Max-filmene. Tar med traileren til den nyeste (nummer 4 i serien)


28 Days Later. Britisk film med herlig skummel stemning.



Zombieland. En zombiefilm med humor.


 

Tv-serier.

The Walking Dead og Fear the Walking Dead (disse har du sikkert sett allerede).



Jericho. Om en liten amerikansk by etter en atomkrig.



Jeremiah. En verden der alle voksne plutselig døde og barna måtte klare seg selv.



Survivors. Britisk serie etter et dødelig virus.



Revolution. En verden hvor all elektrisitet plutselig ble borte.


 

Dette var bare noen få tips. Håper du ser noe spennende du får lyst til å prøve nå i påsken. Det finnes veldig veldig mye spennende innenfor sjangeren postapokalypse. Vet du om noe kjempebra som jeg ikke har listet opp her, så blir jeg takknemlig for tips :)

God påske, enten den blir med døll krim eller spennende postapokalypse.

 

#påske #bok #tv #film #postapokalypse #postapokalyptiskpåske

The Strand II



 

Jeg leste for en tid tilbake det første bladet av The Strand fra januar 1891 og likte det mye mer enn jeg trodde jeg skulle gjøre. Jeg skrev litt om det og hva det inneholdt. Har faktisk fått tilbakemelding fra kolleger om at de også ble fristet til å lese det, noe som jo var veldig hyggelig. Jeg likte det også veldig godt og fikk veldig lyst til å lese mer. Det har jeg nå gjort. The Strand nummer 2 fra februar 1891 ligger gratis tilgjengelig på internett-arkivet her. Siden jeg regner med terskelen for å sette seg ned og lese noe som er 125 år gammelt så deler jeg nå med dere hva bladet inneholder. Håper dere synes dette er like interessant som det jeg gjør :)

Hvis dere ikke vet hva The Strand var, så var det et illustrert litteraturblad utgitt i England. I sin tid var det den mest leste utgivelsen i landet. Dette var også bladet hvor Sir Arthur Conan Doyle fikk trykket sine Sherlock Holmes historier for aller første gang. Bladet inneholder noveller, og etter hvert føljetonger har jeg forstått, samt noen samtidsartikler.

Hva finner man så i det andre bladet?

Det starter med novellen The Pistol Shot av den berømte russiske forfatteren Alexander Pushkin (jeg skrev kort om ham i forrige bloggpost om The Strand).



 

Denne novellen handler i bunn og grunn om mesterskytteren Silvio, fortalt av en ung soldat som kjente ham. Silvio var en gammel mann (hele 35 år!) som brukte å underholde de unge soldatene. De hadde stor respekt for ham, helt til en nyankommet soldat fornærmet Silvio, og Silvio valgte å ikke drepe ham. Dette var meget besynderlig oppførsel og de kunne ikke tro at en så god skytter som Silvio kunne være feig. Men så får vi høre hvorfor...

Dette var et fascinerende innblikk i en svunnen tid og et annet samfunn hvor ære står høyest av alt, og det å gjennomføre pistoldueller for den minste fornærmelse var forventet. Det er nesten utenkelig at samfunnet faktisk var slik.

 

Så følger en veldig interessant artikkel om elvepolitiet som passer på at alt er som det skal ved Themsen. Der stopper de smuglere og passer på at tjuveradder ikke stikker av med varene som fraktes til og fra byen gjennom elven. Mye av fokuset i artikkelen er på selvmordene, som det var ganske mange av på den tiden. Det var masse tragiske historier, og de som ble reddet av selvmordsforsøk ble også tiltalt etterpå. Det kommenteres blant annet at det er svært uheldig at de mannlige politimennene kler av kvinner som prøver å drukne seg når de prøver å få liv i dem igjen, men det er også forståelig at når det haster med å få av dem de våte klærne og varme dem opp, så kan de ikke vente på å hente en annen kvinne til å gjøre det.

 

Dernest kommer fortsettelsen på The Maid of Treppi av tyskeren Paul Heyse (som jeg skrev kort om i forrige bloggpost om The Strand).



 

The Maid of Treppi er historien om en ung dame, Fenice, som driver et vertshus i Treppi. Da hun var femten forelsket hun seg i en besøkende mann, Filippo, som lovet henne evig kjærlighet og har higet etter ham siden. Nå, syv år senere, dukker han opp på vertshuset og hun vil gifte seg med mannen hun har ventet på så lenge. Han er ikke særlig interessert. Han vil bare komme seg til en duell han har avtalt.

Del to starter etter at Fenice har lurt ham til å gå seg bort i villmarken, og han angrer dypt og bittert på at han ikke bare lot som om han fortsatt var forelsket og hadde planer om å komme tilbake igjen. Fenice virker til tider som litt av ei psycho-berte, men hvordan det hele går til slutt røper jeg ikke ;)

Så har reportene til The Strand besøkt The Mint, fabrikken som lager alle myntene til England, og vi får en meget interessant innføring i hvordan pengene ble lagd i 1891.

Så blir det nok en novelle med Slap-Bang av Jules Claretie.



 

Jules Arsène Arnaud Claretie var en fransk forfatter, født i Limoges i 1840. Han var først en journalist (skrev i hovedsak teateranmeldelser etter det jeg har forstått), og ble etter hvert, i 1885, direktør for Théâtre Français. Han har skrevet flere bøker og skuespill.

Slap-Bang starter som en liten tåreperse, med en liten gutt som er alvorlig syk. Foreldrene prøver alt for å oppmuntre gutten, men det eneste han vil ha er Slap-Bang. Moren er litt forvirret, men faren husker til slutt at det var navnet på en klovn de så på sirkus. Så faren oppsøker klovnen og spør om han kunne være så snill å besøke gutten. Det gjør klovnen og gutten blir glad og etter hvert frisk igjen. Det er hele handlingen i novellen. Tror dette skal være en slags feel-good fortelling som viser at det finnes godhet i oss alle, selv sirkusklovner. Samt at en god latter forlenger livet.

 

Den neste seansen i bladet er tabloid-delen. Akkurat som i dagens ukeblader, så hadde dette månedsbladet også bilder av kjendiser, med noen korte ord om dem:

  • I stedet for scientologen Tom Cruise, hadde de på den tiden den 83-årige katolske superstar Kardinal Henry Edward Manning.
  • I stedet for dagens George Clooney, hadde de skjeggbassen og poeten John Ruskin.
  • I stedet for dagens David Cameron, hadde de 83-årige William Gladstone (som året etter ble statsminister for fjerde gang)
  • I stedet for dagens Lady Gaga, hadde de den skjønne Miss Langtry (noen ting har ikke endret seg)
  • I stedet for dagens Leonardo DiCaprio, hadde de John Hare (som visstnok var en ekspert i å spille gamle menn på scenen, selv om han selv var ganske ung)
  • I stedet for dagens Brangelina, så hadde de Mr. og Mrs. Bancroft (hun drev med burlesque før de ble gift)
  • I stedet for dagens Stephen Hawking, så hadde de Professor Huxley.
  • I stedet for dagens Gwen Stefani, så hadde de Angelina Patti.

Denne tabloid-seksjonen blir så etterfulgt av en brevspalte hvor diverse samtidskunstnere har skrevet om dameklær. Jeg må innrømme at jeg bare skumleste igjennom dette da jeg ikke fant det så veldig interessant. Det virket som de stort sett var enige i at dagens (altså i 1891) mote ikke var uanstendig.

Så blir det endelig en novelle igjen med How the Redoubt was Taken av Prosper Mérimée.



 

Prosper Mérimée var en fransk dramatiker, historiker og arkeolog. Han snakket flere språk og oversatte veldig mye russisk litteratur til fransk. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet Carmen, som Bizet senere skrev om til en liten opera dere kanskje har hørt om. Han hadde veldig sansen for mystisisme og mystifikasjon. Jeg ser at han har skrevet en interessant historie som heter Lokis, satt i Litauen og omhandler en mann som er halvt bjørn. Den skulle jeg gjerne ha lest :)

How the Redoubt was Taken er en kort liten krigshistorie om et lite slag. Jeg er litt usikker på hvilken krig det er snakk om. Det er egentlig ikke så mye mer å si om denne historien. Den er over før den nesten har begynt.

 

Den neste artikkelen skummet jeg også bare raskt igjenn. Denne handler om omkledningsrommene til diverse skuespillere. Det er tegninger av noen av dem, samt en masse oppramsinger av gjenstandene i dem og hvor de kommer fra (masse minner fra tidligere skuespill etc.).

 

Så blir det endelig en historie igjen med The Minister's Crime av Maclaren Cobban.

Jeg fant ingen oppføring av Maclaren Cobban på wikipedia. Faktisk måtte jeg ty til The Encyclopedia of Science Fiction for å finne noe om ham. Og der står det kun at han var en britisk forfatter som blant annet har skrevet en bok med vampyrer og noen Lost World-aktige bøker med dverger som har giftig blod (barn av pygmeer og hebreere). Fant ikke noe bilde av mannen.

The Minister's Crime handler om en fattig prest. Hans sønn er syk og legen sier gutten trenger frisk luft, men det å sende kona og barnet ut av London er dyrt og presten har rett og slett ikke råd til det. Så får han muligheten til å bli prest i Upton kirke, i den rike delen av byen. Problemet er bare at en yngre og livligere prest også er under vurdering til stillingen i Upton. Det blir noen forviklinger og nøyaktig hva prestens forbrytelse er, får dere lese selv om dere vil. Det er en morsom liten tvist helt på slutten som jeg ikke vil ødelegge :)

 

Så kommer det en lengre artikkel om Barnehospitalet i London. Jeg skummet raskt igjennom, da det er novellene som interesserer meg mest i dette bladet.

 

Etter det kommer talen til John Bright. Talen som han holdt i House of Commons angående kvinners stemmerett.

 

Så blir det endelig litt litteratur igjen med A Passion in the Desert av Balzac.



 

Honoré de Balzac husker dere kanskje fra litteraturhistorien på skolen. Denne franske forfatteren regnes som en av grunnleggerne av realismen. Han var kjent for å skape karakterer som ikke bare var onde eller gode, men kompliserte og menneskelige. Han hadde et turbulent liv med mange nedturer men også noen oppturer. Han døde bare 51 år gammel, fem måneder etter at han giftet seg.

A Passion in the Desert handler om en fransk soldat som går seg litt bort i ørkenen i Egypt. Der støter han på en panter og de to starter et litt merkelig forhold. En pussig liten historie med en ganske trist slutt.

The Strand nummer to avsluttes med en barnehistorie: Barak Hageb and His Wives av Moritz Jokai.



 

Móric Jókay de Ásva var en ganske så produktiv forfatter fra Ungarn. Han ble født i Komarom, som i dag er i Slovakia, i 1825. Familien ville at han skulle bli advokat, men han gikk snart lei av det yrket og satset på forfatterskap i stedet. Han skrev mange bøker og var svært politisk aktiv. Faktisk skrev han en science fiction bok også, His jövő század regénye, hvor han spådde blant annet den russiske revolusjonen og oppfinnelsen av flyet. Den boken var bannlyst i Ungarn mens de var en Soviet-stat da boken kunne ses som en satire av leninisme og stalinisme. Fikk litt lyst til å lese den nå.

Barak Hageb and His Wives (flerkoneri i en barnefortelling!) handler ikke overraskende nok om en mann ved navn Barak som hadde mange koner. Tre hundre og seksti fem for å være helt nøyaktig. En for hver dag. Hvordan han klarte seg i skuddår forblir et mysterium. Barak kom opprinnelig fra Mongolia men er nå en regent i et arabisk land. Han får litt tyn for at han har så mange koner (kjøpt for rikets penger til og med!), men han sverger at han har bruk for dem alle. Og det blir til slutt bevist når et naboland invaderer og Baraks hær legger på flukt. Konene klipper av hestenes haler og lager seg falske skjegg. De kler seg ut og rir mot soldatene, og ser så fæle ut at de jager dem på flukt.

Jeg vet ikke helt om jeg ville ha kalt denne for en barnefortelling, men en humoristisk novelle med et lite glimt i øyet er den. Festlig :)

 

Det var innholdet i The Strand nummer 2 fra februar 1891. Veldig trivelig lesning med alle de fine illustrasjonene (det er over hundre i hvert blad så de er ganske mange). Det er også en ypperlig anledning til å få lest littegranne klassisk litteratur. Pushkin og Balzac (og Voltaire i forrige blad) er jo navn som jeg så vidt husker fra litteraturhistorien på skolen, men som jeg egentlig aldri hadde noen lyst til å lese. Men her får man jo i novellene korte doser av deres skrivestil. Og nå føler jeg egentlig at det å lese en av romanene deres ikke ville vært så ille. Kanskje skoleverket burde la elevene lese noen utgaver av The Strand i engelsken for å inspirere leselysten litt og lære dem at gammel og klassisk litteratur ikke nødvendigvis er gørr kjedelig.

 

#thestrand #strand #magazine #novelle #blad #pushkin #balzac #paulheyse #claretie #merimee #maclarencobban #jokai

Pathfinder: Dark Water Rising

Pathfinder er et rollespill, og det er i grunn det eneste jeg visste om Pathfinder. Humble Bundle hadde for ikke så lenge siden et salg på tegneserier satt i Pathfinder-universet. Hos Humble Bundle velger man selv hvor mye man vil betale, så ofte kan man få ganske mye lesestoff til en billig penge. Pathfinder virket jo veldig fantasy-aktig så jeg tok sjansen. Har nå lest Dark Water Rising, som samler de seks første tegneseriene.

Det er en ganske standard fantasy-historie. Handler om en gruppe eventyrere som ender opp med å ta et oppdrag for byen Sandpoint, som trues av noen svært aggressive gobliner. Dette er ikke den mest innovative historien, men god gammeldags og klassisk fantasy kan jo være gøy det også. Tegningene var ganske gode. Selve historien var underholdende, selv om hovedpersonene var litt klisjeaktige. Denne tegneserien er nok sikkert ment for fansen av rollespillet, men liker du fantasy (tenker da litt a la Forgotten Realms eller DragonLance) så vil du nok finne litt underholdning i dette du også. For meg er denne litt sånn midt på treet. Ok lesning, men ikke noe lengter etter å lese mer av. Med mindre de andre tegneseriene i Pathfinder serien er bedre så tviler jeg på at jeg kommer til å kjøpe flere enn de jeg fikk i Humble Bundle salget.

Legger ved et bilde fra hvert kapittel så dere kan se tegnestilen selv. Legger også med de kule omslagsbildene (Dynamite Entertainment er veldig flinke til å gi ut bladene sine med forskjellige omslagsbilder, dette for å tjene noen ekstra grunker på de maniske tegneseriesamlerne).



 

Covers: Lucio Parrillo (25%), Matteo Scalera (25%), Dave Dorman (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zubkavich
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Aug 2012
Page Count: 40 pages
Age range: 16+
Paizo's incredible award-winning, best-selling fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment!
Valeros can rely on only his sword arm and his friends, the mysterious and beautiful sorcerer Seoni and silver tongued quick-witted elven rogue Merisiel, but nothing can prepare him for the dangers that lurk ahead. The scattered and chaotic goblin tribes of Varisia are changing, growing in power and unifying in ways no one has ever seen before. At the heart of this strange evolution is an ancient evil looking to establish itself anew.
The iconic heroes at the core of the Pathfinder's world are brought to life for the first time in a brand new story full of charm and high adventure that will please fans and entertain new readers alike. Issue 1 clocks in at 40 pages and includes over 10 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics.









 



 

Covers: Lucio Parrillo (25%), Matteo Scalera (25%), Tyler Walpole (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zubkavich
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Sep 2012
Page Count: 40 pages
Age range: 16+
Goblins chew, goblins fight! Goblins cut, goblins bite!
The goblins of Varisia sing twisted songs as their blood boils with ferocious rage and mystic power. Valeros and his companions may discover the forces behind the goblin tribes' newfound strength, but stopping it is another matter entirely.
Paizo's incredible award-winning fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment.
Includes over 5 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics.









 



 

Covers: Lucio Parillo (25%), Matteo Scalera (25%), Tyler Walpole (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zub
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Oct 2012
Format: Comic Book
Page Count: 40 pages
Age range: 16+
Valeros and his companions have captured one of the cultists behind the strange magic that grips the goblin tribes of Varisia, but their prisoner may not be as helpless as they seem. Making matters worse, the group must cross through the haunted cemetery known as Pauper's Grave, luring them into the paralyzing touch of flesh-eating ghouls.
Paizo's incredible award-winning fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment. Includes over 5 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics.









 



 

Covers: Lucio Parillo (25%), Matteo Scalera (25%), Tyler Walpole (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zub
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Dec 2012
Format: Comic Book
Page Count: 40 pages
Age range: 16+
The Pathfinder adventurers have trekked deep into the Mosswood, overcoming dangerous creatures and perilous terrain to reach their goal. With victory so close, the brutal defeat to come will be even more bittersweet...
Paizo's incredible award-winning fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment. Includes over 5 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics, plus an EXCLUSIVE removable, playable tactical map and poster.











 



 

Covers: Lucio Parillo (25%), Matteo Scalera (25%), Tyler Walpole (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zub
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Jan 2013
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Age range: 16+
UPC: 725130195265 00511
ON SALE DATE: January 30
Captured by the cult behind the goblin plague and subjected to nightmarish rituals, the Pathfinder adventurers see only darkness on the road ahead. Hope lies with their oldest member who narrowly escaped - Hidden, alone and unsure... one soul against a hundred pairs of gnashing teeth and a cult of demonic evil.
Paizo's incredible award-winning fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment. Includes over 5 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics, plus an EXCLUSIVE removable, playable tactical map and poster.











 



 

Covers: Lucio Parillo (25%), Matteo Scalera (25%), Tyler Walpole (25%), Erik Jones (25%)
Writer: Jim Zub
Artist: Andrew Huerta
Colorist: Ross Campbell
Genre: Fantasy
Publication Date: Feb 2013
Format: Comic Book
Page Count: 32 pages
Age range: 16+
Under an ominous formation of stars, the chaotic evil god Lamashtu has sent its spawn forth to wreck havoc and conquer in its mother's name. Bloodied and nearly driven mad, the Pathfinder adventurers must stand together in final battle against its destructive might.
Paizo's incredible award-winning fantasy world, fiction line and tabletop RPG is now the ultimate fantasy comic from Dynamite Entertainment. Includes over 5 pages of character profiles and Pathfinder RPG game statistics, plus an EXCLUSIVE removable, playable tactical map and poster.











 

#tegneserie #dynamite #fantasy #pathfinder #sverd #magi #goblin #ghoul #spider

Sherlock Holmes: A Scandal in Bohemia



 

Sherlock Holmes, den ultimate detektiven. Jeg har alltid hatt litt sansen for ham. A Scandal in Bohemia er jo en av de opprinnelige novellene til Sir Arthus Conan Doyle. Jeg leste den faktisk for ikke så veldig lenge siden (da i en lego-illustrert utgave). Og nå har jeg lest den igjen, denne gangen i tegneserieversjonen til den tsjekkiske tegneren Petr Kopl. Fikk en signert kopi av denne etter at jeg støtte utgivelsen av The Lost World på Kickstarter.

Denne tegneserien inneholder også historien fra A Speckled Band, en annen kjent Sherlock-novelle.

Petr Kopl har en koselig og til tider humoristisk tegnestil. Synes av og til den minner litt om den fransk-belgiske tegnestilen fra f.eks. Asterix, Lucky Luke og Sprint, men Kopl har sin egen vri på det. Historien er om Sherlock og Watson og sakene deres, men den er også krydret med litt innblanding fra andre litterære figurer (Phineas Fogg, Frankenstein's monster, Dr. Jekyll og Mr. Hyde bare for å nevne noen). Dette, samt at Kopl har spritet opp fortellingen litt med humor og noe action, gjør boken til en veldig fornøyelig opplevelse. En tegneserie man kan virkelig kan kose seg med.

Petr Kopls A Scandal in Bohemia anbefales hjertelig til alle som liker både Sherlock Holmes og tegneserier. :)

#tegneserie #petrkopl #sherlockholmes #watson #krim

Daredevil sesong 2



 

Wow! For en herlig dag jeg har hatt.

Daredevil sesong 2 kom ut på Netflix i dag. Jeg hadde plottet inn fridagen med en gang Netflix annonserte datoen tidlig i år. Hele dagen er tilbrakt i sengen med boller, brus og pizza. Og Daredevil på tv-skjermen. Jeg ble ikke skuffet. Serien er fantastisk. Nesten enda bedre enn første sesong. Det er blodigere, mer action og mer drama. Kjempespennende. Hadde absolutt ingen problemer med å se 13 episoder på rad. Bortsett fra at Netflix stadig spurte meg om jeg fortsatt så på, men det ga meg jo påminnelse om å ta dopauser så det var egentlig greit nok.

Handlingen denne gangen vil få fans av Marvel-tegneserier til å hvine i fryd. Punisher! Elektra! To meget kjente figurer fra tegneseriene, og begge har null problemer med å ta liv, noe som skaper kontrast og konflikt med Daredevil, som kan knekke beina på de kriminelle men nekter å drepe dem.

Serien starter med å kjøre full guffe med en gang. New York rystes av brutale mord. Haugevis med kriminelle blir rått skutt ned. Det er selvsagt Punisher som rydder opp på sin egen måte. Samtidig dukker Matt Murdocks (Daredevil) gamle flamme, Elektra Natchios, opp. Og har du lest noen av tegneseriene så vet du sikkert at i hennes vake finner vi vanligvis den dødelige og eldgamle ninjakulten The Hand.

Det er duket for en skikkelig actionfest.

De fleste har nok sett den første sesongen og er vel allerede overbevist om å se sesong 2. Det har dere helt rett i. Har du ikke sett den, så hva venter du på. Dette er tv av ypperste klasse. Jeg vil ha sesong 3 nå!



 

Daredevil er jo en skikkelig tøff helt. En blind mann som tar på seg maske og drar ut for å banke skurker om natten. Hvor tøft er ikke det? Men, akkurat som i første sesong, så blir han litt overskygget. I sesong 1 så var det jo Vincent D'Onofrio som stjal litt showet med sin Kingpin. I sesong to er det Jon Bernthal (dere husker vel Shane fra Walking Dead?) som stjeler showet med sin Frank Castle, bedre kjent som Punisher. Det gikk for en tid tilbake rykter om at han skulle få sin egen Punisher-serie, men det ble avkreftet. Når de nå endelig har funnet den perfekte skuespilleren til rollen som Punisher, så må de bare kjøre på. Marvel og Netflix må være stokk dumme hvis de kaster bort denne sjansen. Bernthal er helt rå som Punisher, og jeg er garantert ikke den eneste som vil se mer av ham. Jeg fikk frysninger når han sa til Daredevil: "You're one bad day away from being me".



 

Og så er det Elektra, spilt av Elodie Yung. Akkurat som Matt, ble hun også opplært av gamlingen Stick (Scott Glenn) og har skikkelige ninja-skills. Men hun er ikke like lovlydig som Matt.  De som har lest tegneseriene om henne, vil nok ha en anelse om hvilken rolle hun har og hva som skjer i forhold til planen til The Hand. For de av dere som ikke har det, vil det nok komme noen overraskelser ;)

Jennifer Garner spilte Elektra i Daredevil-filmen og i sin egen Elektra-film. Disse er dårlig likt. Selv synes jeg Daredevil-filmen var ok. Elektra-filmen var litt meh. Mellom Jennifer Garner og Elodie Yung så vil jeg si at Elodie passer best til rollen. Garner gjorde en god jobb, det er ikke det, men Elodie ligner mye mer på Elektra fra tegneseriene.



 

Den blinde advokaten Matt Murdock, bedre kjent som Daredevil, spilles også denne gangen av Charlie Cox. Synes han gjør en fremragende jobb denne gangen også.



 

Elden Hensen er tilbake som Matts advokatpartner, Foggy Nelson. Og True Blood-stjernen Deborah Ann Woll er tilbake som assistenten deres, Karen Page. Royce Johnson er fortsatt med som politimannen Brett Mahoney. Og Rosario Dawson er selvsagt med som sykesøster Claire Temple. Hun er jo den eneste som har vært med i både Daredevil og Jessica Jones, og hun ryktes å være med i den kommende Luke Cage også.

Hve med Wilson Fisk? Kingpin? Det er vel ikke bare meg som gjerne skulle ha sett mer av Vincent D'Onofrio. Det kan hende vi får et lite glimt av ham også i løpet av sesongen ;) Et bittelite et. Kanskje.



 

IMC7H23-sMs


 

Jeg må bare si det en gang til: Daredevil er en av de tv-seriene som man bare må se. Dette samarbeidet mellom Marvel og Netflix er noe av det beste som har skjedd i nyere tv-historie. Både Daredevil og Jessica Jones er fantastiske tv-serier. 30. september (jeg har allerede plottet inn en ny fridag) kommer den tredje Marvel-serien til Netflix: Luke Cage. Med tanke på denne og Jessica Jones gleder jeg meg som en liten unge på julaften. Etter den siste episoden av Daredevil kommer det en liten teaser-trailer for Luke. Fant den ikke på youtube enda, men regner med dere alle får se den selv når dere er ferdige med Daredevil sesong 2.

 

#netflix #tv #marvel #daredevil #punisher #elektra #ninja #thehand #stick

 

Uzumaki



 

Jeg har hørt en del om hvor bra den japanske mangaforfatteren Junji Ito er, men har aldri lest noe av ham før nå. Kom over samleutgaven av Uzumaki for en tid tilbake og har nå lest igjennom de nesten 700 sidene. Wow, sier jeg bare. Var ikke helt det jeg forventet, men dette var skikkelig bra.

Uzumaki handler om Kurôzu-cho, en liten kystby i Japan. Denne byen er hjemsøkt av spiraler. Nei, ikke sånne som damer putter i seg. Man kan jo lett tro det med tanke på hvor mye pervo saker som kommer fra Japan, men ikke denne gangen. Det er vanskelig å forklare, men det er den spirale fasongen som hjemsøker byen. Man må nesten bare lese dette for å klare å forstå helt.

Hvert kapittel bringer en ny spiralformet grusomhet. Innbyggerne i byen er fanget der, de kan ikke komme seg ut. Og besøkende blir også sittende fast. Det er overveldende mye rart som skjer. To eksempler: jenter med spiralformet hår som suger livskraften ut av dem, og folk som forvandles til snegler med tilhørende spiralformet sneglehus. Det høres kanskje noe komisk ut, men denne mangaen er langt i fra komisk.

Hele veien gjennom er det en uhyggelig stemning, og med jevne mellomrom snur man en side og får et lite skremmende sjokk. Og alt fremhevet av den noe dunkle tegnestilen til Ito. Dette er som en laaang skrekkfilm (Uzumaki har blitt filmatisert forresten, men jeg vet nesten ikke om jeg tør å se den).

Liker du grøss, så er denne mangaen virkelig verdt å få med seg. En veldig spesiell historie som jeg nok kommer til å huske godt i lang tid etterpå. Bare ikke les den rett før leggetid ;)

#manga #grøss #junjiito #uzumaki #japan #spiral

Engelen er fanget



 

X-Men nummer 5 ble utgitt i mai 1964. Historien er skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Professor X har mistet kreftene sine etter strabasene med bomben i forrige nummer av X-Men. Heltene er litt fortvilet over dette, men de fortsetter med godt mot. De ser på tv at en idrettsutøver gjør umulige hopp og antar at denne karen er en mutant. Personlig synes jeg hoppingen hans minner litt om Toad, et av medlemmene i Magnetos Brotherhood of Evil Mutants.

Jeg har selvsagt rett ;) Fyren tar av seg masken og viser seg å være Toad. Det hele er en felle iscenesatt av Magneto for å fange X-Men. Kampen ender med at Magneto og hans kumpaner fanger Angel, mens de gjenværende X-Men fanger Toad.

Magneto tar med seg Angel til sin nye base, lokalisert på en diger asteroide som ligger i bane rundt jorden. Der torturerer han Angel med lys og lyd for å få ham til å røpe hvor X-Men sin base er.

Det slår meg at Toad muligens ikke er ond, men er hjernevasket for å følge Magneto. Han oppfører seg rart i alle fall, litt som om han er i en hypnotisk transe. X-Men slipper ham og følger etter ham til Magnetos base, hvor det blir nok et oppgjør mellom de snille mutantene og de slemme.

Angel blir reddet og Professoren røper til slutt at han aldri hadde mistet kreftene sine. Dette var eksamensoppgaven deres. De har nå bestått Xavier's School for Gifted Children og er fullverdige X-Men. Hurra!

Som en teaser til neste blad i serien loves det enda farligere oppdrag for dem nå som de ikke lenger er elever.

Jeg liker X-Men veldig godt. Disse første historiene er ikke blant de aller beste, men de har sin teite sjarm og er jo stort sett ganske underholdende.

Persongalleri:

  • X-Men
    • Professor Charles Xavier
    • Scott Summers - Kyklopen
    • Jean Grey - Marvel-jenta
    • Bobby Drake - Ismannen
    • Warren Worthington III - Engelen
    • Hank McCoy - Beist
  • Brorskapet av Onde Mutanter
    • Magneto
    • Mortimer Toynbee - Toad
    • Pietro Maximoff - Quicksilver
    • Wanda Maximoff - Den Røde Heksa
    • Jason Wyngarde - Mastermind
  • John og Elaine Grey - foreldrene til Jean

 

Ser på listen min at det neste bladet i utgivelsesrekkefølgen er Amazing Spider-Man. Gleder meg. Spider-Man-bladet er favoritten min fra denne tidsepoken i Marvels tegneseriehistorie.

#marvel #tegneserie #xmen #magneto #cyclops #charlesxavier #professorx #beast #iceman #jeangrey #angel #toad #mastermind #scarletwitch #quicksilver

Mieru, Mieru



 

Den syvende episoden av Kyoryu Sentai Zyuranger har tittelen みえる、みえる som kan oversettes til "Jeg ser, jeg ser".

Monsteret denne gangen er den trekkspillspillende Dora Goblin som i tillegg er usynlig for voksne.



 

Dora Goblin spiser barns sjeler, og når den lille gutten Toru ser at Goblin fanger jenta han liker, så prøver han å få Zyurangerene til å hjelpe. Men de ser jo ikke Goblin, for det er bare barn som kan se ham.

Likevel klarer de til slutt å komme seg inn til Goblins egen dimensjon, men det å beseire ham er ikke så lett. Legenden sier at dersom Goblin tar på seg skoene på feil fot, så vil han bli synlig for voksne. Mens Goblin tar seg en middagslur, sniker Toru seg inn i hulen hans for å bytte om skoene. Han rekker akkurat å knyte opp lissene da heksa Bandora, som følger med via kikkerten sin på Månen, vekker Goblin.

Zyurangerene strømmer inn, men Goblin er fortsatt usynlig. Da får Geki en idee. Han hånflirer og sier at nå ser de ham, for Toru har byttet om skoene dine mens du sov. Goblin, som jo hadde våknet til at Toru tuklet med beina hans, tror selvsagt dette. I rasende fart tar han av seg skoene og bytter om på beina. Dermed har han plutselig feil sko på feil fot, og Zyurangers kan se ham.

Goblin prøver å kjempe med både riven sin og trekkspillet, men Zyuranger vinner til slutt (etter å ha måttet påkalle dinorobotene sine og koblet dem sammen til den store robotmannen).

Så snart Goblin er beseiret, våkner alle de bevisstløse barna på sykehuset. De har fått sjelene sine tilbake igjen og alle er glade.

Dere kan tro jeg koser meg med denne serien. Rett og slett herlig :)

#tv #zyuranger #goblin #japan #japansk #powerranger

Tate!! Daijūjin



 

Den sjette episoden av Kyoryu Sentai Zyuranger heter 立て!! 大獣神 som kan oversettes til "Reis deg, Daijujin".

Forrige episode endte med at Geki var alene i en ørkenverden. Han finner nå skjellettene etter sine kampfeller og ruinene av Tokyo. Dinosaur-robotene, eller "Guardian Beasts" dukker opp på himmelen og forteller Geki at dette er fremtiden om ikke Zyuranger klarer å fungere som et team og sette sammen dino-robotene til kamproboten Daijujin. Geki sverger på at han skal klare det og blir sendt tilbake til nåtiden.

Der har den onde Dora Sphinx fått backup av Grifforzer. Heldigvis får Geki hjelp av trollmannen Barza. Han forteller at Geki trenger dinokrystallene for å få vennene sine ut av trærne hvor Sphinx holder dem fanget. Samt for å koble sammen dinosaurrobotene.

Geki holder sverdet sitt opp i lufta og det sender et lyn som viser hvor dinokrystallene er begravet. Med disse, frigjør Geki de andre Zyurangerne og påkaller dinorobotene. For aller første gang kobles disse sammen og ved hjelp av Transformers-aktige bevegelser omgjøres de til en gigantisk robotmann. Og da blir det kamp.

En ting skal de ha: Japanernes arbeidsmoral er helt uten sidestykke. Japanske tømmerhogger holder på å kutte ned trærne for å lage en golfbane, dette til tross for at en gigantisk robotmann og to monstre slåss så gnistene fyker like ved. Trærne som alle barna er fanget inni er ikke langt unna å bli saget ned. Uff da.

Dora Sphinx starter en ny gåteduell med Zyurangerne, men denne gangen klarer de å besvare gåtene og Sphinx blir stadig mer irritert. Så "hvisker" Zyurangerne seg i mellom at de håper at neste gåte ikke handler om svakheten til Sphinx. Den vet de jo ikke hva er så da er de ille ute. Dora Sphinx hører dette og spør dem hva svakheten hans er som sin neste gåte. Geki svarer brystet, og Sphinx hånflirer og forteller at det er helt feil. Svakheten hans er jo slangen i hatten hans. Takk, tenker Zyurangerne, og hugger av slangen i hatten til Dora Sphinx.

Ungene spretter ut av trærne foran de forvirrede tømmerhoggerne og dagen er nok en gang reddet. Men det er nok ikke lenge igjen før Bandora igjen prøver å gjøre noe ugang.

For en herlig tv-serie dette er :)

#tv #zyuranger #sphinx #japan #japansk #powerrangers

Kowai Nazonazo



 

Den femte episoden av Kyoryu Sentai Zyuranger har tittelen 怖~いナゾナゾ som kan oversettes til Skremmende Gåter.

Den onde heksa Bandora hater barn, og har sendt sitt nyeste monster til jorden for å være riktig så slem. Fyren på bildet over her lusker rundt i parkene og inviterer unger til en gåtekonkurranse. Hvis de svarer riktig, så vil de få en reise jorden rundt. Svarer de feil forvandler han seg til Dora Sphinx og blåser vekk ungene med vingene sine.



 

Zyurangerne får nyss i at masse unger forsvinner og begynner å undersøke. De finner etter hvert Dora Sphinx og får høre hans ondskapsfulle plan. Alle som svarer feil på gåtene hans blir fanget inni trær. Men ikke hvilke som helst trær, men trær i et lite skogholt som snart skal rives for å bygge en golfbane. Dermed vil alle barna drepes så snart byggefolkene kommer med sine motorsager og kutter ned trærne. Fy og fy hvor slemt det er.

Men nå må Zyurangerne også svare på gåtene, noe som ikke er så lett for de må kjempe mot en hel haug med leiremenn mens Dora Sphinx spør dem. En etter en svarer de feil og blir fanget inni trærne sammen med ungene.

Til slutt er det bare Geki igjen (den røde zyuranger). Geki krangler med Sphinx om svaret på en gåte og distraherer ham nok til å komme nær så de kan kjempe. Dora Sphinx teleporterer dem begge til en ørken (muligens i en annen dimensjon), den samme ørkenen som Geki har hatt mareritt om i det siste.

Alene, i en glovarm ørken, må Geki kjempe mot en gigantisk Dora Sphinx (heksa Bandora brukte magi for å forstørre ham). Her slutter episoden. For en kliffhænger, hva?

Japansk barne-tv er bare knall. Tenk, jeg satt og så på Portveien 2 da jeg var liten, mens japanske unger så på dette. Heldiggriser.

#tv #zyuranger #sphinx #bandora #powerrangers #japansk

Yomigaere Densetsu no Buki



 

Den fjerde episoden av Kyoryu Sentai Zyuranger har tittelen 甦れ伝説の武器 som kan oversettes til "Våkne opp, legendariske våpen".

Denne fortsetter fra forrige episode og det ser dårlig ut. Zyurangerene er fanget i Fortvilelsens Land og har ikke lenge igjen før de blir forvandlet til stein. Den lille gutten de skulle redde har allerede blitt forvandlet.

Men de tapre heltene kommer seg til slutt frem til hulen hvor de legendariske våpnene er gjemt. Der møter de heksa Bandora og hennes håndtlangere. Bandora bruker magi og fryser Zyurangerne fast, men de snakker til våpnene og minner dem på at de ble laget for å bekjempe ondskap. Dermed hopper våpnene selv ned fra stativene sine og inn i hendene på Zyurangerene.

Det blir noen heftige kampscener. Og til slutt kobler Zyuranger sammen våpnene sine og lager en "Howling Cannon". Den skyter en slags regnbuestråle som tilintetgjør Dora Minotaur. Kaboom, der ble det biff på hele gjengen. Hadde ikke bare minotauren vært laget av leire.

De finner moren til den lille gutten (hvorfor hun ikke ble forvandlet til stein blir aldri forklart). De tar henne med til steinstatuen av gutten og tårene henne forvandler gutten tilbake til menneske igjen.

I raseri ødelegger Bandora hele Fortvilelsens Land, men ikke før etter at heltene har klart å unnslippe. Bandora lover hevn. Hva det blir, vil jeg nok få vite i neste episode.

Denne serien er jo kjempegøy. Tusen ganger bedre enn Power Rangers.

#tv #zyuranger #heks #minotaur #bandora #powerrangers

Tryllekunstneren kommer



 

Henry Pym har nå tenkt å fri til Janet van Dyne. Ringen er kjøpt og han venter bare på at hun skal komme hjem. Men hun er lei av å vente på at han skal fri, og planlegger å gjøre ham sjalu. Før han får ut et ord så forteller hun at hun er invitert på fest hos barndomsvennen Sterling Suyvesant og at hun tror han skal fri til henne. Forståelig nok blir Henry litt skuffet. For et kvinnfolk. Har seg med flere karer samtidig. Fy og fy.

Men på selskapet så viser det seg at den innleide tryllekunstneren er en skurk. Han robber gjestene og når Janet prøver å stoppe ham ved å forvandle seg til Wasp, fanger han henne. For stokken hans har en innebygd støvsugermotor.

Henry prøver selvsagt å redde henne. Han lager en falsk fest på et cruiseskip (fyren må være stinn av gryn - sikkert derfor Janet er så oppsatt av å gifte seg med ham :-p ). Som forventet dukker tryllekunstneren opp for å roppe gjestene, men de var bare utklipte pappfigurer.

Det hele ender opp i en liten kamp mellom tryllekunstneren og Giant-Man og Wasp i luftskipet til tryllekunstneren. Ja han har en blimp. Han har også en topptrent jaktkanin som han sender for å ta knekken på Wasp og Ant-Man (Henry kan lett skifte mellom Giant og Ant). Blir du overrasket hvis jeg forteller at kaninen ikke fungerte. Det var jo en helt vanlig kanin, ikke akkurat en Usagi Yojimbo.

Luftskipet blir krasjet i havna, tryllekunstneren arrestert og heltene drar hjem. Henry må finne seg en ny anledning til å fri, men med Stan Lee og Jack Kirby bak roret, så vil det nok skje noe da også som utsetter romantikken.

Dette var handlingen i Tales to Astonish nummer 56. Denne historien var grei nok, selv om historiene om Henry og Janet ikke akkurat er de mest spennende. Ser på listen min at det neste bladet jeg skal lese er X-Men. Det gleder jeg meg til. Dere skal selvsagt få høre hva det handler om.

#marvel #tegneserie #antman #giantman #wasp #magician

Beistet reiser seg: Jeg er slakt



 

I Am Slaughter av Dan Abnett er den første boken i en serie på 12 satt i Warhammer 40,000-universet. Det er litt synd at det er forskjellige forfattere som skal skrive hver bok, for Dan Abnett gjorde en veldig god jobb med den første boken, og jeg er litt usikker på om de andre forfatterne vil klare det like godt. Det er veldig varierende kvalitet på Warhammer-bøkene. Stort sett så har jeg likt alle som Dan Abnett har skrevet veldig godt. Ravenor-trilogien for eksempel og Brotherhood of the Snake. Er bare Horus Rising jeg klarer å komme på som jeg ikke har likt, men hører at veldig mange andre elsker den.

The Beast Arises-serien er satt en stund etter The Horus Heresy og imperiet styres av et råd av 12. Det er mye intriger og skitten politikk som foregår i kulissene, noe som kan skape en del problemer når Terra nå står under trussel av invasjon.

Den første boken omhandler oppdagelsen av faren og fienden. Det legges jo opp til å være en overraskende avsløring, men det er jo ikke overraskende i det hele tatt. Se på omslagsbildet. Det er jo helt tydelig en ork reflektert i sverdet til den sinte mannen. Det ødelegger jo litt av hele overraskelsen.

Rent bortsett fra det så er dette en lettlest og underholdende bok. Supersoldatene Imperial Fists sendes til en planet en seks ukers reise fra Terra for å utrydde skadedyrmonstrene Chromes. I mitt hode ser de litt ut som i Alien-filmene, men det er vel bare min måte å gjøre dem skumlere på. De er i bunn og grunn digre rotter med insektslignende hardt skall og farlige klør. Men noe langt farligere er på vei, og plutselig mistes kontakten med Imperial Fists. En ny ekspedisjon sendes for å undersøke. Den inneholder resten av Imperial Fists og plutselig er Terra ubeskyttet av supersoldater. En skummelt valg.

Det er også litt morsomt at det er noen som passer til Beast både blant menneskene og de invaderende orkene. Det samme gjelder forsåvidt Slaughter.

Slutten er spennende og passer veldig godt til føljetong-aspektet av denne bokserien. Jeg har veldig lyst til å lese neste bok for å se hvordan dette går.

Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest fra Warhammer-universet i det siste og tror faktisk denne kan være et sted å starte for folk som ikke kjenner til Warhammer fra før av.

#bok #bokanmeldelse #warhammer #warhammer40000 #danabnett #sciencefiction #ork #thebeastarises #adeptusastartes #spacemarine #imperialfists

The Gates of Azyr



 

Warhammer-universet er digert og ganske uoversiktlig for den uinnvidde. Det er jo egentlig et miniatyrspill, men historien til Warhammer har jo blitt utvidet betraktelig gjennom utallige bøker og noveller. Jeg har aldri spilt Warhammer, annet enn noen av dataspillene, men jeg har lest noen av bøkene i et forsøk på å se om dette er noe for meg. Kvaliteten har vært varierende, noe veldig bra, noe fryktelig dårlig.

Age of Sigmar er en ny start i Warhammer-universet. En helt ny del av spillet. Den er satt tusen år etter End Times. Verden er tatt over av de onde kaosgudene. De få overlevende lever korte brutale liv i et postapokalyptisk mareritt. Jeg ser for meg de gærningene fra filmen Pandorum. Hærer med lignende folk, samt værre demoniske typer myldrer det av.

Gates of Azyr er en bok på ca 120 sider som forteller om starten på tidsalderen som kalles Age of Sigmar.

Gudekongen Sigmar har i all hemmelighet trent opp en hær i en separat dimensjon, og er nå klar til å ta tilbake den dødelige verden fra kaosgudene. Vandus Hammerhånd leder den himmelske hærskaren med hammersvingende supersoldater. Han og hans angrepsstyrke må åpne Azyr-portene slik at resten av hæren kan komme inn i dimensjonen og bekjempe skurkene.

Motstanderen, som faktisk er mer interessant enn den litt A4-aktige Vandus, er Khorgus Khul, tilbeder av blodguden og leder av den fryktelige hæren Goretide.

Boken var egentlig ikke så veldig interessant. Det meste av handlingen var en beskrivelse av slaget. Det var en laaang kamp. Ser den har fått blandede anmeldelser på nettet. Noen hater den, andre elsker den. Selv er jeg midt på treet. Den var litt meh. Ikke gørrkjedelig så det gikk greit å lese igjennom, men heller ikke veldig spennende så jeg følte ingen trang til å lese ferdig. (tok meg tre dager)

Boken kan nok være et sted for nysgjerrige å komme seg litt inn i Warhammer-universet, men jeg tror ikke de blir så veldig fristet til å fortsette akkurat. Gates of Azyr er nok mest for Warhammer-fansen, og ikke stort mer enn det. Men det er en pen bok da, med blå bokmerketråd og tykke, gullkantede sider. Ser fin ut i bokhylla.

 

#bok #bokanmeldelse #warhammer #ageofsigmar #fantasy #sigmar #azyr #krig #demon

Nick Fury i militærretten



 

Min reise gjennom Marvel-universet har nå gitt meg litt JAG-drama fra 2. verdenskrig. Jeg tenker da på tv-serien JAG, som jo var ganske bra. I dag er vel kanskje spinoff-serien dens, NCIS, mer kjent.

Sgt. Fury and His Howling Commandos nummer 7 ble utgitt i mai 1964. Skrevet av Stan Lee og tegnet av Jack Kirby.

Fury og hans kommandotropp er i Frankrike. De har nettopp blitt ferdig med et farlig oppdrag hvor de stjal en spesiell tysk mine og ønsker nå å bli fraktet hjem. Men det skjer ikke, for de får et nytt oppdrag. De skal angripe et ammunisjonslager. Men Fury nekter å angripe, og siden offiseren ikke vil høre på ham, slår Fury ham ned og tar over kommandoen. Like etterpå blir de truffet av en granat.

Nick våkner opp i et militærsykehus. Han har hjernerystelse og hukommelsestap. Militærpolitiet er der og han skal stilles for retter for ordrenekt og angrep på en overordnet. Nick husker ikke hvorfor han gjorde det, og har problemer med å komme opp med noe forsvar.

Dette var jo en ypperlig anledning til å lære litt mer om Nick Fury, for gjennom karaktervitnene får vi høre litt om hvor han kommer fra og hvordan han havnet i militæret.

Til lat hell sender tyskerne bombefly for å angripe militærleiren. En eksplosjon senere og Fury får seg nok en kakk i topplokket og hukommelsen er tilbake. Dermed kan han forklare at en tysk fange avslørte til ham at ammunisjonslageret var falskt og en felle. Og vips, så er Nick Fury frikjent og kan krige med nazistene igjen i neste blad.

Alt i alt en ganske grei krigshistorie dette.

Ifølge listen min er det Giant-Man og Wasp jeg skal lese om neste gang. Dere skal få høre hva den handler om når jeg har fått lest bladet :)

#marvel #tegneserie #nickfury #fury #dumdumdugan #nazi #krig #krigsrett #advokat #rettssak

Odin, Tor og Balder



 

Journey Into Mystery nummer 104 ble utgitt i mai 1964. Her presenterer Stan Lee og Jack Kirby en historie om de norrøne gudene.

Odin furter fortsatt over at Tor er forelsket i en dødelig dame. Dermed lar han seg lure av Lokes sleipe snakk og drar selv ned til jorden for å ta en alvorsprat med guttungen sin. Og Odin, visdommens gud, lar Loke herske i Asgard mens han er borte. Sliter litt med å se visdommen i dette.

Det er vel ikke uventet at Loke prøver å ta knekken på Odin slik at han kan forbli hersker i Asgard. Loke slipper løs kjempen Skagg og ild-demonen Surtur og sender dem til jorden for å drepe Odin. Heimdall ser dette og sender Balder ned for å varsle Odin.

Dermed får vi en liten slåsskamp. På den ene siden har vi den onde kjempen Skagg og den onde ilddemonen Surtur. På den andre siden har vi Odin, gudenes konge, Tor, tordenguden og Balder, også en gud. Tre guder burde jo egentlig lett hamle opp med de to skurkene, men det er faktisk på håret at de lykkes. Dette til tross for at Odin er mektig nok til å sende alle innbyggerne på jorden til en annen dimensjon så de er trygge under kampen. Litt ukonsekvent kraftnivå på Odin her altså.

Jorden blir reddet, Loke havner i unåde og Tor blir fortsatt igjen på jorden fordi han er forelsket i ei dødelig dame. Tilbake til status quo.

Det er også med en historie om hvordan Heimdall ble vokteren av Regnbuebroen. Jeg er usikker på om den historien hører til den norrøne mytologien eller om det er noe Stan Lee bare har funnet på.

Jeg har aldri vært særlig begeistret for Tor slik han er i Marvel-universet (med unntak av i Ultimates). Han er jo en gud og da er han egentlig litt for sterk. Ofte er det jo lite plausibelt at han kan tape og da mister tegneserien det faremomentet som kunne ha gjort den mer spennende.

Ser på listen min at den neste tegneserien jeg skal lese tar meg til Sersjant Fury og 2. verdenskrig. Det kan bli spennende. Dere skal få høre hvordan det går.

#marvel #tegneserie #thor #odin #loke #balder #heimdall #gud #asgard #surtur #donaldblake #janefoster

The Strand



 

Jeg har hørt en del om det engelske bladet The Strand, hvor blant annet historiene om Sherlock Holmes ble trykket for første gang. The Strand var et månedlig blad utgitt av George Newnes, og inneholdt noveller, både av engelske forfattere og oversatt fra utenlandske forfattere. Utgivelsen var også sterkt illustrert med masser av gode tegninger og noen fotografier. Bladet kom ut hver måned fra 1891 og helt frem til 1950.

Dette er såpass gammelt at det nå er i "public domain" som det så fint heter. Dermed er bladet tilgjengelig i Internett-arkivet. Sånn for moro skyld så satte jeg med ned og leste igjennom den første utgaven fra januar 1891. Ja, jeg er en snodig fyr.

Det starter med en kort introduksjon og en litt lengre artikkel om The Strand. Bladet deler jo navn med en gate (eller er det en bydel) i London, så da får vi en liten historisk introduksjon til gaten. Det er masse stoff for historieinteresserte her. Adelige og kongelige har bodd eller besøkt bygninger. Banker har startet og hatt skandaler. Dueller har blitt utført og formuer anskaffet og mistet. Det jeg husker aller best var at en liten tebutikk ved navn Twinings ble opprettet der. Det var også et sted i gaten hvor man kunne få se ville dyr. Der hadde de en elefant ved navn Chunee. Stakkars Chunee ble etter hvert for stor og uhåndterlig så de bestemte seg for å skyte ham. De måtte sette 152 kuler i det stakkars dyret før det døde.

Trist.

Deretter følger historien A Deadly Dilemma av Grant Allen.



 

Jeg tror det er denne karen: Charles Grant Blairfindie Allen. Opprinnelig født i Canda, han studerte i både Frankrike og England og var professor på en skole i Jamaica før han flyttet for godt til Storbrittania. Han skrev flere bøker og regnes som en pioneer innenfor britisk science fiction da han i 1895 ga ut boken The British Barbarians (en bok om tidsreising utgitt omtrent samtidig med den mer kjente Time Machine av H.G. Wells).

A Deadly Dilemma handler om kjæresteparet Netta og Ughtred. Ute på en spasertur krangler de og Netta ber Ughtred ryke og reise. Det gjør han, og Netta blir veldig overrasket over at han ikke kommer tilbake. Ughtred selv bestemmer seg for å følge etter henne i skjul for å passe på at hun kommer seg trygt hjem. Netta blir veldig redd og engstelig av å gå alene og når lyd fra en hest skremmer henne, besvimer hun og faller over toglinjen.

Et tog kommer.

Ughtred ser dette. Han ser også at han aldri vil klare å løpe bort til henne før toget når henne. I despereasjon velter han en telegrafstolpe over toglinjen for å tvinge toget til å spore av. Men så begynner han å tenke og innser sitt dilemma: han må enten spore av toget og muligens drepe alle passasjerene, eller la toget passere og kjøre over hans kjære Netta.

For et dilemma!

Hva som skjer, røper jeg ikke. Dere får lese historien selv :) Den er faktisk skrevet ganske godt til å være så gammel. Jeg hadde egentlig innbilt meg at disse gamle historiene var ganske tørre og kjedelige, men denne var på langt nær det.

Etterpå følger det en veldig interessant artikkel om brannvesenet. Vi får høre hvordan Londons brannvesen fungerte på slutten av 1800-tallet, hvilket utstyr de brukte og hvordan de lærtes opp. Med både fotografier og illustrasjoner til. En liten pussighet la jeg merke til: de trente mye på hvordan de skulle bære kvinner ut av brennende hus. Skjørtet måtte holdes på riktig måte slik at ingen kunne se noe "naughty".

Så blir det litt litteratur igjen når jeg kommer til den neste histoiren: Scenes of the Siege of Paris av Alphonse Daudet (oversatt fra fransk).



 

Daudet ble født i Nimes i Frankrike. Hans far var en silkehandler og Alphonse endte opp som en lærer i Ales, sør i Frankrike. Dette passet ham ikke og det sies at han hadde tilbakevendende mareritt om hans bråkete elever. I 1857 forlot han læreryrket og prøvde seg som journalist i Paris. Og ble etter hvert en suksessfull forfatter. Han var veldig glad i damer og slet veldig mye med smertefull syfilis. Muligens var det det han døde av også.

Scenes of the Siege of Paris er egentlig to historier, satt under beleiringen av Paris. Ikke den beleiringen som vikingene foretok i 845, ei heller den i 1590 da katolikkene og protestantene røk i tottene på hverandre, men den i 1870-71 der Paris var under beleiring av prøyssiske soldater.

Den første historien handler om en gutt ved navn Stenne. Han blir lurt med av en annen gutt og de sniker seg bak den prøyssiske linjen og mot penger advarer de dem om et fransk angrep. Stennes far er en fransk soldat og han angrer bittert på at han ble med på dette.

Den andre historien handler om en franskmann i okkupert område som dreper en prøyssisk soldat og må finne en måte å skjule liket på. Der den første historien var litt tragisk er denne litt mer humoristisk. Begge to er vel verdt å lese.

Det neste innslaget i bladet er noen sider med portretter, altså bilder, av datidens kjendiser. I 1891 hadde de ikke kjendiser som Miley Cyrus, Kim Kardashian eller Leonardo DiCaprio. Nei de kjendisene som fikk bildene sine i The Strand var:

  • Den skjeggete poeten Lord Alfred Tennyson
  • Den gamle professor John Stuart Blackie
  • Den skjeggete predikanten C. H. Spurgeon
  • Den vakre skuespillerinnen Miss Ellen Terry (ikke alt har endret seg)
  • Skuespilleren Henry Irving (både med og uten bart - han hadde ofret den for en rolle)
  • Enda en skjeggete poet: Algernon C. Swinburne
  • En skjeggete bankier, forretningsmann og forfatter: Sir John Lubbock
  • Forfatteren H. Rider Haggard (med bart)

Dette var noen staselige og fornemme menn. Noe ganske annet enn hva man i dag ser i Se og Hør. Skuespillerne var teaterskuespillere, men jeg regner med dere skjønner at de ikke hadde tv eller film på den tiden.

Så blir det litt litteratur igjen med novellen A Fair Smuggler av Mikhail Lermontov (oversatt fra russisk).



 

Mikhail Lermontov ble født i 1814. Moren hans døde av tuberkulose mens han selv var veldig ung, og han var en sykelig gutt som led av skrofulose og rakitt. Han vokste opp sammen med bestemoren i Kaukasus og ble etter hvert en ganske kjent poet og et av de store navnene innenfor den russiske romantikken. Det sies at han startet tradisjonen med den russiske psykologiske romanen. Han ble drept i en pistolduell av en gammel studiekamerat etter en fornærmelse for mye i fylla. En liten fun fact: et krater på planeten Merkur er navngitt etter ham.

A Fair Smuggler handler om en russisk soldat (muligens forfatteren selv) som overnatter i et hus med noen merkelige beboere. En liten blind gutt som kommer seg mistenksomt lett frem, ei gammel dame som sier hun er døv, men som kanskje ikke er det likevel, og ei ung dame som liker å synge. Om natten ser soldaten at disse folkene driver med smugling, men de la merke til at han så dem. Neste dag prøver den unge jenta å forføre ham og tar ham med ut i en båt for å drukne ham i havet.

Skal ikke røpe hvordan det hele ender, men den holdningen hovedpersonen hadde til det hele der på slutten overrasket meg litt.

Den neste novellen er The Maid of Treppi av Paul Heyse (oversatt fra tysk).



 

Paul Johann Ludwig von Heyse var en berømt tysk forfatter født i Berlin. Hans far var en professor ved universitetet i Berlin så Paul endte selvsagt opp som en velstudert mann. Han studerte filosofi, og fikk etter hvert en doktorgrad også. Men det var noen humper på veien: han måtte forlate Bonn, hvor han studerte, etter at det ble oppdaget at han fiflet og foflet litt med kona til en av sine professorer. Ah, de tyskerne med sine swingersmiljø ;) Etter at han begynte som forfatter levde han stort sett et rolig liv. Han ble verdensberømt og fikk kallenavnet Dichterfürst, dikterfyrsten. I 1910, en stund etter at dette bladet ble utgitt, fikk han Nobelprisen i litteratur.

The Maid of Treppi handler om ei jente. For syv år siden, da hun var femten, møtte hun en mann og forelsket seg i ham. Nå dukker han opp på vertshuset hennes og hun ønsker med en gang å fortsette romansen, for han hadde jo lovet å tenke på henne hver dag. Men Filippo, som han heter, er ikke interessert. Han er mer bekymret for en duell han er nødt til å delta i. En duell han trolig kommer til å tape. Det handler jo om æren hans, så når jenta vil at de skal flykte og gifte seg i stedet så fnyser han av det. Dette ser ut til å ende opp i en innfløkt og tragisk affære, men hvorden det går helt til slutt vet jeg ikke, for historien, den fortsettes i neste utgave av The Strand.

The Royal Vetinary College er 100 år ved utgivelsen av dette bladet, og til være for det er det en artikkel om dyrehospitalet. Det vises bilder og fortelles om operasjonssaler og utstyret som brukes, det meste ser ut til å gjelde hester (datidens transportmiddel) og hunder. Men det nevnes også en ku med trebein. De tilbyr også gratis tjenester til fattige. Folk som ikke har råd til behandling kommer med dyrene sine og lar studentene studere, og eventuelt operere, på dem. Det er med stor gru folk tar hestene sine dit, for mange er svært avhengig av hestene for å kunne gjøre jobben sin, og om vetinærene sier at dyret må avlives, så er det ekstrem krise. De har jo som oftest ikke råd til å kjøpe en ny hest.

Så blir det en novelle igjen med The Mirror av Leo Lespes (oversatt fra fransk).



 

Jeg slet slet litt med å finne noe om Leo Lespes. Måtte til slutt ty til den franske wikipedia. Det var to forfattere på 1800-tallet som benyttet seg av nom de plume Leo Lespes. Men jeg er rimelig sikker på at den Lespes her er Timothee Trimm. Biografien hans er på fransk så det eneste jeg klarer å tolke ut i fra den er at han var en fransk forfatter og journalist som ble født i 1815. Jeg tok tysk på skolen og min fransk er begrenset til "nån par-lei frans-ei, par-lei voo ång-less".

The Mirror er en rekke brev skrevet av en blind dame til hennes venninne i England. Hun oppdager at familien har skjult for henne at de er fattige. Hun får en beiler og gifter seg etter hvert med ham. Folk forteller henne at han er stygg, arret og gammel. Hun føler seg litt som i Skjønnheten og Udyret. Når hun så får anledning til å ta en operasjon som kan gi henne synet tilbake, er hun veldig spent på hvordan hennes (da) ektemann ser ut. Dette er en liten feel-good historie, men det er veldig mye fokus på skjønnhet og at det å være vakker er veldig viktig.

Den neste seksjonen i bladet er en preken laget av Kardinal Manning.



 

Henry Edward Manning var ikke bare en kardinal i den katolske kirken, men også erkebiskopen i Westminster. En viktig og betydningsfull mann i et meget kristent 1800-tall.

Den prekenen som er tatt med i dette bladet er en fotokopi av hans egne håndskrevne notater. Og denne presten skriver som en doktor. Jeg orket rett og slett ikke å begynne å streve meg igjennom den håndskrevne teksten og gikk bare videre.

Den neste novellen i bladet er The Queen of Spades av Alexander Pushkin



 

Alexander Sergeyevich Pushkin er et navn dere kanskje har hørt før. Han er en veldig berømt forfatter og poet fra Russland. Han skrev både skuespill og romaner. Han var også betydningsfull i utviklingen av det russiske skriftspråket og gramatikken i det. Pushkin regnes faktisk som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Han ble født i 1799 og døde i 1837 etter en duell med en fransk offiser (hans svigerbror) som var hypp på kona til Pushkin.

The Queen of Spades var meget underholdende lesning, og ikke bare fordi den hadde et snev av det overnaturlige. Den var godt skrevet og klarte å holde på interessen, selv om den var noe lengre enn de andre novellene i bladet.

En gruppe unge offiserer sitter og spiller kort (gambling altså) og praten kommer inn på bestemoren til en av dem. Hun er 87 år gammel og spiller aldri kort selv, noe de synes er veldig rart. Sønnesønnen forteller hvorfor. Da hun var ung og vakker (han påstår faktisk at hun i sin tid danset horisontal hula-hula med selveste Richelieu) havnet hun i stor spillegjeld. En greve, som hadde ry på seg til å blant annet besitte The Philosopher's Stone (den ble ikke oppfunnet i Harry Potter-bøkene), ga henne hemmeligheten i hvordan man vinner i kortspill. Selvsagt mot at hun kun spilte tre runder og så aldri mer. Hun vant ikke bare tilbake det hun tapte, men fikk en formue også. Og hun holdt løftet sitt og spilte aldri mer.

Hermann, sønn av en innvandret tysker, ble veldig fascinert av denne historien. Han skulle så gjerne ha fått tak i hemmeligheten og vunnet litt i kortspill. Så han begynner så smått å gjøre kur til Lisabeta, jenta som passer på den gamle damen.

En veldig bra historie, full av intriger og skurker som til slutt får som fortjent. Denne var veldig bra.

Da er det bare en historie igjen i bladet, denne skrevet for barn. Tanken var visst at The Strand skulle være bladet man kjøpte til hele familien. The Two Genies, skrevet av selveste Voltaire (oversatt fra fransk).

MV 8159

 

Voltaire, som var et nom de plume for François-Marie Arouet, har dere garantert hørt om. Født i 1694 og døde i 1778, han er vel en av de mest kjente franske forfatterne. Han var filosof, satiriker og historiker i tillegg til å skrive både skuespill og romaner. Til tross for at han våget å kritisere både adelen og kirken (noe som jo var veldig farlig på den tiden) levde han til han ble en gammel mann. Han kritiserte faktisk alle religioner, bortsett fra Hinduismen som han hadde litt sansen for. Han var en stor forkjemper for både religionsfriet og ytringsfrihet, samt seperasjon av kirke og stat. En ganske imponerende mann egentlig. Han satt i fengsel i Bastillen, ble sendt i eksil til England og kjente Madame de Pompadour, samt var en nær venn av Benjamin Franklin. Noen av bøkene hans ble bannlyst og brent. Og han skrev science fiction (Micromegas fra 1752 hvor ambassadører fra en fjern planet kom til jorden og ble sjokkerte over hvordan menneskene holdt på). Da han døde, nektet kirken ham en kristen begravelse på grunn av hans kritikk mot den, men vennene hans begravde ham i all hemmelighet likevel.

The Two Genies er litt tøff til å være en barnefortelling, men den har en moral til slutt. Historien er satt i Kandahar og Kabul. En mann ved navn Rustem forelsker seg i prinsessen av Kashmir og vil reise dit for å vinne henne. Han rådspør oraklene og de gir dystre og forvirrende spådommer. Han tjener Topaz advarer mot å ta denne reisen, mens den andre tjeneren Ebony sier det vil gå bra. Det blir en strabasiøs ferd med mange farer og mye motstand. Og det han finner når han endelig kommer frem til Kashmir, er nok ikke helt det han forventet.

 

Det var innholdet i The Strand Magazine som ble utgitt i januar 1891. Jeg syntes det var interessant og lærerik lesning. Jeg måtte jo slå opp de forfatterne som er med her og fikk da tilbake masse glemt kunnskap fra litteraturhistorien jeg hadde på skolen, og lærte sikkert noe mer også. Novellene var mye bedre enn jeg hadde forventet. Min favoritt er nok The Queen of Spades av Pushkin.

Jeg hadde bare tenkt å lese det første bladet bare for å se litt hva dette var for noe, men har nå litt lyst til å lese det andre nummeret også. The Maid of Treppi ble jo ikke avsluttet her. Og med alle de fine tegningene så var det jo veldig koselig å sitte å lese. De av dere som følger meg på snapchat har fått se en god del av dem. Det er mulig jeg finner på å lese mer av The Strand. De ligger jo alle gratis tilgjengelig på Internet Archive så det er jo egentlig bare å begynne.  Får se hva det blir til.

#thestrandmagazine #thestrand #magazine #novelle #voltaire #pushkin #lermontov #leolespes #daudet #grantallen #heyse

Trigun: Deep Space Planet Future Gun Action!!



 

Jeg så anime-en av Trigun for lenge lenge siden, og har nå endelig fått lest mangaen også. Ikke hele mangaen, men de første to bøkene til Yasuhiro Nightow samlet i en omnibus-utgave fra Dark Horse.

Trigun handler om en mann som kalles Vash the Stampede, også kjent som Den Menneskelige Tyfon. Han har en dusør på 60 billioner dollar på hodet sitt og regnes som den farligste mannen på planeten Gunsmoke.

Kanskje jeg skal begynne med litt bakgrunnshistorie. Planeten Gunsmoke er en ørkenplanet (litt som Tattooine fra Star Wars). Menneskene kom dit i koloniskip for ca. 150 år siden (fra Jorden), og har etablert et slags steampunk western-samfunn.

Historien er litt annerledes enn det jeg husker fra anime-en, men i bunn og grunn er den også lik. Vash har rykte på seg å være planetens største morder og farligste mann. Men mange sliter litt med å koble Den Menneskelige Tyfonen til den komiske mannen i rød frakk og med piggsveis. Vash er riktignok ekstremt rask til å trekke og er en suveren skytter med pistolen sin. Men han dreper aldri noen. Alle ødeleggelsene og dødsfallene rundt ham kommer alltid fra gærningene som prøver å ta ham.

Det er to hovedpersoner til også: Milie og Meryl. To tøffe jenter som jobber for planetens forsikringsselskap. De følger etter Vash i et desperat forsøk på å forhindre ødeleggelsene som alltid følger ham (og dermed de påfølgende utbetalingene fra forsikringsselskapet).

Disse tre møter på masse fargerike gærninger og havner i masse trøbbel gjennom disse 700+ sidene. Det er også en liten rød tråd som går gjennom hele boken der vi sakte får vite litt mer om hvor Vash kommer fra og hva som egentlig hendte med storbyen som han visstnok skulle ha ødelagt.

Noen ganger synes jeg tegningene virker litt rotete og gjør det litt vanskelig å følge med, men i det store og hele er dette en morsom manga med humor og action. Litt voksnere enn mye av shonen-mangaen som er på markedet (eks One Piece og Naruto) men ikke så voksen som de virkelige blodige mangaene (eks Hellsing).

Selv om mangaen er god, så føler jeg egentlig at anime-en var hakket bedre. Men det er lenge siden jeg så den og det er ikke like sikkert at jeg hadde ment det samme om jeg så den nå. Vash er i alle fall en veldig fascinerende karakter; en superrevolvermann som nekter å drepe. Det er alltid gøy å lese om slike originale personer.

Historien er ikke over, men fortsetter i mangaserien Trigun Maximum. Jeg kommer nok til å lese den også etter hvert. Det er fortsatt en del løse tråder i mysteriet Vash som jeg gjerne skulle ha funnet ut av.

Denne mangaen er nok ikke for alle, men liker du western med et snev av sci-fi så vil du nok finne mye underholdning i denne boken.





 

#manga #trigun #darkhorse #vash #vashthestampede #humantyphoon #western #sciencefiction #steampunk

Lavamennenes invasjon



 

I min kronologiske gjennomgang av Marvel-tegneserier har jeg nå kommet til Stan Lee og Steve Ditkos Avengers nummer 5. Bladet ble utgitt i mai 1964.

Dere husker kanskje lavamannen Molto som Thor måtte bekjempe i Journey Into Mystery nummer 97? Selvsagt gjør dere det :)

Nå er lavamennene tilbake. En diger eksplosjon i jordens indre har skapt en livsfarlig levende stein som sender ut dødelige lydbølger. Og den vokser. Dersom den eksploderer kan den ta med seg en god bit av hele jordkloden. Jøss. Heksedoktoren Jinku overtaler kong Basallo til å sende denne steinen opp til overflaten, slik at når den eksploderer vil den drepe alle menneskene og la lavamennene komme opp og ta over overflaten. Molto, som har møtt Thor, prøver å stoppe dette, men til ingen nytte.

Dermed blir den en kamp mellom menn laget av lava og heltene i Avengers. Jeg synes det var spesielt morsomt at det var Hulken, som jo både Avengers og Fantastic Four anser som en trussel, var den som helt til slutt reddet dagen og ødela den levende steinen. Hva skulle de ha gjort uten "The Jolly Green Giant"? Jeg synes ikke disse heltene er så helteaktige i sin behandling av den misforståtte Hulken. Men det er jo også deres feil og mangler som gjør dem interessante å følge med på.

Persongalleriet i denne tegneserien er:

  • Avengers
    • Tony Stark - Jernmannen
    • Donald Blake - Tor
    • Henry Pym - Kjempemannen/Maurmannen
    • Janet van Dyne - Vepsen
    • Steve Rogers - Kaptein Amerika
  • Lavamennene
    • Heksedoktor Jinku
    • Kong Basallo
    • Molto
  • Rick Jones
  • Betty Ross
  • Jane Foster
  • General Thaddeus "Thunderbolt" Ross
  • Bruce Banner - Hulken

 

Ifølge listen min er det neste bladet jeg nå skal lese om Tor. Er egentlig ikke så begeistret for Tordengudens eventyr (så langt i hvert fall) men skal se hva som skjer. Dere skal selvsagt få en liten rapport etterpå :)

#marvel #tegneserie #avengers #ironman #thor #giantman #antman #wasp #captainamerica #hulk #lava

House of Cards sesong 4

I dag, 4. mars ble endelig den fjerde sesongen av House of Cards lagt ut på Netflix. Serien som gir deg amerikansk politikk som er mer skitten enn et toalettet på ei vindaloo-sjappe under en renholderstreik. Har du ikke sett de tre første sesongene så er det bare å begynne. Helga di vil gå veldig fort. Det kommer noen spoilere for de første tre sesongene her, så du er herved advart.



 

Jeg tok meg fri fra jobben i dag og har bingesett hele den nye sesongen. Å, for en herlig og lat dag. Det eneste minuset er at etter en hedonistisk dag med cola (zero selvsagt), potetgull, sjokolade og pizza i sengen, så følger det litt ubehagelig etterarbeid før jeg kan sove der igjen. Alt har sin pris.

Men nok om det. Det jeg vil fortelle her er jo om dere burde se den fjerde sesongen eller ikke. Svaret er: selvsagt må du det.

EvGL42rywPM


 

House of Cards sine første to sesonger var jo rett og slett fantastiske. Ooh, den siste scenen i sesong to var jo bare helt rå.

iN-I7b7eOY4



Sesong tre var litt treigere, helt klart den svakeste i serien, men fortsatt veldig bra tv. Den endte jo også med en skikkelig kliffhænger.

nCiBeBWI458

Og det er her sesong 4 starter.

President Frank Underwood kjemper alt han kan for å klare å få nominasjonen til presidentvalget. Og det at kona Claire vil gå fra ham vil ødelegge sjansene hans fullstendig. Claire har jo også sine egne ambisjoner, og er fast bestemt på å nå disse. Uansett hva Frank vil.

NTzycsqxYJ0


 

Jeg vil si at dette er Claire sin sesong. Spesielt den første halvdelen. Du trodde kanskje at Frank var den mest kynisk og manipulerende jævelen som finnes. Vel, Claire kan gi ham konkurranse for førsteplassen til tider. Første halvdel av sesongen handler om Frank og Claire som går mot hverandre. Clash of the Titans. Så skjer det noe alvorlig som forandrer ting. Hva og til hvems fordel røper jeg ikke. Dere får se selv. Spenningen er meget høy. Det er den ene krisen etter den andre. Det dukker opp noen nye fjes, både nye allierte (om de kan stoles på) og nye nådeløse politiske motstandere. Og det dukker opp en del gamle fjes, både venner og fiender og begge deler. Diverse ulovligheter som Frank og Co. har gjort gjennom de tre første sesongene skaper ny hodebry. Noen vil dø, men det er jo nesten bare å forvente i denne serien her.

Og slutten på sesongen... Dæven. Netflix må skynde seg med sesong 5, for jeg vil se hva som skjer videre NÅ!! Det virker som de har tenkt å skru opp dramatikken enda mer.

Det er egentlig ganske utrolig dette her. Jeg sitter og ser på en serie med masser av ufyselig politikere. Kyniske menn og kvinner som er villige til å gjøre hva som helst for å beholde makten sin og enda mer for å få mer makt. Folk som jeg aldri i livet ville ha ønsket i lederposisjoner. Dette gjelder både Underwood og hans motstandere. Men likevel sitter jeg der og heier litt på Frank. For så lenge han fortsatt har en ørliten sjanse til å lykkes med det han vil, så vil jo serien fortsette. For dette er jo utrolig spennende å se på. Politikk er jo veldig kjedelig for mange, men ikke denne politikken her. Wow, for et sirkus.

Sesong 5 kan ikke komme fort nok.

 

#netflix #tv #houseofcards #kevinspacey #robinwright #politikk #drama

Den tredje bjørn

Er en stund siden jeg har lest noen litteraturmagasiner nå, så syntes det var på tide å begynne igjen. Starter med Clarkesworld nummer 7 fra april 2007.

Den første historien, som ble nominert til både Shirley Jackson Award og WSFA Small Press Award i 2007 er skrevet av Jeff VanderMeer. Jeg skjønner godt at denne er nominert til litteraturpriser, for denne var veldig bra. Den heter The Third Bear.

strange killer teddy bear holding bloody knife silhouette
Licensed from: PIXSTILL / yayimages.com

Handlingen er satt i en liten landsby i skogen. Tidligere det året har jegerne måttet drepe to bjørner som har blit mannevonde. Men den tredje, den er litt verre. Folk forsvinner, noen ganger sporløst, andre ganger finner man lemlestede lik. Uten hode. Selv godt beskyttede karavaner som drar gjennom området mister folk. Snart er det ingen som våger seg gjennom skogen lenger. Og folkene i den lille landsbyen er fanget. Vinteren kommer og de har ingen muligheter til å skaffe seg forsyninger.

Bjørnen blir oppfattet som mer enn en bjørn. Som et monster, kanskje en demon. Byens sterkeste og modigste menn drar for å drepe den, men kommer aldri tilbake. Er det en bjørn? Eller noe langt værre? Svaret får vi til slutt, men slutten er nok ikke den man håper på.

Denne novellen har en herlig skummel stemning. Den fikk meg til å tenke på filmen The Village (av M. Night Shyamalan), slik den var i hodet mitt før jeg faktisk så den. Denne burde du lese. Du vil for all tid etterpå få et ekstra kick av å gå skogsturer ;)

 

Den andre historien er skrevet av Michael De Kler og har tittelen The First Female President.

Denne er også skummel, men der den første novellen var spennende så gir denne meg bare en uggen og ekkel følelse. Vi er i Fritzl-land. Historien handler om ei dame som blir mishandlet og holdt fange av mannen sin.

En grusom historie som ikke er noe hyggelig å lese.
 

Det noe creepy omslagsbildet er laget av Natalie Shau fra Litauen:


 

#clarkesworld #magazine #fantasy #novelle #bjørn #monster

Den sorte enke slår til igjem



 

Tales of Suspense nummer 53 ble utgitt i mai 1964. Det har nå skiftet tittel og heter Tales of Suspense featuring the Power of Iron Man. Et lite steg i retning av at Iron Man får sitt helt eget blad.

Den sovjetiske spionkvinnen Madame Natasha er tilbake. Selv om alle vet om henne, så klarer ikke Tony å la være å invitere henne inn på kontoret sitt og skryte av sin nyeste oppfinnelse (som han lagde på slump og ikke aner hvordan han kan lage igjen). En mektig antigravitasjons-stråle har Natasha selvsagt lyst på. Hun gasser den kåte millionæren og stikker av med våpenet.

Militæret liker selvsagt ikke dette, og det murres om at Stark kanskje ikke er rette mann til finne opp nye våpen til forsvaret. Med den ekstremt dårlige dømmekraften han viser her så kan jeg ikke gjøre annet enn å være enig.

Tony tar selvsagt på seg superheltdrakten sin og som Iron Man drar han på leting.

Natasha bruker oppfinnelsen til å rasere en god del av Tonys fabrikker, men det er en ting som er litt merkelig. Det gjøres et stort poeng av at jenter liker skinnende ting, så Natasha er rett og slett nødt til å rane en juvelforretning også. For diamanter skinner.



 

Uansett. En av Natashas medspioner, Igor, skal absolutt prøve oppfinnelsen selv. Og når han løfter en bil opp i luften blir de oppdaget av Iron Man. Etter litt slåssing og flyvende tanks så redder helten dagen til slutt.

Det er også med en historie om The Watcher, den storhodede skapningen som sitter og... ser på alt. Den er ganske interessant, selv om den er veldig forutsigbar. Watchers rase er superteknologisk avansert. Når de en dag bestemmer seg for å dele teknologien sin med andre, så ødelegger disse andre planeten sin med atomkrig. Da bestemmer Watcher-ene seg for at fra da av skal de kun se på, og aldri blande seg mer i andres naturlige utvikling. Star Trek kom jo på tv to år senere. Var det herifra Roddenberry fikke ideen til The Prime Directive?

Det neste bladet som Marvel ga ut var Monsters to Laugh With nummer 1.



 

Dette er ikke tilgjengelig på Marvel Unlimited, men slik jeg har forstått det så er ikke dette et tegneserieblad, men et blad med bilder fra monsterfilmer. Bilder med en humoristisk tekst lagt til. Litt som dagens meme-er.

Det neste bladet på listen er Avengers. Dere skal få høre mer om det etter at jeg har fått lest det :)

#marvel #tegneserie #ironman #tonystark #blackwido #spion #natasharomanov

En sang om ild og is



 

God morgen. Det er tid for dagens Marvel-tegneserie. I min kronologiske gjennomgang har jeg nå kommet til Strange Tales nummer 120, som ble utgitt i mai 1964. Som alltid med dette tegneseriebladet er det med to historier.

Den første handler om når Human Torch fra Fantastic Four møter Iceman fra X-Men. Dette skjer på et cruiseskip. Johnny er der på date med Dorrie, mens Iceman er på leting etter dame. Dette er ikke sånn cruise til Karibien, men mer en partybåt som lasser på med ungdommer og kjører rundt i havna ved New York en stund, til de går i land igjen, slipper av ungdommene og spyler dekket klart av spy til neste tur.

Vanligvis når superhelter møtes (så langt i alle fall) så slåss og krangler de så busta fyker. Men ildmannen, som jo hele tiden har vært en oppfarende og dustete hissigpropp, starter ikke en krangel med ismannen, som jo også er en litt oppfarende hissigpropp. Når sjørøveren kaptein Barracuda angriper skipet, så samarbeider Torch og Iceman veldig fint sammen. Merkelig egentlig. Hadde ikke ventet meg det.

p0OX_8YvFxA


Den andre historien handler om Doctor Strange.

Strange tar seg en liten spasertur en kveld og snubler over en tv-innspilling. En reporter med en trådløs mikrofon skal gå inn alene i et hjemsøkt hus for å avsløre at spøkelser ikke eksisterer. Doctor Strange vet godt at spøkelser faktisk eksisterer, og at det gjør også enda verre ting.

Når de mister kontakten med reporteren går Doctor Strange inn i huset og bruker sine magiske krefter til å redde reporteren. Det var ingen spøkelser der, men selve huset var en slem skapning fra en annen dimensjon. Strang forviser huset tilbake til sin egen dimensjon, men alle tror bare det var et filmtriks.

Strange Tales har aldri vært bladet jeg gleder meg mest til å lese. Selv om Torch-historien var ok denne gangen, så har jeg fortsatt ikke endret mening. Torch er ikke spennende nok til å ha sitt eget blad (i hvert fall ikke enda) og Doctor Strange må piffes opp med litt mer action.

Ja, må ta med persongalleriet. Det er litt tidlig enda, men i de moderne bladene så er det jo litt morsomt med "hero-spotting".

  • De Fantastiske Fire
    • Johnn Storm - Den Menneskelige Brannfakkelen
    • Reed Richards - Mister Fantastisk
    • Ben Grimm - Tingen
    • Susan Storm - Den Usynlige Jenta
  • X-Men
    • Bobby Drake - Ismannen
    • Jean Grey - Marvel-jenta
    • Warren Worthington III - Engelen
    • Charles Xavier - Professor X
  • Dorrie Evans
  • Kaptein Barracuda

Ifølge listen min så er det neste bladet jeg skal lese Strange Tales, hvor vi møter Jernmannen og Den Sorte Enke. Kan bli bra det. Gleder meg :)

 

#marvel #tegneserie #humantorch #iceman #fantasticfour #xmen #sjørøver #tingen #reedrichards #susanstorm #angel #jeangrey #marvelgirl #professorx #charlesxavier

To superteam samarbeider



 

Fantastic Four nummer 26 kom ut i mai 1964 og gir oss avslutningen til historien som begynte i nummer 25.

En kjapp oppsummering: Hulken og Tingen slåss og raserer et helt nabolag i samme slengen (et som allerede er kondemnert så de stakkars riverne blir arbeidsløse etter dette). Reed er slått ut av et virus. Susan hjelper ikke til, hun sitter heller ved sykesengen til Reed. Johnny er på sykehuset etter å ha blitt denget av Hulken. Bandasjene hans er forresten av asbest, slik at de fortsatt er der når han flammer opp. Asbestbandasjer er sikkert sunt.

I dette bladet fortsetter kampen mot Hulken. Johnny stikker av fra sykehuset og en lege finner en kur for viruset til Reed, slik at de Fantastiske Fire nok en gang kan redde dagen. Men Avengers har også en høne å plukke med Hulken.

Jo flere kokker jo mere søl er det noe som heter. Jo flere superhelter jo mer "friendly fire" burde også være et ordtak. Med så mange helter og bare en fiende kommer de i veien for hverandre. Iron Man skyter Johnny, Susan fanger Giant Man i et kraftfelt og Thor treffer Tingen med hammeren sin. Kaos. Absolutt kaos.

Heldigvis henter Wasp en hær med maur. Jepp, maur setter Hulken litt ut av spill. Kuler, ild og guddommelige hammere er ikke nok til å slå igjennom huden til Hulken, men bittesmå maur får det til å klø når de biter ham. Til tross for at omtrent alle heltene (minus X-Men, Spider-Man og Daredevil) i det nåværende Marvel-universet ikke er sterke nok til å overvinne Hulken, så setter noen maur ham ut av spill lenge nok til at tenåringsguten Rick Jones klarer å kaste en gammapille i munnen hans. Når så Hulken hopper i havet for å bli kvitt maurene, forvandles han tilbake til Bruce Banner (ingen ser dette) og forsvinner.

Avengers og Fantastic Four skilles som gode venner og alt er vel her i verden. Frem til neste blad i alle fall.

Dette var et spennende og actionfyllt tegneserieblad. Bare så synd at kampen sluttet så tåpelig. I alle fall er det nå en gang for alle bevist at Hulken er den sterkeste. Uansett hvor mye Tingen måtte protestere, så er i alle fall jeg sikker på det.

Persongalleriet:

  • De Fantastiske Fire
    • Reed Richards (Mister Fantastisk)
    • Susan Storm (Den Usynlige Jenta)
    • Ben Grimm (Tingen)
    • Johnny Storm (Den Menneskelige Brannfakkel)
  • Avengers
    • Tony Stark (Jernmannen)
    • Donald Blake (Tor)
    • Henry Pym (Kjempemannen/Maurmannen)
    • Janet van Dyne (Vepsen)
    • Steve Rogers (Kaptein Amerika)
  • Bruce Banner (Hulken)
  • Rick Jones

I følge listen min nå, så er den neste utgivelsen Kid Colt Outlaw nummer 116.



 

Doctor Danger og Den Usynlige Revolvermannen? Høres ikke så veldig western-aktig ut i mine ører. Dette bladet er ikke på Marvel Unlimited så jeg går bare videre på listen min med Millie the Model nummer 120.



 

Hva slags ny karriere er det den blonde supermodellen Millie skal begynne med? Du lurer sikkert på det like mye som jeg gjør. Dette bladet er heller ikke tilgjengelig på Marvel Unlimited. Det neste bladet er Strange Tales nummer 20 hvor ild møter is. Dere skal få høre om det når jeg har fått lest det :)

 

#marvel #tegneserie #fantastickfour #avengers #hulk #reedrichards #susanstorm #thing #humantorch #thor #ironman #giantman #wasp #captainamerica #rickjones #brucebanner

Instagram

hits