Arkham Horror: Fanatikerens Natt Akt 3: Fortæreren

 

Forrige helg spilte jeg gjennom de to første delene av kampanjen Night of The Zealot. I dag fikk jeg endelig tid til å prøve meg på den tredje og siste delen.

 

Spoilervarsel

 

Hvis du ikke har spilt Arkham Horror The Card Game før, så vil dette innlegget røpe ting som skjer i spillet. Ting kan selvsagt gå annerledes neste gang man spiller, avhengig av hvilke kort som trekkes, men hvis du vil unngå spoilere så ikke les dette. Spill spillet selv først, og så kan du komme tilbake og se hvordan det gikk med meg. I den tredje delen er det fire slutter man kan oppnå. Ikke alle er gode.

Tidligere eventyr:

  1. Night of the Zealot (som Daisy Walker)
    1. The Gathering
    2. The Midnight Masks
    3. The Devourer Below (denne)

 

Som dere kanskje husker fra sist, så spiller jeg som bibliotekaren Daisy Walker (jeg liker bøker!). Jeg klarte så vidt den første delen, og måtte dessverre bare nøye meg med å overleve del to. Vel, det er jo en liten bragd bare å overleve i dette spillet. Det er ganske tøft. :)

Jeg fikk 6 erfaringspoeng sist. Disse brukte jeg til å skaffe meg en skuddsikker vest og en amulett som heter Disc of Itzamna. Forhåpentligvis vil de hjelpe meg til å vinne.

Da starter jeg moroa:

 

Fanatikerens Natt (Night of The Zealot)

 

Akt 3: Fortæreren nedenunder (The Devourer Below)

 

(Siden det var tre kultister jeg ikke klarte å beseire i andre akt, starter jeg dette eventyret med 2 doom tokens. Yikes! Og siden det er etter midnatt, så mister jeg to av mine fem startkort. Har på følelsen av at dette kommer til å gå dårlig. Det lønner seg å vinne hver gang.)

Etter en frenetisk søken gjennom Arkham by denne natten, så klarte jeg å spore opp og spørre ut flere medlemmer av den lokale kulten. Det de fortalte meg var ganske illevarslende: De tilber Umôrdhoth, en monstrøs skapning fra en annen verden.

Jeg har også fått bekreftet Litas historie: kulten er opprørt etter at matlageret til ghoulene ble ødelagt. Og overraskende nok viste det seg at det var Lita Chantler selv som hadde ødelagt matlageret og satt i gang hele denne horribel fadesen. Jeg er ikke helt sikker hvorfor Lita glemte å nevne dette for meg.

En av kultistene ga meg en journal som beskrev et mørkt ritual som skal gjennomføres dypt inne i skogen sør for Arkham, og det i natt. Ifølge journalen vil dette ritualet åpne en port som vil tillate kultens mester å komme inn til vår verden. «Hvis ikke denne kulten stoppes, så vil Umôrdhots hevnlyst fortære alt den kommer over» advarer Lita.

Selv om jeg helst vil rømme fra all denne galskapen, så er det bare jeg som kan stoppe dett. Jeg går inn i skogen?

 

Jeg har gått over broen til bekken som kalles Hangman´s Brook og fulgt stien dypt inn i skogen.

Det eneste brukbare kortet jeg kan spille er Dr. Milan Christopher.

 

Nå døde jo han egentlig i forrige spill (ble discarded av Crypt Chill hvis jeg ikke husker feil), men som entomologiprofessor, så har han sikkert blitt bitt av et eller annet magisk insekt som gjør at han kan komme til live igjen i neste spill ;)

Så går jeg til en av skogsområdene, Tangled Thicket viser det seg, som er en gammel hestesti som ikke har blitt brukt på flere tiår. Der søker jeg etter spor, men finner ingen.

(Runden er over. Selvsagt trekker jeg Paranoia og mister alle mine ressurser. Så må jeg trekke et encounter-kort, og selvsagt er det et monster som dukker opp. Det starter virkelig bra)

 

Jeg tar sporet og prøver å rømme. Og prøver å rømme igjen. Dessverre er Daisy like dårlig med styrke som med agilitet. (Jeg skulle bare ha flyttet og tatt med meg skapningen siden jeg nå tar skade likevel).

Yithian Observer angriper. Selv om Daisy har lite helse (bare 5), så tar jeg skaden selv. Mulig jeg trenger entomologiprofessoren senere.

Og nå er det allerede nok doom tokens til at agendaen går videre:

Gjennom skogen høres et skrikende hyl. Fra et eller annet sted dypt inne i skogen kan jeg høre grusomme og umenneskelige stemmer svare, lik bjeffende hunder messer de et navn: «Umôrdhoth? Umôrdhoth? Umôrdhoth?»

Et monster dukker opp på hovedstien. En akolytt.

 

Jeg må også trekke fra encounter-kortene, og får Frozen in Fear, som gjør at move, fight og evade krever to handlinger. Shit!

Jeg har ikke lyst til å ha to fiender på meg samtidig, så jeg prøver trylleformelen jeg trakk: Blinding Light. Går det bra så får Yithian Observer en skade og jeg får et lite pusterom.

 

Det gikk katastrofalt dårlig! Siden formelen ikke virket så mister jeg en handling og kan ikke gjøre mer denne runden. Jeg har heller ikke noen kort på hånden lenger, noe som fører til at Yithian Observer gir dobbel skade (Beklager Dr. Milan, nå blir du monstermat). Heldigvis klarte jeg å få kastet vekk Frozen in Fear slik at jeg faktisk kan gjøre noe i neste runde.

Begynner virkelig å tvile på om jeg vil klare dette.

I Mythos-fasen så trekker jeg Mysterious Chanting

 

Nei!!!!

Nå drukner jeg i doom tokens, og hvis jeg ikke klarer å drepe denne akolytten denne runden, så er spillet nesten over. (Jeg har fortsatt ikke helt fått bekreftet hva som skjer med doom tokens som er på en fiende, men går for at de forsvinner hvis denne dør).

Ok. Jeg går til hovedstien og angriper akolytten. Får -1 i chaos token og bommer. Siste sjanse. Oooog?. -1 igjen. Fanken!

Akolytten og Yithian-saken angriper, og jeg har bare 2 liv igjen.

Og ikke bare det, men agendaen går videre:

En mørk tilstedeværelse ankommer, og jeg føler et usynlig trykk som presser meg ned på kne. En skremmende kraft prøver å invadere både sinn og sjel. Halsen trekker seg sammen og jeg får tårer i øynene mens den skrekkelige følelsen strømmer gjennom meg.

Jeg klarer ikke viljestyrke-testen (selvsagt) og må ta en madness-svakhet. Jeg får hukommelsestap og må kaste alle bortsett fra ett kort. Ha! Jeg har bare ett kort, så der! :-p

 

Men hva faen skal jeg gjøre nå? De to fiendene kommer til å drepe meg neste gang de angriper. Å flytte noe sted vil ikke løse det. Og det å ta sjansen på å slåss er egentlig nytteløst (Hvorfor måtte jeg velge Daisy som er så svak i kamp??). Jeg har Medical Text på hånden. Med å legge ut den og bruke resten av handlingene mine på å bruke den, så kan jeg helbrede meg selv nok til å overleve en runde til (avhengig av hva encounter-desken byr på selvsagt).

Jeg burde egentlig bare rømme og la demonene ta denne råtne byen. Men som bibliotekar er jeg jo modig og heroisk, og prøver å overleve en runde til.

 

Jeg helbreder meg selv til fullt liv (Daisy har den spesielle egenskapen at hun kan bruke en bok som en fjerde handling).

Og fiendene angriper så jeg er nede i to liv igjen.

Det nye kortet jeg trekker hjelper meg ingenting (selvsagt gjør det jo ikke det).

Encounter-kortet er Offer of Power. Hmm?

 

Jeg kan ta to horror, som jeg tåler ganske bra (Daisy har lest mange skrekkromaner og tåler derfor veldig mye horror), eller jeg kan trekke to kort og håpe jeg får noe bra. Det medfører da to doom tokens.

Etter litt betenkningstid bestemmer jeg meg: Jeg tar kortene. Dette går ad undas uansett.

Jeg får en kniv :) Endelig noe bra.

 

Jeg stikker ned akolytten (Woohoo!! Blø din jævel!) Og jeg blir litt for overivrig og angriper monsteret også. Det går skeis og jeg får enda en doom token. Var uheldig og trakk den der chaos tokenen med banditten eller kultisten eller hva det nå skal forestille.

Skitt.

Encounter-kortet var Rotting Remains og jeg hadde heldigvis nok viljestyrke til å overvinne det. Det er utrolig deilig de få gangene ting går min vei.

Status nå er da: Jeg har to liv igjen, har et grusomt monster i hælene og det er nok doom tokens til å avansere den siste agendaen (noe som sikkert fører til at jeg taper). Dette vil gå ille.

 

Jeg går til en annen del av skogen. Søker etter spor. Og har da endelig nok spor til å avansere i spillet:

Spredt igjennom skogen har jeg sett glyfer og arcane sigiler rundt omkring, skjært inn i barken på trær, skisset inn på steiner og tegnet i blod på bakken. Selv om jeg ikke kan tolke dem, så ser jeg at de fleste peker mot sør. Jeg følger dem og vet nå hvor ritualet gjennomføres. Men ser at skyggeaktige skikkelser kommer frem mellom trærne og blokkerer adgangen til hulen.

Dette er jo helt umulig!!!

 

Derfor er det viktig å vinne andre del av denne kampanjen. For hvis ikke så dukker kultistene opp her. Dette er håpløst nå. Jeg har en handling igjen. Jeg kan ikke gå mot ritualplassen, for da dreper kultistene meg. Jeg kan ikke flykte fra hvor jeg er nå. Blir jeg her, så vil Yithian-monsteret skade meg, og det samme vil Masked Hunter, som er en Hunter og vil gå mot meg og angripe. Og det er nok doom tokens nå til at agendaen vil gå videre. Det eneste jeg kan gjøre er å helbrede meg selv. Da har jeg ett liv igjen til å møte slutten.

 

NEEEEEEIIIIII!!!!!!!

Selvsagt går ikke dette heller min vei. Jeg trekker den skjoldgreia, og siden Yithian Observer er et monster, så tar jeg en skade. Masked Hunter kommer løpende frem og slår meg ihjel med kniven sin.

 

Daisy Walker, den modige bibliotekaren, er død. :(

 

For redd til å møte sin skjebne, Lita rømmer ut i natten. Hun innser at hun har feilet og at Umôrdhoth´s hevn vil forfølge henne uansett hvor hun drar. Skapningens fangarmer sprer seg gjennom byen Arkham i søken etter henne. De lurer på hvert et hjørne og drar i sømmene til virkeligheten. Men Lita er umulig å finne, så skapningen bor der i skyggene den dag i dag. Letende. Drepende.

 

Ja, der tapte jeg.

 

 

Æsj, dette var litt skuffende, men samtidig så var jeg ganske forberedt på å tape også. Særlig etter hvordan det gikk forrige gang.

Det er mulig at jeg har vært skikkelig uheldig med å trekke kort, men mitt inntrykk er at Daisy Walker er lite egnet til solo-spill. Som jeg har sagt tidligere, så bør man være to, en smart og en sterk. Særlig i denne kampanjen, som viste seg å ha ganske mye slåssing.

 

Til tross for dette nederlaget, så har jeg lyst til å prøve igjen. Men da må jeg finne noen å spille sammen med, noe som ikke er så enkelt for en asosial nerd...

 

#spill #kortspill #cardgame #arkhamhorror #lovecraft #fantasyflightgames

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Instagram

hits