Mystery Weekly Magazine April og Mai 2017

Mystery Weekly Magazine er et kanadisk litteraturblad som hver måned kommer ut med masse spennende krimnoveller. Jeg har fått et abonnement av dem mot å skrive anmeldelser. Derfor har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg av og til er litt treg med å faktisk gjøre det. Nå er vi godt i gang med mai måned og jeg har fortsatt ikke lest og anmeldt april-bladet.

Så nå tar jeg både april og mai utgavene på en gang. Samtidig tar jeg en liten test: Passer Mystery Weekly bra som lesestoff på reise? Denne uken hadde jeg nok en gang en jobbreise. IT-nettverket skulle samles i Oslo. Vanligvis så tar jeg med meg bøker som er litt kjedelige og som jeg bare vil skynde meg å bli ferdig med så jeg kan begynne å lese noe mer spennende. Det fungerer vanligvis ikke så bra, og jeg ender opp med å sovne på flyet etter ett og et halvt kapittel. Planen min denne gangen var å lese de to utgavene av Mystery Weekly jeg hadde liggende.

Så på tirsdag, rett etter jobb, spaserte jeg bort til flyplassen med ryggsekken min. Kom meg problemfritt gjennom sikkerhetskontrollen. Middagen var ikke før 8 om kvelden, så jeg kjøpte en Panini Chicken BBQ på Narvesen (den var ikke noe god) og en Pepsi Max. Satte meg ned ved gate 18 og begynte å lese.



 

Den første novellen var Who's Da Vinci av Delbert R. Gardner. Den var faktisk ikke så verst den. Fikk meg til å slutte å tenke på hvor skuffende smakløs den paninien var. Historien hadde et lite snev av det overnaturlige over seg, noe jeg liker veldig godt. Vanskelig å si så mye uten å røpe noe av handlingen, men den handler om en mann som, etter å ha laget et nytt maleri, blir oppsøkt av en litt skummel type som er veldig interessert i akkurat det maleriet...

Rakk akkurat å bli ferdig med denne da boardingen begynte. Var en av de første om bord og begynte å lese på neste novelle mens de andre bordet flyet og dultet borti meg med vesker og ryggsekker og alt mulig rart.

Den likte jeg skikkelig godt. Morsom og med en herlig tvist på slutten. Jeg så den komme, men den var utrolig gøy likevel. Det het Double-Slay og er skrevet av Joseph D'Agnese.

Jeg tok da en liten pause i lesingen for å se på flyvertinnene som gjorde sikkerhetsdemonstrasjonen sin. Jeg har sett denne så mange ganger at jeg sikkert kunne gjort den selv, men jeg leste en gang at en av de tingene som flyvertinner (og flyverter) irriterer seg mest over er folk som ikke følger med når de gjør sikkerhetsdemonstrasjonen. Så derfor følger jeg alltid med, selv om jeg kan den på rams.

Den neste novellen var Bull's Eye av Carlos Orsi. Den var ok. Jeg må innrømme at jeg ble litt trøtt mens jeg leste den. Flyet hadde akkurat tatt av og man blir jo litt døsig av motorlyden og bevegelsen til flyet. Har litt vansker med å huske detaljene fra starten av denne historien. Den var en professor som akkurat hadde fått en prestisjefull posisjon og så tok han tilsynelatende selvmord. Og så begynte etterforskningen. Men jeg husker slutten veldig godt, for avsløringen og metoden som ble brukt var veldig interessant. Tror jeg hadde likt denne mye bedre om jeg var skikkelig våken.

Døsigheten ga seg da jeg begynte på den neste novellen, som var Atonement av Michael Bracken (tror dette er tredje gangen han har en novelle i bladet). En litt mørk og røff novelle, satt i en liten og nedslitt restaurant. Likte denne veldig godt. Vanskelig å si noe særlig om handlingen uten å ødelegge opplevelsen, men som du sikkert skjønner av tittelen så handler det om en mann som har gjort noe galt og ønsker å gjøre litt opp for seg.

An Old Friend er den jeg kanskje husker aller best fra dette bladet. Den er skrevet av David Gibb og er litt lengre enn de andre. Den handler om en ung mann som har blitt arbeidsledig og har flyttet hjem til foreldrene. Han har ikke vært i hjembyen på en stund, men blir etter hvert kontaktet av moren til en av barndomsvennene sine. Vennen har vært forsvunnet i tre uker og moren er veldig bekymret. Siden vennen er en kjent dranker og bråkmaker er ikke politiet særlig interessert. Så da må han lete selv, besøke barer og møte interessante mennesker i letingen etter den savnede barndomsvennen. Ganske så spennende denne.

Bladets siste novelle er Pro Bono av Carl Adams. En litt mørk og mer actionfylt historie der en privatetterforsker blir kontaktet av en dame som tror at mannen hennes er utro. Og ikke nok med det, men hun tror at han kan være utro med mindreårige. Etterforskeren er en tidligere politimann som er veldig glad i ta de som misbruker mindreårige, så han tar saken gratis. Skikkelig spennende denne også.

Alt i alt så synes jeg at april-utgaven var veldig bra. Historiene hadde høy kvalitet og denne gangen likte jeg alle sammen.

Flyet hadde ikke landet enda heller, så jeg kunne likeså godt begynne å lese litt på mai-bladet også.



 

Den første historien er Mrs. Walker and the Lady in the Laundry av Katie Ginger. En skikkelig sjarmerende krimhistorie som jeg likte veldig godt. Gamle Mrs. Walker finner en død kvinne i hagen sin og den smarte gamle damen begynner å stille spørsmål og prøver å finne ut hvem som har gjort det.

Mer rakk jeg ikke før flyet landet. Da var det bare å skynde seg til hotellet og middag. Resepsjonen, baren og restauranten var alle på samme plass, så det var en merkelig og bråkete opplevelse å sjekke inn. Var på Quality Hotel ved Gardermoen og de holdt på å pusse opp så hotellet var egentlig bare en diger byggeplass.

Middagen bestod av laks med en litt uvanlig sylteagurksalat. Og til dessert var det en buffet å velge i mellom, bestående av panacotta i tre forskjellig farger. Den grønne var veldig god.

Jeg tok en novelle til på sengen før jeg sovnet. Det var In Walked a Lady av Anna Castle. Her møter vi et etterforskerpar bestående av en ung og smart student som snakker med klientene og drar ut til åstedene. Professoren han jobber for løser så mysteriet etter å ha hørt hva assistenten hans har sett og hørt. En interessant duo som jeg fikk lyst til å lese mer av.

Neste dag var det møter og gruppearbeid, før det var på tide å fly hjem igjen. Var så uheldig å havne ved siden av en meget bred mann, så var litt trangt i flysetet. Det skjer veldig ofte egentlig. Av en eller annen grunn så får jeg aldri sitte ved siden av de pene damene på flyet. Omtrent alltid havner jeg ved siden av digre menn med spisse albuer.

Heldigvis hadde jeg jo flere krimnoveller igjen så jeg kunne konsentrere meg om dem :)

Michael Mallory har skrevet The Montclair Dead-Star Comedy Revue. En ganske lang, men også underholdende historie satt til 50-tallet. Handlingen er satt rundt et komedieshow som går på tv. Showets stjerne blir funnet skutt og vi følger Buddy Barker, assistenten og sidekicken hans, mens han nøster opp i trådene og finner ut hva som hadde skjedd. Veldig bra denne.

1G Networks av J.A. Becker var også veldig bra. Tror jeg vil si at denne var den beste i dette bladet. Det handler om en gammel mann som prøver å få noe igjen etter å i mange år ha jobbet og slitt for et utakknemlig firma som nå er i økonomiske vansker. En spennende historie om svindel, tyveri og mord.

The Tattooed Corpse av Jude Roy var ganske ok den også. En privatdetektiv blir oppringt av en mann som sier han har mottatt en dødstrussel, og betaler ham for å finne ut hvem som har truet han. Mindre enn en time etterpå er klienten død, og han har en mystisk tatovering på ryggen. Jeg følte meg litt døsig mens jeg leste denne, så det gikk litt treigt. Jeg var jo litt sliten etter en lang dag med møter. Men historien var helt ok den altså.

Til slutt var det Little David av Charles Roland. Det var nok den historien jeg likte minst, og det er ikke bare fordi jeg var litt trøtt. Historier om forsvunnede barn har jeg aldri likt noe særlig. Med noen unntak da, som den fantastiske tv-serien Stranger Things på Netflix. Babyen David forsvinner fra sykehuset rett etter at han er født. Årene går og det er ingen spor, før en pensjonert amatørdetektiv finner et spor. Syntes denne var litt kjedelig og slutten var lite tilfredsstillende, selv om den kanskje hadde en trist realisme over seg.

Jeg rakk å bli ferdig før flyet landet i Bodø og jeg kunne rusle hjem.

Kvaliteten på historiene i disse to bladene var veldig høy, noe de bruker å være i Mystery Weekly. Det er selvsagt en og annen historie som ikke er like bra, men sånn er det alltid i novellesamlinger, selv dersom alle er skrevet av samme forfatter.

Og hva med testen min? Passer Mystery Weekly Magazine som lesestoff på flyreiser? Ja, så absolutt. Det slo meg at jeg kanskje burde lese novellesamlinger i stedet for romaner heretter. Noveller er ganske korte, og når man reiser er det alltid masse avbrudd der man må slutte å lese en stund. Etter å ha ventet på flyplasen så skal man jo plutselig borde flyet, så kommer jo en sikkerhetsdemonstrasjon etter en stund, og så kommer flyvertinnene og spør om du vil kjøpe overpriset snacks, og så skal plutselig sidemannen på do og du må reise deg for å slippe ham forbi. Sidemannen som er voksen og burde være i stand til å holde seg i de 75 minuttene flyturen varer, eller i det minste ha vett nok til å gå på toalettet på flyplassen før avreise.

Uansett. I lange romaner så tar det ofte litt tid å finne flyten i historien og kose seg med den. Og når man hele tiden blir avbrutt og må ta små pauser, så brytes den flyten og det tar litt tid å finne den igjen. Noveller er korte og raske og om du må stoppe litt midt i en så gjør ikke det noe så lenge pausen er rimelig kort. Så ja, Mystery Weekly passer veldig godt som lesestoff på reise. Og det vil jeg tro andre litteraturblader og novellesamlinger også gjør :)

Hvis du har lyst til å lese disse bladene, eller tidligere utgaver av Mystery Weekly, så kan du kjøpe dem på mysteryweekly.com, gjennom Magzter eller på Amazon (har lagt en annonselink under her som dere kan bruke).

 

#mysteryweekly #mysteryweeklymagazine #Magazine #krim #novelle #litteraturblad

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Instagram

hits