Snikmorderens læregutt



 

Robin Hobb er en av mine favorittforfattere. Og lenge var årets høydepunkt når hun kom ut med en ny bok. Jeg falt litt av midt i Rain Wilds Chronicles. Er litt irritert over meg selv nå for at jeg ikke fulgte bedre med, for det har jo kommet flere bøker etter det også. Må se til å få tak i den nyeste trilogien hennes.

Men Assassin's Apprentice er den første boken hennes. Jeg vil helst ikke tenke på hvor mange år det er siden jeg leste den for første gang (er nok tosifret). Den første trilogien hennes, The Farseer Trilogy, hadde jeg bare i pocketbok, og hardpermutgaver var umulig å få tak i.

Nå har forlaget Subterranean Press gitt ut hele trilogien i en nydelig hardpermutgave, med selveste John Howe (kjent Tolkien-illustratør) som tegner av omslagsbildet (det dere ser øverst her). Trilogien ble trykket i et lite og begrenset opplag. Og alle er signert. Det kostet litt, men jeg unnet meg hele trilogien. Jeg fikk nummer 157 av 500 :)

Den beste bursdagsgaven jeg noen gang har fått var faktisk et gratulasjonsbrev fra Robin Hobb. Søsteren min hadde skrevet til henne og arrangert det. Det er en del år siden nå. Husker ikke årstallet i farten, men jeg husker godt hvordan det føltes. Det var rett og slett utrolig at denne superflinke forfatteren tok seg tid til å skrive et gratulasjonsbrev til en sjenert og introvert ung nerd i Norge. Det var en fantastisk bursdagsgave. Jeg tror ikke søsteren min egentlig forstod hvor stort jeg syntes det var.

Nå har jeg tre nydelige samleobjekter å sette i bokhyllen. Selvsagt må de leses først. Jeg har allerede lest igjennom Assassin's Apprentice, den første boken. Det var herlig å lese den gamle favoritten igjen. Selv om jeg kunne historien fra før av, så var det en skikkelig leseopplevelse.

Tingen med bøkene til Robin Hobb er at hovedpersonene hennes utsettes for masse tragedie, og ikke minst urettferdighet. Få bøker får meg til å bli så sinna og frustrert på hovedpersonens vegne som det Robin Hobb sine gjør. Men da er jo suksessene så uendelig deilige også. Når noe endelig går bra så blir man skikkelig lykkelig selv også.

Ja, men du har kanskje ikke lest denne boken tidligere og lurer på hva det handler om?

Assassin'a Apprentice kan sies å være en oppvekstroman. Den handler om Fitz. Han er en bastard. Noe han aldri får lov til å glemme. Kronprinsen var utro og lille Fitz ble resultatet. Dette var en skikkelig stor skandale, for kronprinsessen har ikke klart å bli gravid. Det hele ender med at kronprinsen abdiserer og skaper furore i hele kongeriket.

Allerede som seksåring er det masse folk som hater Fitz, bare fordi han eksisterer og hvordan han kom til. Selv om han er en bastard, så har han kongelig blod i seg, og da er kongen forpliktet til å ta seg av ham. I alle fall så lenge kongen føler han kan få noe nytte ut av gutten. Stallmesteren Burrich får ansvaret for lille Fitz, og selv om de har et turbulent forhold til tider, så blir han en surrogatfar for Fitz. I tillegg så blir Fitz satt som læregutt hos Chade, kongens private snikmorder...

Og mens Fitz vokser opp så møter han både vennskap og fiendskap. Det er politisk uro i landet og skumle intriger. Og over havet kommer skip med krigere på tokt. Krigere med en skremmende magi som sprer skrekk over hele landet. Stakkars Fitz havner som oftest midt oppi rotet.

Denne boken er bare starten på det tøffe livet som Fitz får. Det er en bok som man lever seg inn i. En bok som man blir helt oppslukt av. Tok meg to dager å lese igjennom de 466 sidene. Jeg startet nemlig på kvelden. Jeg må vente litt til en gang jeg har god tid før jeg begynner på neste bok. For når jeg først starter, så blir jeg sittende.

Assassin's Apprentice er en bok jeg alltid anbefaler innenfor fantasy-sjangeren. Men vær advart, det kan være noen "rusk-i-øyet"-øyeblikk.

#bok #bokanmeldelse #robinhobb #assassinsapprentice #farseer #farseertrilogy #subterraneanpress

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Instagram

hits