Kill Kill Kill

Den første boken jeg leste av Mike Leon het Supervillaneous, en noenlunde hyggelig superheltsatire. Jeg fikk tak i den gjennom et storybundle-salg. Det var ikke den beste boken jeg har lest, men den var såpass spesiell at jeg tok en sjekk på hva annet Mike Leon har skrevet. Jeg fant en bok med tittelen Kill Kill Kill.



 

Ja, hva skal jeg si? Den heter Kill Kill Kill - An Epic Tale of Horrific Violence. Det viser seg å være en understatement.

Ordet brutal virker litt stakkarslig som beskrivelse for enkelte scener. Hvis du blir støtt av noe... Legg merke til at jeg sier støtt og ikke lett støtt. Og med noe, så mener jeg det meste av grusomheter du kan tenke deg. Ja, da anbefaler jeg deg å styre unna. Laaangt unna. Heltene, om det faktisk er noen som kan kalles det, er mer som de skurkene vi finner i andre bøker. Og skurkene... de er helt hinsides. Boken kommer innom tortur, barnedrap, voldtekt, rasisme og masse kill kill kill. I tillegg er det ninjaer, cyborger, varulver, supersoldater og hamskiftende øglemenn som lever i skjul i blant oss (de spiser barn).

Dette er en fullstendig gal gal og grusom bok. Men innimellom all volden og grusomhetene, så finner man litt humor og menneskelighet som gjør det mulig å komme seg igjennom boken. Til tider så lurer man på hvorfor i all verden man utsetter seg for dette, men etter hvert, hvis man har mage til det, så blir man (forhåpentligvis) ufrivillig underholdt.

Jeg må innrømme at jeg brukte litt tid på denne. Det er en lang bok på nesten 700 sider. Jeg leste litt nå og da med andre bøker innimellom. Ble ferdig på fredag i løpet av en lang togreise og har latt opplevelsen synke litt inn før jeg følte meg klar for å skrive om den.

Selve historien handler om Graveyard. En superhemmelig mordergruppe som jobber for de fem familiene som i all hemmelighet styrer verden. Alle presidenter og statsministere er bare nikkedukker som adlyder ordre fra disse fem. Når en av de fem blir myrdet, og bare hans unge datter overlever oppdages en diger konspirasjon. I blant oss lever det hamskiftende øglemenn, anledet av den tilsynelatende udødelige Blood Drinker (i nazi-uniform). Disse har infiltrert menneskeheten lenge og mange i topp-posisjoner er øglemenn. Muligens også en av de fem familieoverhodene. Og jenta, som har blitt stum etter hendelsen, er den eneste som kan peke ut hvem. De fleste i boken prøver enten å drepe henne, eller å redde henne.

En sentral figur som må nevnes er Kill Team One. Graveyard har flere Kill Teams med gærninger som utfører oppdrag. Kill Team One er en mann. En slags enmannshær, oppfostret av ulver i Sibir. Denne legendariske krigeren har vært litt fraværende i det siste. Han har trent opp sine to sønner til å bli som ham. En slik oppvekst unner jeg ingen. Den eldste sønnen, Victor, er en fullstendig psykopat. Den yngste, Sid, er mer en tenker. Faren synes han er svak fordi han av og til lurer på hvorfor han må drepe.

Det er Sid som er bokens lyspunkt. Hans naivitet er sjarmerende til tider. Han har aldri opplevd noe annet enn de voldelige krigslekene faren arrangerte. Når han nå, som en sekstenårig enmannshær, får noen glimt av det vanlige samfunnet så er det både morsomt og litt søtt til tider. Han ser det selges sølvtøy i en butikk og klør seg i hodet. Det er klart de må selge våpen for å drepe varulver, men hvorfor i all verden er de så sløve? Han er på en kino og får beskjed om at han er for ung til å se Inglorious Basterds. Den er alt for voldelig for en sekstenåring. Med tanke på hva Sid har sett og opplevd og gjort i sitt korte og brutale liv, så lurer han virkelig på hva slags ubeskrivelige perversiteter den filmen må inneholde.

Jeg føler egentlig at jeg ikke burde like denne boken, men til syvende og sist så må jeg innrømme at det var fryktelig gøy. Var litt tøft og utmattende i begynnelsen og jeg tok meg noen pauser, men ble etter hvert litt nummen ovenfor volden og kunne verdsette selve historien. Som på sett og vis krevde et høyt nivå av vold for å være troverdig. I den grad noe som omhandler øglemenn og varulver kan være troverdig.

Har lest noen anmeldelser rundt om kring på nettet. De fleste enten elsket boken fullstendig, eller var som meg og likte den selv om den gir litt for mye av det gode (vonde) til tider. Var overraskende få dårlige anmeldelser. Men kan tenke meg at de som ikke har mage til en slik ultravoldelig bok blir skremt vekk av tittelen.

Så til slutt må jeg bare gjenta: Hvis du blir støtt av noe, styr unna. Ellers er det bare å gønne på.

Jeg skal sitte litt og spekulere på om jeg tør/bør prøve meg på oppfølgeren. Den har tittelen Rated R. Er en bok etter den også, den heter Godless Murder Machine.

#bok #bokanmeldelse #killkillkill #mikeleon #action #vold #ultravold #varulv #cyborg #ninja #killteam #killteamone #øglemenn

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Instagram

hits